Malamuten

Pinner og baller er ikke nødvendig og jeg er enig i at der tom kan være et greit tips for mange å la det være, men det å ikle gå tur kan jo både være skadelig fysisk og skape problemer i hundeholdet med en understimulert hund.

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

For min del er mye hund drifter, vakt/vokt, jakt, stress osv. Hunder som kanskje må holdes litt i ørene/kontrolleres. Men logisk nok så vil nok dette variere fra person til person, alt ettersom hvem man er og hva man synes er strevsomt, for mye osv.

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Jeg bruker ikke penger på valpekurs, synes det er bortkastet iom at jeg kan gjøre det samme selv på en fellestrening i klubben eller med kjente.

Jeg synes ikke det høres ut som god sosialisering. For det første er 3 ganger på en time mye, da blir det frislipp å stress, pause, samme igjen, pause og samme igjen. Det høres bare stressende ut. I tillegg så er det jo som du sier veldig mye når det blir så mange, vanskelig å forholde seg til, og i en så stressende situasjon er sjansen stor for at de ikke tar signaler. Dessuten så er det vell ikke et valpekurs om det bare er frislipp og stress, jeg tenker jo at på kurs så vil jeg lære noe av nytte, både øvelser/treningsmetoder, tips og triks til trening og hverdags og ikke minst lære hunden å begynne å forholde seg til miljø og forstyrrelser samtidig som den har fokus på meg. Frislipp i seg selv er jo fint, men jeg hadde heller da ville gjort det i mindre grupper og helst etter at man har gjort noe "fornuftig". Om man ikke kjenner mange selv så er jo kurs en fin måte å treffe andre med valp, men jeg ville heller da avtalt privat å ta en liten lekestund etter kurset, evt i kurstiden om arrangøren legger opp til å avslutte med et lite frislipp, med begrenset antall i gangen. Jeg ville også holdt det til en gang, ikke 2-3 ganger ut av bil å rett i frislipp.

Ha på langline å stopp han fysisk om han prøver å jage eller annen uønsket adferd mot kattene.. Timeout kan du godt bruke, enten ved å geleide han inn i huset eller ved å binde han fast, men antagelig lettere for han å roe seg inne der det ikke er så mye å følge med på, å kanskje gir det større inntrykk også da det sikkert ikke er noe gøy å måtte gå inn når alt som er morro skjer ute.

Du trenger ikke karantene hverken til eller fra spania, det er ganske greit for hunder der nede, spanjolene er veldig allrighte der, men det er en del løse hunder både med og uten eiere (dog var ingen av de vi observerte aggressive eller utrivelige) så om det er et problem eller ikke kommer vell an på hunden man selv har. Rabiesvaksine må hunden ha og sikkert greit å sjekke opp hva som evt kan finnes av sykdommer/parasitter etc.

Ta på bånd å gå masse turer sammen, ha de gjerne i samme rom når dere er på besøk, men ha på bånd slik at de ikke kan komme bort til hverandre, men alikevell observere den andre å venne seg på at den er der. Etter å ha gjort slik en stund kan dere forsøke å slippe de sammen, da helst utendørs på "nøytral" grunn slik at ikke den eldste føler noe behov for og passe på "sitt". Og når dere er kommet til det punktet at dere vil slippe det sammen, gå tur først også den dagen, slik at de får litt tid på å roe seg og også får ut litt energi. Ikke bare kom på besøk å slipp de i hagen/inne, og gjerne slipp de mens dere er på tur, mens dere fortsetter å gå(det vil holde hundene i "tur"modus og mindre pressende). Det er mye mindre stressende å konfrontasjonsaktig enn å slippe de i en typisk lekeslipp. Om det finnes spenninger er det bedre at de, ihvertfall i starten, kan være litt opptatt med andre ting og bare lære å være sammen, ikke rett på lek og interaksjon, med mindre de velger det selv da så klart.. Også får dere se da, selv om det antagelig går fint så kan det være greit å ta litt hensyn også i ettertid, ikke nødvendigvis like mye som før, men feks små ting som å ikke slippe deres hund rett inn neste gang, men kanskje ha begge i bånd en liten stund til alt har roet seg, eller gå en liten tur sammen før dere går inn. Er jo gjerne ekstra stress akkurat når man kommer og det kan fyre opp ting litt ekstra.

Det er forskjell på å ha mulighet til å forhindre å det å i det hele tatt forstå at det er en fare for at det kan skje. Kan man ikke lese hund så er det heller ikke sikkert man får med seg et uhell som venter på å skje og dermed heller ikke mulighet til å forhindre det. Jeg derimot er naiv nok til å tro (evt håpe) at den gjennomsnitlige hundefører i politiet har litt mer kunnskap enn en gjennomsnitlig familie som "bare" har hund og dermed ikke burde ha problemer med å kjenne sin hund.

Virkelig? Tror du hunder flest bare biter utav det blå? Uten å ha gitt tegn tidligere, enten tidligere i den aktuelle situasjonen eller generelt tidligere. Har man litt av det grunnleggende inne så ser man usikkerhet, man ser stress, man ser tegn til overslag og man bør kjenne evt manglende lydighet/kontroll, om man mangler slikt... Og har man slike problem så bør man ta hensyn. Et bitt kan man ofte se lenge før det faktisk er et bitt, problemet er jo bare at man ikke tar signalene også ender det opp slik. Edit: Evt så kan man jo gjøre det enkelt da, ifølge politiet så virker det som at dette er et reelt "problem" med tjeneste hunder, vell da bør man faktisk ta generelle forhåndsregler, som feks å be folk om å ikke stå rett ved der hunden blir tatt ut.

Hvordan? Man kan jo starte med å be sivile (eller andre i nærheten) om å flytte seg litt, om de står for nært, FØR man tar hunden ut av bilen. Deretter burde jo et helt enkelt bånd gjøre nytten sin resten av tiden. Kommer ikke hunden bort til folk så får den heller ikke bitt, samme hvor gal den er. At hunden er på jobb er heller ingen hindring, det meste av jobben deres foregår jo i line, å evt om man ikke greier og å passe på så er faktisk munnkurv en reel løsning på alt annet enn skarpe oppdrag. Har man litt grunnleggende peiling på hund å har sett hunden før så ser man/vet man hvem som kan finne på å bite, enten det er i stress/overslag eller aggresjon og har man da en slik hund så slipper man den ikke løs i tide å utide å man gir den ikke mulighet til å hoppe på sivile rett ut av buret, og akkurat det er ganske lett å passe på.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article9726951.ece - Politiet kom med en patruljebil, to betjenter og en hund. Jeg sto ved siden av bilen, på passasjersiden, og forklarte hvor tyvene oppholdt seg. Idet politimannen åpnet bagasjerommet og slapp ut hunden, glefset den tak i meg, forteller hun.

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst

Begge mine har vært vaksinert ved 8 uker.

Det kan godt hende det finnes noen som kunne hatt en slik hund, og kanskje finnes de som både kunne hatt en slik hund og som også faktisk er villig til å ta det på seg, men dem er det ikke mange av. Det er jo gjerne slik at de som er aktive og trener hundesporter for det første vil ha "ordentlige" bikkjer nettopp for og komme noen vei, det andre er jo at en slik hund antagelig ikke vil stortrives på fellestrening med hunder og folk over alt, nye plasser, kan eier stole på å slippe løs denne hunden på en konkurransebane? Å ta på seg en slik hund for noen som er aktive i hundesport er å ta på seg masse jobb å stikke kjepper i egne hjul. Nettopp derfor er det ytterst få som over hodet ville vurdert noe slikt. Dvs, det er sikkert mange som hadde vurdert det, men ikke mange av dem ville vært egnet, det ville nok vært flest av "14 år gamle jenter som tror at alt blir bra om man bare er glad i hunden" eller "tøffe mannfolk som tror at alt som skal til er litt juling og lederskap"(slike folk finnes i alle aldre og utgaver), naive folk som mangler kompetanse og kunnskap både på trening og psykologi, selv om de innerst inne mener det godt. Så om det overhodet finnes noen som både er kompetente og vilige så er det jo prossessen med å finne dem og sile ut alle som ikke er egna (for hundens beste). Også må man ikke glemme hunden oppe i det hele, nå har jeg bare fått en kort historie i startinnlegget, men jeg tenker at dette kanskje er noe som heller ikke er til det beste for hunden, og muligens heller ikke de som overtar den.. Hva om han biter noen i sitt overslag? Selv om det ikke er "meningen" så kan det gjøre stor skade, han er fortsatt ikke helt voksen, det kan fortsatt komme en del tyngde i han som ikke er der enda, og det kan gjøre ting en del verre enn det er nå.. Og om jeg tar feil i dette, er dere villige til å ta sjansen på at en hund som denne, som har hatt en vanskelig start, er usikker og som har byttet hjem flere ganger allerede blir en kasteball? Mye uro for han og hvem vet hvilke mennesker han møter på sin vei?

8 uker er vanlig, og det er det som er mest ønskelig for min del nettopp pga det som belgerpia og snusmumrik beskriver. Jeg gir 2 måltid til mine hunder (3 på dager med mye aktivitet da får de et lite ekstra måltid), det er det flere grunner til, det første er utnyttelse av maten ifht trening. Vi er en del ute å det ville for meg vært helt feil å lagt ivei på sykkeltur hvor hunden skal trekke og/eller løpe om den ikke har fått mat siden dagen før. De fungerer nok bedre med litt næring i kroppen og ikke minst er det bedre ifht restitusjon og muskelbygging. for det andre så blir de sultne de og med de negative sidene det kan føre med seg, vondt i magen/oppkast, blodsukker fall osv, for det tredje for å ikke gi for mye mat i et måltid (fare for magedreining bla).

Høres ut som helt naturlig unghund Det er slik det fungerer, de er døve og vrange, man trener og trener, men det virker som lite fester seg også plutselig en dag, omtrent over natten, så faller ting på plass å man forstår ikke hva problemet var, helt til neste gang

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge. Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det. Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

Vanskelig å si, det kan være en viss usikkerhet som gjør at han søker til deg, eller det kan være at han er ferdig med en "fase" (han er vell ung om jeg husker rett), slik at treningen du har lagt ned mens han var i fasen begynner og skinne igjennom å vise resultater når han er litt mer kontaktbar. Uansett så er det bare å benytte anledningen til å belønne riktig adferd Jeg holder en knapp på at hunden er inne i en litt klarere fase av oppveksten, hadde det vært usikkerhet så ville den vell gjort seg gjeldende også før skjermen kom av og sting ble fjernet, og den ville vell helst ha vært gjeldende i forbindelse med andre hunder, ikke sånn generelt.

Jeg er på ingen måte uenig i at dette er galt, men hva kan egentlig MT gjøre med slikt? Så vidt jeg vet så er ikke dyrevernloven så streng, så så lenge hunden får mat, har tak over hodet og ikke lever i sin egen avføring så kan man vell ikke gjøre stort, ihvertfall ikke med loven i hånd.. At de er mye ute er jo forsåvidt greit, så lenge de har pass til hunden. Jeg ville ikke gjort det slik med min hund, men hunden greier seg nok. Spørsmålet er vell heller om du synes det er greit og passe den (og muligens om du i det hele tatt blir spurt?), at valpen er ung (men det er vell oppdretter sitt ansvar og antagelig lite MT kan gjøre noe med, annet enn å ta en prat med oppdretter). Personlig hadde jeg sagt ifra om hvordan jeg ser saken og nektet å ta ansvar for deres hund for at de skal ut å ha det gøy. Har de ikke tid burde de latt den være, å denne kan de jo ikke ha hatt lenge, så da kan det ikke være veldig om å gjøre å ha hund... Det vil muligens ikke hjelpe så mye, men da får de i det minste ta ansvaret selv. Det hjelper antagelig ikke å ta ansvaret for dem heller, hva skal de lære av det? Å hva skjer den dagen du ikke er der for dem?

Du trenger ikke spesialfor nødvendigvis, men om du endrer litt på maten han får så avføringen blir fastere/hardere så kan det hjelpe på å tømme analkjertlene naturlig. Om avføringen er for myk (snakker ikke flytende eller dårlig mage kaliber altså) så kan det skape trøbbel.

Det er et typisk dempende signal, men du kan jo godt skille dem når de begynner uansett, så slipper den voksne å ta jobben med å roe valpen

Urealistisk syn på hund? Ja det er nok veldig utbredt, i begge ender av skalaen. Mange vil ha "alt", masse motstridende egenskaper, som kun skal være aktive der og når man ønsker og ingen av de negative sidene som kan følge med de forskjellige egenskapene. De skal kunne alt når man vil, og sove når man ikke vil, de skal være lydige og snille, de skal ikke ha pubertet eller andre naturlige ting. Og oppstår det problem så er quick fix øverst på listen, eller omplassering/avliving. Også har man andre enden av skalaen, de som vil ha hund til selskap og kos, men de ønsker ikke å gå tur, de ønsker ikke å drive med noe med hunden og de ønsker å fortsette å fly rundt til venner og kjente (uten hund) etter skole/jobb.. Så kan hunden bare være der.. Tur eller aktivitet trenger den jo ikke, den får jo selskap i stua noen ganger i døgnet og får ut i hagen og tisse.. Noe av det skjønner jeg ikke at folk ikke skjønner, selv om man ikke har mye kunnskap om hund... Mye burde være veldig logisk, det skulle ikke være nødvendig at noen må fortelle deg at levende dyr har følelser og behov, men det er det da dessverre i en del tilfeller enda. Andre ting igjen kan jeg forstå kan være vanskelig å forholde seg til, når man hører så mye forskjellig, man er ny, redd for og gjøre feil osv, det er ikke bare enkelt det heller, spesielt ikke i dag hvor man kan risikere å bli fryst ut av treningsgruppa for at man sier nei til hunden. Og som nevnt over her så får vi ting innabords gjennom tv og internett, mye kanskje helt ubevist, noe bra, andre ting ikke så bra. For ikke å snakke om nederlaget man kan føle om hunden ikke blir perfekt, etter raseforbud og div så popper det jo opp bilder, plakater, skriv, blogger osv over alt, hvor man får prentet inn at det er ikke hunden som er problemet, men eieren... Javel, der fikk man den. Jeg er ikke bare uenig i det utsagnet, for feil individ i feil hender kan bli galt, men det kan jaggu feil individ i "riktige" hender også, det er ikke alltid at det er eier sin feil. Problemet? Både manglende kunnskap hos de som kjøper seg hund og ikke minst at "alle" kan uttale seg i div fora, da hører man masse rart, gjerne fortalt av folk som ikke aner hva de snakker om, folk som hører en ting, tar det ut av sammenhengen og gjengir det på helt feil måte. En del ekstremer som kan gjøre folk redde for å prøve ting som kanskje egentlig faller de naturlig, fordi det ikke blir godtatt, feks de som ikke tåler at andre sier nei/tar i hunden sin, eller de som kommer løpende å river hunden fra deg og struper den (satt på spissen) å forteller deg at du skal slutte å dille å heller fortelle den hvem som er sjefen. Og det verste her er vell egentlig at de foraene med minst kompetanse gjerne får størst oppslutning fordi der hagler det jo ut med forslag til quick fix, og hvem gidder vell da å høre på feks meg som sier bruk tid å tren på det eller gå tur med hunden din, når 3 stk over har sagt at man bare kan kastrere så blir alt greit... Klart det virker mye smartere å kastrere.. Rasen menneske blir ikke nødvendigvis smartere med tiden.. Dessverre..