Malamuten

Okei, det gjorde jo det hele en del enklere. Da behandler jeg på fredag også etter jeg kommer hjem for å være sikker. Nå skal jeg ikke klage på fristen, for det hadde vært ekstremt ubeleilig om man måtte gi rett før iom at vet ikke er åpen i helger, men hva er egentlig vitsen om man kan gi her hjemme før man drar også ferdig? Jeg trodde ikke slikt var preventivt?

Dette står på MT sine sider: Bendelormbehandlingen skal gis av veterinær, senest 24 timer før hunden passerer grensen til Norge. Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv om hva det betyr. Senest 24 timer før innreise vil det si at jeg må passere grenser innen et døgn av behandlingen, eller betyr det at jeg ikke kan passere grensen før det har gått minst 24 timer? Og isåfall, kan jeg da behandle på fredag når jeg skal hjem på søndag? Eller må jeg behandle på lørdag/søndag for å få dra hjem på søndag? Edit; Og et tilleggs spm, viss det er slik at jeg kan behandle på fredag når jeg skal hjem på søndag, hvordan er det med mulig smitte i mellom der? Bør jeg da behandle en gang til etter jeg har kommet til Norge for å være sikker på å ikke ha dratt med noen orm over grensen?

Gode poeng over her, i tillegg så betyr ikke det at man trener med godbiter at man må putte i hunden en godbit for alt som foregår ila en dag.. Mye av hverdagslæringa vil nok foregå uten godbiter, bevist eller ubevist. Feks når jeg trener på å gå pent i bånd så stopper jeg og venter til hunden er rolig og ikke trekker, belønningen til hunden da er at den får gå igjen. Det skaper læring. Når jeg skal lære hunden å være rolig inne så får den bare beskjed om å legge seg, ingen godbit. Derimot gir jeg godbit/belønning når jeg skal lære hunden å ligge, når jeg trener lydighet og når jeg har spesifikke utfordringer, alt annet blir stort sett belønnet med kos, ros eller rett og slett bare "lov" til og gå fremmover på tur. Men hvordan løser man det? Tja, ha tørre godbiter som tåler og ligge i jakkelommer e.l. gjør det klart i treningsvesten/turjakken/"bag" til og henge på buksa og ha lag deg en vane på at de blir med ut. Inne kan du jo ha ting klart i kjøleskap eller rundt om. Men dette er ikke noe problem, det er ikke så veldig mange situasjoner man faktisk må ha godbiter med seg om man har en normal hund. Det er mange måter og trene hverdagsting på uten det, de er kjekke og ha, men man trenger jo ikke full beredskap liksom

Selve svømmebevegelsene er medfødt, men teknikk kan/må/bør læres inn/kommer med erfaring. Og selv om hunder er født med evnen til og svømme så er det ikke det samme som at det går bare fint med en hund på dypt vann. Er de redde feks så kan de få panikk på samme måte som oss "fryse" og synke eller plaske vilt og enten synke fordi de forsøker og svømme opp av vannet, gå tom for krefter eller rett og slett drukne seg selv i kavet med bein og vann som spruter.

Varga har alltid vært glad i vann, men som flere andre her så ville hun ikke svømme, hun holdt seg der hun hadde bakkekontakt. "kastet" henne uti en gang, da jeg tenkte at alle hunder kan jo svømme, men det gikk heller dårlig, mer eller mindre panikk var resultatet. Kjøpte vest ble med ut, fysisk hjalp henne den siste biten (uten og være hard eller noe), brukte ball for og lokke og vips så hadde jeg en svømmehund(panikk i 2 sek av gammel vane før hun kjente at hun fløt også var det greit). Hun er ikke den som hopper uti uten og tenke seg om, som oftest, men hun svømmer, både med og uten vest. Nå løper hun uti, stopper litt akkurat på grensen før hun er nødt til og svømme også hopper hun i det etter og ha tenkt seg om bittelitt, noen ganger legger hun på svøm bare fordi også, når hun finner det for godt. Jeg er rimelig sikker på at alt som skulle til var at hun fikk oppleve at hun kunne svømme og det gikk bra, for første gang uten vest var ikke noe dårligere enn sist gang før det med vest. Det var ingen forskjell, ingen ting som tydet på at det var skummelt/ekkelt. Og skulle det være det så er det vell ikke verre enn og bruke vest? Jeg bruker stort sett alltid vest uansett, fordi det kan skje ting når de er ute og svømmer, spesielt når man bruker svømming som trim og de blir slitne etterhvert.

Ta han i bånd når han/før han begynner og stresse så får han gå å roe seg litt igjen også kan du evt slippe han igjen når han er rolig.

Det er vanlig at bedriften betaler om det er pålagt, ikke ellers. Samt er det en del organisasjoner/forbund o.l. som har kurs og konferanser som betaler godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste til de som er med slik at de kan ta seg fri uten lønn fra jobb uten å tape alt for mye.

Jeg vet ikke om noe og tviler på at det finnes noe som er spesielt pålitelig nettopp fordi det er så utrolig store individuelle forskjeller... Den der du linker til er ihvertfall helt på jordet.... Hva skal du med det?

Men hva er det som er problemet? Er det frivillig/ikke betalt, kjør på, ingen problem. Er det betalt så ordner du bare med friskmelding den dagen/evt bare ordner det økonomiske aspektet med NAV. Det er helt klin umulig for oss å svare på hvorvidt det her kurset er eller burde vært betalt, men det jeg kan svare på er at så lenge det er frivillig så har du ingen rett på at arbeidsgiver betaler, så da må arb.giver evt gjøre det av vellvilje. Men det burde jo være enkelt å få svar på, bare snakk med sjefen.

Klart du kan gå på kurs (og andre ting) selv om du er sykemeldt. Hvorvidt kurset skal være betalt eller ikke kommer vell helt an på. Er det frivillig så er det vell helst opp til bedriftens vellvilje isåfall om de vil betale for at du skal på kurs, er det pålagt så skal de betale. Hvem arrangerer kurset?

Redsel er vell ikke noe grunn?

Pinner og baller er ikke nødvendig og jeg er enig i at der tom kan være et greit tips for mange å la det være, men det å ikle gå tur kan jo både være skadelig fysisk og skape problemer i hundeholdet med en understimulert hund.

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

For min del er mye hund drifter, vakt/vokt, jakt, stress osv. Hunder som kanskje må holdes litt i ørene/kontrolleres. Men logisk nok så vil nok dette variere fra person til person, alt ettersom hvem man er og hva man synes er strevsomt, for mye osv.

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Jeg bruker ikke penger på valpekurs, synes det er bortkastet iom at jeg kan gjøre det samme selv på en fellestrening i klubben eller med kjente.

Jeg synes ikke det høres ut som god sosialisering. For det første er 3 ganger på en time mye, da blir det frislipp å stress, pause, samme igjen, pause og samme igjen. Det høres bare stressende ut. I tillegg så er det jo som du sier veldig mye når det blir så mange, vanskelig å forholde seg til, og i en så stressende situasjon er sjansen stor for at de ikke tar signaler. Dessuten så er det vell ikke et valpekurs om det bare er frislipp og stress, jeg tenker jo at på kurs så vil jeg lære noe av nytte, både øvelser/treningsmetoder, tips og triks til trening og hverdags og ikke minst lære hunden å begynne å forholde seg til miljø og forstyrrelser samtidig som den har fokus på meg. Frislipp i seg selv er jo fint, men jeg hadde heller da ville gjort det i mindre grupper og helst etter at man har gjort noe "fornuftig". Om man ikke kjenner mange selv så er jo kurs en fin måte å treffe andre med valp, men jeg ville heller da avtalt privat å ta en liten lekestund etter kurset, evt i kurstiden om arrangøren legger opp til å avslutte med et lite frislipp, med begrenset antall i gangen. Jeg ville også holdt det til en gang, ikke 2-3 ganger ut av bil å rett i frislipp.

Ha på langline å stopp han fysisk om han prøver å jage eller annen uønsket adferd mot kattene.. Timeout kan du godt bruke, enten ved å geleide han inn i huset eller ved å binde han fast, men antagelig lettere for han å roe seg inne der det ikke er så mye å følge med på, å kanskje gir det større inntrykk også da det sikkert ikke er noe gøy å måtte gå inn når alt som er morro skjer ute.

Du trenger ikke karantene hverken til eller fra spania, det er ganske greit for hunder der nede, spanjolene er veldig allrighte der, men det er en del løse hunder både med og uten eiere (dog var ingen av de vi observerte aggressive eller utrivelige) så om det er et problem eller ikke kommer vell an på hunden man selv har. Rabiesvaksine må hunden ha og sikkert greit å sjekke opp hva som evt kan finnes av sykdommer/parasitter etc.

Ta på bånd å gå masse turer sammen, ha de gjerne i samme rom når dere er på besøk, men ha på bånd slik at de ikke kan komme bort til hverandre, men alikevell observere den andre å venne seg på at den er der. Etter å ha gjort slik en stund kan dere forsøke å slippe de sammen, da helst utendørs på "nøytral" grunn slik at ikke den eldste føler noe behov for og passe på "sitt". Og når dere er kommet til det punktet at dere vil slippe det sammen, gå tur først også den dagen, slik at de får litt tid på å roe seg og også får ut litt energi. Ikke bare kom på besøk å slipp de i hagen/inne, og gjerne slipp de mens dere er på tur, mens dere fortsetter å gå(det vil holde hundene i "tur"modus og mindre pressende). Det er mye mindre stressende å konfrontasjonsaktig enn å slippe de i en typisk lekeslipp. Om det finnes spenninger er det bedre at de, ihvertfall i starten, kan være litt opptatt med andre ting og bare lære å være sammen, ikke rett på lek og interaksjon, med mindre de velger det selv da så klart.. Også får dere se da, selv om det antagelig går fint så kan det være greit å ta litt hensyn også i ettertid, ikke nødvendigvis like mye som før, men feks små ting som å ikke slippe deres hund rett inn neste gang, men kanskje ha begge i bånd en liten stund til alt har roet seg, eller gå en liten tur sammen før dere går inn. Er jo gjerne ekstra stress akkurat når man kommer og det kan fyre opp ting litt ekstra.

Det er forskjell på å ha mulighet til å forhindre å det å i det hele tatt forstå at det er en fare for at det kan skje. Kan man ikke lese hund så er det heller ikke sikkert man får med seg et uhell som venter på å skje og dermed heller ikke mulighet til å forhindre det. Jeg derimot er naiv nok til å tro (evt håpe) at den gjennomsnitlige hundefører i politiet har litt mer kunnskap enn en gjennomsnitlig familie som "bare" har hund og dermed ikke burde ha problemer med å kjenne sin hund.

Virkelig? Tror du hunder flest bare biter utav det blå? Uten å ha gitt tegn tidligere, enten tidligere i den aktuelle situasjonen eller generelt tidligere. Har man litt av det grunnleggende inne så ser man usikkerhet, man ser stress, man ser tegn til overslag og man bør kjenne evt manglende lydighet/kontroll, om man mangler slikt... Og har man slike problem så bør man ta hensyn. Et bitt kan man ofte se lenge før det faktisk er et bitt, problemet er jo bare at man ikke tar signalene også ender det opp slik. Edit: Evt så kan man jo gjøre det enkelt da, ifølge politiet så virker det som at dette er et reelt "problem" med tjeneste hunder, vell da bør man faktisk ta generelle forhåndsregler, som feks å be folk om å ikke stå rett ved der hunden blir tatt ut.

Hvordan? Man kan jo starte med å be sivile (eller andre i nærheten) om å flytte seg litt, om de står for nært, FØR man tar hunden ut av bilen. Deretter burde jo et helt enkelt bånd gjøre nytten sin resten av tiden. Kommer ikke hunden bort til folk så får den heller ikke bitt, samme hvor gal den er. At hunden er på jobb er heller ingen hindring, det meste av jobben deres foregår jo i line, å evt om man ikke greier og å passe på så er faktisk munnkurv en reel løsning på alt annet enn skarpe oppdrag. Har man litt grunnleggende peiling på hund å har sett hunden før så ser man/vet man hvem som kan finne på å bite, enten det er i stress/overslag eller aggresjon og har man da en slik hund så slipper man den ikke løs i tide å utide å man gir den ikke mulighet til å hoppe på sivile rett ut av buret, og akkurat det er ganske lett å passe på.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article9726951.ece - Politiet kom med en patruljebil, to betjenter og en hund. Jeg sto ved siden av bilen, på passasjersiden, og forklarte hvor tyvene oppholdt seg. Idet politimannen åpnet bagasjerommet og slapp ut hunden, glefset den tak i meg, forteller hun.

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst