Malamuten

Ikke noe problem Hadde en Honda sfx da jeg kjørte scooter. Veldig fornøyd med den. Solid, sterk (greide å holde 50 km/t oppover bakker også) og generelt ukomplisert, ikke så dyr i innkjøp heller. Kjørte også på vinteren, men vet ikke helt om det er noe jeg vil anbefale sånn egentlig, med mindre det er bra føre. Alternativt kan man jo kjøpe 50 cc firhjuling.. Samme fordeler og stødigere på vinterføre også

Vi har også troll. Varga: 25-26 kg og 62 cm i ryggen, ca 45+ cm i halsen ligger litt sånn midt mellom str 3 og 4 (blå og hvit), men begge er ok å bruke, Vims på 23 kg, 45 ish i halsen og rundt 55 i ryggen ble nettopp byttet fra 2-3(rød-blå) Blå sitter fint, men hun kan enda legge seg ut litt. Vanner ikke før, de spiser mye snø eller drikker vann om vi passerer åpne vannhull. Er ikke så bekymret for at de spiser snø istedet for å drikke på såpass korte turer, på lengre turer derimot så ville jeg nok foretrukket vann, men mine blir så varme/tørste uansett at de hiver innpå med snø og mer enn nok tydeligvis for de må alltid på do ikke så lenge etter skiturer.

Det kommer sikkert litt an på sammenhengen det ble brukt i, jeg ser uttrykket brukt litt forskjellig, men oftest i sammenheng med de typiske politi og tjenestehundene for skarpe oppdrag (altså de som tar folk). Antar det er den settingen du har lest om det i ettersom det var en artikkel om malinois. Det betyr jo i praksis hunder som kan utvise en reel trussel mot folk, ikke bare bjeffe/varsle/jage vekk, men det vil jo alltid være store variasjoner innenfor rasen uansett. For min del så vil jeg si malle, hollender og schæfer er de som går som skarpe. Det finnes jo individer innenfor andre raser som er gode politi og forsvarshunder feks, men der synes jeg ofte de skarpe individene er i mindretall og ikke helt representativt for rasen nødvendigvis, lengre. Jeg har jo en malle omplasseringshund som jeg tok over 2,5 år gammel. Hun er i aller høyeste grad skarp selv om hun ikke er trent i noe slikt. I henne ligger det veldig latent til, hun har mye vakt, mye alvor, mye meninger og hun tar det som sin livsoppgave å passe på, og hun blir sint. Det skal heldigvis en del til før hun blir skarp(hun har litt andre problemer også), men ikke nok. For hennes del så går det nok også mye på litt dårlige nerver fra opprinnelsen av samt en litt dårlig start på livet som gjør at jeg får mer og passe på. Jeg har en hollender også, men hun er ikke voksen enda og enn så lenge ikke spesielt skarp (selv om hun også er litt usikker av seg og kan nafse i rett/feil situasjon, men det er ikke det samme som å være skarp.) Har man en stødig hund, altså en som er godt sammensatt genetisk, trygg på seg selv osv så skal det jo i teorien ikke være så voldsomt stor forskjell på en skarp hund og en ikke skarp hund. Fordi en trygg stødig skarp hund vil jo ikke føle behov for å ta frem skarpheten annet enn i reelt truende situasjoner (og hvor ofte opplever man det liksom), utfordringen er jo bare ofte at ikke alle er 100% trygge og stødige og da får man jo mer å jobbe med, mer å passe på da de kan reagere på helt vanlige situasjoner og se på de som truende. Edit: Om man feks ønsker seg malinois, men ikke ønsker en skarp hund så finnes det mange linjer å velge fra hvor fokus er mer på sportshunder som ikke er skarpe heller enn tjenestehundlinjer o.l. så i bunn og grunn kommer det alltid an på linjer og individ. Også er det forskjell på de forskjellige rasene også. Schæfer feks synes jeg virker mye stødigere og tryggere selv om der også finnes mange skarpe hunder, mens malle og hollender feks er mer plaget med usikre og usosiale individer, samt at de gjerne har et annet reaksjonsmønster, mye lettere for å ty til biting om de blir usikre, stressa osv. Igjen så er det jo ikke dette som er skarphet, men verdt å merke seg. Finnes mange gode individer også altså

@Tonje Espen har kanskje jobbtilbud på rena, så kanskje vi også havner der

Rolig dag i går. Trening og luftetur på formiddagen på begge også en 20 min runde på kvelden. I dag var vi ute en drøy time på formiddagen og skal snart på ski, 12-14 km avhengig av ruten vi velger.

I butikken her koster de 450 tror jeg og ei jeg kjenner skulle ta inn en bestilling nå til 350 kr stk. Det spørs da ja.

Eukanuba har kommet med en tilsvarende som jegerens, bare til en hyggeligere pris Tror de har flere str også, men fant de ikke i noen nettbutikk så får ikke sjekket. Har sett dem hos flere butikker.

Jepp

Det er jo ikke bare for fart da, det er jo lettere å hjelpe til jevnt (om man kan å skøyte) og det er ofte mye bedre gli, noe som gjør det lettere for hunden. Og ifht klassisk så er de vistnok lettere å mannøvrere, noe som kan være en fordel. Og å hjelpe til kan jo være vell så viktig i innlæring av unghund, holde motet oppe osv. Men det er selvsagt gode poenger at det er mer avhengig av fine løyper, egen form og teknikk osv osv, skal man i skuterspor eller utenfor løyper så er det jo egentlig bare fjellski som duger.

Ploger mest om jeg går med begge, men må hjelpe til litt og da. men målet vårt er jo å kanskje komme til start etter hvert så da må farten opp så mye som mulig

Skøyteskiene er vell enklest og manøvrere og skøyting er jo generelt sett raskere/mer effektivt, men det er tungt å skøyte, og det krever en del teknikk. Og siden skøyteski ikke skal smøres så må man nesten kunne skøyte hele turen, inkl bakker. Jeg bruker klassisk ski, jeg skøyter mye, men er ikke flink teknisk og greier ikke å bare skøyte så jeg skifter litt imellom og foretrekker å kunne smøre skiene, ihvertfall når jeg går med en hund. Går jeg med begge så kommer jeg meg stort sett frem uansett. Jeg ville kjøpt klassisk til og begynne med, her kjøper jeg bare sånne billigski og de har nå holdt i mange år her. Det jeg derimot synes er verdt å investere i er kombisko. De stiver av bedre i ankelen og er mye mer behagelig å gå med med hund, spesielt om man har hund som trekker. Og mer behagelig om man skøyter en del. Stødigere rett og slett. Også kan man jo alltids investere i skøyteski om man ser behovet etterhvert Blir jeg bedre på ski så skal jeg ha meg skøyteski, men enn så lenge så er det nok mer ulempe enn det er fordel for min del.

Basert på rase osv så skjønner jeg at kanskje ikke alle er like gode på å avgjøre hva som kan være en ulovlig rase eller ikke, det er jo tross alt en god del lovlige raser/blandinger som kan se rimelig like ut for folk flest, inkl hundefolk. Og jeg antar at de ikke hadde peiling på at dette var en hund som var "ettersøkt" og liten mulighet til å vite det når det ikke var eier som gikk med hunden. Men at de lar noen hund, uansett, være med hjem etter et såpass rått og brutalt angrep er jo ganske utrolig. Det skal jo selvsagt opprettes sak og avgjøres skyld før man tar noen mer drastiske avgjørelser, men å ta med hunden inn koster jo så lite og er ikke farlig uansett hva utfallet blir til slutt. Men det er jo vanskelig å si hva de tenkte når man ikke var der.

Leker han mye eller er veldig aktiv på andre måter? Eller herjer og leker dere mye med han? Min lekte ganske mye inne når hun var mindre og da måtte hun jo også på do oftere, både fordi systemet er mer aktivt når hunden er det og fordi hun drakk mer pga at hun ble tørst av aktiviteten. Løsning, ikke lek inne og hold dem roligere. Ligger de og sover/hviler er det jo også lettere å se når man må gå ut (altså når de slutter å sove/hvile). Er det en veldig aktiv valp kan man jo øke litt på aktiviteten ute (og ta det i flere runder spredt utover dagen) slik at det er litt lettere å få de til å være rolig inne etterpå. På en 5 mnd gammel hund som har begynt å forstå poenget og kan holde seg hadde jeg forøvrig også ville sagt ifra litt strengt om jeg får tatt den på fersken når den gjør fra seg inne. Man skal ikke skremme vannet av de liksom, men det går an å begynne å gi uttrykk for at dette ikke er ok så lenge dere ikke misstenker at noe er galt. Det kan jo godt hende at hunden må på do oftere (feks siden den er mer våken som nevnt), men den må uansett lære at den ikke bare kan sette seg ned inne hele tiden, den må heller finne en måte å gi uttrykk for at den må ut, og dere må være flinke til å følge med. Noen ganger er det bare små signaler som kommer. Hunden blir litt urolig, hunden går ut mot gangen (kan være bare et blikk eller noen steg i den retningen). Det er jo ikke sånn at de ikke bryr seg, han har nok ikke skjønt greia helt enda, eller det kan være litt som med unger, om de har det gøy e.l. så kanskje de merker for sent at de må på do også ender det med at de ikke greier å komme seg på do og har et uhell istedet. Men som sagt, nå har dere holdt på en stund, dere har gjort det rett frem til nå med å ikke si noe på uhell inne, dere vet nå at han kan holde seg litt til, da er det på tide å sette litt tydeligere regler mtp å gjøre fra seg inne og faktisk si ifra om at det ikke er lov. Han er gammel nok til å forstå det nå med den treningen han har fått allerede. Men det er viktig at dere bare sier ifra om dere rekker å ta han på fersken og ikke begynner å kjefte for noe som har skjedd 5 min tidligere uten at dere har sett det

Jeg bruker også å trå på båndet, da får de ikke hoppet eller gjort så mye (om det er kort nok) også bare venter man og gjentar. Det er antagelig litt frustrasjon/koker litt fordi situasjonen er litt vanskelig for han eller han har andre utfordringer nå(pubertet) og det finnes nok ingen quick fix på sånt, men det at du stopper det så raskt som mulig og jobber med det nå vil du garantert ha igjen for senere

Nei, det er ikke noe jeg ville benyttet meg av så mye "til vanlig", men akkurat det at valpen henger i handa tenker jeg bare er fullstendig uaktuelt og noe jeg vil brannslukke med en gang, eller ihvertfall prøve. Min første valp prøvde seg en gang til meg, min feil da egentlig, hadde vært til vet og hadde gitt henne et griseøre etter vi var ferdig der, men så glemte jeg at vet vet hadde sagt at vi skulle tusle rundt i 15 min før vi dro så da måtte jeg ta det fra henne igjen, noe hun ikke satte pris på. Husker ikke akkurat hva hun gjorde, men det kom vell en lyd og et lite utfall, en pekefinger og et strengt nei (eller noe i den duren) var alt som skulle til og hun gjorde det aldri igjen noen sinne.

Varga hadde løpetid mye før (4 ganger i året) men har landet på to nå. Blør vell normalt tipper jeg, og er ganske så renslig. Vims har så langt bare hatt 1 løpetid og det er nå 7 mnd siden, så hun ligger vell an til å løpe litt sjeldnere enn hver 6 mnd blødde normalt på første løpetid ihvertfall. Tai har også bare hatt en løpetid siden vi fikk henne så der vet jeg ikke, hun blødde dog en del mer enn mine andre to, men fortsatt ikke noe problem egentlig. Vi har ikke mange tepper på gulvene og møblene i stua er i skinn og enkle og rengjøre ved behov og senga får de ikke være i når de løper, evt isåfall oppå et tykt sengeteppe. Bruker ikke truse hjemme. Noe blod kan det jo bli på pledd, putetrekk osv iom at de får komme i møblene, men de er det jo bare å vaske, evt ta vekk eller legge et hundepledd over som hunden får ligge på for å redde andre ting. Synes ikke det er noe stress egentlig. Varer vell rundt 3 uker. Edit: Det som er litt stress er at de 3 tispene her blir så utrolig på flørtern alle sammen, når en har løpetid, så det blir litt mye uro i heimen i noen uker

Seriøst? Oh lord..

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund.

Du får spørre hvordan det kullet med hollandsk doodle utviklet seg, det er jo en ganske lik blanding.. De ble jo reklamert godt for som valper ihvertfall

Det finnes lydredsler på noen mens andre igjen er helt trygge. De som ikke er lydredde har ihvertfall ikke noe problem med å gå tur der det er mye støy å bråk, de som har redsler kan kanskje ikke tåle det så bra, spørs vell hva de reagerer på. De jeg kjenner "sier ifra" når det kommer besøk, men de er bare glade for at det kommer folk og gir seg raskt med lyden. Vet ikke om det er vakt eller bare at de blir glade rett og slett.

Med alle de "flotte" ideene som strømmer ut fra amerika så er det vell ikke usannsynlig at man får oppleve minibelger heller etterhvert

Tja, svulst eller ikke, så lenge hunden virker frisk og det eneste dere har opplevd er et par uhell inne så ville jeg definitivt latt hunden leve så lenge det varer. Mistenkes det at den kan ha ubehag med evt svulst så kan man jo gi smertestillende selvsagt, men fortsatt så kan han jo leve fint lenge Om han virker piggere på smertestillende så ville jeg nok fortsatt på dem uansett, iom at da er det kanskje noe som er litt vondt i kroppen. Kan jo være hva som helst, ikke unormalt at en gammel hund er litt stiv og støl uansett.

Ford focus stasjonsvogn, 2004 mod, bensin. Ingen superbil, men den fungerer, er relativt billig, god å kjøre og har god plass i bagasjerommet Kunne tenkt meg litt større motor, det finns jo, men det tenkte jeg ikke så mye på når jeg kjøpte. Derimot blir det en eller annen form for suv/pick up igjen når jeg har råd til å kjøpe en som ikke er fra tidlig 90 tallet Jeg savner pajeroen min så utrolig, tror ikke det blir akkurat pajero igjen (koster så sykt og er ikke så glad i de nyere modellene pluss at det er dårlig plass til to hunder der om man vil ha 5 seter i tillegg), men en eller annen form for stor oversiktlig bil med mulighet for å slå på firehjulstrekk er savnet. Kassebil hadde selvsagt vært helt utrolig praktisk, men jeg liker dem ikke så det blir nok heller en hundehenger.

Ja for hundene lider jo ikke i det hele tatt til sånne folk Vanligvis så holder jeg litt med de som gjemmer bikkjene for at de ikke skal måtte bøte med livet (sånn når de først står i den situasjonen og er i landet), men det er jo da hunder som har det bra der de er og som ikke har gjort noen skade. Disse hundene synes jeg burde bli tatt av hensyn til sin egen velferd.. Og kjipt for folk som schæfereieren selvsagt, selv om akkurat det kanskje var vanskelig å forutse på bakgrunn av noe helt annet(men jeg ser jo for meg at eier må ha vært klar over det når problemet tydeligvis er så ille).

Det kan ta lang tid, hvor lang tid kommer jo veldig an på individet. Noen trenger jo ikke noe tid, noen trenger litt og andre bruker lang tid. Jeg ville gitt zoolac og blanding av forene og fortsette. Så ser du an. Blir han dårlig i magen mye så ville jeg vurdert å bare gi litt jevnt med zoolac en periode for å hjelpe. Det blir gjerne mer ustabilt jo lengre de er dårlige så like greit å bare stoppe det med en gang. evt kan man jo prøve en desj biola naturell eller zero i maten.