Malamuten

De sitter som regel godt når hunden ikke trekker/rykker, men i motsetning til en nomesele (selv om de ser like ut i fronten) så gjør utformingen på sela det umulig for presset å bli fordelt både ovenfra og nedenfra på halsåpningen. Når trykket kommer både ovenfra og nedenfra, som på nomeseler(ikke halvnome), så blir det jo da et jevnt trykk fordelt der det skal være, mens når trykket bare kommer ovenfra så trekeks sela "bakover" og opp i halsen. ? Jo skader på luftrør/spiserør og skjelett kan absolutt forekomme av å bruke sele.... Det er liksom det som skjer når seler som ikke er konstruert for trekk (eller feil tilpassede seler) blir trekt/rykket i, da glir de opp i halsen og legger press på strupe, spiserør, luftrør... Nei du får ikke rykket i halsen på samme måte, men det betyr ikke at man ikke får rykk i(nne i) halsen og kan skade skjelett og halsvirvler. Det henger et hode i enden der som halsen må stoppe vekten av når kroppen stopper brått, uavhengig av halsbånd eller ikke. Det er jo ikke halsbåndet i seg selv som skader halsvirvlene fysisk, de er jo beskyttet av muskler å bløtvev.

Tja, sånn utenom det helt opplagte som bånd og halsbånd, mr koppelet, elsker det, ei god trekksele og magebeltet mitt(egentlig samme hvilket magebelte). Og millers klotang, must have.

Alle kortseler(y seler, halvnome, h seler etc). De er utformet på en slik måte at belastning drar sela bakover og presset kommer på underhalsen/strupen. De fleste brystseler (de som går på tvers over brystet) og sikkert feil tilpasset nome og lignende seler.

Fordi rykket er ikke det som kommer fra selve halsbåndet.. Når hunden hopper frem i sele og stopper i selen så blir det et rykk i(nne i) nakken. Ref bilkresj og whiplash. At hunden hopper frem og slenges rundt etter halsbåndet er neppe bra, men der tror jeg nesten den største belastningen (utover på bløtvev i halsen som de også får av de fleste seler folk bruker i hverdagen) er på rygg. Det er nok uansett rykket som kommer helt først som er skummelt for nakken, men det får de jo som sagt i sele også, at de blir slengt rundt setter seg nok lengre bak. Det ser jeg heller ikke er så mye bedre i sele, mine er ikke det vertfall og i verste fall så detter de på ryggen eller nesten detter så de må gjøre noen underlige krumspring (som helt sikkert også er i fare for å sette seg permanent noen palss) for å unngå det. Og det rykket er jo noe man i stor grad kan minske ved å være forberedt og korte inn båndet. Resten er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå, men da får man det jo uansett mer rolig og kontrollert og mye av skaderisikoen er borte.

Om han bokstavelig talt ikke enser hunden så er det jo ikke noe læring i det, men om han faktisk vet at den er der og likevel er helt oppslukt så er det jo bra Et annet alternativ til å be hunden sitte er jo å gå plasser hvor det er åpent og oversiktlig slik at man kan se hunden, men gå litt unna slik at de får god avstand i mellom. Da får han jo sett den, men samtidig så vil man kunne få kontakt og belønne det fordi det er lettere når man ikke er så nært. Hvor stor avstand man trenger kommer jo an på hunden, også krymper man jo inn gradvis ettersom hunden skjønner tegningen og blir bedre

Men det er jo stort sett ikke trykket som er farlig, det er rykket som nakken blir utsatt for og det blir ikke noe mindre i sele.

Nei, en valp kan ikke være hjemme alene med en gang. Ihvertfall ikke når du ikke har andre hunder den kan gå med. Men det finnes jo alternativer som regel, kanskje oppdretter kan ha den litt ekstra? Kanskje noen du kjenner kan passe den på dagtid? Kanskje du har råd til å evt leie noen til privat hundepass en liten stund? Har du kanskje bil og mulighet til å ha med valpen i bilen(og lufte den jevnlig da selvsagt)? Isåfall trenger du jo kanskje bare en uke eller noe med tilpassning først for å bli kjent, la den slå seg til ro og bli litt vant til å være i bilen. Det er jo ikke mange mnd det er snakk om her. Maks 2?

Hva skal du bruke da? Sele er ikke noe bedre mtp nakkeskader, altså de permanente og problematiske, det er rykk som er skummelt og det får de av å rykke i sele også, på samme måte som vi kan få whiplash av å kræsje med bilen, selv om vi ikke har noe rundt halsen når det skjer. Eneste forskjellen på halsbånd og sele (ihvertfall en riktig sele) er hvor evt bløtvevsskader oppstår, men de er som regel ikke farlige så det spiller ikke så stor rolle. Og veldig mange seler (typ kortseler, seler som ikke er passe i str osv) legger jo like mye belastning på halsen (strupen) som et halsbånd gjør.

@Siljus kanskje også vil være med (trønder sy- og strikkeklubb) Kommer ikke på flere i farten, men det er jo flere trøndere her inne.

Det er som sagt generelt ikke så lett å se sånt nøyaktig ut fra bilder, og spesielt ikke med den fargen han har eller fra den vinkelen. Bedre med et bilde rett ovenfra. Men utifra det jeg ser så ser han slank ut, men ikke for tynn. Men, om han har tyntes en del i det siste så må man jo passe på at den utviklingen ikke fortsetter til han blir for tynn. Det kan jo være mange årsaker til at han har blitt tynnere, først ville jeg prøvd å gi øke matmengden litt om hunden fortsatt blir tynnere og ikke stabiliserer vekten så ville jeg evt begynt å se på hvorfor. Om det kan være orm eller noe annet galt.

Jeg har bøker og sett videoer, men strikkeklubb er nok mye bedre

Si det, jeg får jo til noe, men det blir ikke bra nok også skjønner jeg ikke helt hva jeg holder på med også blir jeg litt utålmodig også gir jeg opp. Men jeg antar jo at om jeg hadde orket å prøvd litt lengre så hadde nok det hjulpet mye på hvor bra det blir og det jeg ikke skjønner med forskjellige strikkemetoder, pinner osv også sikkert går inn litt etter litt. Dessverre er jeg ikke så veldig tålmodig Ikke kjenner jeg noen som kan vise meg heller, tror jeg ikke, så da må jeg liksom prøve å lære meg selv.

Uff så mye trist det er for tiden Klem til alle som har vanskelige og triste avgjørelser foran seg.

Jeg er gjerne med Har prøvd flere ganger å lære meg å strikke, men det går ikke så veldig bra Så jeg har vurdert å kjøpe meg symaskin å se om jeg får til noe der istedet Men jeg skulle jo fortsatt gjerne lært meg å strikke da.

Du er nok ikke alene Han er jo malamute så han er kanskje glad i mat? Det er jo stort sett veldig enkelt og bruke. Gjør som du bruker med å få han inn for å gå pent også bruker du pølse eller annen snacks til å holde han der og samtidig lære inn en alternativ adferd som han synes lønner seg. Er det for vanskelig å gå i starten så kan man trekke litt ut i kanten og be hunden sitte der, mens man lokker med godbiten og belønner etterpå. Kanskje må du putte den oppi nesa på han og la han forsøke å ta den så han er litt opptatt når de andre passerer (i starten) eller kanskje holder det å bare holde den sånn at han ser den/vet den er der. All trening i vanskelige situasjoner vil være til hjelp både på tur og utstilling o.l. senere. Enten det er å være med på fellestrening i hundeklubben (har dere kanskje en hundeklubb i nærheten?) og trene på kontakt, ro og riktig oppførsel, å gå en tur i byen, gå en tur på en populær tursti, være på utstilling bare for treningen sin del etc. Det som hjelper er altså å møte problemet der det dukker opp også jobbe med hunden der og da, og alle settinger og miljøer som trigger adferden vil hjelpe på de andre settingene også, så man må ikke være på utstilling for å få en hund som oppfører seg der osv. Det går seg nok til, trening hjelper jo og med alder kommer jo som regel litt mer selvbeherskelse også Med en stor og sterk hund så kan det være kjekt og begynne tilvenning til grime først som sist, da har du, om du skulle trenge, et genialt hjelpemiddel senere. Kontroll er en stor fordel uansett hva man skal trene på. Å trene mye kontakt hele tiden i alle typer miljøer, både lette og vanskelige er også noe man stort sett alltid har noe igjen for før eller siden. Edit: Noe som kan være til hjelp er å lære inn et ord eller en lyd som hunden har stor forventning til. Feks bruker jeg et kjapt "bra" i trening. Jeg bruker det på samme måte som en klikker, så ordet betyr belønning. Det kan hjelpe meg i en del situasjoner der hunden er litt låst på noe og viss jeg feks prøver å dra inn hunden kanskje trigger utagering eller en dårlig passering, kan jeg istede si "bra" som mest sannsynlig får hunden til å skifte fokus til meg også belønner jeg det og hele situasjonen er avverget

Gratulerer @*Marianne* med en nydelig liten gutt

foretrekker halvstrup, vanlig eller martingale spiller ingen rolle. Liker ikke om den "strup"biten blir for lang, da går de bare å slår bena i den på tur. Bruker vell stort sett bare halvstrup eller nylonstrup bånd(bruker ikke strupen, bare synes de er små, nette og enkle å ha av å på). Bredde er ikke så nøye, jeg synes de som er 4-5 cm brede er skikkelig kule, men har ikke tatt meg råd til å kjøpe så da blir det vell ganske standard rundt 2.5 cm eller noe slikt. Er ikke noen jeg ikke liker nødvendigvis, men jeg kjøper ikke noe annet enn halvstrup e.l. som er bare å smette av og på uten å måtte åpne eller noe. Foret eller justerbart, tja, justerbart er jo greit til valper i vekst, ellers spiller det ingen rolle. Foret eller ikke spiller ingen rolle, kommer an på båndet om jeg liker det eller ikke. Har hatt mutter og har nå malle og hollender.

Den er nok ikke på topp, men det finnes absolutt en del som er greie brukshunder. Det er vell langt imellom de som kan sammenlignes med malle og schæfer, men uansett finnes det mange som er mer enn brukbare Vet ikke hvordan det er her, men i sverige er det ihvertfall flere bruksoppdrettere og sikkert mange nedover på kontinentet. Feks denne . På facebook så kan du jo bla følge knpv dobermann om du er interessert, det er hunder som er godkjent i det nederlandske politiet. Det er ikke så mange der, men et par Om det er bedre eller dårligere enn det var før aner jeg ikke.

Ånei Klem til dere, for en forferdelig situasjon Vi skal ihvertfall krysse alt vi har for at det går å fikse.

Så fine de er, elsker fargen og tegningene til Tanuki

Jeg må bare legge til, i tilfelle jeg missforsto litt av startinnlegget, for jeg føler at både malamute, malle og hollender er krevende raser på hver sin måte, men det er ikke så mye på aktivitet jeg føler at de er krevende. Det som er/kan være krevende er mer å holde kontroll på dem. Malle/hollender har jo mye vokt feks som man må passe på, Dårlig gemytt hos mange som gjør at man får mer å passe på, mye jaktinnstinkter ofte osv. Og litt det samme med mutten, de har jo ikke vokt eller skarphet, men de også har jo mye jakt, de er selvstendige, de liker ikke alltid andre hunder av samme kjønn (og de er svære og kan gjøre stor skade om det blir klammeri), men ellers er de enkle og greie.

Det viktigste er kanskje hvorfor han stresser? Er det bare fordi han synes at disse hundene er verdens kuleste og han bare vil leke og herje hele tiden og ikke greier å roe seg så er det jo ikke noe vits i å kastrere, om det er hormonrelatert (altså da testosteron, ikke andre hormoner) så kan det jo hende det hjelper, men som sagt så er det jo en del andre potensielle effekter av å kastrere også. Noen blir "deppa" resten av livet, noen blir usikre/aggressive osv, selv om selvsagt veldig mange bare fortsetter å være akkurat som de er også. Men det er jo en sjanse man tar og det bør jo vurderes nøye om det er verdt det. Føler du at dere har prøvd skikkelig med oppdragelse? Ro trening? Dere sammen? Mye kan jo gjøres der også som regel, men ikke bare å sette dem ut sammen i løpestreng. Du må gå inn å be han roe seg, kreve at han legger seg og blir der. Også trenger det selvsagt litt tid før det virker, for at han ligger der betyr jo ikke nødvendigvis at han slapper av. Men de gir seg jo som regel litt etter hvert når de skjønner at de bare må ligge der og at det går an. Gå mye båndturer sammen hvor de ikke får leke og herje osv.

Nja, hannen jeg hadde var det ganske mye futt i, tispa var egentlig ganske rolig fra dag en (men uansett en bra arbeidshund), men selv hollenderunghunden (fra noen av de heftigste hollenderlinjene som er) som er helt vill i flettene tåler rolige dager uten å plage naboer eller oss så jeg tror nok det er andre ting enn arbeidslyst som er årsak der. Dårligere avknapp, lettere for stress, annet hundehold(mine mutter bodde jo inne) eller hva vet jeg. At det er forskjell på linjer er jeg altså ikke i tvil om, men jeg tviler på at det er mer futt i en malamute, selv fra de heftigste linjene enn mange bruks maller/hollendere.

Anbefalt mengde er ofte en god del mer en de fleste hunder trenger og det er jo uansett veldig individuelt hvor mye de faktisk trenger Om hunden er i fint hold så får den jo i seg nok mat. Men skulle han bli tynn så finnes det jo triks, feks bytte ut maten med høyenergi for (mer kalorier på samme mengde), kanskje forsøke å bytte ut dentastixen med noe med næringsverdi og antagelig så kommer han til å ville ha litt mer etterhvert som han spiser(magesekken strekker seg og han vil bli mer sulten). Tørrfor er forøvrig ikke noe bedre for tennene enn annet for.

Tja, jeg merker egentlig ikke noe negativt av det. Først hadde jeg jo malamuter, de ble alt for late for min smak. Dvs, de var jo gjerne med på tur og jobbet gjerne, men de har liksom litt sparebluss samtidig og for meg som bedre liker sprint og fart enn langdistanse rolig tung jobbing så ble det helt feil. Inne var de jo omtrent like krevende som en stein, de lå strødd uansett og reagerte ikke om folk reiste seg og skulle gjøre noe og maste vell aldri, samme hvor mange rolige dager det ble. Nå er det ikke så utbredt med rolige dager her sånn sett, men det hendte jo. Veldig behagelige sånn sett da. Men en rase jeg ihvertfall synes er veldig opphypet mtp hvor kravstore de er ifht aktivitet. Nå har vi en malle og to hollendere i hus, fra brukslinjer, de er jo en helt annen type hund da, uansett energinivå så sover de mye lettere, spretter opp med en gang det kanskje skjer noe, fotfølger deg over alt i huset (om de får lov) osv, men her også er det lite mas, de tåler rolige dager fint, og de tåler middels rolige dager over tid fint, de tåler lite hjernetrim over tid fint om det bare blir tur en stund, og har generelt en veldig fin avknapp. Det sagt så vet jeg at en del av disse rasene har veldig mye stress og dårlig avknapp og de er kanskje ikke alltid like kjekke å ha i hus, men det har jo egentlig ikke noe med motor eller arbeidskapasitet å gjøre. Pluss med aktiv hund, de er enkle å aktivisere, de er med på alt, liker alt, de gir alt hele tiden og jeg liker intensiteten og motivasjonen de har. Minus jeg har ingen egentlig, som sagt er de veldig tilpassningsdyktige og tåler rolige dager også om man har behov for det. Mallen her er jo litt utypisk og lat og hun krever nok minst sånn egentlig, men hun er den vanskeligste å aktivisere nettopp fordi hun ikke gidder hva som helst. Jeg hadde tatt 3 av vims (hollender) eller annen aktiv hund fremfor en av varga (mallen) any day.