Malamuten

Ingen av Royal canin sine for er jo av de beste sånn rent innholdsmessig, ikke de andre veldig kjente og vanlige forene heller (eukanuba, pro plan osv), men de er jo helt ok for som mange hunder fungerer bra på. Jeg synes ikke RC er spesielt energifattig, hundene her trenger ihvertfall ikke noe mer av det enn av de andre forene de har fått. (eukanuba, proplan, brit m.fl), men om hunden din trenger mye energi så er jo høyenergi for et bra alternativ, er veldig fornøyd med RC sitt 4800, har brukt det på samtlige hunder jeg har hatt med gode resultater. En bonus er jo også da at det er en god del bedre på innhold enn det vanlige voksenforet(selv om det fortsatt ikke er imponerende bra der, sammenlignet med orijen og de mer kjøttrike forene). De koster litt mer, men det som er kjekt er at de har kampanje hver høst ifbm jakten med 2 for 1 tilbud så da kan man få tak i skikkelig billig Ellers har du jo Orijen, acana og slikt som er bedre for, men ingen garanti for at hunden fungerer bedre på dem selvsagt. Har jo sett mange her inne som ikke fungerer så bra på orijen feks. Virker forøvrig ikke som at disse er spesielt mer energitette, selv om jeg ofte ser det påstås at man forer mye mindre mengder på disse, ergo blir de ikke så mye dyrere i praksis, vi har ikke samme erfaring i praksis, og iflg anbefalt foringsmengde på posen stemmer det heller ikke. 2x12 dl er mye ja, varga(26 kg) får 2 x 2 dl (vanlig voksen, mindre på høyenergi) og vi er jo ganske aktive, vims(24kg) får 2x2dl høyenergi (enn så lenge ihvertfall, hun er jo enda ung) og Tai(20 kg) får vell en plass mellom 2x 1,5-2 dl Orijen 6 fish (på slankern) Litt vanskelig og si akkurat da hun får bare rundt en dl til hvert av måltidene, men hun får orijen som godbiter på tur og trening ila dagen. Hun er også litt mer rolig enn vanlig nå pga skade, men går fortsatt ned i vekt.

Forhandlere kan helt sikkert bestille om de ikke har inne på lager.

Malinois Hun kan finne på mer enn å bjeffe også, men heldigvis skal det en del til i "vanlige" situasjoner som å møte folk i skogen. Edit: Men det er jo vanskelig og vite hva hun hadde gjort om de hun bjeffet på hadde blitt redd feks eller sint for den del.

Først og frems synes jeg det beror på mentaliteten til hunden, mer enn hva man gjør selv, også får man selvsagt jobbe utifra det. Jeg har en som vokter veldig og en som (enda ihvertfall) ikke er så veldig på vakt, bortsett fra inne i huset. Den eldste(Varga), som vokter, har også litt bristen mentalitet og det skaper jo sine utfordringer igjen. Har hatt mange issues oppigjennom, og de fleste finnes der enda, men de har blitt forholdsvis kontrollerbare og levbare med god lydighet og grensesetting. Så jeg vil si at god lydighet kanskje er det viktigste hjelpemiddelet. Da spiller det liksom ikke noen stor rolle om de begynner å fyre opp for å skremme vekk noen, for da er det bare å rope dem tilbake og de avbryter og hører etter. Det er alltid safere enn å måtte være føre var alltid, for det greier man som regel ikke. Varga brukte å løpe imot folk å bjeffe før, og da fikk jeg ikke avbrutt henne, men hun sluttet og kom tilbake selv med en gang hun hadde løpt nesten helt bort til de som kom, hun måtte bare si fra først. Løsningen ble i starten å ikke la henne få mulighet, dvs følge godt med så vi ikke går oss på noen uten at vi er forberedt, kalle inn hunden før svinger og uoversiktlige partier og ha på langline så jeg får stoppet henne om hun ikke hører. I tillegg så jobbet vi mye i vanskelige miljøer, trente kontakt og jobbet med alle utfordringene hun hadde (utagering på folk, gå etter folk som kommer for nært, utagering på hunder, jage sykler/joggere/skateboard, generell selvkontroll, stresse ned, struktur og regler osv.) Det har hjulpet på mange av problemene i seg selv og de gangene hun nå føler for å reagere så er hun enkel å stoppe stort sett noe som gjør ting mye lettere.

Alt man trenger er en 100liters fryser, klart man må handle litt oftere enn om man har større fryser, men man får plass til en 20 kgs blokk og får dermed også god kg'spris og vom og hundemat blir vell da stort sett rimeligere enn tørrfor. Litt jobb med oppdeling av blokk da om man ikke er heldig og har en forhandler som deler for seg. Her fores det ca 50/50 de får både tørrfor og vom sammen til begge måltider. Fungerer bra her ihvertfall. Blir litt jevnere avføring når jeg blander og det er mye av grunnen til at jeg ikke forer 100% på v&h, de blir så harde i magen.

Begynner å bli litt spent på kvelden, skal på teater for sånn ca første gang, har jo vært på plutti plutti pot og slikt som barn, men føler ikke det tells helt. Tror det blir bra

Uåpnede sekker står i boden, åpnede sekker står på kjøkkenet. Tidligere har jeg bare brukt å ha det i sekken, nå har vi en fortønne så da blir den brukt til en sort også står de andre i sekken ved fortønna. (15kg)

Har man studert linjer, oppdrettere osv, selv innen samme rase, så burde det vell være ganske klart at det er stor arvbarhet i hd og slikt. Selv i raser hvor hd er relativt vanlig så er det oppdrettere som mer eller mindre aldri har hatt en eneste valp fra sitt oppdrett med noe annet enn fridiagnoser til tross for at de har holdt på i mange mange år og har oppdrettet mange hunder. Som da havner hos forskjellige eiere og forskjellige miljø. Og om man ser på feks hollender som generelt har veldig lite forekomst av hd, så går det igjen på de linjene der det fins og ikke ellers. Det er generelt sett ikke store forekomster der det forekommer heller, men er det en avlshund som har et søsken eller to med hd, så er det noe man ser igjen i etterkommerne, da er det en eller to i de fleste kull etter denne hunden som har hd i linjene. (sjeldent jeg har sett det er blitt avlet på hunder med hd, men noen få avlshunder har søsken med hd). Et kull eller få hunder sier jo ikke så mye, men all den tid jeg har brukt på å sjekke linjer og oppdrettere i forskjellige raser så er det ganske tydelig på meg at det ofte er en rød tråd når det kommer til hd statistikk, og tar man noen generasjoner med i betraktningen så er det ganske forutsigbart.

Nå spørs det jo hvor stort det er da, et alternativ er jo å bestille et spesiallaget bur som har dør som går over terskelen og som fyller ut bagasjerommet så godt som et bur kan. Et annet alternativ er grind mellom bagasjerom og bakseter også ha hunden løs i bagasjerommet. Men det enkleste er vell å kjøpe ny bil

Billigst blir det om du bestiller fra hjemmesiden deres, tror jeg. Selv om det påkommer moms og fortollingsgebyr så tror jeg fortsatt det er rimeligere. Her i Norge har jeg bare sett det standardbåndet deres, men ser du på hjemmesiden så har de flere typer. To forskjellige bredder på de vanlige båndene og forskjellige lengder. Også har de et snørekjøringsbånd som er tynnere og lengre enn de "vanlige". Skal man først bestille så kan det lønne seg å kjøpe med en ekstra strikk også(det er også mye billigere her og kjekt å ha om strikken ryker, evt slå seg sammen flere å kjøpe flere bånd, moms må man jo betale uansett, men det fortollingsgebyret som ofte tilkommer .er jo et beløp som er det samme uansett om man har handlet for 400 eller 1000 kr så da blir det jo fordelt på et større tall og mindre ekstra å betale pr vare man har kjøpt Evt bestille til Sverige om man bor nært grensa og kjøre over å hente pakken der.

Varga og Vims var å ble vaksinert i dag, mener og huske å ha fått beskjed om å holde dem i ro(ikke tung fysisk aktivitet) noen dager tidligere, men vet sa ikke noe om det i dag og jeg glemte å spørre. Er det noe i det? Jeg vil gå på ski(med trekkhjelp)

For en skjønn liten sak Gratulerer!

Det kan jo godt hende at det som for noen er en treningssak blir et adferdsproblem, ihvertfall for eier, når folk feks velger feil hund. Ellers må jeg si som sprettballen at så mye utagerende og utrivelige bikkjer på div måter jeg ser rundt om kring så er jeg ikke så sikker på at de tallene er helt på jordet. Selvsagt vil det jo være et definisjonsspørsmål på hva som skal kalles et adferdsproblem og sikkert også på hvor grensen går mellom dårlig hund og dårlig oppdragelse, men likevell, jeg skjønner poenget hennes og skjønner godt at en del ting som kanskje mange her inne hadde sett på som en "utfordring" eller en treningssak kan oppleves som et adferdsproblem for noen andre. Hva jeg synes om henne og hennes praksis forøvrig er derimot en annen sak.

Malamutene ble røntget mellom 18 og 24 mnd, hadde vell like mye med økonomi og gjøre som noe annet. Varga er ikke røntget hos meg og Vims(hollender) ble røntget dagen etter hun fylte 1. Har egentlig ingen regler på det, jeg vil helst vite så tidlig som mulig, eneste som kanskje ville fått meg til å vente må være om hunden er veldig hengslette og uferdig, eller om det er en gigangt (men det skal jeg neppe ha uansett).

Kjøpte nettopp en hos ks-zoo.no De har ikke lagt ut i nettbutikken ser jeg, men de kan sikkert sende en uansett om man tar kontkakt. De fleste bruker vell å ha det, men det er vell kanskje mer vanlig i vår/sommerhalvåret vil jeg tro.

Synes kanskje de ser ørlittegranne grunne ut, så jeg gjetter c, evt b.

To flotte foreldre Lykke til

Med unntak av tidlig morgen og sen kveld (da er de trøtte og i nattmodus) så synes jeg de er veldig jevne. De er selvsagt mer urolig når jeg er hjemme enn når det ikke er noen her, da er det jo ikke håp for at det skjer noe uansett

Du må gå ut før han går til kladden slik at han alltid tisser ute. Jeg har også kladd liggende inne i starten, men det er for uhell, OM jeg skulle bli for sen så er det bedre at de tisser der enn andre plasser, men målet er alltid å gå ut før hunden tisser inne (eller på kladden). Ikke alle hunder sier ifra når de må ut, men så lenge kladden ligger i gangen kommer han ihvertfall ikke til å si ifra uansett, fordi han trenger jo ikke å ut, han har jo doen sin inne. Mine sier ikke ifra stort sett, men om de skikkelig må på do, fordi de er dårlig i magen eller noe så greier de å formidle det (etter at de har blitt husrene), alt annet sier de ikke ifra om. Jeg starter som valp å lufter kjempe ofte så tar vi det gradvis sjeldnere helt til vi er nede på en 3-4 ganger om dagen ut holder(det skjer gjerne før de er 8 mnd), men når de ikke har "do" inne så må de jo holde seg litt, med do inne så får du neppe tøyd den grensen. Hiv ut kladden, luft litt oftere og tøy strikken gradvis til det blir lengre imellom hver lufting.

Jepp Nå vet ikke jeg akkurat hva retrieverklubbens krav er, ei heller hvordan ståa er på labrador mtp helse osv, men slike krav har jo alltid ganske store hull i hvor godt de dekker. For det første så gjelder jo kravene foreldredyr, men ta feks hd/aa og sikkert en del andre genetiske ting så kan det jo ligge mye på linjene, selv om foreldrene er fri, og sannsynligheten da er jo at flere av valpene i kullet får hd/aa eller andre ting som måtte ligge latent. Helseresultater sier jo gjerne heller ikke så mye om lynne på foreldre (selv om det vell kanskje ikke er det største problemet på labben) eller andre sånne ting. Og det kan sikkert være ting som hundene kan få som ikke dekkes av avlskravene til klubben. Valpelisten kan være et fint utgangspunkt for å finne oppdrettere å sjekke ut, men jeg ville alltid ha gjort nøye sjekk av de enkelte jeg vurderte uansett.

Skinnsofa helt klart, ekte skinn, fake skinn, spiller ingen rolle, men stoff er håpløst mye arbeid synes jeg. Startet med skinn, så hadde vi stoff en periode (som daværende sambo hadde med seg inn) og det gikk jo det og, men hår i stoffet som er mye arbeid å få vekk, stoffet ble (for)raskt slitt, skikkelig dritt om en sølete hund skulle rekke å komme seg opp i sofaen eller noe osv. Vi kunne også vaske trekket, men det er unødvendig mye arbeid med det. Nå har vi skinn igjen

Malamutene tror jeg ikke hadde gjort noe som helst, dessverre Kanskje "blitt med på leken". Det kan jo selvsagt være skremmende nok for en som ikke kjenner hunden i den settingen. Varga hadde nok hengt i armen eller hvor som helst ellers rimelig kjapt, evt skremt han vekk før han hadde kommet bort. Vims, tror ikke hun hadde gjort så mye, ikke enda ihvertfall, men litt leven hadde hun sikkert lagd.

Jeg var nok heldig med bestillingen ifht når han sendte bur til lakkering, for jeg hadde mitt under en uke etter at jeg bestilte og det inkl en dag eller to med posten før det kom fram. Men han sier jo maks to uker ventetid (mener jeg og huske) fordi han sender inn bur til lakkering hver andre uke eller noe. Så bestiller man så man akkurat misser en lakkering så er det to uker til neste, mens om man bestiller når det er en uke siden sist så er det jo snart tid for ny runde og da får man det raskere. til @Raksha

De markerer ja... Min var skikkelig teit der. Om vi var ute og syklet også så bare bråstoppet han i fart (også om jeg hadde de i halsbånd ved siden av meg), selv om han aldri fikk lov og det ble ubehagelig når han prøvde.. I halsbånd så bare stålsatte jeg meg og fortsatte videre og dro han med, noe som var ubehagelig, men han kunne bare ikke noe for det. Man så han syntes det var ubehagelig også og han viste det kom, men han måtte bare. i sele så ble han påkjørt ved flere anledninger fordi han stoppet, det hjalp heller ikke (ikke med vilje da, men). Og det til tross for at jeg stoppet jevnt og trutt for å gi han muligheten til å gjøre fra seg slik at han ikke skulle det når vi var i fart. Håpløst. Han hadde også tendensen til å markere inne om vi var på besøk til folk med hund, så da måtte jeg følge med han i starten (dette ble bedre da med trening). Så ser for meg at det hadde vært mye enklere sånn sett med en hannhund av gjeterhundtype feks som nok hadde brydd seg litt mer om hva jeg mente

Det er jo ikke så veldig merkelig sånn egentlig når jeg tenker på det, men før det skjedde så hadde det aldri vært tenkt tanken en gang i mitt hode ihvertfa.. Vi var å gikk i skogen rett ved huset, en plass vi gikk ganske ofte. Hundene gikk løse og etter en liten stund så står Kodak og hyler og hyler og gir seg ikke. Han ligger på ryggen og har tydelig vondt med halen mellom bena. Når jeg kommer bort dit så ser jeg at han har fult av veps i pelsen *grøss* Han hadde helt sikkert trampet i et jordvepsebol og de var ikke blide. Hadde nok gått enda verre hadde det ikke vært for pelsen hans. Også jeg da som er livredd for alt sånt, heldigvis var det ikke veps i luften så jeg fant en pinne og fikk pirket vekk de som satt på hunden også skyndte vi oss hjem. Var litt bekymret for allergisk reaksjon osv etterpå, men det gikk helt fint. Han greide faktisk en gang til å trampe i et bol, men da ble det bare masse veps i luften og vi fikk komt oss inn i bilen alle sammen før vi ble angrepet. Pia brukte å være med på tur med hesten når jeg hadde bare henne og hun brukte å løpe løs ved oss når vi ikke var på bilvei. Hun ville helst gå rett foran hesten og en gang vi skulle skyndte oss litt hjem pga tordenvær så skled hun på den våte gressmatten og trynte maks et par meter foran en hest i full fart... Kjempesmart. Jeg så bare at hun forsvant inn mellom hestebena før kanten på vogna kom i veien for synsfeltet og ble kjemperedd. Så redd at jeg ble bare sint på henne etterpå når jeg så hun kom ut på andre siden av vogna og så tilsynelatende fin ut.. Stakkars Måtte jo følge med litt ekstra utover dagen, men det gikk heldigvis helt fint det også, og en stund etterpå så var hun veldig flink til å gå bak vogna