Malamuten

Hvorfor det har blitt slik, jo fordi mennesket er som vi er, fordi vi er opptatt av å vinne, hva andre tenker, hva andre mener, følge strømmen og ikke skille oss ut. I tillegg er mennesket ganske ofte veldig korttenkt og overraskende dumme rett og slett, vi slutter og tenke, følger mote og ikke minst får vi såre tær og begraver hodet i sanden og nekter og innse sannheten selv om den står rett foran oss. Derfor blir det slik.

Ja, det som er feil (etter min mening) er hvordan bruksvarianten blir premiert (evt ikke premiert), da den etter min mening er langt bedre i eksteriøret, og også mye nærmere rasestandard enn de typiske showlinjene. Men det er jo fortsatt noe galt når funksjonelle, gode hunder blir dømt nedenom og hjem og ikke har en sjanse i utstillingsringen. Uten sammenligning for øvrig så er det jo mange raser som har eksteriørkrav på blå sløyfe, en blå sløyfe er ikke såå vanskelig å dra i land og det trenger på ingen måte og bety at man har en hund som er veldig bra i eksteriøret. Her er feks min blåsløyfehund, to forskjellige dommere: For lang rygg (noe som både er feil ifht rasestandard og en svakhet i brukssammenheng), dårlig overlinje/svak rygg (høyere bak på krysset enn på manken), steil front, dårlige vinkler bak og dårlig potestilling (kan føre til voldsom slitasje på beina og i sin tur resten av kroppen), samt en del detaljer som ikke er viktig for funksjon, men som er feil ifht standard. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes pene brukshunder, for det finnes noen, jeg bare sier at ting i dag fungerer ikke spes bra, det er ingen fordel å dele raser, selv om det noen gang blir konsekvensen av at man ikke blir enig. Jeg sier ikke at eksteriørhunder nødvendigvis er nærmere rasestandard, jeg sier at begge ender av skalaen har sine svakheter (ofte), og at man hadde hatt mye større nytte av å lage en type som har både og heller enn og dele i to hvor ingen av dem fungerer optimalt. Ogdet er jo ikke nødvendigvis slik at man ikke har hunder som duger heller, men mennesker som dømmer feil fordi den hunden er av "feil" linjer el.

Nå vet jeg ikke akkurat hvordan det er på jakthunder så der skal jeg ikke uttale meg mer detaljert, men man kan jo ta brukshunder, der er det også forskjell i bygning mellom eksteriør og brukslinjer, ofte er brukshundene lettere og mindre ekstreme(ifht rasetrekk), så langt er det greit og jeg forstår hvorfor det skjer i en del tilfeller, det gjør kanskje brukslinjene bedre egnet enn showlinjene, men det betyr fortsatt ikke at de ikke har forbedringspotensiale. Fortsatt finnes det ting som gjerne skulle blitt bedre, steile fronter, lange/svake rygger og dårlige overlinjer feks. Noe som ikke ville vært negativt for hunden og få fikset på. Så sier jeg heller ikke at alle som avler jakt/bruks ikke bryr seg om eksteriør/bygning, men en del. Jeg sier heller ikke at hunder skal se ut som eksteriørlinjene, for det er ikke det som etter min mening er hverken riktig, bra eller rasetypisk. I mange tilfeller er jakt/brukslinjene nærmere rasestandard enn show linjer, selv om de også har forbedringspotensial. Altså er poenget mitt fortsatt gjeldende, godt eksteriør og gode bruksegenskaper er ikke noe som jobber mot hverandre, tvert imot, ergo skulle det heller ikke være vanskelig og få til en rase som fungerer til både og, i teorien, problemet i praksis er jo at folk må bli enige, og det er ikke alltid like enkelt.

Finnes ingen fasit på det, vil alltid være store individforskjeller, forskjellige kennelannlegg kan ha forskjellig praksis/tilbud/fasiliteter osv. Aldersgrense er for meg helt umulig og sette utover at jeg aller helst ville unngått det overhodet med unghund/valp, fordi det kommer an på situasjonen, noe jeg måtte tatt stilling til der og da. Men det skulle ha vært veldig nødvendig for at jeg i det hele tatt skulle vurdert det.

I utgangspunktet ville jeg ikke gjort det overhodet så lenge jeg kunne unngå det, men om man må så er det vell mer avhengig av hvordan kennelopplegget er, hvordan valpen er, om den har en hund å være sammen med (og hvordan denne hunden er), hvor lenge det er snakk om osv, men kennel kan være stressende, selv for voksne hunder og en valp er jo ikke ferdig utviklet, vanskelig å si hvordan den takler det. Personlig hadde jeg nok helst droppet alle opplegg som krever at hunden må på kennel, om det ikke er mulig hadde jeg heller satset på privat pass, fortrinnsvis av kjentfolk, evt annen privat pass. Jeg synes ikke det er noe allright og sette voksne hunder på kennel heller og unngår det så langt det er mulig.

Nå har jeg ikke hørt din hund, men det jeg har opplevd med mine er mer kose gryntelyder og litt sånn demonstrativt "jeg ligger godt så jeg vil ikke flytte på meg", da får de beskjed om å flytte seg, gjør de det ikke så får de gå ned, de får dog komme opp igjen når jeg har lagt meg tilrette, når de går ned så hører de jo tross alt etter. Akkurat nå har jeg bare en hund så det er ingen krig om plassen, så hun bare ler jeg av fordi hun er søt der hun ligger og koser seg/slumrer. Mitt eneste problem med at de ikke flytter seg er at de ikke flytter seg, ikke at de koser seg eller ligger godt, derfor får de fortsette å ligge i sengen når de bare har flyttet seg nok til at jeg kommer meg oppi, enten de gjør det ved å gå ned eller ved å flytte seg når jeg sier ifra at det må de faktisk, det er ikke et spm.

Det for meg er ikke det viktigste så lenge de er godt konstruert(altså ikke fysiske handicap), men så lenge man har mulighet til å få i pose og sekk så ser jeg ingen grunn til å ikke ta hensyn til rasetrekk. Tross alt så er det jo noe av det som gjør rasene forskjellige, både eksteriør og egenskaper. Om situasjonen derimot er at jeg som oppdretter (la oss si at jeg er det) av brukshund har to valg, jeg har hunder med bruksegenskaper jeg vil ha, men som har eksteriørfeil eller hunder med godt eksteriør som ikke er i nærheten av å ha de bruksegenskapene jeg vil ha, da hadde jeg glatt valgt den med øre eller fargefeil fremfor den som ikke hadde bruksegenskaper, men her igjen ville jeg jo forsøkt å ikke doble "feil" og å ha en langsiktig plan for å forbedre også eksteriøret. Men nå er det jo sjeldent så dårlig stelt at man må velge mellom pest eller kolera. På en del brukslinjer så er det jo ikke bare snakk om feilstilte ører eller andre ubetydelige feil, men feks steile fronter (som kan øke faren for belastning og slitasjeskader), lange rygger/dårlig overlinje (også ting som kan gi større sannsynlighet for skade/slitasje) og det er ikke noe jeg vil ha så lenge jeg kan unngå det, ikke så mye for at det er feil ifht rasestandard, men fordi det faktisk ikke er en god konstruksjon, generelt sett. Kanskje er også deler av rasestandarden en del av det som gjør hunden passende til akkurat det den er ment å brukes til, feks str/vekt, masse/bygning ergo vil endringer her kanskje også ha betydelig innvirkning på bruksområder også. Det finnes jo mange som har flere tanker i hodet på en gang, både av "eksteriør" oppdrettere og "bruks"oppdrettere i raser som er delt. Jeg håper flere kommer til på oppdrettersiden som har fokus på både og som gjennom sin avl kan bevise at det er mulig(slike bevis kan jo ikke folk se bort fra), og at valpekjøpere er bevist på hva de støtter og hva de ønsker i rasen sin. Jeg har funnet flere aktuelle oppdrettere i min søken på en hund som både er en god brukshund og også har et relativt bra eksteriør, så mulig er det jo, jeg har mer inntrykk av at en del bruksoppdrettere med vilje unngår og ta eksteriør med i bedømminga, fordi at det liksom ikke er akseptert i bruksmiljøet. Og for min del snakker jeg ikke om utstillingstitler når jeg snakker om eksteriør, for det er ikke så viktig for meg, det som er viktig er jo hvilket eksteriør hunden har, uavhengig av premier og titler. Men det er akkurat som at det har blitt et prinsipp at man ikke skal tenke på det overhodet når man avler brukshunder, for da er det automatisk en dårlig brukshund...

Helt klart, men det blir vell egentlig noe annet enn poenget mitt. Jeg forstår at folk må følge behov og finnes det ikke så må man jo se andre plasser, evt andre linjer. Men poenget mitt da er jo at allerede her burde jo varsellamper begynt å blinke, noe er galt. Men en løsning på problemet fordrer jo at man er enig i veien videre og gjør det som skal til for og endre ting tilbake på rett spor. Når det ikke skjer så er det klart man må forsøke og bevare det man vil ha og den rasen man vil ha. Og det igjen er for meg noe som er med på å skape en god oppdretter, en som går mot strømmen og avler oppriktig på det man mener at rasen er og skal være, uavhengig av hva som er på mote akkurat da. På samme måte som at jeg som valpekjøper ser etter oppdretter som ser både på bruksegenskaper, mentalitet og eksteriør når de avler, og dermed bidrar på den måten jeg kan med og støtte det jeg mener er riktig. Man trenger slike som kjemper for og bevare raser aktivt i tillegg til at man jobber inndirekte med og endre syn/få til samarbeid.

Slik det er i dag er det (etter min mening) deling av raser som gjør at man får ok hunder istede for "perfekte" hunder, neida, den perfekte finnes ikke, men det som er nærmest/best mulig. Hvorfor er rasedeling med på å skape ok hunder heller enn meget gode hunder, fordi man bare har fokus på en ting, noe som gjør at man kanskje ikke kan drive både og (om man skulle ønske det). Rent teoretisk sett er det ikke veldig problematisk og få en hund til og både ha et godt eksteriør og ha gode bruksegenskaper, tvert imot egentlig, det er jo egentlig det som er poenget med utstilling (i teorien ihvertfall) og et faktisk godt eksteriør vil jo på ingen måte være en ulempe for hunden enten den skal jakte, løpe eller gjøre andre ting, tvert imot vil det være en fordel. Men dette fordrer jo selvfølgelig at man da blir enig om hva som faktisk er et godt eksteriør og at folk klarer og legge fra seg over/underdrevne vinkler, løsskinn, overdreven/underdreven masse overdreven pels osv. og se standarden for det den faktisk er. Nemlig rase_trekk_ ikke overdrevne skavanker. Små forskjeller vil det alltid være og det er helt naturlig iom at det finnes forskjellige typer sport/konkurranse som kanskje krever litt forskjellig egenskaper, samt at man ofte har litt forskjellige prioriteringer og meninger. Den perfekte hund finnes jo som sagt ikke og deretter vil det jo alltid være en balansegang med hva man som oppdretter synes er viktigst, hvor mye man er villig og fire og på hva, etter personlig meninger og tanker, men det er lang vei mellom små forskjeller hvor målet totalt sett er og bevare helhet og balanse mellom de forskjellige områdene og det å ha fokus bare en plass og gi totalt beng i alt det andre, enten det er den ene eller andre veien. Det kommer det ingenting godt utav.

For meg er det negativt, fordi det faktisk ikke er et problem å ha flere tanker i hodet på en gang, det går an å lage både "pene" og brukanes hunder. Noe av det som er fint med forskjellige raser er jo at de er forskjellige, jeg ser ingen grunn til at "alle" skal kunne ha alle raser, uansett hva de ønsker og bruke hunden til. For det første fordi det tar vekk forskjeller og særpreg, det kan ødelegge for rasen fordi den havner i hendene på folk som ikke er klar for det, fordi den fortsatt kan ha igjen en del egenskaper som krever en erfaren eier selv om de kommer fra såkalte show-linjer, fordi jeg ikke er fan av at "alle" skal ha hund, gidder man ikke å gå tur, trene eller slikt så kan man heller finne på noe annet heller enn å ødelegge en fin og fungerende hunderase, fordi deling gjerne gir to "ekstremer" hvor den ene har "riktige" eksteriørtrekk, men i mange tilfeller voldsomt overdrevet, til det ekstreme og gjerne ufunksjonell fordi det blir for mye og motsatt i andre leir, kanskje ikke "riktige" trekk, eller enda viktigere, kanskje ikke overhodet en spesielt bra/funksjonell bygning, uavhengig av rasestandard/rasetrekk, fordi det overhodet ikke er viktig for de som avler, så lenge de har drifter som tar de gjennom det de skal. Det finnes uttallige raser og velge i, "brukshunder" er fult mulig og avle på en måte hvor de både duger til jobben sin og har et bra eksteriør, både funksjonelt og i henhold til standard (så fremt man slutter å fremelske overdrevne og ekstreme hunder), som det også er i dag i mange raser så er det jo ikke noe problem at en brukshund kommer i forskjellige "utgaver", ikke alle linjer trenger og være like ekstreme, det finnes mange bruksområder, så det ene er ikke nødvendigvis mer riktig enn det andre, men det bør fortsatt være en brukshund, med naturlige variasjoner innad i rasen. For de som ikke ønsker en brukshund finnes haugevis av andre raser å velge i, ingjen, ingen grunn til og ødelegge noe bra. For øvrige raser bør det være fokus på de egenskaper som er ønskelige og i likhet med brukshunder være fokus på å holde rasestandard, funksjonalitet/godt eksteriør uten å bli ekstrem. At folk overhode føler behov for å "dele" raser sier sitt, det er noe galt og det fører sjeldent noe bra med seg, som man ikke kunne ha fått til med vettug avl som gjelder hele rasen.

Jeg vil påstå de er ganske like ifht hva de krever, selv om de kan ha litt forskjellige væremåter. Sånn generelt sett, men man må huske på at det er til dels store forskjeller på linjer her da, alt fra rene showlinjer som kan være av et helt annet kaliber enn de som avler de mest ekstreme løpshundene og en mellomting. Personlig har jeg ingen problem med at folk skaffer seg polarhunder uten å ha planer om å kjøre x antall mil om dagen og å ha hundespann, for meg så er polarhunder like mye turkompis, kløvhund, familiehund i en aktiv familie (som de jo har vært historisk sett også) som de er en reindyrka trekk/løpshund, men å kjøpe seg trekkhund (eller annen aktiv hunderase) for å gå minst mulig tur, det blir feil for meg. Men flere av de er på ingen måte så ekstreme som folk skal ha det til så det trenger ikke være et mål å gå/løpe/kjøre mest mulig heller for at man skal "kvalifisere" til og kunne ha en polarhund. En polarhund kan ha et helt utmerket og godt liv hos noen som "bare" går tur og som "bare" bruker en time eller to på tur til vanlig, litt avhengig av hvordan de legger opp dagene, og som nevnt hvilke linjer man kjøper fra.

Først og fremst kommer det jo an på hvorfor du får vondt, mangler du støttemuskulatur, slitasjeskader, forskjell på lengde på føttene, forkalkninger etc? God demping vil jo garantert ikke gjøre det verre, men for best mulig forebygging bør du finne ut hva som er problemet. Selv synes jeg det er best og gå med joggesko. På jobb bruker jeg innleggssåler med gele i, de er utrolig gode, demper godt og tilpasser seg foten. Ellers så tenker jeg at du kanskje kan ha nytte av en "fridag" innimellom, hvor du går kortere eller feks sykler e.l. istedenfor å gå slik at kroppen får en mulighet til og hente seg inn, kanskje er det alt som skal til. Ellers så er det jo masse generelle tips, mindre vekt (om man har litt ekstra), styrketrening, holde seg underlag som er hardt, unngå bratte bakker så mye det lar seg gjøre, gi kroppen hvile til å hente seg inn.

Jeg har ikke hatt hunder som spiser egen avføring, men som bølla skriver så er det ikke unormalt at de spiser andre dyr sin avføring. Det har alle mine gjort i varierende grad.

Skikkelig ekkel hund, og for en rå katt (uansett hva grunnlaget for å jage hunden var). Opplevde noe lignende for noen år siden, min og ei venninde sin malamute tispe røyk sammen og ut av intet kommer min vennindes katt og hopper rett inn og freser og slår Ang filminga så regner jeg med at det enten er overvåkningskamera (husker ikke om det ble nevnt) eller evt noen som filmer barnet og hunden, men som ikke vet hva hunden er i ferd med. Er vell ingen som står og filmer noe slikt om de hadde vist hva som kom til å skje, da hadde de vel heller gått å tatt vekk ungen eller hunden før det smalt. Håper ihvertfall det..

HAr ingen formening om hvorfor noen hunder gjør slikt, men jeg ville ihvertfall våket over problemet som en hauk nå mens hunden er liten og ikke har lang erfaring med det, om så lufte i bånd over alt der det er fare for at det kan finnes avføring. Mye lettere og bryte vanen nå før den befester seg skikkelig enn det blir om noen mnd/år med halvveis trening. Det kan forsvinne av seg selv, men jeg ville ikke satset på at det er en valpegreie, da det finnes mange voksne hunder som spiser sin egen avføring også.

Gratulerer så mye med flotte kull

Typisk reaksjon på fremmedlegeme i fordøyelsen. Ellers så er det jo som med oss, hunder kan bli dårlige de også, uten at det nødvendigvis er noe alvorlig. Men med en hund som kaster opp så hyppig ville jeg uansett dratt til dyrlege etter max et døgn, fordi det er stor fare for dehydrering bla. Utover det så er det jo et par ting som er greit og vite ang dårlig mage, ikke gi mat før en god stund etter at hunden har sluttet og kaste opp og n¨r du gir så gi bittelitt og noe lettfordøyelig. Underveis, pass på at hunden får i seg nok veske og gjerne ha litt salt eller andre elektrolytter i vannet, det gjør at hunden lettere holder på veska. Finnes produkter som zoolac som skal stabilisere magen. Og se an allmenn tilstand, blir hunden merkbart slapp/dårlig/vondt så er det på tide og gjøre noe mer enn hjemmepleie.

Det varierer nok litt, noen trenger lang tid andre er seg selv etter kort/ingen tid. Uansett er det en stor omveltning, det er jo bare en baby som akkurat har forlatt alt den kjenner og kommet til en helt ukjent plass med helt ukjente mennesker, så tid må de få uansett. Det sagt så er det ikke sikkert at du merker den helt store forskjellen, har du en aktiv valp vil antagelig denne oppførselen fortsette en god stund uavhengig av ytre faktorer Bare å brette opp armene og begynne rotrening, grensesetting(tilpasset hans alder og forståelse), sørge for at han får den aktiviteten han trenger og gjerne holde aktivitet utendørs slik at inne blir en plass han etterhvert forbinder med og være rolig. Har dere en litt lettstresset/ivrig hund så vær obs på hvilken aktivitet dere bedriver (mye herjing= mer stress, rolige aktiviteter=mindre stress) og hvordan dere oppfører dere ovenfor valpen ("babystemme", lek og herjing =mer stress, rolig stemme, kos osv =roligere hund), sånn enkelt forklart. Edit: En neve tørrfor er ikke så lite som du kanskje tror, husk at han er en liten hund med en liten mage/kropp. Observer han og lær dere å se tegnene på når han begynner og bli overstimulert. Avbryt lek eller annet FØR det blir for mye

Tenker det samme som Sandy, evt "valpekviser".

Absolutt ikke dominant. Dominante hunder oppfører seg ikke slik, de er trygge og selvsikre. Jokking er typisk stress tegn, knurring/biting er en måte for valpen og si ifra på, det blir gjerne bedre etterhvert som de lærer seg grenser og å oppføre seg annerledes mot mennesker enn de har gjort med søsknene i valpekassa. Knurring/biting kan også være stress/lek/overslag(pga stress), hvem av dem det er kommer jo anpå situasjonen den gjør det i og hvordan den oppfører seg utover lyd (kroppsspråk/øvrige signaler). Akkurat nå, mtp at den er ung og akkurat har flyttet vil jeg tro det har med stress/usikkerhet og gjøre pga omveltninger i valpens liv, senere kan det være hormonperioder etterhvert som valpen skal igjennom sine pubertetsrunder som holder det igang eller bringer tilbake tidligere problemer. Hvordan valpen vil bli som voksen er vanskelig å si nå, spesielt uten å ha sett den, men det er ikke automatisk at den blir vanskelig som voksen fordi den er vanskelig nå. Hvordan den blir som voksen vil til en viss grad komme an på hvor flinke dere er med oppdragelse, sosialisering, miljøtrening, bygge trygghet hos hunden og sette grenser, og ikke minst være avhengig av hundens genetiske grunnlag. Har den "dårlige" gener ifht stress, usikkerhet/redsler, sosiale antenner osv så kan dere ende opp med problemer uansett hvor god jobb dere legger ned og motsatt om den har et godt genetisk grunnlag. Uansett så er det ikke uvanlig at valper, uansett str og rase, oppfører seg som gremlins og/eller har overslagshandlinger som feks jokking eller raptusser, så mest sannsynlig så har dere bare en helt normal aktiv valp

Takk Spent på om det holder seg

Takk jeg er selvfølgelig helt enig, hun er kjempefin

Sist uke startet vi i første runde av Nidaros cupen, første start i år, var ganske spent på utholdenheten siden vi har trent lite i vinter/vår og selvfølgelig det "vanlige" problemet med berørthet. Vell, ikke noe og bekymre seg for tydeligvis, gikk over all forventning. Holdt på å falle sammen noen ganger, men fikk samlet henne igjen. Fvf: 9 Dekk under marsj: 9,5 innkalling med stå: 7 Stå under marsj:10 Ruta: 10 Apport: 8 Hinder: 0 Avstand: 9 Helhet: 9 TOT: 162 (opprykkspoeng om det hadde vært offisielt) Og i helgen var vi på IPO seminar, 3. gang Tommy Andersson kommer til klubben og holder kurs. Virkelig en figurant det er verdt å være på kurs med, superflink. Noen bilder ble det også

Jeg har aldri byttet gradvis på noe som helst, alltid gått fint her. Men skal du ha gradvis tilvenning så er det nok bedre at du gir det nye foret alene, feks bytter ut et av måltidene med det nye foret, eller at du gir et lite ekstra måltid hvor hunden får en smakebit. Lettere for magen det, enn at du begynner og blande de forskjellige. Vom og hundemat er nesten som kjøttdeig, du trenger ikke og vanne ut(det trenger du forøvrig ikke på noe for egentlig)

5-7 timer er normalt her og fungerer fint, kan sove lengre i helger, men det er ikke fordi jeg må, bare fordi jeg kan, merker ingen forskjell på kroppen. Sover jeg derimot mer enn 9-10 timer så er jeg helt i svime når jeg våkner og dårlig form..