Malamuten

Først og fremst ville jeg dratt til vet og få konstatert hva som plager hunden, viss du ikke vet det så er det jo vanskelig og velge riktig fremgangsmåte. Ang for så ville jeg ha gått for vom og hundemat, spesielt til litt ømfintlige hunder. Vær forsiktig med godbiter, tyggebein osv (alt spiselig), og det kan være lurt og notere ned hver dag hva hunden har fått av spiselige ting og hvordan kløe/pels er, etter en stund vil du da antagelig se en sammenheng mellom noen typer mat/godbiter og dårligere form, viss det er en sammenheng. Men det kan jo også være andre ting, feks midd, støv, pollen..

Men i hvilke situasjoner? En rift er ikke nødvendigvis et bitt. Men hunder kan jo også bite i lek, feks fordi den blir stresset, usikker, har ressursforsvar eller bare en eier som ikke vet og tolke signaler og lar den utrygge hunden sin leke med nabobarna. Et bitt er et bitt uavhengig av om det skjer ifbm lek eller noe annet, og om det ikke er et bitt ja da er det ikke et bitt, for meg, alle sår/rifter er ikke bitt eller for den del hundens skyld på noe sett og vis. Jeg har feks blitt bitt fordi jeg hadde fingeren min i veien når vi drev med kamplek. Hunden kunne på ingen måte vite at den var der, da den var på baksiden av leken og var utstrakt, i motsetning til resten av fingrene. Den beit med god klaring fra handa(og der fingeren burde ha vært). Er det noe man kan klandre hunden for på noe som helst plan? Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn? Utover det, om naboen anmelder så må man forholde seg til saken, uansett hva som har skjedd. Det må man jo i alle andre situasjoner også. Men gitt at jeg får velge min hunds skjebne så er ikke en rift som følger av uhell (ikke bitt, ikke advarsel, ikke ressusrsforsvar, vokting eller noe annet og ikke en gang en setting hvor hunden har "bitt"/lukket kjeften rundt noe, men rett og slett bare streifet med en tann eller kanskje en klo), så hadde jeg ikke en gang tenkt over det. Det er vell mer eller mindre uungåelig og aldri så mye som få en blåflekk i noen situasjoner når man har hund.

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.

Jeg har et litt annet inntrykk.. Jeg har litt mer inntrykk av at før i tiden så fikk folk lære på den harde måten, og var man dum nok til og stikke handa bort til en fremmed hund så fikk man bare ta den konsekvensen. Men alt dette er selvfølgelig sammensatt. Vi bor annerledes, både menneske og hundepopulasjon blir tettere, verden forandrer seg. I tillegg så er det med flere hunder sannsynlig at det også er flere dårlige hunder. og også med flere hundeeiere ikke usannsynlig at det er flere dårlige/uansvarlige. Og med det mener jeg ikke at folk ikke avliver ofte nok, men at folk ikke passer på den hunden de har godt nok/ikke tar aggresjons/usikkerhetsproblemer seriøst nok og da får man uhell. Kanskje er det også blåst opp litt mer i media og dermed mer synlig enn før? Enten det er verre eller bedre enn før så er det ihvertfall ingen tvil om at det finnes mange dårlige hunder og mange dårlige hundeeiere, og det er et problem.

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken. Men det er jo forsåvidt ikke viktig, bare interessant og høre hva folk tenker. Jeg er nok litt for dårlig til og tenke avliving, fordi jeg ikke har samvittighet til det om jeg mener at problemet ikke er veldig alvorlig/dyptgående og man kan fikse/kontrollere det. Men jeg har forståelse for at andre velger annerledes, og noen ganger kunne jeg nok tenkt meg å vært hakket mer kynisk selv, for min egen del. Fordi det kan være mye jobb og evt mye stress med hunder som ikke er helt "gode".

Selvfølgelig er det ditt valg, jeg bare forstår ikke hvorfor det skulle være mer stress med en hund som beit utenfor butikken (som da vil være veldig enkelt og unngå ved og ikke sette den igjen utenfor butikken) og en hund som sakser deg to ganger i handa for at du tok den i panna når den var stresset(ikke grabbet, kleip eller noe), en slik hund ville jo antagelig krevd mye mer tilpassing i dagliglivet enn en hund som ikke kan stå bundet alene. Og sånn helt teoretisk, er man smart nok til og forstå hva man har (noe jeg antar at feks du er) så er det vell ikke mer sannsynlig at du binder en slik hund utenfor butikken enn at du slipper kontrollen på den hunden med overslagshandlinger og stress? Det er ikke resten av verdens problem at man har en hund som ikke kan stå alene ute heller, så lenge man ikke setter den alene ute. Edit: Mener ikke og krangle eller være uenig altså (om det ikke kommer godt nok frem) jeg er bare oppriktig nysgjerrig på hvorfor du skiller på de to der. Altså jeg ser skillet på evt og ta ansvar for ting som harskjedd av respekt for berørte osv, men sånn utover det så ser jeg ikke helt, da det vell må være mindre stress og leve med en hund som kanskje "bare" ikke liker og stå bundet kontra en som kaver seg opp og sakser folk til blods bare man kommer borti den. Edit 2: Basert på det lille som står i hvert scenario så er det nok den som sakset eieren to ganger i hånda, med hull og den som beit syklisten som muligens hadde fått sove her i huset (viss jeg går ut i fra at det er opp til meg og ta den avgjørelsen). Den første fordi jeg synes det er ganske drøyt, og det etter min mening mangler mye sperrer og bite så mye for så lite, selv om det er en del stress. Men her er det også mer enn selve bittet og ta hensyn til, dette skal jo da kontrolleres å sikres om man velger og ikke avlive, og der er jeg litt usikker på om jeg hadde orket/turt. Helt svart/hvitt er det jo dog ikke, stress kan jobbes med, det spørs hva og hvorfor, derfor sier jeg muligens. Den andre pga bittet. Man kan i stor grad hindre hunden i og jage folk og fe, men et så stygt bitt er alvorlig og jeg tror ikke at det er noe jeg ville ha "tatt sjansen på", man vet jo aldri, ingen ting er 100% sikkert.

For min del, når jeg hadde pubertetstroll, ble løsningen og øke aktivitet (selv om hun fikk mye fra før) og da fortrinnsvis på morgenen, slik at hun var sliten når jeg dro. Og jeg gikk ikke bare en liten tur, hunden fikk trekke og/eller løpe i 45-60 min. Dog hadde jeg en liten uke hvor jeg hadde med meg hunden i bilen på jobb, for og få brutt vanen (etter en periode med ødelegging). Kunne selvfølgelig ha puttet henne i bur hjemme, men er ingen stor fan av det så synes det er bedre og ha med i bilen slik at jeg kan lufte flere ganger ila arbeidsdagen.Hun ble sitt ukompliserte udestruktive selv igjen etter hormonrunden var ferdig, og fungerte fint mens det pågikk så lenge hun fikk trim før jobb. Konklusjon fra meg: Enten mer trim, om det er fysisk eller mental stimuli som er best må vurderes i hvert enkelt tilfelle, fortrinnsvis før man drar fra dem, slik at de er slitne da. Eller ta med hunden på jobb/i bil e.l. til perioden er over (forutsatt at den får nok trim og ikke ødelegger pga manglende stimulering). Evt nødløsning, sett de på et rom med lite muligheter for destruering slik at de ikke har noe annet valg enn og evt bruke leker/tyggeting du har lagt igjen, om de kjeder seg.

Men hva er det som gjør at du ville følt deg tryggere på at en heit hund som biter til blods, kanskje også flere bitt (som i det ene eksempelet), ikke biter et barn eller andre tilfeldige forbipasserende? Ville det ikke vært like mye stress å ha?

Sånn først og fremst så tenker jeg at det går en grense(for min del) på hull/ikke hull, fordi sistnevnte regner jeg som en advarsel, mens førstnevnte er et bitt. For det andre så tenker jeg at det er mer inne i bildet enn bitt/ikke bitt. Jeg synes ikke at det automatisk er grunn til og avlive fordi om en hund biter, men det er vell et like viktig spørsmål om man orker og/eller er i stand til og ha en slik hund, fordi det fordrer at man tar ansvar og sørger for at den ikke biter igjen. Det gjelder forsåvidt på hunder som gir advarsler også, da det kan være minst like skremmende for folk flest, selv om det ikke blir skader. Med andre ord så er det ingen fasit på slikt i min verden, det er helt ok og ville avlive en hund som biter, uansett hvorfor, men slik jeg ser det er det i mange tilfeller også ok og ikke ville, så lenge man er i stand til og orker å ta det ansvaret.

Hadde ikke spilt noen rolle for meg, det som er viktig er at valpene får det de trenger av trening i miljø, samme hvordan de får det. Nå har de jeg har kjøpt hund av tidligere hatt lappen, men eneste grunn for at jeg vet det er at jeg har sett de kjøre bil, sånn utover det så må jeg si som Bones, det står ikke engang på listen over ting jeg er interessert i å finne ut..

Det er nok ganske tilfeldig, min tispe var 100% renslig etter 2 uker, uten at det var trent noe på fra før(oppdretter la ut aviser, men ikke noe utover det), hannen jeg hadde etterpå med samme utgangspunkt var ikke helt husren før han var 7 mnd. Men du kan jo trene på renslighet uten og trene på og gå på do ute, feks ved og bruke aviser eller en kasse eller noe på en fast plass så de ikke gjør fra seg over alt.

For og si det slik, da er den ikke harsk. Spiller ingen rolle hva den lukter fra før, er den dårlig så er det liksom ikke tvil, det luker død.

Sinnsykt stor har han blitt, men like pen

Gått er gått, selvfølgelig er det stuerent Bare og overføre det.

La være og stille offisielt en periode slik at han ikke får lært seg til uvaner/får negative opplevelser og fortsett å trene

Etter mitt inntrykk er de ganske like på mange måter, fine allroundere, happy go lucky hunder, aktive, klovner. Den største forskjellen blir kanskje evt hundeaggresjon/at de kan være litt "kvassere" om det skulle oppstå en situasjon med en annen hund.

Press under huden kanskje? Hannhunden jeg hadde reagerte veldig på vaksine en gang, aldri før og aldri etter, ikke ble han dårlig heller, men 3 min etter vaksinen var satt, vi var på vei ut av klinikken, så setter han plutselig i et voldsomt hyl og det varte en god stund. Sånn type "dette er kjempevondt, jeg dør" hjerteskjærende hyl, holdt på i kanskje et min og var tydelig preget etterpå. Men så gikk det over og ingen andre tegn på noe galt etterpå, og aldri opplevd flere ganger.

Jeg ville sett an, tervueren har jo gjerne litt pels så jeg antar at det ikke vil være veldig nødvendig.

13/15 her.

Nei, det synes jeg ikke. Jeg vet at noen føler det annerledes, og sett bort i fra fysiske hindringer eller ekstreme situasjoner med sykdom etc, som man ikke rår over så har jeg inntrykk av at det går mye på hvordan man "ser på livet", om det er lett eller vanskelig og ha hund(eller andre hobbyer, eller til og med barn). Noen er mer av typen "det ordner seg" enn andre, får de barn så endres fint lite, barnet er mobilt og man kan ta det med seg, andre igjen stopper omtrent opp og forskanser seg inne fordi det plutselig ble veldig vanskelig, uten at det egentlig er det. Nå er det heldigvis opp til hver enkelt hvor vidt man vil ha hund, barn eller andre sysler, men jeg tror mange setter veldig store begrensninger på seg selv, som sitter i hodet og ikke i virkeligheten.

Hvordan er allmenntilstand utover hosting? Feber osv? Mtp timing og at blodprøver ikke viser noe, kanskje allergi skulle vært sjekket ut? (pollen) Ellers så er det litt viktig, viss dyrlegen først gir dere antibiotika, så må kuren fullføres, og det må da gies helt til hunden er frisk, viss ikke så vil det bare blomstre opp igjen når man slutter, og driver man og gir flere halvferdige slike kurer så bidrar man bare til og skape resistente bakterier. Men viss antibiotika ikke virker så er det selvfølgelig heller ikke noe vits i og gi det, da må man ta en avgjørelse på om det er hensiktsmessig og fortsette eller prøve noe annet.

Det er helt umulig og si egentlig. Fint for hunden at man er mye hjemme og slikt, men spm er vell hvordan formen din er/blir. Bekkenløsning, søvnmangel, barn som krever sitt og valp som krever sitt, det trenger ikke og være bare bare, og akkurat dette er det jo ingen som kan forutse hvordan blir. Om alt går på skinner så er det sikkert kjempeflott, men man må jo nesten ta høyde for hvordan ting kan bli om det ikke går på skinner(for det gjør jo sjeldent det). Og foruten fysisk og mental form så er det jo veldig forskjellig hvordan folk er, og takler ting.

*klaskepanne* det sto jo i overskriften Tulip må gjerne ta henne om hun vil, men vi er hjemme i hele sommer så det er plass her også. Kan stå som backup

Hvilken periode er det snakk om?

Tilbud er selvfølgelig en grei måte og spare penger på, i tillegg til bevisthet rundt proteinkilder og tilbehør som er rimelig. Egg er ganske rimelig og kan brukes til mye, både pålegg, tilbehør til middag og som hoved ingrediens i middag. Tunfisk i vann er en proteinkilde som er veldig rimelig (ihvertfall på rema), fin og bruke i salater feks, som mellommåltid som den er eller som pålegg. Kyllingkjøttdeig, kylling og kalkunpølse, kyllingfilet og kalkunfilet er rimelig og kan brukes til mye (men kanskje ikke det beste om man er opptatt av etisk riktig mat), bogstek er ofte mye mat for pengene, havregryn har vell gått opp mye i pris så de er vell ikke så rimelige lengre.. Og generelt det og lage mat selv fremfor halvfabrikater er det mye og spare på. Spe på med grønnsaker og bruk litt mindre kjøtt så blir det også billigere. Blomkål og bacon grateng er en favoritt her på billig og god mat, det samme med wok.