Malamuten

Selv innad i raser kan det være store forskjeller, oppdrettere prioriterer forskjellige typer hunder, ikke alle oppdrettere er like flinke/seriøse (mtp sykdommer, mentalt stabile hunder osv osv) så uansett hvilken rase du ender opp med å velge så bør du se etter riktig oppdretter uavhengig av lokasjon, heller enn en oppdretter som holder til i nærheten. Kan selvfølgelig hende det finnes en bra oppdretter i nærheten av dere, men lokasjon bør ikke være det første man ser på.

Jeg ville sett på siberian husky, de er ikke like reinavla løpshunder.

Sett en seng på gulvet, sett ned hunden, si nei/legg deg etc viss den sutrer. Må kanskje finne deg i litt sutring de første dagene, men så vil det bli stille. Strekke ned hånda å trøste ville jeg droppet, du gjør det nok bare værre for både deg og hunden, litt som å dra av plaster sakte. Hun holder kanskje forhåpningene lengre. Du får flere våkenetter og mer stress for begge. Hun er jo tross alt i nærheten så med mindre hun er et nervevrak så trenger hun ikke trøst.

Jeg sier bare nei, da slutter de og det er stille, vanskeligere enn det et det ikke.

Du fikk jo 2x10, 2x9,5 og 1x9, det er jo mye bra å ta med seg videre Dessverre så kan jo en eller to uheldige øvelser gjøre et godt innhugg i totalen, selv om det meste er bra. Men 145 er jo ikke dårlig Flinkeste Blaze.

De forsøker jo ikke en gang og kontrollere hunden, hundefører slipper jo hunden rett bort og mtp situasjon og sinnstemning ikke så rart at den biter. Ikke bra.

For å si det enkelt, sykdom er ikke bare fysisk. Ingen automatikk i at en hund som biter er frisk fordi om den ikke lider av allergi, hd eller andre fysiske plager. INGEN (mentalt)friske hunder gjør slik skade i en normal hverdagssituasjon. Men, hvor "syke" de er, og hvor mye en kompetent eier kan påvirke vil selvfølgelig kunne variere. Men en frisk hund gjør bare ikke slikt, selv ikke med en inkompetent eier.

Det gjør jo ingenting, da har du tauet så lenge det berger og har den uten tau etter det er spist opp eller så bytter du bare tau selv ved behov. Jeg regner med de gjør det. Ellers har du jo Squeez serien, de flyter og har pip, airdog (men litt usikker på hvor solide de er), kong aqua (uten pip, men flyter og er solid).

Store hunder som barker sammen og man er alene, struphalsbånd, ta tak, hold. Når det er tomt for luft slipper de og det er relativt lett og holde kontroll etterpå om de ikke avreagerer med en gang. Tynn strup oppunder øra er ikke behagelig å krangle med.

Kong De har flere forskjellige vannleker, og ihvertfall noen av de er tyggesikre og med lyd

Dårlig mage? Bakterieinnfeksjon? Virus? Hunder kan jo bli syke de også, slik som oss, uten at det nødvendigvis er noe skummelt eller vanskelig. Dra til dyrlegen en tur du så får du nok svar, evt så tar de blodprøver å ser hva de sier. Hormoner/pubertet kan bidra til noe av dette feks stress/uro som kanskje fører til at hun gjør fra seg inne og/eller er grunnen til at hun spiser avføringen sin, i perioder, som igjen gjør at hun blir dårlig, men det er jo helt umulig å gjette på. Ettersom vi nå er i mai og hun hadde innbilt svangerskap i januar så er det antagelig ingen sammenheng mellom de to, men det kan kanskje være sammenheng med ny løpetid som kanskje ikke er så langt unna?

Bra! Sitat: på tross av at hunden «ikke medfører større fare for fremtiden enn andre skarptrente politihunder». Det er jo virkelig betryggende... Nå synes jeg dette er riktig avgjørelse, men jeg synes det er litt mistenkelig at en hund som beviselig ikke er farlig eller ustabil, og som har en nytteverdi (som er tatt høyde for i vurderingen), faktisk blir avlivet. At familien og nabolaget skal slippe å leve i frykt er jeg helt for, men om dette er sånn en flott og stabil hund så kunne den jo blitt "omplassert" til en annen patrulje en annen plass i landet. Poenget mitt, hvor mye av sannheten får vi? Vi ser jo ikke testene, eller resultatene som kommer frem. Å hvor mye tryggere kan folk føle seg om uttalelsen; «ikke medfører større fare for fremtiden enn andre skarptrente politihunder» stemmer...

Jeg hadde gjort en av følgende, evt begge om det gjentar seg. Ring Falck/Viking eller politi, om det er et alternativ, så får de hente hunden og eier betale. Eller tatt med meg hunden hjem/bundet den et sted så den blir borte en stund, så kanskje eier gidder å bry seg litt mer. Sistnevnte må selvfølgelig gjennomføres på en slik måte at man tar vare på hunden og dens behov.

Da er det vell bare å komme seg ut i naturen i sommer så man kan forsvare pengebruken.. Ble en liten glipp i impulskontrollen..

Trene opp en god lek, kontakt, miljø, starte tidlig med "trening"(grunnleggende) men selvfølgelig bare gøy og enkelt, motivasjon. Og skyndt deg sakte. Gjør ting riktig med en gang istedet for å drive å luke ut små tullefeil etterhvert.

Skulle gjerne, men jobber midt i dagen :/

Sjeldent.. Hunder fra samme kull som er jevne hos oppdretter kan ende opp med store forskjeller som voksen. Noen hunder gir store avkom, uavhengig av egen str og motsatt, men det er jo heller ingen garanti, for det betyr ikke at hele kullet blir stort. Noen som er små vokser forbi sine søsken, noen ikke. Og om så den lille valpen forblir liten sammenlignet med de andre i kullet, så sier det jo ikke nødvendigvis noe om hvor stor eller liten han faktisk blir.

Det kan forandre seg, men det vet man jo ikke. Størrelse hadde jeg ikke brydd meg så mye om, men jeg hadde ikke valgt en tilbaketrukken valp. Feil str (om det skulle bli det) er greit å leve med, mentale brister derimot kan bli et utrivelig problem både i ringen å til hverdags. Dessuten så er jo rasestandarder flest slik at man har noen cm å gå på så liten eller stor trenger ikke å bety at den blir utenfor standard, selv om den er mindre eller større enn søsknene sine. Om du vil drive med utstilling så er selvfølgelig eksteriør viktig, men uansett hvor god valpen er så hjelper ikke det om den er nervøs i ringen, dårlig oppførsel kan trekke mye mer enn noen små eksteriør feil.

Det varierer litt, det går jo raskt så noen ganger reagerer man før man tenker, situasjonene er forskjellige, er man alene eller flere. Om en eller begge har fått tak og holder så tar jeg halsbånd/sele på begge(evt bare den som biter om den andre er medgjørlig å ikke svarer opp, om de har det, holder de oppe i luften slik at lufttilførsel stenges og de har begrenset mulighet til å rive og slite i hverandre også slipper de når de er tomme for luft. Om de ikke henger i hverandre, men "fekter" så tar jeg gjerne tak langt bak (type hale/bakbein etc) slik at både jeg og hunden har tid til og reagere/tenke om hunden skulle hive seg rundt og bite etter meg når jeg tar tak. Ellers så har det blitt brukt forskjellige "metoder" opp igjennom, jeg har stukket hendene midt i å fått tak i kjaker på begge (når jeg har vært alene), ryggskinn, spark, jeg har tatt "stage-dive" over malamutene å rett og slett lagt meg på dem så de har gått i bakken begge to (tispe og hannhund så ikke alvorlig, men de blokkerte nok til å drite i både skrik og spark, å når de fekter slik så frister det ikke å stikke hender inn siden det går så raskt for seg), brøling, jeg har smelt sammen en kasserolle og et lokk så det smalt... Personlig så skiller jeg alltid hundene så lenge jeg har sjangs, uansett hvem det er, hvorfor de sloss å hvor ille det er, de får ikke lov. Kun en gang har jeg blitt bitt, men det var min egen feil. En hund ble hold og "sakset" rundt seg i forsøk på å få tak selv, jeg stakk handa for nærme da jeg prøvde å få den andre til å slippe og den fikk tak i handa mi. Mine hunder har heldigvis vært veldig fornuftige der, når jeg har klepet tak i ryggskinn, hale eller ben så har de hivd seg rundt i refleks, men altid rukket å skru på hjernen før de har kommet så langt som til å bite meg også gått tilbake til den andre hunden, og når jeg først har tak, da er ikke jeg noe tema lengre så da er det bare å dra de unna.

Svart/hvitt svar, nei. Men det er jo ikke så enkelt. Det kommer nok an på både rase og individ. For min del er det hele raser som er utelukket ene og alene pga helse/mentalitet, så jeg kommer aldri til å påstå at tilfeldiger utelukkende bra. På samme måte som jeg ikke er imot alle typer blandingsavl. I all hovedsak så er forskjellen slik jeg ser det, at på rasehunder er det enklere å finne den rasen som passer meg og sjekke linjer og dermed enklere å velge den oppdretteren/det kullet som gir størst sannsynlighet for å få den hunden som er nermest det jeg vil ha, både i mentalitet, helse, egenskaper og utseende. Samme syn har jeg forsåvidt på blandingsavl, så lenge det er et formål og ting blir gjort riktig, helse og mentalitet dokumenteres, så har jeg ingen problem med blandingsavl heller. Der det derimot blandes helt tilfeldig, uten at man kjenner helse/mentalitet på linjer, ikke taes hensyn til hvilke raser som blandes osv, der har man jo ingen statistikk så umulig å si hvordan det står til, men de kommer jo fra rasehunder de også så genetiske sykdommer som ligger i de rasene som er opphavet forsvinner jo ikke bare fordi man blander to forskjellige. Så hvorfor de skal være noe friskere er et spm for meg. Personlig erfaring tilsier også at de ikke er friskere, har kjent mange som har vært avlivet tidlig eller dødd av seg selv pga hjerteproblemer, kreft, allergi og dårlig mentalitet m.f.

Gratulerer og lykke til for meg er polarhunder mye mer enn en ren løpshund, synes det er bra at det holdes fokus på arbeidskapasitet, men det trenger ikke å være løp, etter min mening. Fine hunder virker det som du har, både bruksmessig og utseendemessig, blir gøy å se hvordan småtassene blir

Det er jo ikke rart om du løper fremfor, da har han jo en "hare" og konkurrere mot/fokusere på. Ja, det blir antagelig mer vimsing, å det er jo poenget da, ikke så kjedelig for hunden. Men for all del, det kan jo like gjerne bare være en "dette er gøy" raptus, da er det jo bare å be han slutte å løp videre. Hvordan? Tja, hvordan trener du? Hvordan type hund er han? Si nei, lett korreksjon i bandet, be han legge seg i noen sekunder å roe ned litt etc.. Du kjenner nok din hund best.

Prøv om det hjelper med fleksiline/langline? Da har han litt mer bevegelsesfrihet så slipper det å bli så monotont å kjedelig. Ellers så tenker jeg mer raptus enn vil ikke når jeg leser startinnlegget Ikke uvanlig at de kan få det å det kan jo komme av både at det er gøy eller at det er litt kjedelig. Få han til og slutte å løp videre så går det nok seg til..

Hvor mange spaniels jaktes med? Hvor mange har vært med i undersøkelsen? Hvor alvorlige skader er det snakk om? Er det engangstilfeller eller er det et vanlig problem som oppstår jevnt og trutt? I utgangspunktet så ser jeg ikke behovet, de som skader seg får jo hjelp og blir kupert ved behov, hvorfor man da skal åpne for at alle kan kuperes ser jeg ikke. De fleste hunder tåler jo helt fint å løpe i terrenget uten å skade hverken det ene eller det andre.

Staffen er ikke muggen mot andre hunder, stort sett er den veldig tolmodig og leken, den kan derimot ha samkjønnsaggresjon, men det vil jo ikke bli et problem hos dere siden det er tispe og hannhund.