Malamuten

Mine er aldri så gode venner som når en eller flere har løpetid.. Må skille dem når jeg skal bort for de herjer så voldsomt at hele stua er jo rasert når man kommer hjem Flørting på høyt nivå, jokking osv, aldri noen sure miner, men jeg synes det er slitsomt og de stresser seg opp så de får ikke lov å holde på, bare avbryter å ber dem om å legge seg.

Så herlig

I går var vi noen timer på treningsbanen først på dagen etterfulgt av en 20 min lufting og 40 min kveldstur. I dag har vi vært på en 45 min tur og mentalutfordring av typen bilvask i maskin Det tok på det. Skulle egentlig på sykkeltur, men det ble for sent og nå orker jeg ikke så den får vente til i morgen også får de nøye seg med en 20 min luftetur bare til i dag.

Det er jo helt umulig og si, men sånn bjeffing og oppspilt adferd, feks i passeringer på tur, kan være ganske smittsomt, men det kommer jo mye an på den nye hunden og da. Og siden du ikke skal ha valp har du jo selvsagt mulighet til å lete etter en som er stødig og av en type som kanskje ikke har så lett for å gire seg opp av andre? Det bedrer jo sjansene ihvertfall.

Ånei

For det første så er det ikke synd på hunden for at den spiser litt mindre, den spiser jo noe og den har tilgang på mer så den velger selv. Det er ikke sikkert hunden ikke spiser så mye fordi den har vondt eller plages med noe heller, det kan bare hende at den ikke trenger så mye som den har spist før eller at den bare har litt mindre matlyst. Både behov og lyst kan jo variere av naturlige årsaker Anbefalt mengde på forsekk er etter min erfaring ofte for mye for de fleste hunder så det at den spiser litt mindre hadde ikke bekymret meg før hunden evt blir veldig tynn. Jeg ville uansett gått ned fra 3 ganger foring om dagen til 2, han har ikke behov for å få så ofte og om han i tillegg ikke er så gira på maten så rekker han jo ikke bli skikkelig sulten i mellom måltidene og da selvsagt enda mindre interessert i å spise. Kanskje dere også gir en del godbiter/snacks mellom måltidene? Det vil jo da også ha samme effekt på matlyst og også gi hunden mindre kaloribehov til måltidene, fordi den da får næring på andre måter Mitt beste tips, ikke stress med det, ikke prøv å lur i han mat eller begynn med håndforing eller andre ting, en ting er jo at de kan bli "bortskjemte", men det verste er nok om hunden merker at dere stresser rundt foring, det kan påvirke hans følelser rundt det hele og gjøre det til et problem selv om det ikke er det i utgangspunktet. Ellers har man jo som regel en enkel løsning rundt problemet og det er å gi råfor/våtfor i stedet. Det finnes jo flere typer å velge i som er fullfor av god kvalitet

Nei, det er det ikke, tvert i mot så er det kanskje noe av det som virker dårligst på en malamute. Jeg har hatt basketak med mine jeg og, noen ganger fordi jeg bare måtte får kontroll (fysisk) på situasjonen med kort tid å reagere på, noen ganger fordi jeg ble frustrert osv og noen ganger fordi jeg ikke viste bedre (mine første hunder osv), men det som er helt garantert er at det ikke virket. De er ikke en gjeterhund som bryr seg så forferdelig om hva man mener bare fordi, de er ikke sarte sjeler som er enkle å kue med fysisk makt e.l., tvert imot er de av typen som helst setter hardt mot hardt og det eneste man risikerer er å ødelegge forholdet og tilliten seg imellom. Det skal mye til før en mutte knekker, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre skade med slike ting fordi om. En mutte kan virke tøff i alle situasjoner fordi de som nevnt gjerne setter hardt mot hardt, det er litt deres måte å være på bare, men de kan likevell bli usikre/utrygge på situasjonen og det fører jo sjeldent noe bra med seg. Og selv om de blir usikre og ikke liker det som skjer så er sannsynligheten stor for at de uansett kommer å reagere likt i samme situasjon neste gang den oppstår. Det er ikke galt å si nei osv, men et basketak med en mutte vil mest sannsynlig være helt ubrukelig og påføre hunden og forholde mellom eier og hund mistillit. Det beste man kan gjøre med en hund som er sta, egen og lite førerorientert er jo å gi den motivasjon, en grunn, for å jobbe med deg og ikke imot deg, og det gjør man ikke med slike metoder

Utrolig søt

Jeg har en som er ekstrem på sånt, mye vil ikke, litt fordi hun er redd for bena sine, litt lek i noen situasjoner og litt fordi hun blir lett usikker og da blir hun veldig sånn bitete, men det er en fin blanding av alle som regel. Hun er ikke så liten lenger, men jeg gjør fortsatt ikke noe stor sak utav det stort sett. Hun er veldig umoden enda så jeg regner fortsatt med at mye vil forsvinne med alder og modenhet (som forhåpentligvis kommer ) så jeg prøver å gjøre minst mulig utav det utenom at hun aldri for vinne på det selvsagt. På kloklipp har vi kommet langt med godbiter, har brukt det siden starten og det har hjulpet mye der, bortsett fra at vi får litt tilbakeslag med jevne mellomrom fordi hun skader klør og puter og får vondt og da blir litt verre igjen naturlig nok. Men der har hun ihvertfall skjønt at når hun ligger rolig og samarbeider så får hun godis, på andre punkter har ikke det hatt samme effekt så der bare holder jeg og venter, evt sier nei også roser/lar henne slippe når hun er flink. Noe lengre enn det vi har kommet tror jeg faktisk ikke vi kommer uansett før hun modner litt i hodet, samme hvilken tilnærming jeg skulle velge.

Gratulerer med kullet og at det gikk så bra som det gjorde tross alt Elsker mønsteret/fargen på Estelle

Kan du ikke bare stoppe innom en vetrinær ila turen (senest tirsdag) og gi en dose med stempel i pass osv? Da er du jo innafor til du skal hjem. Tror ikke du trenger for å komme inn i finnland? Og vet du ikke trenger for å komme inn i sverige.

20 min i nabolaget på morgenen, en liten tur innom dyrebutikken for å veie seg og plukke ut noe godis og en times tur eller noe sånt på ladestien i nydelig vær Nå har de fått hver sine elgbein som de har en stund også blir det vell en liten luftetur i kveld, tror de er fornøyd med dagen.

Alle mine har tålt det helt fint, to malamuter til å begynne med og nå to hollendere og en malle, de er alle vant til relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig.. Eneste jeg merker er at de er litt mer "på" når de ikke er skikkelig slitne, men det gjelder nå egentlig store deler av alle dager, da det gjerne bare er noen timer etter tur og trening at de er "utslått". Med utslått så mener jeg egentlig bare at de sover skikkelig tungt og er litt mer offline, ellers så sover de/ligger rolig, ikke noe mas, men de ligger liksom å følger med litt og reagerer raskt om de tror det kan være noe på gang. Men ikke noe mas, ikke noe destruksjon, veldig greie. Hvor lenge de er sånn vet jeg ikke, da det vell er sjeldent at jeg er så inaktiv over lang tid, som regel har jeg behov for å komme meg ut, ihvertfall en gang ila flere dager, selv når jeg er skikkelig dårlig og har som regel alltid et eller annet triks på lager for å få stilt min samvittighet ovenfor hundene. Men vi har dager som er roligere enn andre og vi har perioder som er roligere enn andre og feks dager med 2-3 lufteturer i nabolaget og noe ballkasting, godbitsøk osv for å ta det verste og for å få de til å føle at de har gjort noe(selv om de ikke blir så fryktelig slitne) det hadde de tålt lenge tror jeg, de er veldig greie sånn..

Tja, ved naturlige møter så stopper jeg gjerne å slår av en prat om de også ser interessert ut, jeg hadde nok ikke løpt gjennom skauen for å avskjære folk eller prøvd å tatt de igjen om de går foran meg Men alltids hyggelig å slå av en prat om det ender sånn Ellers er det vell mer enkeltpersoner jeg synes det er interessant å følge/være venn med på face e.l. Både folk jeg har møtt og folk jeg aldri har møtt.

@Mud

Samme her, jeg var på en sydentur før jeg var midt på ungdomskolen, og da var jeg så liten at jeg egentlig ikke husker det, og det var fordi mormor og morfar hadde leilighet der en liten periode. Påsker var enten hjemme eller om vær og føre tillot, på hytta til morfar og mormor. Vi var på ferie stor sett hver sommer da, men det var gjerne en uke i bil, ofte her i Norge og ikke noe superlangt hjemmefra. Resten av ferien ble brukt hjemme, evt på hytten og så vidt jeg husker så gledet jeg meg til å komme hjem jeg for da kunne jeg være med vennene mine. Og vi fant på mye gøy her enten bare hjemme i nabolaget eller så dro vi på stranda. Jeg synes det har blitt et helt utrolig hysteri rundt dette med reising og ferier og jeg tror ikke noe på at det er barna som skaper det, men de blir selvsagt påvirket av foreldre og det skaper et press på andre barn.. Mine evt fremtidsbarn får nok fint finne seg i at det blir både hjemmeferier, hytteferier og kortreiste ferier her i gården og jeg er sikker på at de kan lære seg å sette pris på det, samme hvordan økonomi vi har.

Ja, men vims trekker ikke alene Da skal hun spise ski/slede/sykkel. Og Tai har gått ut i streik etter hun var sykemeldt og hadde pause, men hun og vims kan gå sammen om tai begynner å virke igjen etterhvert. Men varga kan få tilvenning alene uansett da Hun er jo ganske dreven egentlig så tror det løser seg raskt om jeg bare får tatt en tur eller to med noe som ihvertfall ligner på en slede. Det ble bare litt mye med en hjerne som allerede koker litt, ny setting og at det ble litt tull. Blir det flere hunder nå da?

Så vidt, men det ble ikke noe stor suksess. Prøvde først med flere hunder og linesett og første forsøk gikk bra, men så ble det litt tull også ble spesielt varga litt stresset da jeg prøvde å pushe det videre, så etter det ville hun ikke helt, bare står mot meg og halser og er oppjaget, også om det bare er henne eller hun og en til. Manglet litt plass å kjøre på også, vi må gjøre oss litt mer kjent i området før neste vinter. Vims og de andre var flinke da. Også var sleden litt dårlig balansert å stå på ihvertfall, håper den blir bedre med litt vekt på planet, ellers får den fungere med ski til Undres litt på hvordan jeg skal fikse varga igjen, om jeg evt skal prøve å kjøpe drag til den kanskje, om det blir bedre. Eller prøve spark som et mellomledd kanskje, litt lettere å manøvrere selv til å begynne med også kan hun løpe ved siden av å se om hun blir trygg på den og kommer i gang å trekke. Har du kjøpt slede? Dine ser jo nesten rutinerte ut allerede

Vi fikk tatt første sykkelturen i går, skikkelig dårlige veier å alt måtte spyles/dusjes etterpå, men bikkjene fikk nå løpt litt Dessverre så ble Vims sårbeint så nå må vi vell vente litt til neste gang. Det var kjørt på relativt stor "grus" enkelte plasser og de så ganske skarpe ut så er nok det som har satt spor, får håpe de synker litt mer ned i veien å forsvinner etterhvert. 14 km ble det, ikke noe rekordtempo, men om en var sårbeint så er det jo ikke så rart, mye bremsing blir det også og det blir jo tungt for dem. Må jobbe med roligkomando

Da vet jeg ikke dessverre. Men de nylonbåndene tåler som regel en god del Hadde sånn snake kjetting og nylonline til malamutene på 40 kg og det gikk ihvertfall fint Ellers kanskje du finner et kort, hvit lærbånd å feste i kjettingen? har ingen link, men sikkert noen som lager det og. Edit: Evt kjøpe en stor str i kjetting kjedet og bare bruke det som både halsbånd og line.

Sånn? http://www.utstyrtilhund.no/produkt/aktivitet/utstilling/snake-kjetting Eller mener du at hele båndet skal være i kjetting?

I går var vi på tur med Tonje og gutta igjen, i helt aldeles nydelig vær Ble vell et par timer, ellers ble det en par 15-20 min luftinger i nabolaget her. I dag skal vi prøve oss på sykkeltur Tipper de ser frem til å få løpt av seg litt skikkelig igjen og jeg er glad for at det ble så kort tid mellom ski og sykkelsessongen så slipper de å tape så mye form å varga slipper å bli småtjukk igjen Er vell bare å på med regntøyet og frem med hageslangen etter turen, ser for meg klissete grusveier med teleløsning. Så er det vell egentlig trening i kveld, får se om vi orker å dra dit.

Personlig så ville jeg nok hatt en litt mer "hands on" tilnærming. Funnet et miljø som trigger hunden og satt meg ned der og blitt der til hunden var mer komfortabel og stille. Jeg ville nok også forsøkt å stoppe hunden på et vis, om ikke avledning funker så prøvd å nådd igjennom på annet vis. Akkurat hva og hvordan er jo vanskelig å si ut i fra så lite info, om du selv føler deg rådvill så ta kontakt med en adferdsterapeut, hundeskole, hundeklubb e.l. og få hjelp av noen som kan se både deg og hunden utenfra, som vet hva de holder på med og som kan hjelpe dere i gang

Mye Men litt kompromisser har jeg inngått. Jeg liker egentlig best veldig store hunder, typ 40 kg og opp, uten at jeg helt vet hvorfor, men hunder på den str passer ikke helt optimalt til mitt bruk så da har jeg lagt meg på mellomstor type. 20-30 kg, aller helst en plass i midten der synes jeg er ganske perfekt egentlig, det er jo ikke små hunder, de passer perfekt ifht min bruk og de er litt mer praktiske og ha med seg rundt enn en hund på 40 kg. Så får man se da hva tiden bringer etterhvert.

I hestemiljøet er det vell generelt mer utbredt og "godkjent" å selge/omplassere. Noen ganger er det pga kjemi, noen ganger er det pga kapasitet hos hesten, overgang til større hest/ponni, noen ganger er det fordi man ikke orker mer osv. Noen få er jo sånn når det gjelder hund også, eller ihvertfall ifht om hunden er bra nok eller ikke, ellers synes jeg det generelt er veldig forskjellige holdninger mellom hest og hund, selv om det er folk i begge leire innen begge arter. Innen hund synes jeg generelt det er veldig mye forventninger til at man skal beholde hunden samme hva, i stor grad er jeg enig i det, man velger å ta på seg det ansvaret, samtidig så er det etter min mening grenser for hva man skal måtte finne seg i og leve med. Noen hunder har problemer, noen hunder er syke, noen hunder er mentalt dårlige osv, ting som ikke nødvendigvis har noe med eier å gjøre. Og noen ganger har man kanskje bare gjort feil valg. Greit, man skulle kanskje sjekket på forhånd, men når man da ikke har gjort det og ting går skeis så er det vell ingen vits i å sitte å tviholde på den hunden, det beste for alle er antagelig da å finne et nytt hjem som passer bedre, så får man heller lære av sine feil. Jeg tror absolutt at det finns kjemi mellom hunder og mennesker (og andre dyr), hvor mye det påvirker kommer sikkert an på mye forskjellig, graden av dårlig kjemi og sikkert hundeholdet i sin helhet. Rusler man bare på tur så merker man kanskje ikke like mye til det som om man skal jobbe samme (uten at jeg vet egentlig). Jeg har vært ufattelig glad i alle mine hunder og følt tilknytting og alt det der, men det er definitivt forskjell i kjemien. Jeg tror ikke at jeg hadde passet bra med en hver hund som rent egenskapsmessig passer min livstil og mine ønsker, men jeg tror det er langt imellom at man får hunder som er full kresj. Det finnes jo grader av kjemi tenker jeg og de fleste går man jo antagelig greit over ens med, så har man noen som blir once in a lifetime også har man kanskje noen som blir det samme i negativ betydning Egentlig som med folk, noen bare klikker man med med en gang, de fleste går man greit over ens med og noen bare liker man ikke helt uten at de nødvendigvis har gjort noe galt. Kjemi har etter min mening ikke med personlige egenskaper å gjøre, jeg er sikker på at jeg kan ha verdens beste hund rent egenskapsmessig for mitt bruk og hundehold og fortsatt føle kresj og jeg er sikker på at jeg kunne hatt verdens dårligste hund til mitt bruk og fortsatt følt at det hadde vært min once in a lifetime hund.