Malamuten

Det er feil, de har ikke krav på og vite hva som feiler deg etter 6 uker heller, men de har krav på og vite hva man kan og ikke kan gjøre(arbeidsevne), om det er mulighet for og få deg tilbake i jobb med tilpassing av arbeidsoppgaver osv, men sykdom/årsak har de aldri krav på og vite. Det er personlig og helt urelevant i arbeidssammenheng.

Nå har jeg kjøpt meg sykkel igjen så da blir det mindre bilkjøring. Jeg bruker bil når jeg skal på hundetrening, kjekt og ha en plass og oppbevare hund og leker etc, og når vi skal gå tur i marka, men forsøker bevist og ikke kjøre noen plass for og gå tur hver dag. Bor 5 min unna jobb så der er det ikke noe problem, kun dager med drittvær at jeg hopper inn i bilen. Buss boikotter jeg som best jeg kan, pga måten det driftes på og fordi det er fryktelig tidskrevende. Den største hindringen for min del når det kommer til og bruke sykkel eller gå er nok hund. Sykler gjerne over alt der Varga kan bli med, men jeg tror ikke jeg hadde syklet til jobb om jeg hadde bodd en del lengre unna, det går på at det både tar lengre tid og det krever ekstra energi, ting som jeg gjerne heller bruker på tur med hunden. Og uten det så er det stort sett hundeaktiviteter som gjør at jeg kjører bil. Til og fra tur og trening.

Jeg hadde ikke vært veldig bekymret, enda. Valper er pingler på smerte, de hyler som besatt og halter gjerne selv om det ikke er _så_ vondt.

Jeg har nok mest hunde/fritidsklær, fordi det er det jeg bruker mest og trives best i. Hjemme går det mye i joggebukse etc, også skifter jeg på meg "ikke hundeklær" når jeg skal ut og gjøre ikke hundeting. Jeg er ikke ute og gjør ikkehundeting så mange ganger pr dag at det blir stress og skifte, skal jeg på butikken etc så drar jeg likegjerne bare i tur/treningsklær. Også er det jo litt forskjell på klær også, type strikket eller andre ting med lett stoff og "masker" som pels lett henger seg i, og slike typer stoff som virker som en magnet på pels ligger i en pose og taes frem i siste minutt før jeg skal ut døren, og klesrulle er veldig kjekt og ha..

De har ikke noe med hvorfor man er borte og de har enda mindre med og fortelle dette videre, men jeg tror ikke de gjør noe feil om de forteller folk om fraværet skyldes ferie eller sykdom, så lenge de ikke forteller hvorfor man evt er sykemeldt. Men om dette er et problem så ta det opp med vernombud eller tillitsvalgt, om dere har det.

Du kan jo gi annen mat, om det er veldig nødvendig for deg at hun får samme mengde, men 100 gram er ikke så lite, så du kan nok helt uten problem ta av litt av rasjonen. Viss ikke så er det jo mer(eller mer intensiv) trim som gjelder.

@ den øverste der fikk jeg i bursdagsgave i år, den er rå fin

Selvfølgelig ganske vanskelig og si på så lite info og uten at jeg kjenner deg og ditt aktivitetsnivå, men den dagsrasjonen du beskrev tidligere høres fortsatt lite ut (men vi er forskjellige og jeg skal ikke være bastant eller påståelig om hvorvidt det er riktig eller feil for deg), generelt sett. Jeg tror jeg ville sjekket ut både mat allergi og stoffskifte, både pga de symptomene du beskriver ifht at det kommer etter du har spist, og ifht at du har lagt på deg en del på relativt lite mat.

Jeg ville fortsatt slik du gjør, og kanskje aller helst gått så langt unna/vær føre var slik at du får unngått/avbrutt slike lekeinvitasjoner/forsøk før de egentlig starter, og bare gå tur. Og gjerne ikke la han leke med noen på en liten stund, bare gå båndturer med flere forskjellige. Du sier at de ikke får hilse før han er ferdig med å hyle, vil det si at dere lar de hilse etterpå? Det ville jeg isåfall bare latt vær, de trenger ikke og fysisk hilse i det hele tatt. Evt så kan du jo rett og slett snu og gå fra dem viss hunden din begynner og bråke, også gå mot dem igjen når han roer seg og skifter fokus, viss B gidder og være tålmodig og vente mens dere trener.

Jeg bestilte for en drøy mnd siden, gikk fint det. Men det går ikke og bestille direkte fordi programvaren på nettsiden ikke er kompatibel med det. Mener det sto noe om det i bestillingskjemaet. Så jeg sendte mail også ordnet hun resten

Det første jeg tenkte når jeg leste innlegget var at det er helt utrolig lite mat på en dag, så sikker på at du ikke faktisk er sulten(eller i det minste at kroppen din er det)? Matallergi er det jo mange som plages med, det kan jo være en ide og utredes for, magesår kan jo skape en del trøbbel, magekatarr eller andre slike ting.

Jeg mener heller ikke at de har vondt av, eller lider noen nød, om de er nødt til og kjede seg litt eller være alene en stund, innenfor visse grenser selvfølgelig. Det jeg derimot mener er at "greit nok" ikke er noe jeg slår meg til ro med om jeg kan gjøre mer. Har jeg hatt mulighet til og ha med hunden på jobb eller på andre måter begrense alene tid så hadde jeg jo gjort det, da hadde jeg ikke dratt på jobb og latt hunden være alene hele dagen. Hadde jeg hatt tid og mulighet til og aktivisere mer så hadde jeg gjort det, ikke lagt meg på et "minimum" og vært fornøyd med det fordi den klarer seg eller har det greit nok. Og andre veien igjen så har jeg en grense for hva som er for lite og den dagen jeg ikke klarer og holde meg over den grensa så kommer ikke jeg til og ha hund, selv om jeg kanskje fortsatt hadde hatt kapasitet til og gi hunden et "greit nok" liv, i noens øyne.

Leser ikke så mye krim, men en bok jeg likte godt var "flimmer" av Espen og Anne Holt. Også likte jeg godt millenium triologien, til Stieg Larsson. Gunnar Staalesen sin Varg Veum serie?

Jeg er ikke uenig med deg angående liv, verdi og livsglede/ønske om og leve, men det som er problemet slik jeg ser det er og vite når hunden har vondt. Man kan jo tenke at ja, den får leve så lenge den har det bra, helt enig, men det er ikke alltid så greit og vite. Mange hunder sjuler smerte godt, ikke alle typer smerte er vondt på en slik måte at det vises så godt utenpå, men det kan allikevel være en stor belastning og leve med, og viss vi da ikke ser det eller vet det så vil jo hunden ikke få noe behandling heller (feks smertestillende) slik et menneske med sammenlignbare plager villa ha fått. Viss hunden er født slik elle har gått slik over lang tid kan det bli enda verre og se, fordi de små tegnene som kanskje er til stede ikke skiller seg ut, fordi hunden har alltid vært slik, og kanskje hunden ikke gir noen tegn heller, fordi hunden har alltid hatt det slik og vet ikke om så mye annet og dermed oppfører seg "normalt". Det er selvfølgelig veldig vanskelig og ta stilling til slike ting før man er midt oppi det, men for min del, fra der jeg står så ser jeg stort sett bare grunner til og ikke gjøre det. Nettopp mtp hensyn til hunden. Og det har egentlig ingenting med utseende og gjøre, at det ser rart ut, at jeg synes "synd" på hunden som ikke er som alle andre eller andre praktiske utfordringer ifht akkurat det og mangle et ben eller to om den er frisk og raskt ellers.

Nei, men de fleste hunder blir vell ikke underholdt, trimmet eller kost på resten av døgnet heller. For all del, er det så ille da? nei, det er kanskje ikke det, ihvertfall ikke om de har det fint og innholdsrikt ellers og får godt med trim og påfyll av inntrykk, men jeg hadde uten tvil gjort ting annerledes om jeg hadde kunnet. Får jeg meg feks en jobb hvor jeg kan ha med hund så blir den med. Flytter jeg en plass hvor jeg har mulighet for hundegård så blir det det, og helst en hund til. Og ellers de hensyn jeg kan ta utenom jobb. Det blir jo en helhet her, og jeg tror eller mener på ingen måte at hunder må ha noe som skjer hele tiden, men det med og være alene er liksom kjipt, det er flokkdyr, det er gjerne mange timer og enda flere om man drar rundt på div uten hund på "fritiden", kanskje ligger hunden også alene om natten osv osv, det er greit de har gode sovehjerter osv, men det blir mye tid alene. Og ifht oss mennesker som kan forstå viss noen forteller oss at nå må vi vente her fordi.. så vet jeg, kjedelig, joda, men et litt annet perspektiv lell. Og selv om vi er forskjellige så har hunder også¨et vist behov for inntrykk, stimuli (ikke bare fysisk, men også mentalt) for ikke og bli deprimerte, akkurat som oss. Og for min del vil det alltid være forskjell på et dyr, som jeg har fult og helt kontroll over, som jeg har kjøpt, som jeg har bare fordi JEG vil og som jeg ikke kan fortelle, forklare og få fortalt hvordan ting er, og et annet menneske enten det er barn eller voksne. Selvsagt så vil det aldri bli helt optimalt, det perfekte finnes ikke, og jeg har ingen problemer med at hunden kjeder seg litt en dag eller tre, men for meg vil det alltid være et mål at hundene mine skal ha det best mulig. Og jeg kommer aldri til og være helt fornøyd med "greit nok". Men det blir ikke perfekt, og ingen av oss kan snakke med dyra, så det vil jo stort sett være opp til våre subjektive meninger hva som er bra nok for oss, så der må jo selvfølgelig hver enkelt bestemme hva de vil og kan leve med, hva de mener er riktig. Jeg synes synd på (det jeg har inntrykk av er) gjennomsnittet av norske hunder, mye tid alene, minimalt med trim/aktivisering/inntrykk (bare en hund osv), gjerne et lite bur og tilbringe både natt og dag i. Ofte pga uvitenhet, men like trist fordi.

Litt enig med deg Lola (selv om jeg kanskje ikke menneskeliggjør fult så mye ) Uansett tenker jeg at hunder fint tåler en arbeidsdag(5 i uken) hjemme i sofaen, jeg har ikke voldsomt dårlig samvittighet ovenfor de jeg har ( og har hatt), og jeg tenker ikke på (i negativ forstand) at andre har hundene sine hjemme alene, enten det er 6 eller 9 timer, men jeg vet at jeg uten tvil hadde gjort ting annerledes OM jeg hadde hatt mulighet. Men jeg synes det er såpass lite greit, at jeg så godt som aldri drar fra hundene på kveldstid dager jeg har vært på jobb, og minst mulig alene tid i helgene og på fridager. Dog har jeg litt vondt av de som er hjemme alene mye og i tillegg er litt understimulert, og kanskje aller helst puttet i et bur i tillegg. Edit: Det finnes et liv utenom hund, for min del er det ingen problemer og ha et liv utenom hund OG ha god tid til hunden. Det krever litt tilpassing, men noe stort problem er det ikke. Personlig så hadde jeg nok sluttet med hund om jeg ikke klarte denne prioriteringen. Hver får ta sitt valg, men der hadde min grense gått.

Noen hunder er veldig flinke slik, og det er, som du sier, veldig fint og se på Sikkert en kjempefin opplevelse for din hund

Her hjelper det og klippe ofte, og nerven flytter seg innover, sakte, men sikkert. Jeg har ikke klipt i nerven bortsett fra ved et uhell en gang, så det virker uansett (ihvertfall hos oss). Jeg bruker dog og ikke bare klippe rett av, men også skalle av litt oppå, under og på sidene slik at jeg tar vekk mest mulig og får mest mulig "press" inn på nerven, uten og klippe selve nerven. Varga hadde ekstremt lange klør da hun kom hit, typ slik at poten blir presset oppover og potestillingen blir feil, hun har fortsatt lange klør, men ikke så ille som før, og ikke egentlig pga nerven. Problemet vårt er at de vokser som ugress, så viss jeg èn gang går to uker mellom klipp så er vi nesten tilbake på scratch igjen.. Jeg vet ikke om det hjalp noe for det du lurer på, men jeg tenker at jeg hadde prøvd dette, om du ikke har prøvd og "formklippe" kloa før, viss du har forsøkt det så ville jeg tatt sjansen på og få klipt de skikkelig til vet en gang, også vært flink til og holde de ved like senere. Så lenge du holder de ved like så har jo ikke nerven noen plass og vokse så da vil det jo holde seg slik og man da ikke trenger flere runder med narkose og vet klipp.

Hei og velkommen hit Skikkelig fining du hadde der

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Men dette handler jo ikke om innkalling med forstyrrelse, dette handler om en hund som blir redd. Det er ikke innkalling du må trene på, men miljø, trygghet osv. Der og da hadde jeg personlig gått motsatt vei, hunden din ser etter deg og er opptatt av deg, og den stopper jo tydeligvis etterhvert så den vil jo komme, om enn ikke den tverrsnur med en gang (men det handler jo om at den må få summet seg litt etter den ble skremt, så kommer den når toppen klarner og det skumle er kommet litt på avstand). Men om du ikke føler deg trygg på det så er jo det helt greit, det får du kjenne på selv. Jeg hadde nok helst ikke sluppet en hund som reagerer slik i det hele tatt før den er tryggere på miljø og reaksjoner blir litt mer behersket.

Valper kan vel sosialiseres opp til 16 uker mener jeg, så det er nok ikke for sent, men hunder er forskjellige, og ikke alle er like interessert i mennesker, hverken kjente eller ukjente. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvorfor, bare trent mye på fokus og belønning for det, du er gøy, så får du nok det beste utfallet som er mulig med denne hunden. Edit: Sosialisering er jo viktig så ville for all del brukt tid på det, men jeg vet ikke om jeg mener at sosialisering og fokus er det samme, så fokus ville jeg bare trent på for seg, slik jeg ville gjort med alle mine andre hunder.

Smøre seg med tålmodighet og start konsekvent med en gang. Det tar tid, spesielt på voksne hunder med inngrodd uvane, men gjør man skikkelig innsats fra starten av så går det mye raskere enn om man slurver. Jeg har holdt på med det samme nå en god stund, dessverre har jeg slurvet litt og derfor har vi hatt varierende fremgang, men nå begynner det og hjelpe på. Jeg stopper hver gang hunden trekker, står i ro og venter til hunden er rolig og ikke henger på båndet før jeg går videre, og gjentar. I starten kommer man seg omtrent ikke av flekken før man må stoppe igjen, men det hjelper, og etter en litt trå start så går det gjerne fort fremmover når hunden begynner og skjønne poenget. Her bruker jeg halsbånd eller "tur sele" når vi trener båndtrening, og når jeg skal ut og trimme litt så bruker jeg trekksele eller har hunden løs. Da er det lett og skille og jeg får gått trimtur også, uten og ødelegge båndtreningen, og ikke minst har jeg en utvei på dager med dårlig tid eller dårlig tålmodighet, istedet for og gå og bli utålmodig/irritert hiver jeg på sele også får hunden bare gjøre som den vil. Hos noen kan det jo også være en "grunn" til at de trekker, og da kan det hjelpe og vite grunnen og jobbe med den også. Feks har Varga mye stress, og det er mye av grunnen til at hun har det så "travelt" og virrer rundt. Da kan det hjelpe og jobbe litt generelt med stress i hunden, ikke bare gå pent

Om du ikke kan stenge for selve døren, kan du stenge for gangen slik at han ikke kommer seg i nærheten av døren? Og så lenge du stenger tilgangen til yttergangen med kompostgrinder feks så burde ikke det føre til skraping på andre dører heller