Malamuten

Jeg kaster forøvrig en del ball/pinne, men det er i all hovedsak i vann på vår og sommer, for at hunden skal svømme (latmannstrening når det er varmt/fin trening for hunden). Bruker ball på trening noen ganger, og det hender seg at jeg kaster ball bare for og kaste ball (latmannslufting), men det er en aktivitet jeg begrenser relativt mye, så det forbeholdes dager med sykdom o.l. hvor jeg ikke får til så mye annet over flere dager, og gjerne da i kombinasjon med en liten tur slik at jeg ikke står i en halvtime og hiver ball. Stresset blir ikke varga, så det tenker jeg ikke så mye på, men ben og front er jeg ikke helt trygg på (sånn på lang sikt mtp forkalkninger og slitasje), så forsøker helst og bare hive på mykt underlag, gress, snø osv.

Det kan sikkert sammenlignes med en del andre ting, men det blir jo ikke mindre skadelig av den grunn, for det er jo mye annet vi gjør med hundene som også er skadelig. Også er det jo forskjell på både hvor lenge, hvor mange ganger, hvilket underlag og hvor ofte man holder på. I AG så er det vell ikke så mye start og stopp, det er vell stort sett om og gjøre og holde seg i gang, men det er selvfølgelig hinder og hopp der, noe som ikke er veldig sunt for bena, men det er jo variasjoner ettersom høyde på hinderet, hopp teknikk osv. Ikke nødvendigvis like ille som bråstopp. En AG bane varer vell heller ikke så lenge så kan feks ikke sammenlignes med en som hiver ball (eller andre ting) til hunden sin i 15-30 min? Røff lek, tja, kommer sikkert litt an på, men jeg har ikke sett så mye av start/stopp/start/stopp på samme monotone og kontante måte som det ofte blir med ballkasting. Selvfølgelig, alt man gjør er jo i utgangspunktet en belastning, men ballkasting i store mengder er nok en del verre enn mye annet.. (litt avhengig av hunden også da).

Ja, jeg kaster ball med hunden innimellom, men begrenser slike aktiviteter i hyppighet.. Og ja, det er utrolig belastende, fysisk.. Edit: Det er en voldsom belastning på fronten (skuldre, håndledd osv), full fart og bråstopp er hardt.

Tror jeg bare må innse at det ikke blir valp fra kullet jeg ønsket Men håper det blir ila året uansett da

Kommer isåfall veldig ann på hvorfor jeg "følte for det". Viss jeg følte for og anmelde fordi den var farlig el så ja, da hadde jeg gjort det. Bare fordi den er den rasen eller den blandingen den er? Nei, det gjør jeg ikke. Det er et uskyldig liv, som så lenge den lever og nå først er her får leve i fred, for meg. Og for en som liker rasen så er det jo passe dumt og avsløre unødvendig, fordi, selv om hunden er snill og ikke har gjort noe, så vil slike avsløringer bare ha negative utfall for evt endring av raseforbud, og det kan ganske raskt føre til et raseforbud for eng. staffen, på samme måte som am.staff ble forbudt fordi folk tok inn pit og kalte det am.staff..

Og jeg forstår ikke at "hundevenner" som de som kjører antiavlivingskampanjer ikke forstår at dette ikke er bedre for hunden enn en sprøyte.... Jeg forstår ikke hvorfor de skal spare hunden i utgangspunktet, bare så det er sagt, men sånn sett utifra en dyrevenns ståsted (som da ofte går på dyrets velferd) så fatter jeg ikke at de så ofte er så utrolig korttenkte.... Men tydeligvis er alt bedre enn og bli avlivet for mange...

Flere her oppe med både pitbull og amstaff, og blandinger av disse. Vet at ihvertfall noen av dem har "papirer" som sier at de har en staff.. Provoserende synes jeg, da det for det første kan ødelegge for staffen om slikt blir oppdaget, for det andre fordi de uansett setter et hundeliv i fare og for det tredje fordi mange av dem er så sykt dumme, de går rundt midt på lyse dagen og forteller at de har pit med staff papirer, de tar med seg bråkete hunder i hundegården/skal på død og liv få hundene til og hilse på andre selv om de er rimelig lettantennelige osv, med andre ord ødelegger de jo også for pit og am.staff. viss det finnes en liten sjanse for at en eller begge raser noen gang kan bli vurdert lovlig så bidrar slike idioter i feil retning.

@ kan ikke hjelpe deg med navn, men husk og ta med i betraktning at selv om en tattovør er flink så er det ikke alle som er like flink i alt, så heller enn og høre på masse random tips, så hør på de som har erfaring med tattovering av lignende stil som det mannen din ønsker seg Selv kjenner jeg ikke til noen med spesialitet på slike tattoveringer, dessverre.

Usikkerhet, "sjalusi", stress, tror det er lek, passer på deg etc kan det godt være, og flere av disse bunner jo i det samme. Jeg ville gjort det enkelt, jeg ville tatt kontroll over situasjonen, be han slutte e.l. Enten det er "sjalusi", stress, lek eller usikkerhet så sier du at han skal kutte ut, du tar kontroll og da slipper han og problemet vil nok forsvinne rimelig kjapt, uansett hva det er.

Dette er jo overhodet ikke bra, berserk eller ikke, den biter mange, flere av dem helt "uprovosert" (som feks den første ungensom står i ro) og den biter relativt hardt(trekker blod/henger fast i buksebenet i den første episoden i filmen). Burde minimum bli påbudt munnkurv ute på tur.

Nja, terriere har jo gjerne litt gemytt, men det er jo forskjell på de forskjellige terrierrasene også, og at de har en del meninger og litt tøft gemytt er jo ikke det samme som samkjønnsagresjon, men kan gå mer på hvor mye tull de finner seg i før det smeller feks. Nå skal jeg ikke skryte på meg all verdens peiling på boston, men mitt inntrykk av de jeg har møtt, og kjenner er tøffe, men likevell omgjengelige hunder. Altså attitude og meninger, men ikke problematisk ifht andre hunder. Men kanskje feks @SusanneL kan svare bedre, har ikke hun boston?

Boston terrier?

Er det ikke kanskje bedre og holde gruppen lukket, men gi alle som er medlem i challengen mulighet til og slippe inn nye (viss det er det som er greia)? Viss det går an med en slik innstilling da.

Stress, mest sannsynlig. Stress pga hormoner/alder, stress pga usikkerhet, generelt stress, stress pga forventninger e.l.

Jeg er også en av de som reagerer på folk som har hundene løse uten kontroll, men jeg har jo også en viss forståelse for at uhell kan skje, for min del kommer det an på hvordan eier av hund takler problemet når det først har oppstått (så fremt at hunden ikke har bitt eller noe slikt selvfølgelig, da er det ikke greit uansett) og at jeg ikke møter på dem uten kontroll mange ganger. Greit er det selvfølgelig ikke, men det er ingen grunn til og være så hard mot deg selv heller, vi er bare mennesker, og mennesker kan gjøre feil, det viktigste slik jeg ser det er at man beklager seg og legger seg flat der og da, og at man lærer av det som skjedde slik at det forhåpentligvis ikke skjer igjen. Mer enn det kan du ikke gjøre. Jeg har hatt et par slike situasjoner "som ikke burde ha skjedd", ikke noe alvorlig, men selvfølgelig alvorlig nok for den som blir skremt. Jeg legger meg paddeflat og beklager, ikke alltid det går inn hos mottaker, men da har jeg stått der og tatt imot kjeft en stund, fortsatt og beklaget meg og tilslutt bare gått, fordi samtalen ikke kommer noen vei og det faktisk ikke er noe mer jeg kan gjøre når det beklageligvis har skjedd. Kudos til deg som faktisk beklager deg som best du kan og er en ansvarlig hundeeier som lærer av dine feil

Fiskeolje eller selolje feks, slik du bla finner i dyrebutikker ved kosttilskudd

Det finnes jo potefett og slikt, men er det er problem som er der ofte/hele tiden så ville jeg ha prøvd og forandre på næringsinntaket, da slikt ofte kommer innenfra. Tilsett olje i maten feks.

Løsningen vil jo sikkert variere utifra din hund sin motivasjon for og ruse på, hunder er jo forskjellige der. Lengre liggetid for at ferten skal sette seg mer. Lengre spor (mange hunder roer seg etter en stund). Ta vekk slepet og bare send et menneske inn i skogen, uten noe påvirkning(mindre påvirkning kan bety roligere adferd på hunden. Godbiter i sporet kan hjelpe, fordi hunden da (forhåpentligvis) går dypere og blir mer nøye på jakt etter godbitene, da vil også farten gå ned. Ikke ta av i belønning på sporslutt (viss du bruker det) da det bare vil øke hundens motivasjon og iver på og finne slutten, bruk heller rolig klapp/ros som tilbakemelding.

No way om jeg står opp tidlig når jeg ikke må for og ut med bikkja, nei... bortsett fra den første uken eller så hvor vi er ute på natten ved behov og unntakstilfeller jeg kan telle på en hånd i løpet av 7 år som hundeeier, med dårlig mage så har ikke mine hunder hatt noe som helst behov for og opp tidlig, heller tvert imot, de protesterer høylydt, drar skrotten inn på stua og kolapser i sofaen med et tungt sukk når jeg drar de med opp tidlig når jeg skal på jobb..De blir somregel luftet siste gang etter kl 10 på kvelden og holder seg glatt 12 timer (om de må). De steinsover, og har det på ingen måte travelt hverken med og stå opp eller komme seg ut. Varga var litt på tuppa etter hun kom hit (hun var jo da 2,5 år), og hoppa oppi sengen og vekte meg bare jeg snudde/rørte på meg i søvne, men det var pga at hun var vant med og ligge i bur og hadde aldri lært og beherske seg/slappe av utenom buret så det var litt vanskelig i starten, men med en eier som er serdeles lite fornøyd med og bli vekt midt på natten og en stk hundevenn som ihvertfall kan og slappe av tok det vell maks en uke før hun klarte og beherske seg frem til jeg var våken og gjorde tegn til og ville snakke/kose og etter enda en uke eller to så var hun på samme nivå som den andre, så nå ligger hun på ryggen og snorker til jeg sier vi skal stå opp og da vil hun bare kose og sove litt til. Jeg har enda ikke vært borti en eneste hund som MÅ ut kl halv 7 altså, og ihvertfall ikke om de blir luftet etter 10 på kvelden. Selv min lille blære klarer jo og holde seg en 10-12 timer om jeg sover. Bortsett fra unntak (dårlig mage, drukket kjempe mye kvelden før e.l.) så går nok slike (u)vaner kun på eier og vane, at hunden har fått lov til og mase på morgenen og dermed bygd seg opp en forventning om at det skal være slik. Evt at den kanskje er litt understimulert og dermed har et behov for og ut og bruke energi(?), eller en kombo. Men hver sin smak.

Ja, jeg har mine tvil om at slikt har noen effekt over hodet på en normal mutte, men det skader jo ikke og forsøke. Jeg kjenner til problemet ditt ihvertfall, mine både hoppet, dro og hylte og vrælte når de så beitedyr, ikke spesielt koselig, både pga lyd og pga at det faktisk er ganske mange kg og ganske store krefter som man faktisk må klare og holde/få med seg videre..

Har ingen og anbefale da jeg ikke finnes kjent med strømming, men kjenner en som strømmet sin mutte, den avbrøyt der og da (responderte på støtet), men var akkurat like krakilsk neste gang de traff husdyr (i bånd) for da hadde den tydeligvis fortrengt det igjen. Jeg har ikke strømmet mine, men har da hatt mer eller mindre harde tak ifbm forsøk på og kontrollere krakilske mutter i nærheten av beitedyr, samtlige passe misslykket, så jeg tror nok det skal sitte langt inne og få varig resultat med strøm (eller andre lignende ting for den del).

Tja, det finnes vell ingen fasit her, men kontakt, innkalling, lydighet og selvkontroll på generell basis også gå med langline mye så man får forhindret at hunden får mulighet til og stikke før det andre er på plass, da det at den stikker gjerne er veldig selvforsterkende. Ellers så kan du jo selvfølgelig "ta hunden", når den forsøker og stikke/forsøker og ta noe og du får tak i den, forsterke/trene på riktig adferd og straffe gal. Om det hjelper er jo en annen sak, viss instinktene er sterke nok så blokkerer de jo gjerne bare ut slike ting fordi de er så pumpa på drifter og stress. Eller en mellomting, at man kommer igjennom der og da, men neste gang hunden ser noe/værer noe og instinktene slår seg på så er sist straff long gone og dermed ikke virksom på sikt.

Stort sett så blir jo jaktinnstinkt sterkere/mer seriøst/alvorlig med alderen og ikke motsatt, men med alderen _kan_ det jo komme selvkontroll og at dermed trening på området slår igjennom litt mer slik at det kanskje på den måten blir litt mer kontrollerbart. Men så kommer det jo også an på hvilken rase/blanding det er, mtp hvor trenbar den er og hvor sterke innstinkter som ligger der.

Jeg går litt for og varme opp hunden, så bruker jeg litt tid på og få hunden der jeg vil ha den, fokus og intensitet. Her vil jo individuelle forskjeller avgjøre om man må skru opp eller ned osv. Har jeg noen øvelser som jeg vet vi er svake i så tar jeg gjerne en gjennomgang på disse, og forsøker og påvirke som best jeg kan at de skal bli best mulig i ringen. Feks, avstand er litt treg/kjedelig, da kanskje jeg kjører en oppsitt eller et neddekk med superbelønning før vi skal inn. Optimalt sett så skulle jeg jo fått gjort det samme før hver gang det er trening også, for og få inn vanen, men det blir mye slurv med det, men har som mål nå i år at jeg skal bli flinkere og aldri gå inn på treningsbanen før hunden er der jeg vil, ferdig oppvarmet, god intensitet og fint fokus. Edit: Uforutsette ting hender jo, og noen ganger kan man ikke gjøre noe med det, må man inn tidlig så tror jeg det viktigste er og ikke stresse, prøv og behold roen og ta noen korte fokusøvelser, selv om folk venter, og gå inn og gjør det beste utav det. Blir det mye venting så legger jeg ned hunden så vi ikke bruker opp alt kruttet, også tar jeg en liten runde for og skru opp hunden igjen når det er vår tur Men her må man jo se an litt, noen har kanskje en fordel av og ligge ute en stund, følge med på ting og/eller en lang oppvarming for og ikke koke inne i ringen, andre igjen har kanskje fordel av og ligge i bil/iro lengst mulig og bare en kjapp oppvarming før deres tur.

Det er jo greit nok at han må jobbe for det, men om han kommer og tilbyr masse adferder selv, når han ønsker, og får belønning for det så er det jo egentlig tigging. Og ikke noe som egentlig krever veldig høy mentalkondis. enkel trening med synlig forsterker er jo ikke veldig krevende for hunden. Og dette kan raskt bekke over til en hund som stresser og ikke klarer og slå seg helt til ro, men heller går rundt og maser og forventer, heller enn og slappe av. Dessuten kan det jo raskt hende at du får litt ekstra motivasjon i øktene når han vil, men ikke får, da blir det kanskje ekstra gøy når han først får. Trenger jo ikke være noe voldsomt negativt som dreper treningsviljen hans liksom, det er jo nok at han ikke får når han maser, også kan jo du starte en økt ikke så lenge etter, når du sier det. En lett økt som blir morsom og enkel for hunden, som bygger forventninger og positivitet uten at det er han som styrer showet