Malamuten

Kanskje gå litt tilbake i treningen, færre hinder i gangen en periode slik at du (kanskje) får tatt han inn før det blir for mye(og kanskje hjelper det om du har en godbit eller leke klar som han blir opptatt av før han starter å ruse rundt). Mindre fokus på iver å mer på rolig å behersket. Ha han ute en del så han får vært i settingen å bli tryggere og roligere i det miljøet. Min hund har en ganske lik reaksjon som din, når det blir litt mye til henne så koker det litt å det går utover meg som hun er trygg på, hopper, "biter" osv, det som har fungert best her er å bare stille seg på båndet slik at hun ikke får til å hoppe. Hun fortsetter å prøve litt, men det går jo ikke så da roer hun seg. Når hun er rolig går jeg av båndet også må vi bare gjenta når det begynner igjen. Evt så kan man jo prøve å holde de fast, ikke slik at de får vondt og man skal ikke være sint, bare holde hunden slik at den ikke får til å hoppe eller bite også slippe når den er rolig. Og selvfølgelig det aller beste om man ser når det holder på å tilte å får stoppet det før det skjer, feks ved å avlede med godbit eller noe slikt (hva som enn måtte fungere for dere).

Tja, et godt for er nok uansett mye bedre for ledd og kropp, så jeg ville heller gitt vom og hundemat, evt orijen. Glukosamin kan du kjøpe som tilskudd å tilsette selv.

Når du sier at hun kanskje ikke passer så godt i en barnefamilie, betyr det at du vurderer omplassering til et roligere hjem? Eller er det avliving du tenker? Tenker du omplassering så er det kanskje en fordel for både henne og ny eier at omplassering skjer så tidlig som mulig, mindre tid for uvanen og befeste seg mer enn nødvendig, hun er enda ung = lettere å jobbe med osv. Selv om jeg meget godt vet at det er lettere å si fra sidelinjen enn det er å gjennomføre for den det gjelder. Man blir jo gjerne utrolig glade i disse firbente. For deres egen del så tenker jeg at det igjen er best å gjøre det så tidlig som mulig, så slipper det å ende med et alvorlig bitt på noen av dere, men spesielt barna.

De fleste hunder må faktisk lære seg å være i ro, dvs at man må være på dem å be dem legge seg. Slitsomt i en periode, men så lenge man er konsekvent på at inne er det ro så blir det en vane etter hvert. Ta vekk leker o.l. (om den har noe slikt inne), trenger ikke det, inne sover man. Be hunden legge seg og gjenta når/om den reiser seg. I starten vil den kanskje bare ligge der, men etterhvert så blir det kjedelig og den kommer til å resignere. Samme prosedyre om den spretter opp hver gang noen rører seg, be den legge seg å bli der mens du gjør det du skulle. Ikke la den stresse seg opp ved å fotfølge deg osv. Forøvrig tror jeg ikke så mye på at hunden er overstimulert av det aktivitetsnivået du beskriver, men det kan nok være fordelaktig for deg og legge litt større vekt på mental stimuli, det gjør nok mye mer nytte på en ung pøbel belger.

Fine svartinger Liker Ida spesielt godt, er noe med uttrykket og utstrålingen.

Men da kan du jo enten feste en slik duk i gjerdet slik at hunden får skygge der den ligger (om den ikke har det), uten at du tar vekk den luftstrømmen som evnt måtte være der(samt en fuktig handduk som underlag til hunden), eller ta med bur ned på første turen, legg fuktig handduk i bunnen og silvershade over (silvershade er jo genial fordi den slipper inn luft i tillegg til å holde sol ute). Vann er det jo bare å ha med i en flaske eller noe å fukte litt i ansikt og under mage mellom hver tur. Det vil ha mye bedre effekt, ikke bare der og da, men på sikt, også når hunden er ute å arbeider, kontra et kjøledekken som bare blir "brannslukking" med effekt som avtar med en gang du tar det av. Spesielt på en hund med litt pels (som jeg antar at din har, da det vell ikke finnes mange helt korthårede gjetere, svj kommer på)

Først, om han faktisk har vondt så er det jo ikke rart om svake smertestillende ikke virker, han burde nok heller fått rimadyl e.l (om han fortsatt har vondt) Så, om han har hatt vondt så vil det nok uansett ta en stund før han endrer adferd etter han begynner på smertestillende, fordi han husker at det har vært vondt å gå på benet. Også, siden han har hoppet rundt på 3 ben en del så er det ikke unaturlig hverken med smerter i det "friske" benet eller andre plasser feks rygg, fremben etc, fordi han overbelaster og/eller beveger seg unormalt/anspent. Vil han ikke gå med dekken så la det bare være til innebruk, det gjør ingenting, ha det gjerne på med en gang etter aktivitet mens han enda er ekstra varm i kroppen. Og til sist, om han faktisk har vondt og du ikke får smertestillende som virker bra nok så burde du kanskje vurdere å la han slippe, men så lenge han ikke har vond og kan leve et ok liv så ikke stress. Det vil ta tid å fikse alt dette, så at du ikke ser bedring i symptomer ila relativt kort tid, selv med smertestillende er ikke rart, det du derimot bør se bedring på er jo direkte tegn på smerte, viss du klart og tydelig ser at hunden har vondt, som i tilfellet da du tok han på benet å fikk en stor reaksjon, da må du jo vurdere hva du skal gjøre å evt om det er noe du kan gjøre. Men alt annet som hinking osv har ingenting og si så lenge han får smertelindring, da er det bare å gi han tid til å bli trygg på benet igjen.

Kommer jo an på hvilken hund man har, mye pels/lite pels osv. Best effekt har man nok av å holde temperaturen i lufta rundt hunden så lav som mulig når man kan (i pauser og slikt), funker veldig bra med silver shade, enten over bur som står ute eller over bilen, med god lufting. Bruk vann til å fukte snute samt evnt mage/føtter, og best av alt, om man har muligheten, la hunden bade i pauser(evt spyl den). Og selvfølgelig sørg for at de drikker nok. Det burde holde i massevis, og burde hjelpe mye bedre enn kjøledekken, så lenge hunden har litt pels. Kan også legge en fuktig håndduk der hunden skal ligge.

Noen kan jo prøve, det blir neppe hyggelig..

Den er sikkert usikker, og i buret har den jo ingen fluktmuligheter så da blir den "aggressiv". Dropp buret hjemme er en mulighet, uansett hva hun er vant med eller ikke. En annen mulighet er jo å sette døra på buret oppe/ta den av. Da kan hun gå ut/inn som hun vil og ingen trenger å gå i nærheten for å lukke dør etc = mindre press på hunden. Hvorfor er det så veldig ubehagelig egentlig? Hvor ofte trenger folk å være "oppå" buret hennes når dere er på reise? De fleste hunder synes nok det er ubehagelig. Lite du kan gjøre med det annet enn å trene på miljø og trygghet, men er de litt usikre så er det naturlig at det slår ut i bur ettersom de som nevnt er helt fanget og akkurat den kan være vanskelig å fikse. "Quick fix" på reiser kan være å dekke til buret så hunden ikke ser ut. Viss ikke så er jo hunden u bur så den gjør jo ingen skade på noen selv om den skulle finne på å knurre eller glefse.

Uten at utfallet blir noe bedre, men jeg vil anta at det kanskje ikke er trussel som trigget angrepet , men kanskje heller jakt. Ikke noe bedre altså, men bare sånn ifht at du spør hva som gjør at den synes et barn er en stor trussel. Helt grusomt, dog ikke overaskende. Politiet har hatt mange grove uhell de siste åra, og når man vet hvilke hunder de setter i trening så er det ingen bombe at slikt skjer.. Uten å dra alle under en kam så begynner jeg å få lite tiltro både til hundetrenere, hunder, instruktører og testledere i politiet.. Det er alt for mye "dritt" både på mennesker og hunder tilknyttet. Og fåtallet blir avlivet etter uhell. Personlig kjøper jeg ikke argumenter om ressurser osv, en skarptrent hund som kanskje skal slippes løs etter folk rundt andre folk, folk som er stresset og kanskje reagerer irrasjonelt, bør jaggu være litt stabil i toppen. Ja, jeg vet at de må ha en liten "nerve" men det er forskjell på det å det å bite uhemmet eller å ikke klare å skille på oppgavene. Ikke alle som har bitt er skarptrent heller og ikke alle som ble bitt har gjort noe som kunne ligne på noe stressende eller truende. Hundene lever fortsatt.. Nå mener jeg ikke nødvendigvis at alle skal avlives, men det er en rød tråd her som tyder på at loven ikke gjelder for politiet og at de gjør som de vil, og det er feil.

Orijen er jo bra hundemat, hadde lett valgt deres for

Anette bidrar sikkert med gode råd, ellers så vil kanskje diskopprydding/formatering hjelpe? Evt fjerne alt å legge inn på nytt? jeg har hatt 2 laptoper de siste 10 årene, ca 5 år på hver, billigste sort (2-3000,-) og ingen av dem har dødd. Den første ble byttet ut fordi strømledningen røyk (hund) å da hadde jeg unnskyldning til å kjøpe meg ny siden den alikevell var så gammel. Den siste lever fint enda, men det er en minipc og jeg hadde behov for en større pc, med bla cd/dvd spiller så da kjøpte jeg ny nå i år. Så spør du meg så burde en pc garantert leve mer enn 2 år, spesielt om den koster 10 000.

Som regel varmer jeg bare det jeg skal spise når det er rester, men det har hendt flere ganger at jeg har varmet opp alt og dermed måtte varme flere ganger. Har enda ikke opplevd at det har vært et problem. ikke har jeg blitt dårlig og ikke har det vært usmak på maten..

Parker slik at det ikke kommer direkte sollys, helst ikke på bilen i det hele tatt, men om det ikke er skygge så parker den veien som gjør at hunden slipper direkte sollys. Sett opp vinduer og ha krok på bagasjerommet slik at du får en 10 cm glippe der. Da begynner det å hjelpe litt. Silvershade mesh (solduk) er genialt, holder virkelig temperaturen nede i bilen, men kanskje mye pes for at man skal på butikken en snartur.

Det er jo helt normalt at når man har "glemt" seg et par ganger å feks tygd på noe når man hadde vondt i munnen så forbinder man dette med vondt. Det kan godt sitte i en stund, men regner med at det forsvinner like raskt som det kom om dere bare får henne til å ta en leke et par ganger å oppleve motsatt, at det ikke er vondt lengre. Evt så vil hun antagelig før eller siden forsøke seg selv og da på samme måte oppleve at det går bra Bare pass på å ikke press henne for mye, om dere skal forsøke å få henne til å leke. For mye press vil bare med enda mer negativitet rundt lek/leker.

Jeg har hatt en slik hund, Kodak, alaskan malamute på 42 kg, hopper bokstavelig talt av glede når det kommer folk. Godt over ansiktshøyde på de fleste, alle 4 ben opp fra bakken. Vell, trening fungerte rett dårlig på andre enn meg/andre som bor i husholdningen og er innom ofte og alle vi møter utendørs. Løsning er/var og bruke bånd/annet rom/fysisk holde nede/tilbake ved besøk o.l settinger. I kodak sitt tilfelle ville jeg ikke gjort noe annerledes, fordi han ikke var spesielt motagelig for "hardere" trening, myk som han var syntes han slikt er veldig ubehagelig, men uten at det gir ønsket effekt, altså veldig urettferdig/unødvendig/feil. Så i hans og lignende hunders tilfelle hadde alternativet for min del måttet være å sikre som best jeg kunne, i ytterste konsekvens (_om_ det skulle være klin umulig å sikre, noe jeg egentlig ikke ser for meg at det er) så måtte man jo ta en avgjørelse på om hundeholdet er forsvarlig om hunden står i fare for å skade noen, om så i glede. Med en annen hundetype, som fesk Varga, malinois. Som har en litt annen måte å fungere på, som er kanskje litt mer mottagelig for hva jeg sier både hva gjelder å forstå hva jeg sier og å føye seg etter det, så hadde jeg nok vært åpen for litt hardere tak om ikke annet fungerte, men hvor grensa går, tja. Jeg hadde ikke "banket" hunden, antagelig så ser jeg jo for meg at en hund som er litt mer motagelig for hva jeg sier kunne tatt slikt på lydighet. Krav selvfølgelig, stahet, konsekvent osv, feks hun får ikke reise seg fra plassen sin før jeg sier det. Sett den tilbake så ofte som nødvendig å vær staere enn hunden. Snakke skapt til og i verste fall et nøkk i bånd eller et "poke" med en finger for å understreke/markere, men ikke noe korreksjon som hundern får vondt eller skader av liksom, bare for å markere. Jeg ser ikke behovet/nødvendigheten av å gjøre mer enn det, og ser ikke helt at det er greit heller. Etter 2 hunder som er vanskelig i hilsesituasjone på hver sin måte så har jeg egentlig bare kommet frem til at sikring er det enkleste, enten det er å låse døra, binde hunden ved behov, sette den i et annet rom ved behov etc.

Nå er det jo whippet du har, så det er absolutt ikke sikkert at du har laget problemer for deg selv, noen raser er bare mer slik enn andre. Det går ikke på hva de kan eller hvorvidt det er enkelt eller vanskelig å lære dem ting, men på hvorvidt de synes det er lønnsomt, og for slike raser går gjerne lønnsomt på noen annet enn å please eier. Det sagt så er det jo ting du kan forsøke, som nevnt tidligere, skjult belønning slik at han jobber først også kommer godbit, får du til den forventningen så vil det bli lettere også uten godbiter. Og om du ikke har noen krav så kunne du jo forsøkt med det i tillegg til å belønne det som er bra. Ikke harde krav, men at du litt aktivt går på slik at han ikke har noe valg om og ikke følge med. Det kan jo feks være at du rygger (hunden i bånd) da må han bare følge med, gå slik til han velger å se på deg og når ha ser på deg så belønner du.

For best effekt så skal jo BOT sine produkter brukes mest mulig (etter tilvenningsperioden) så selv om det har mest effekt når hunden er i bevegelse så er det lønnsomt å bruke det en del utenom tur også, og helst sammenhengende i lengre perioder, ikke bare litt nå og da gjennom dagen. Det står vell ganske godt forklart på siden deres.

Mine øyne ser også brindle Ville ikke sagt at den hunden er helsvart ihvertfall.

Hendelsen i seg selv er jo over hodet ikke bra, men at det blir gitt skikkelige bøter, hundene er avlivet og det kommer ut i media slik at verden ser det synes jeg er ganske greit. For om ikke annet så er kanskje slike bøter med på å motivere folk til og passe litt mer på.

Det bør man selvfølgelig, både fordi mange hunder synes det er ekkelt i starten, å ha noe i ansiktet, men også fordi at man ikke vil at de skal forbinde det med den settingen. Både fordi det ikke skal bidra negativt og fordi man helst vil se "naturlig" adferd, ikke adferden til en hund som er "opptatt" med den ekle greia den har i trynet TS; egentlig sjeldent jeg foreslår slikt, men som du sier selv, det er stor str forskjell så selv en "uskyldig" klinsj kan gå ille nok, OM det skulle hende. Dessuten så kan det jo hende at en munnkurv bidrar til at du selv kan slappe av helt og slik sett ikke bidra med noe stress til situasjonen.

Du finner også deksel som er både støtsikre og vanntette. De vanntette er ganske store og "klumpete" iom at de dekker hele tlf, men greit og ha på feks når man skal ut og bytte til noe annet ellers. Da står man jo ganske fritt til og velge det man vil. Jeg er kronisk på å miste tlf i bakken, men etter at jeg knuste en så kjøpte jeg meg heldekkende lær etui, slik som dekker både fram og bak på tlf, og har nå ikke knust flere tlf (har vell hatt 3 etterpå). De går fortsatt i bakken jevnt, men læret demper greit og den er jo dekt både foran og bak så ingenting som knuser.

Gå inn og styr litt mer selv Snakker ikke om korrigering eller kjeftbruk i negativ forstand, men rett og slett timeout eller skill dem når det blir for voldsomt, skulle ikke ta lang tid før valpis tar tegningen. Så kan dere jo også gå en tur først, slik at det kanskje sitter litt løsere og faktisk slappe av, ikke bare herje De første gangene hundene skal være løse sammen (tenker da på de 2 voksne, ikke så mye på valpen) så er jo munnkurv et greit alternativ, for sikkerhets skyld. Ellers så ville jeg bare tenkt igjennom hvordan hundene er hver for seg og med andre hunder. Er det noen av de som har ressursforsvar(møbler/eiere/tisper/leker/mat)? Er det noen av de som dere vet har problemer med andre hannhunder? osv Det er jo sjeldent det smeller bare fordi liksom, men har en eller flere av de ressursforsvar så kan jo det raskt bli en trigger, så da må man om mulig rydde vekk alt som kan trigge slikt.

Prolaps går seg som regel til av seg selv etterhvert. Det er ingenting man kan gjøre med selve prolapsen, den må gå sin gang (evt operere da, men det er sjeldent den beste løsningen). Noen ganger får man det igjen, andre ganger ikke. Mens prolapsen står på så gjelder det og holde seg i bevegelse, gjerne lett styrketrening for å holde musklene myke og sterke og man bør følge med så man spenner seg minst mulig, det er naturlig når det er vondt, men det skaper bare trøbbel. Veldig mange har skikkelig vondt lenge etter at prolapsen er borte å tror at de fortsatt har prolaps, mens de egentlig "bare" har overbelastet musklene og er anspent, ofte er det også muskelspenninger/feilbelastning som er skyld i de verste smertene mens man har prolaps, ikke prolapsen i seg selv. Vet ikke hva som finnes i deres område, men anbefaler fysioterapeut e.l. som er god på rygg/prolaps og som setter opp et treningsprogram slik at han får trent selv, ikke bare inn å få "behandling" i 45 min en gang i uken, det hjelper kanskje der og da, men ikke på annet enn symptomene og ikke i lengden.