Malamuten

Sunnheten har ihvertfall tatt påskeferie Tilbud på masse godis=storhandel og manglende impulskontroll=snart tomt spist min dose de siste dagene og det merkes på formen. Vekta er grei, jeg tåler det sånn sett, men blir daff av så mye dritt altså.. Så når det er tomt nå så får det være tomt. Droppet treningssenteret og begynte og trene på jobb igjen, det fungerer bedre, så kommer til og fortsette med det. Stengt nå i påsken og stengt i helger, men får jeg 3 økter i uken så er det bra. Må jo ha pause også så like greit og ta det i helgene

Nja, det er ikke så enkelt heller. Jeg har en slik hund, som kan finne på og bite i ganske mange situasjoner. Alt ettersom hva man kaller et bitt. Jeg tror ikke det er så mye alvor i henne, altså snakker vi ikke sår, hull eller skader utover et tannmerke eller en blåflekk i verste fall ( ihvertfall under "normale" forhold), men alikevell noe man må passe på og det er selvfølgelig en usikkerhet fra hennes side som gjør at hun føler seg tvunget til og advare.. Dog har hun det stort sett ganske fint, hun er avslappet og det er ikke mye som skal til for og skjerme henne fra mesteparten av det som stresser henne(ikke bind henne utenfor butikken, gi henne litt tid etter at det kommer besøk, skjerm henne for folk som vil hilse når vi er på tur etc). Mest stress for meg. Ser absolutt poenget ditt altså, men som med alt annet her så er det ganske nyansert, som regel. Hva er et "bitt", hva er "godkjent" grunn, hva kreves for og forhindre det, i hvilke situasjoner er det fare for det osv, det vil variere veldig fra eier til eier og hund til hund.

Flere det. Var inne i går å så, også sto jeg på omtrent samme som for 2 uker siden.. syklet mye i det siste og det har ikke blitt med. Det går jo ikke

Jeg mener det kommer mye an på hvem man er som person. Noen sliter jo med en golden etter 30 års praktisk erfaring, mens andre har 0 problem med en mastif eller malamute som førstegangshund. Og det er jo veldig forskjellig hva man synes er vanskelig.

Det trenger jo ikke være noe fancy greie, poenget er jo bare at hun skal løfte føttene, pinner støttet opp mot noe/andre pinner holder jo i massevis Helt gratis, og trenger ikke noe utstyr, evt en sag eller noe om det ikke ligger døde pinner i passe str rundt om kring.

@Marjan legger du til sykling (transport) i lista?

Neppe, slikking kan være et tegn på stress, men da er det gjerne ganske lett og se iom at hunden ser stresset ut og slikkingen er litt intens/manisk-ish.

Fysisk kondisjon har jo mye og si, så jo bedre form jo bedre tåler de også varme. Noen sier jo at hunden blir bedre når den er barbert, kanskje verdt og forsøke, selv om jeg tror det er mye annet enn pels som kan være problem. Varga (malle) som nesten ikke har pels er skikkelig dårlig på varme, mens Kodak og Pia (malamute) med masse pels har ikke store problemer med varme. Så er jo spm om hunden tåler eller ikke tåler varmen, er det mentalt eller er det fysisk. Er det mentalt så kan du jo bare bygge opp forventninger, korte økter også får hunden bade/drikke etterpå slik at den lærer og holde intensitet selv om det er varmt. Er det fysisk så kan man jo ikke presse dem, da ender man jo med heteslag. Også selvfølgelig tilby vann før man skal ut å jobbe, fukte de litt i ansiktet etc, slikt som gjør at de har det best mulig i varmen.

Personlig så har jeg falt veldig for Parson (og JRT forsåvidt, men jeg vil ikke ha dem pga bygning), jeg har ikke all verdens personlig erfaring, men de jeg har møtt av både JRT og Parson (setter dem litt i samme bås), har vært veldig kule hunder. Utrolig morsomme, kvikke, klovner og har ikke fått noe veldig inntrykk av stahet, ihvertfall ikke på en negativ måte. Tvert i mot så har de kommet i full fart vær gang de blir ropt på fordi det er kjempe gøy også full fart ut igjen. .. De har ikke vært problematiske og ha løse, dog antar jeg at de fleste sikkert jakter på syn til en viss grad, om ikke annet. En av dem (hannhund) har litt problemer med andre hannhunder, men går fint med den han bor sammen med Staheten er der sikkert, men de jeg har truffet har vært veldig lett og motivere fordi de synes alt er gøy, og når det er gøy da kommer de i full fart og har masse fokus på deg. Den ene av de jeg kjenner er ganske stresset, men det er garantert pga eier feil for når den var her første gangen så tok det meg et par timer så hadde den roet seg betraktelig og et par dager med grenser og trim så var han helt i balanse. Ene parsonen jeg kjenner er flink i ag, men ikke så veldig happy for LP, men han er også litt tungmotivert på lek osv, så det har nok en sammenheng. DP, har jeg stort sett godt inntrykk, ikke voldsomt stor erfaring her heller, men har da truffet noen. Masse energi, henger godt med på tur og slikt. Kjappe og spretne. Mye hund i liten kropp, vet lite om hvordan de er og trene med da, da de fleste jeg kjenner med DP ikke driver med noen hundesport.

Jeg vet jeg kan være litt distre/glemsk, men jeg forsøker ihvertfall og svare, uansett hva svaret er. For meg faller det naturlig, og slår meg som vanlig høflighet, som du sier.

Mhm Kjenner også 3 stk som har kuttet ut fuglehund og alt som har med det og gjøre kun pga "miljøet" (=stygg behandling og "trening") etter flere settere. De vil rett og slett ikke ha mer med det og gjøre på noe plan.

Jeg er ikke uenig, skulle kanskje skrevet "treningsmetoder". Poenget er det samme, det er mange i miljøet som "trener" slik, det er stygt og kvalmt og har ingenting med trening og gjøre. Det er i stor grad akseptert i klubber og av instruktører og andre med lang fartstid, derav bruker jeg "miljøet" selv om jeg vet at det ikke gjelder alle og at ting har begynt og gå rett vei. Har selv flere venner og bekjente som har fugl hund og som trener i miljøet og det er trist og se på. En av dem klarer jeg ikke engang og besøke hjemme etter sist jeg var på besøk og så noe av det styggeste behandlingen noen sinne av valp. Flere av disse har hund fra en av de beste, og har lært alt dette av samme vedkomende, og iom at vedkomende er en av de som gjør det best på prøver og slikt så er de hellig overbevist om at slik er det, og det er de ikke alene om og mene, dessverre. Trist.

De har hengt etter i mange år, og de henger fortsatt en del etter, når det kommer til treningsmetoder. Men ting begynner å skje og det har blitt en del bedre, men absolutt ikke et uvanlig syn heller, dessverre.

Jeg skjønner ikke helt poenget ditt ifht diskusjonen og at du siterer meg? Idioter finnes over alt, hva så?

Først og fremst ville jeg dratt til vet og få konstatert hva som plager hunden, viss du ikke vet det så er det jo vanskelig og velge riktig fremgangsmåte. Ang for så ville jeg ha gått for vom og hundemat, spesielt til litt ømfintlige hunder. Vær forsiktig med godbiter, tyggebein osv (alt spiselig), og det kan være lurt og notere ned hver dag hva hunden har fått av spiselige ting og hvordan kløe/pels er, etter en stund vil du da antagelig se en sammenheng mellom noen typer mat/godbiter og dårligere form, viss det er en sammenheng. Men det kan jo også være andre ting, feks midd, støv, pollen..

Men i hvilke situasjoner? En rift er ikke nødvendigvis et bitt. Men hunder kan jo også bite i lek, feks fordi den blir stresset, usikker, har ressursforsvar eller bare en eier som ikke vet og tolke signaler og lar den utrygge hunden sin leke med nabobarna. Et bitt er et bitt uavhengig av om det skjer ifbm lek eller noe annet, og om det ikke er et bitt ja da er det ikke et bitt, for meg, alle sår/rifter er ikke bitt eller for den del hundens skyld på noe sett og vis. Jeg har feks blitt bitt fordi jeg hadde fingeren min i veien når vi drev med kamplek. Hunden kunne på ingen måte vite at den var der, da den var på baksiden av leken og var utstrakt, i motsetning til resten av fingrene. Den beit med god klaring fra handa(og der fingeren burde ha vært). Er det noe man kan klandre hunden for på noe som helst plan? Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn? Utover det, om naboen anmelder så må man forholde seg til saken, uansett hva som har skjedd. Det må man jo i alle andre situasjoner også. Men gitt at jeg får velge min hunds skjebne så er ikke en rift som følger av uhell (ikke bitt, ikke advarsel, ikke ressusrsforsvar, vokting eller noe annet og ikke en gang en setting hvor hunden har "bitt"/lukket kjeften rundt noe, men rett og slett bare streifet med en tann eller kanskje en klo), så hadde jeg ikke en gang tenkt over det. Det er vell mer eller mindre uungåelig og aldri så mye som få en blåflekk i noen situasjoner når man har hund.

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.

Jeg har et litt annet inntrykk.. Jeg har litt mer inntrykk av at før i tiden så fikk folk lære på den harde måten, og var man dum nok til og stikke handa bort til en fremmed hund så fikk man bare ta den konsekvensen. Men alt dette er selvfølgelig sammensatt. Vi bor annerledes, både menneske og hundepopulasjon blir tettere, verden forandrer seg. I tillegg så er det med flere hunder sannsynlig at det også er flere dårlige hunder. og også med flere hundeeiere ikke usannsynlig at det er flere dårlige/uansvarlige. Og med det mener jeg ikke at folk ikke avliver ofte nok, men at folk ikke passer på den hunden de har godt nok/ikke tar aggresjons/usikkerhetsproblemer seriøst nok og da får man uhell. Kanskje er det også blåst opp litt mer i media og dermed mer synlig enn før? Enten det er verre eller bedre enn før så er det ihvertfall ingen tvil om at det finnes mange dårlige hunder og mange dårlige hundeeiere, og det er et problem.

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken. Men det er jo forsåvidt ikke viktig, bare interessant og høre hva folk tenker. Jeg er nok litt for dårlig til og tenke avliving, fordi jeg ikke har samvittighet til det om jeg mener at problemet ikke er veldig alvorlig/dyptgående og man kan fikse/kontrollere det. Men jeg har forståelse for at andre velger annerledes, og noen ganger kunne jeg nok tenkt meg å vært hakket mer kynisk selv, for min egen del. Fordi det kan være mye jobb og evt mye stress med hunder som ikke er helt "gode".

Selvfølgelig er det ditt valg, jeg bare forstår ikke hvorfor det skulle være mer stress med en hund som beit utenfor butikken (som da vil være veldig enkelt og unngå ved og ikke sette den igjen utenfor butikken) og en hund som sakser deg to ganger i handa for at du tok den i panna når den var stresset(ikke grabbet, kleip eller noe), en slik hund ville jo antagelig krevd mye mer tilpassing i dagliglivet enn en hund som ikke kan stå bundet alene. Og sånn helt teoretisk, er man smart nok til og forstå hva man har (noe jeg antar at feks du er) så er det vell ikke mer sannsynlig at du binder en slik hund utenfor butikken enn at du slipper kontrollen på den hunden med overslagshandlinger og stress? Det er ikke resten av verdens problem at man har en hund som ikke kan stå alene ute heller, så lenge man ikke setter den alene ute. Edit: Mener ikke og krangle eller være uenig altså (om det ikke kommer godt nok frem) jeg er bare oppriktig nysgjerrig på hvorfor du skiller på de to der. Altså jeg ser skillet på evt og ta ansvar for ting som harskjedd av respekt for berørte osv, men sånn utover det så ser jeg ikke helt, da det vell må være mindre stress og leve med en hund som kanskje "bare" ikke liker og stå bundet kontra en som kaver seg opp og sakser folk til blods bare man kommer borti den. Edit 2: Basert på det lille som står i hvert scenario så er det nok den som sakset eieren to ganger i hånda, med hull og den som beit syklisten som muligens hadde fått sove her i huset (viss jeg går ut i fra at det er opp til meg og ta den avgjørelsen). Den første fordi jeg synes det er ganske drøyt, og det etter min mening mangler mye sperrer og bite så mye for så lite, selv om det er en del stress. Men her er det også mer enn selve bittet og ta hensyn til, dette skal jo da kontrolleres å sikres om man velger og ikke avlive, og der er jeg litt usikker på om jeg hadde orket/turt. Helt svart/hvitt er det jo dog ikke, stress kan jobbes med, det spørs hva og hvorfor, derfor sier jeg muligens. Den andre pga bittet. Man kan i stor grad hindre hunden i og jage folk og fe, men et så stygt bitt er alvorlig og jeg tror ikke at det er noe jeg ville ha "tatt sjansen på", man vet jo aldri, ingen ting er 100% sikkert.

For min del, når jeg hadde pubertetstroll, ble løsningen og øke aktivitet (selv om hun fikk mye fra før) og da fortrinnsvis på morgenen, slik at hun var sliten når jeg dro. Og jeg gikk ikke bare en liten tur, hunden fikk trekke og/eller løpe i 45-60 min. Dog hadde jeg en liten uke hvor jeg hadde med meg hunden i bilen på jobb, for og få brutt vanen (etter en periode med ødelegging). Kunne selvfølgelig ha puttet henne i bur hjemme, men er ingen stor fan av det så synes det er bedre og ha med i bilen slik at jeg kan lufte flere ganger ila arbeidsdagen.Hun ble sitt ukompliserte udestruktive selv igjen etter hormonrunden var ferdig, og fungerte fint mens det pågikk så lenge hun fikk trim før jobb. Konklusjon fra meg: Enten mer trim, om det er fysisk eller mental stimuli som er best må vurderes i hvert enkelt tilfelle, fortrinnsvis før man drar fra dem, slik at de er slitne da. Eller ta med hunden på jobb/i bil e.l. til perioden er over (forutsatt at den får nok trim og ikke ødelegger pga manglende stimulering). Evt nødløsning, sett de på et rom med lite muligheter for destruering slik at de ikke har noe annet valg enn og evt bruke leker/tyggeting du har lagt igjen, om de kjeder seg.

Men hva er det som gjør at du ville følt deg tryggere på at en heit hund som biter til blods, kanskje også flere bitt (som i det ene eksempelet), ikke biter et barn eller andre tilfeldige forbipasserende? Ville det ikke vært like mye stress å ha?

Sånn først og fremst så tenker jeg at det går en grense(for min del) på hull/ikke hull, fordi sistnevnte regner jeg som en advarsel, mens førstnevnte er et bitt. For det andre så tenker jeg at det er mer inne i bildet enn bitt/ikke bitt. Jeg synes ikke at det automatisk er grunn til og avlive fordi om en hund biter, men det er vell et like viktig spørsmål om man orker og/eller er i stand til og ha en slik hund, fordi det fordrer at man tar ansvar og sørger for at den ikke biter igjen. Det gjelder forsåvidt på hunder som gir advarsler også, da det kan være minst like skremmende for folk flest, selv om det ikke blir skader. Med andre ord så er det ingen fasit på slikt i min verden, det er helt ok og ville avlive en hund som biter, uansett hvorfor, men slik jeg ser det er det i mange tilfeller også ok og ikke ville, så lenge man er i stand til og orker å ta det ansvaret.

Hadde ikke spilt noen rolle for meg, det som er viktig er at valpene får det de trenger av trening i miljø, samme hvordan de får det. Nå har de jeg har kjøpt hund av tidligere hatt lappen, men eneste grunn for at jeg vet det er at jeg har sett de kjøre bil, sånn utover det så må jeg si som Bones, det står ikke engang på listen over ting jeg er interessert i å finne ut..

Det er nok ganske tilfeldig, min tispe var 100% renslig etter 2 uker, uten at det var trent noe på fra før(oppdretter la ut aviser, men ikke noe utover det), hannen jeg hadde etterpå med samme utgangspunkt var ikke helt husren før han var 7 mnd. Men du kan jo trene på renslighet uten og trene på og gå på do ute, feks ved og bruke aviser eller en kasse eller noe på en fast plass så de ikke gjør fra seg over alt.