SusanneL

Nå finnes det faktisk seriøse kenneler i Polen også... Og det er fullt mulig å omregistrere hunder fra Polen til NKK - såfremt de er registrert i den Polske KK og har riktige papirer. Men såklart må man være oppmerksom på alt dette som har med smuglervalper å gjøre fordet. Uansett hvor man vurderer å kjøpe valp fra bør man sjekke opp så man får det man skal ha. Man kan lett kjøpe uregistrerte valper fra hvilken som helst oppdretter i Norge også.. Så sjekk nøye! Finn ut av hvilke papirer man skal ha, kontakt landets kennelklubb for å dobbeltsjekke, be om referanser fra andre, sjekk om det finnes andre hunder fra samme oppdretter, etc. En seriøs oppdretter med "rent mel i posen" kan alltid sette deg i kontakt med andre valpekjøpere. Førstegangsoppdrettere pleier normalt sett ikke annonsere langt utenfor landets grenser, men hvis de gjør bør de uansett ha et visst kontaktnett rundt seg som kan kontrolleres. Det kan sammenlignes med å kjøpe en bil - man bør vite hvilke papirer som skal følge med, hvor man sender disse inn og sørge for at disse blir levert sammen med bilen. Jeg blir så matt av å høre om folk som kjøper valper (eller hest - hører om disse på jobben) - overlevert på de merkligste steder og man får bare beskjed om at "papirene ettersendes". HVEM hadde godtatt å betale tusenvis av kroner for en bil på denne måten, uten offisielt eierskifteskjema? Ingen. Men med hunder (og hester) er det faktisk skremmende mange som ikke tenker på slike ting, men klager etterpå likevel... Susanne

I disse dager er det vel neppe mulig å ikke greie å få tak i et forbrukslån på 2.500,-, eller få overtrekk på bankkortet sitt for en såpass liten sum? Herrejemeni, å ikke greie å grave fram dette må jo kunne skape et hav av andre problemer i livet også, så kanskje man burde i alle fall se på Luksusfellen for å få noen (riktignok dårlige) ideer.. Nei, dette virker som tull fra ende til annen - og bare sløvt av eieren. Vet'en har nok en historikk med denne eieren som den kloklig ikke går ut med i pressen... Men det minnet meg på at jeg søren meg har en veterinærgjeld, jeg også.. Må vel stikke innom han og betale den en dag.. Susanne

Oj - ingen som har svart på dette, så jeg gjør et lite forsøk... Men anbefaler deg å kjøpe en bok eller to om emnet, for det er så stort at det er vanskelig å dekke "alt". Men sånn helt kjapt. Foreldredyrene er gode representanter for rasen, sjekket for de helsegreiene de skal og alt det er i orden, antar jeg. Ang. parringen, så er det ofte noe som går litt av seg selv. Hvis tispen er veldig "skarp" (og sier ifra for tøfft til en ung og uerfaren hann) så kan det såklart gjøre at han ikke tør når det er riktig tid. Men gutta tåler ofte en trøkk - instinktene som dukker fram når de blir tilbudt en løpetispe er såpass sterke at det går ofte greit når tispen vel er i den riktige tiden for parring. Hvis man skal reise et stykke så ville jeg sjekket tispen for å prøve å finne best mulig dag. Da er tispen mottakelig og både hun og han er villige. Hvis man kan prøve sånn daglig/annenhver dag ville jeg uansett ikke utsette hannen for tispen sånn mange, mange dager før hun er "klar" - nettopp fordi at hun blir mer og mer irritert av masete hannhund, og han blir mer og mer frustrert... Så se an blodet i løpetiden. Den skal bli merkbart lysere og ofte faktisk blir borte når tispen faktisk "står" (dvs er klar for parring). Dette pleier å være sånn 10-12 dager inn i løpetiden (men kan såklart variere). Tispen vil ofte sette pris på guttens tilnærmelser og gjerne "vri" halen og alt det der - men likevel være litt usikker når han hopper opp for å parre henne. Mange pleier da å holde tispen litt sånn vennlig, så han faktisk får tid til å feste seg. Hvis man får til en parring med henging, så er det som regel ikke noen vits å gjøre det igjen dagen etter (sædcellene lever da fremdeles i tispen og "jobber med saken"). Dagen etter dèt kan det absolutt være lurt å få en dose til med sæd. Da har tispen levende sæd i et par dager til - og sjangsen for å bli befruktet øker. Men hvis hun da ikke er villig lenger - da har dere troligvis uansett truffet riktig tidspunkt, og ikke noen krise med en annen parring. Det jeg synes er dumt med å parre en uke er jo at man faktisk ikke har kontroll på når hun faktisk ble befruktet, så man vet jo egentlig ikke når man kan begynne å uroe seg for selve fødselen.. Selv om tispen tillater parringer i mange, mange dager, så tror jeg at eggene uansett blir befruktet på riktig tid - så valpene kommer ikke ut med en ukes aldersforskjell, liksom.. Ang. sted - ofte er det enklere å la hannen være hjemme hos seg selv så han er trygg og komfortabel, mens tispen er litt mer "dempet" på nytt sted. Men nå har dere jo retrievere, og de er vel både rimelig stødige i vesenet OG kanskje mer enn normalt opptatt av løpetider, parringer og sånt... (er ikke de ofte meget lettparret?) Og nei - ikke la de bo sammen og mase sånn absolutt heeele tiden. Det blir sikkert parringer, men også mye stress og utrolig slitsomt for hundene. Og det er ingen vits å parre 4 ganger i døgnet (pga det jeg sa ovenfor ang. sædcellene). Hvis dere kjenner noen oppdrettere i nærheten kan det absolutt føles som en trygghet å ha denne tilstede ved parringen (og ha noen å spørre når valpingen kommer). Jeg svarte sikkert ikke på alt her - men spør gjerne igjen og om mer. Det er mange her som har erfaring med dette, og alle har sikkert sine egne teorier og tips! (Det tar sikkert ikke så lang tid neste gang før dere får svar - håper jeg :-) Lykke til!! Susanne

Jeg er enig i at det er dustete å peke ut "verstinger" i en slik artikkel - når det finnes noen hundre raser som faktisk ikke er vurdert.. Men det ER forskjell på å ha en pomeranian/shih tzu og en dobermann/terv./schäfer. Sjangsen for å få en "grei" hund som den vanlige familien i gata' blir fornøyd med er åpenbart større hvis de velger en enklere rase, og for ikke å snakke om en fysisk mindre hund som er enklere å ha med seg. At vi her inne sitter og konstant messer om at det bare er oppdragelse og miljøtrening er jo det vanlige mantraet. Men i realiteten er det ikke det minste fornuftig i forhold til den "normale" valpekjøperen som ikke har særlig erfaring med hund men har lyst til å kjøpe en til familien. Jeg er litt lei av å høre hvor enormt mye aktivitet og hjernetrim enhver hunder trenger, og det høres ut som om det er like mye jobb å opptra alle raser. Der ER ikke det. Mange klarer seg helt utmerket med null bevisst hjernetrim eller opplæring i allskens hundesporter. De er såre fornøyde med å bare være med i familiens dagligliv og få gå noen turer på hundejordet uten noen form for krav om verken særlig dressur eller særlig bevisst oppdragelse. Så på den måten kan et slikt diskusjonsfora være ganske skummelt for folk å lese. Man kan lett få inntrykk av at det å skaffe seg en cavalier eller en boston terrier krever at du har lest all moderne læringsfilosofi og har nærmest en doktorgrad i etologi... Men at de som kjøper en rottweiler eller en kaukasisk owcharka faktisk har åpnet en hundebok og planlagt valpekjøpet sitt bittelitt synes jeg er helt greit og strengt tatt en nødvendighet for å lykkes med hundeholdet sitt. Så hvis denne artikkelen får noen til å lese seg litt opp på raser de synes er pene før de skaffer en - ja, da er det kjempefint! (og joda - finnes masse gode eksempler både for og imot det jeg skriver her, men garantert langt, langt flere som beviser det) Susanne

Bruk neglen din, eller en mynt - og "vipp" det av. Funker utmerket. Ellers er det ingen større fare å bruke tannskrape - hunder har sterkere tenner enn oss og de tåler litt, de. Våre hadde jo brukket eller blitt slitt helt ned hvis vi skulle spise bein og sånne harde ting som det de greier... Susanne

Åh, jeg er såååå fornøyd med helgen! Lørdagen - bostondyret Moxy vant rasen over 12-13 andre, men som om ikke dèt var nok - vi fikk også en 4-plass i gruppen. Det er på ingen måte hverdagsmat for boston terriere! Søndag - først inn med Mac i champion - vant den og ble beste hannhund. Kjempemoro, særlig fordi han vanligvis haaater utstillinger men nå faktisk både logret og så relativt avslappet ut i ringen. Så juniordyret Messi - vinner junior og får CK. Penny (lånehund) nr 2 i champion og min Milla fikk CK i veteran (eneste vet.tispe). I beste tispeklasse (var med 8-9 stykker). Baby Messi VANT! En god venninnes champion ble nr 2, Penny nr 3 og Milla nr. 4. Milla blir så BIR veteran over hannhunden og Mac "denget" datteren Messi om BIR'et. Milla ble så også BIS.4 veteran litt utpå ettermiddagen. Men storcert'et i "boks" for Messi og en skikkelig oppvekker for beardismiljøet at det er nå en ny utst.stjerne i anmarsj (håper jeg :-)). Ellers håper jeg bare det har gått bra med all kjøringen til hundefolket i helgen - kjempeglatt føre for noen og masse ulykker (særlig på lørdagen). Er veldig glad for at jeg reiste nedover relativt tidlig på fredagen før de store ulykkene skjedde. Og hjemreisen var helt superb - i sol og på fine veier. Masse hyggelige hunder og hundefolk boende på Hamresanden, som vanlig. Men fryktelig dårlig brøytet der, så hundene så ut som snømenn hver gang de kom inn fra tur... Grattis til alle andre flotte sonishunder - sees vel i Leto om noen uker? Susanne

Nybadede hunder (litt børsting gjenstår), pakker og pakker. Minus 10 grader ute og det frister ikke så fryktelig å gå ut i det hele tatt.. To løpske tisper, to hannhunder og en beardisjunior full av energi = litt småkaos... Men gleder meg likevel, jeg. Sees der "nede" og lykke til alle sammen! Susanne

Mistenker det er veldig løpetidsesong nå - to av mine tre tisper har det også.. Sikkert moro for unge og uerfarne smågutter i hallen der, det! Jobber på spreng for å bli ferdig til i morgen - børster og bader, klipper klør og napper ører, skraper tenner og pakker klær... Men kom plutselig på at jeg jo faktisk har en hel lørdag på utst.området hvor jeg kun skal stille Moxy. Det vil si at det jo egentlig er plenty med tid å børste beardiser der, da... Så da senket skuldrene seg litt, og jeg kan konse meg bare på å få med meg alt jeg skal.. Susanne

Jeg også "bor" i mine Dogwalkers (de lave). Støtter godt for min dårlige ankel og er gode å gå i. Men de høye og de lave er veldig forskjellige - så du bør absolutt få prøvd de. De høye var ikke det minste komfortabelt for mine føtter - mens de lave var sånn "100%" deilige fra dag èn. Jeg kjøpte mine på utst. i Stavanger - kun som en dyd av nødvendighet når det var såååå vått jeg ble så kald på bena at jeg trodde min siste time var kommet (LOL). Har vel ikke brukt andre sko hele vinteren - og anbefaler de til alle. Susanne

Takk for tipset! (Fremdeles langt fra billig fôr, men nå litt mere "spiselig" pris i alle fall ;-)) Susanne

Problemet er vel at hundeklubbene kan synse og mene hvor mye de vil - det er bortimot umulig å få gjennomført krav i forhold til registrering i NKK. Det tar flere tiår å bare grine seg til krav om HD-resultat på avlsdyr, AA-resultater på de aller, aller fleste raser er totalt uinterresant og for ikke å snakke om alle andre tester. NKK kan til nøds gå med på å kreve en eller annen slik undersøkelse - men likevel kan hundene få registrert avkom uansett hvor ille diagnosen er. Man får ikke engang igjennom at de skal være HD-frie før avl (selv på de rasene som har nok hunder å ta av mht avl). Så mopseklubben kan så gjerne tro at de skal kunne gjennomføre noe revolusjonelt, og jeg håper innerlig de lykkes. Men er redd det er ikke så lett å få igjennom lengre opp i systemet enn i egen klubb. Jeg vil jo anta at en idealhund for enhver raseklubb står beskrevet i rasebeskrivelsen - det er alle raseklubber forpliktet til å følge. Det kan ikke variere fra styre til styre, liksom.. Hvis rasebeskrivelsen krever at de skal ha kort snute og nesefold - ja, da skal de faktisk ha det. Men pustingen står det sikkert ikke i beskrivelsen at den skal være anstrengt - så det er absolutt et godt formål. Og det å fremme en sunn kondisjon (mange raser blir lett premiert selv til tross for overvekt), klubben skal også sørge for kartlegging av helseproblematikk, så oppdretterne i alle fall kan få info om hvordan velge det beste av det beste hver generasjon. Men kan ikke stirre seg blind på en nese eller en hudfold og tro at det å korrigere dette løser alle verdensproblemer... Susanne

Du har helt rett Line. Men problemet er vel at den vanlige valpekjøperen som kikker på Finn.no faktisk ikke bryr seg det "spøtt" om raseklubber eller retningslinjer. De ser etter en valp som helst er leveringsklar i dag og bor i nærheten - er den atpåtil litt billigere enn disse "fjonge" valpene med kennelnavn og masse tullete utstillingstitler på foreldrene - ja, da kjøper man en sånn. Ergo må det nok litt sterkere skyts till for å sørge for en total forbedring av helsesituasjonen til en rase. En generell helsesjekk før parring som skal registreres hos NKK, f.eks. Krav om at visse operasjoner og "triksing" med hunders anatomi faktisk blir registrert sentralt hadde også vært en god idè (de registrerte hundene er jo ID-merket, så det ville jo ikke være såå vanskelig å få et brukbart register på sånt). Krav som f.eks. raseklubben skal kunne påvirke må også kunne innføres for registreringen. Hjelper jo dessverre ikke spesielt hvis raseklubben har 12 regler å følge, hvis NKK driter i de alle... Susanne

Er det virkelig uverdig å sitte i rullestol? Hmmm.. litt snodig argumentasjonsteknikk - å gradere handicap ved å si at det er uverdig å bruke det ene hjelpemidlet mens det andre er en rettighet å få bruke overalt. Er overbevist om at de færreste synes det vil være en rettighet å få kjøre rullestol overalt , f.eks. opp Mount Everest. Tviler forsåvidt på at det ville være greit å ta med førerhund dit også, men likevel har blinde klatret det fjellet. (De var vel kanskje ikke opptatt av det "uverdige" ved å bli ledet av et annet menneske da....) Susanne

Ang. boxeren over her kan man jo da også nevne at den ikke har værhår (mtp tidligere diskusjon her inne)... Noen som stusset på det før jeg poengterte det? Susanne

Har alltid hørt at hvis man ikke har noe positivt å si, så skal man ikke si noe, jeg... Det positive er kanskje at det egentlig ikke er noe spesielt å si? Finner liksom ingenting positivt med den, men forsåvidt ikke noe sånn spesielt negativt heller. Det er en helt ordinær beardis i litt kjedelig pelskondisjon.. Viste seg bare "sådär" i gruppa, og så meget kjedelig ut. Ang. lhasa'n så synes jeg den hadde usedvanlig flotte samlede poter .... Susanne

Albuer graderes vel bare som A (fri), C (svak), D (middels) og E (sterk), tror jeg.. Men både A og B på hoftene er fri, ja. Står ikke dette bl.a. i infoskrivet bak på kjøpekontraktene til NKK, tro? Susanne

Til forsvar for de litt redde hundene - det ER veldig spesielt for en hund (og ikke minst eier) å gå inn i en sånn ring. Spotligt rett på, tusenvis av folk som skriker, hojer og klapper og en superspent eier/handler som kanskje ikke gir allverden av støtte... Husker BIS veteranringen på Stora Stockholm - mørkelagt og man så kun et par meter foran seg, buldring og brak fra publikum. Heldigvis hadde min vært på 100 utstillinger tidligere, men endog - hun nølte litt likevel, ja. Dobbelt så stort var var verdensutst. i Belgia (også veteran - men rett før BIS'et). Ikke bare, bare - selv for drevne hunder og eiere å holde nervene i kontroll, nei.. Hunden min var en blid og herlig hund, hun - vant BISet begge steder, men hun logret ikke akkurat... Så ja - noen lar seg berøre litt av dette, men bør jo "tine opp" litt etterhvert, synes jeg. Susanne

Usj, det hakker og har seg... Men, men -får jo sett bruddstykker i alle fall. Blir nok helt umulig når BIS'et går. Susanne

Beardisen var kjempetrist å se på - de har da SÅÅ mange lekre hunder der borte, også fant de den, liksom... Ja, ja.. Komondoren og schäferen var imponerende når de kom inn, border collien og old englishen var supre, synes jeg. Susanne

Hvis man ikke ser "IT" i den labradoren, så er det nok dessverre bare å gi opp. Da har man kanskje bare ikke blikket for sånt? Skulle ikke forundre meg om han tar BIS'et i dag - men håper såklart det blir en raggete gjeterhund fra gruppen Pastoral istedenfor, da... Susanne

Jeg synes utvilsomt at det var den vakreste hunden (og synes sjelden labrador er dèt, liksom) - men da til tross for at den var vel kraftig. Og det er ikke noen automatikk i at bare fordi den er litt kraftig så vil en slank hund være nødvendigvis bedre. Det er en helhet, og "attitude" er sikkert 80% (kanskje 90%) av å vinne en gruppe på Crufts. Og derfor kan den labradoren faktisk ta showet i morgen... Susanne

Den labben var jo bare alldeles fantastisk - appropos "it"faktor, liksom.. Joda, den hadde sikkert vært like fin om den veide noen kilo mindre - men jeg tenker at den også er nybadet og fønet mothårs - og egentlig bare fluffy... LOL Likte også den korth. vorsteren - en lekker sak. Susanne

Men Flyball er jo rimelig ekskluderende for hunder av sære størrelser, da.. Hvis ikke hindere, avstander og sånn blir justert på noen måte. En liten pom får jo 5 galoppsteg mellom hvert hinder, mens en rask middelsstor hund har ett hopp mellom hvert. En greyhound ville jo ikke ha noe effektiv hopping de heller... Kan man få en minibane for chihuahuateamet og bære en golfball istedenfor en tennisball, tro? LOL Susanne

Syntes flyballen så morsom ut, jeg.. Og AG'en (de få ekvipasjene jeg har sett) ikke på langt nær så stressende jeg synes det ser ut som her hjemme. Men kanskje det bare er jeg som ikke er så mottakelig for hundestress i dag, da. Susanne

Jeg vil absolutt ikke forsvare damen, for jeg vet ikke mer enn det som står her... Men en tilsvarende sak - en kenneleier i Sverige fikk problemer fordi eieren "ga opp" og satte alle hundene hos en venninne som også hadde en (relativt stor) kennel. Tiden gikk og damen med kennelen fikk mer og mer problemer - dels fordi det ble maaaange hunder (hadde endel selv), og hadde til slutt ikke penger til fôr engang. Hun tigget og ba om fôr fra alle fôrprodusenter og det gikk på et vis.. Dette var før Facebook og så gjennomsiktig samfunn som vi nå har. (Idag hadde det kanskje vært enklere å nå ut til "folk flest" for å få hjelp). Men enden av visa' ble at hun ble rapportert til det svenske dyrevernet, og hun fikk fratatt alle hundene og utestengt fra all hundevirksomhet. OK - hundene var nok både magre, understimulerte og manglet generellt stell. Hun skulle såklart bare ha tatt ansvaret og gitt bort hundene eller avlivet dem. Men hvem av oss hadde ikke forsøkt i det lengste for å se om "kompisen" faktisk kom tilbake til virkeligheten og gjorde opp for seg eller i alle fall ga et OK så hundene kunne avlives i det minste... Det ER ulike sider av slike saker, og selvsagt skulle vi alle ønske at alle hunder levde som alenehunder i familier som lever og ånder for dem. Men sånn er det ikke i virkeligheten, dessverre. Og det finnes av og til formildrende omstendigheter. Jeg skulle så absolutt forsvart meg jeg også hvis jeg ble uskyldig trukket med i noe sånt. (men hvor uskyldig hun er i DENNE saken vet vi såklart ikke). Men jeg synes i alle fall det er bedre at hun går ut offentlig og forklarer sin side, enn å bare selge valpene helt "anonymt". Er sikker på at de fleste som kjøper valp på Finn neppe vet om denne saken, liksom.. Susanne