Gå til innhold
Hundesonen.no

tillien

Medlemmer
  • Innholdsteller

    903
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    57

Alt skrevet av tillien

  1. Med forbehold om at jeg ikke helt fikk taket på alt du skrev ... Jeg bruker å si at om man har nok lyst på hund, så ordner det meste seg. Da regner jeg med at man har tenkt i gjennom hva det betyr å ha hund, hva man må ofre og at man ser at det er overveiende sannsynlig at framtidig jobb/skole er mulig å kombinere med det å ha hund - også om man plutselig er alene. Størrelse på leilighet betyr ingenting. Disse sonene forsto jeg ikke helt ... deler dere leilighet med mor? Og er hun i så fall allergisk? Uansett, så ordner jo det seg dersom du mener soner løser problemet ... En hund vil selvsagt påvirke forholdet med kjæresten og ta noe fokus bort fra alenetiden dere har. Nå og om 2, 3 eller 5 år ... det kommer man ikke unna. Spesielt det første året eller to, men det vil jo hele tiden være en ekstra firbent krabat som vil kreve sitt. Men det gir jo også rom for felles opplevelser, mestring, en å ha omsorg for og være glad i sammen ... (formodentlig). Så det problemet ser jeg ikke i det hele tatt. Det er jo det som er å ha hund - den vil alltid påvirke familien. Det eneste jeg ser som et mulig problem er om du ikke vet nok om framtiden til å vite om det er mulig å ta vare på hund. At du ikke jobber 14-dagersturnus på båt feks. Og at du har en plan dersom studiene inneholder lange utenbys praksisperioder. Og så må du være bevisst på at det vil kunne begrense studentsosiale aktiviteter. Jeg har ikke gjort noe permanent i leiligheta annet enn å sette fram matskåler og seng. Noen dører lukkes (bad, soverom), men ellers gjør hun som hun vil. Jeg valpesikret leiligheta til jeg så det var «trygt» - dvs sørget for at ledninger ikke var løse og så brukte jeg en hattehylle som skostativ noen måneder. I hverdagen er det mye hund. Dette er selvsagt litt raseavhengig og en del avhengig av andre valg jeg har tatt i «oppdragelsen». Foruten de par timene med tur/trening daglig så er hun med på alt. Overalt. Ikke at jeg gjør så forferdelig mye, men når det skjer noe ... Det har ført til at en del sosiale muligheter har åpnet/forbedret seg, mens andre har blitt dårligere. Det blir jo slik at folk som forventer at hunden skal ligge i bilen og vente mens jeg er på besøk i timesvis ... vel, det har blitt smått med besøk til slike etterhvert. Det virker som om enkelte tror verdien på de dyrebare husene/leilighetene vil bli fullstendig ødelagt om man slipper en hund innenfor husets fire vegger ... Om folk er redde og/eller allergiske så er jo begrunnelsen bedre, men resultatet blir litt det samme dessverre. Selv om jeg nok prøver litt ekstra å få det til.
  2. Angående Kong så har jeg god erfaring med den sorte typen (extreme), men form har også noe å si. Rund ball har færre angrepspunkter, så den sorte kong-ballen (med et lite hull i midten) har vart i 2 år nå. Og min ødelegger alt av «vanlige» leker innen minutter om hun vil. Også slike tyggebein/ringer varer en god stund. Opp mot et år. Disse er imidlertid laget for å bli slitt etterhvert som noe gnages av. Ikke kjøp de minste beina, heller litt størrelse på dem.
  3. Jeg vil tippe han skjønner rimelig raskt at TV bare er juks. Bare forhold deg helt likegyldig til det - lat som ingenting. Hvis du reagerer på at han reagerer, eller enda verre, ler eller oppmuntrer (å seee den fine hunden!) så kan det kanskje utvikle seg feil vei. Min viser litt interesse når det er dyr (i bevegelse) og Lars Monsen på TV. Type gå bort og lukte litt på TVn. Hundebjeff kan få henne til å gløtte litt på TVn. Og når Lars Monsen snakker, roser eller roper på hundene sine så er hun helt med en liten stund Ingen reaksjon på det superhund-programmet. Det eneste som virkelig har utløst en reaksjon var en TV-reklame som gikk rundt jul hvor det ble ringt på en ringeklokke - helt lik den vi hadde. Sprang ned trappen i håp om besøk. Men det brente ut etterhvert som hun skjønte at det jo ikke skjedde noe.
  4. Så når du kommer med svært ufordelaktige uttalelser om kjente, norske forskere, noe du kun gjør for å diskreditere alt han kommer med, så er det opp til meddebattanter å google seg fram til hvor du har det fra?? Beklager, men det blir direkte useriøst. Men det føyer seg jo inn i mønsteret i informasjonen du kommer med i denne tråden. Det ligner mer og mer på en ren propagandakanal. Sjelden kilder, ikke en gang når det etterpørres, og når det er kilder så det så er det rett fra facebooksiden til «Drep Ulven Norge» (jada, jeg fant på navnet) eller noe i den dur.
  5. Du må nesten gi henvisninger når du kommer med slikt, hvis ikke er det håpløst å forholde seg til det.
  6. Hvorfor er det «interessant» at stakkarslige to prosent av ulvene - det vil si kanskje et par stykker av Norges ulv - er «hybrider»? Hva skal konsekvensen av det være? Tallet er LANGT under det jeg har forstått ulvemotstandere prøver å påstå - det blir vel til tider påstått at det nærmest ikke er genetisk ren ulv å oppdrive. Med den konsekvensen at da kan man like gjerne skyte alt. Noe som ville vært et argument om det var i nærheten av sant. Her snakker vi imidlertid om 2% altså ... Og du må gjerne underbygge hva du mener Wabakken farer med av løgn. Meg bekjent er han aller mest kjent for å bli blankt frifunnet etter påstander om forskningsjuks fra ulvemotstandere for et par år siden.
  7. Skal vi se om jeg husker dette ... Hunder og katter (og mange flere dyr) har noe vev i øyet (tapetum) som fungerer som et speil som sender lyset gjennom retina en ekstra gang. Det bidrar til det gode nattesynet. Det er lyset fra dette «speilet» man normalt ser når man tar bilde av hunden med blitz - normalt orange, grønn eller blå farge. Merk at fargen kan endre seg med vinkelen på lyset. Når du sier at det ene øyet er rødt, så kan det tyde på at dette vevet ikke finnes i det øyet. I alle fall hvis det er konsekvent rødt (er det ikke det så kan det heller skyldes vinkelen på lyset kombinert med litt forskjellig type tapetum i de to øynene). Hvis det er konsekvent rødt er det nemlig refleksjonen fra netthinnas blodkar du ser - akkurat som hos mennesker (som heller ikke har tapetum). Mener å huske at å mangle dette vevet var vanlig i enkelte fargevarianter hos siameserkatter og siberian huskies - begge har vel/kan vel ha blå øyne ... så da kan det stemme. Denne mangelen er overhodet ikke farlig på noe vis - teoretisk sett gir det noe dårligere nattesyn, men der er langtfra den viktigste bidragsyteren til nattesynet uansett. Sånn cirka ... (leste en god forklaring på det der for mange år siden, men fant ikke linken i farta ...).
  8. Vel, jeg mener med fordel at man se vesentlig mer nyansert på det enn det. Denne «alt eller ingenting»-tankegangen du står for kommer man ingen vei med. Det blir en altfor lettvint måte å kalle majoriteten av Norges befolkning for hyklere på. Kjøre en liten hybridbil? Nesj ... når jeg først er så moralsk forkvaklet at jeg velger å forurense, så kan jeg like gjerne kjøre en gedigen amerikansk pickup som sluker 3L på mila. Litt sånn framstår det. Og jeg klarer rett og slett ikke å ta på alvor at du ikke ser forskjellene i dyrevelferd. At du mener de ikke er betydningsfulle nok er en annen sak. Jeg mener de er det. Burhøns og kyllingproduksjon er en historie for seg. En skamfull historie. Men du vet utmerket godt at det ikke er betegnende for alt landbruk, så det blir vel tendensiøst å fokusere ensidig på det. Det er forøvrig ingen som er uenig i hva dyr fortjener. Det er imidlertid et spørsmål om å stikke fingern i jorda og ta det verste først. Se på hva som er mulig pr i dag. Slik flytter man grenser. For 30 år siden var det ingen som snakket om dyrevelferd blant pelsdyr en gang. Hvis du imidlertid faktisk mener at alt er like ille, så blir det vanskelig å starte noen plass. Jeg har ikke sagt noe om «halvtamme villdyr». Jeg snakker om halvtamme rovdyr. Halvtamme i den forstand at de ikke er domestisert. Hverken mink eller rev. Sølvrev har vært forsøkt domestisert i Russland siden 50-tallet, men de er enda ikke kommet i mål. I motsetning til sau, geit, ku og gris. Som ergo har en helt annen forutsetning for å leve i fangenskap. Poenget er at om man forbyr pels fra oppdrett, så vil det markedet forsvinne. Et nytt marked for naturpels vil da være lettere å få til å fungere. For det første finner man pels med høy kvalitet også blant naturpels. Det er mange forskjellige fangstmetoder, og på langt nær alle dyr blir skutt sønder og sammen slik du av en eller annen grunn later til å tro. Pels av ypperste kvalitet (estetisk sett) vil selvsagt bli en dyr råvare, noe som fører til at de som bruker tiden sin på slikt faktisk får betalt. Og at folk skjønner at dyr ikke vokser på trær. For det andre så er det først og fremst pels fra oppdrett som har skadet pelsens renommé. Man kan ikke en gang gå rundt i en gammel naturpelskåpe uten å få slengt etter seg de verste glosene. Jeg har en tante som forsøkte seg på det etter at hun arbet en. Dernest fryktelige fangstmetoder som saks i Nord-Amerika (feks Canada Goose), noe som selvsagt også må komme under kontroll. Uansett, så lenge pelsdyrnæringen får fortsette, så vil naturpels knapt være mulig å selge til fornuftige priser i siviliserte land - og da blir de destruerte da.
  9. Så du ser virkelig INGEN forskjell mellom å produsere mat under rimelige forhold (som det stort sett er/skal være i Norge) av domestiserte dyr, og det å stenge halvtamme rovdyr inne i små nettingbur bare for å få pelskrage på kåpa si? Jada, selvsagt finnes det gårder som tar dyrevelferd et hakk videre fra den gjengse norske bonden, og det er absolutt å foretrekke. Pelsdyrnæringen er imidlertid i min bok uforenelig med god dyrevelferd og produserer et produkt som er totalt unødvendig. Det er så store forskjeller både i mål og produskjonsform at det blir litt meningsløst å sammenligne dem.
  10. Gratulerer så mye! Du går en spennede tid i møte :) Labrador er veldig flotte, snille, omgjengelige og ikke minst veldig allsidige hunder. Bør passe perfekt til det du beskriver. Er det en valp du skal hente? Tispe eller hanne? Lykke til!
  11. Det var absolutt severdig, men etter min smak ble det for mye menneske og for lite hund. Og det ble litt «seigt» med veldig mye gjentakelser om hva hunden skulle hjelpe til med. Og altfor svak oppsummering om hvordan det egentlig gikk til slutt. Satser på mer kjøtt på bena i de neste episodene.
  12. Vi har ingen mulighet til å konkurrere på pris, så det lille Norge evt ville klart å forsyne markedet med betyr ikke mye. Det er et mye sterkere signal å gi at vi har forbud, enn å produsere pels med noe mindre ille dyrevelferd. For etisk riktig eller god dyrevelferd blir det ikke uansett når man stenger rovdyr inne i små bur. Det er umulig. Vi må selvsagt forby import av oppdretts-pels fra utlandet samtidig. Og jo, selvsagt hjelper det å begynne en plass. Eller muligheten er der i alle fall. Det er den ikke om vi ikke starter. Vi kan også med en helt annen tyngde kreve endringer internasjonalt dersom vi holder vår egen sti ren. Det er mye rødrev som skytes i Norge, og enda mer kan/bør skytes. Trenger man revepels så får man utnytte denne ressursen. Det er uholdbart å bare destruere slikt, slik man stort sett gjør i dag. Joda, jeg skjønner at «kvaliteten» ikke blir bra nok for de store motehusene, for dyrene har jo levd et liv med alt det medfører av større og mindre skader, men til funksjonelle plagg er det en ressurs.
  13. Ja, spesielt lokallag i NKK kommer med noen helt horrible uttalelser innimellom. Kombinert med en til tider svært passiv tilnærming til problematisk avl, så er det egentig ikke en organisasjon jeg ønsker å være medlem av. Men så er det vanskelig å slippe unna - de er så store et nesten alt som foregår kobles opp mot dem. Skal jeg trene med den lokale retrieverklubben så må jeg være medlem, feks. Jeg har litt samme problemet med NJFF. Der er standpunktene jeg er i mot enda mer sentralt forankret - noe som gjør det enda verre å svelge. Samtidig er de så store at de også er vanskelig å komme unna. Om jeg støtter dem ved å være medlem eller ved å betale ågerpris for bruk av feks leirduebaner blir jo litt hipp som happ. Som medlem har jeg jo i alle fall rett til å påvirke organisasjonen gjennom årsmøtet, men det er jo stort sett sauebønder som styrer hele greia. Men det hjelper at det er en demokratisk organisasjon i alle fall. Og så gjør de fantastisk mye bra arbeid også.
  14. Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at det er fælt. Resten er diskutert opp, ned og i mente. Og du vet hva du får i motargument: Elg dreper hunder, elg skader mennesker (og av og til dreper dem) og er årsak til mange bilulykker årlig (av og til med dødelig utfall). Ingen mener de bør utryddes. Ulv er fremdeles en ørliten årsak til død hos beitedyr - ingen hører bønder gråte over tap til forgiftninger eller spyfluelarver (neppe noe koselig syn det heller...). Og dyr har egenverdi ut over nytteverdi. Det står til og med i loven.
  15. Ja, og det er jo det det i praksis er. En anbefaling. Det kan muligens oppfattes som et krav siden det står i kursmateriellet at man trenger hundebånd - prøvde å indikere dette ved å bruke hermetegn: «krav» - kunne nok vært tydeligere der jeg også. På det valpekurset jeg var på ble sele i aller høyeste grad anbefalt og strup var et skjellsord. Verre på de retrieverjaktkursene jeg har vært på. Man må jo bruke retrieverbånd (helstrup), for da har man jo så mye bedre kontroll, må vite. Selv om utgangspunktet vel egentlig skal være en lydig hund og et bånd som er ekstremt enkelt å få av og på før og etter hver øvelse. Men mye gammelt og rart som henger igjen i de miljøene der.
  16. Hva instruktører gjør og tenker rundt om i landet vet jeg ikke, men på det valpekurset jeg var på så var det definitivt ikke noen baktanker. Det var heller ikke noe reelt krav på annen måte enn at man ble bedt om å ta med halsbånd og det ble brukt litt tid på det en av kurskveldene. Om man ikke hadde halsbånd så kunne man jo fint bare lære hunden å gå pent i sele i stedet. Prinsippet er jo det samme når det skal øves inn. Som sagt så ble dette skillet unaturlig for meg, jeg bruker sele uansett. PS Leste gjennom kursmateriellet for å se om jeg fant begrunnelsen for å gjøre denne delingen. Så vidt jeg forstår så er det rett og slett ment som en hjelp i innlæringsfasen. Da kan man være 100% konsekvent når man velger å koble på halsbåndet og hunden skjønner ganske raskt hva som forventes, ellers så maser man ikke noe med det når selen er på og man kan være så slurven man bare vil uten å ødelegge treninga. Da formoder jeg at man etterhvert legger på verbal kommando slik at det å gå pent kan kreves uansett hva kobbelet er festet i - eller ikke i det hele tatt.
  17. Første året (av tre) hvor jeg ikke har trukket for gardinene og skrudd på musikk nyttårsaften. Har valgt en veldig konservativ tilnærming - heller for rolig enn for plutselig. Nå smeller det bra her og vi ble overrasket av et par salver når vi var ute tidligere i dag. Hun bryr seg fint lite og ligger nå og sover. Veldig glad for det. Hun er jo godt vant med smell fra startpistol og hagle under jakttrening, så noen stor overraskelse er det ikke. Var egentlig mest redd for at hun skulle kave seg opp og tro at det er noen som kaster dummyer ute og at hun ikke får være med! Men vi holder oss inne til det gir seg nå - da har jeg kontroll og unngår uhell grunnet uvettig oppskyting som kan ødelegge alt på noen sekunder. Ønsker alle berørte hunder alt godt den neste timen. Krysser fingrene! Og godt nyttår!
  18. Som sagt, det er mange veier til Rom. Og i internets tidsalder er det vel minst like mange veier som går lukt til hel**te Kornbaserte dietter sies å være opphav til allergier/mageproblemer/hudproblemer, belgfruktrike fôr kan gi hjerteproblemer, kjøtt/proteinrike dietter kan gi nyrestein, råforing (som også gjelder VOM) advares det mot grunnet bakterier som kan utgjøre problemer for både hund- og folkehelse ... og listen er lang. Når det gjelder Orijen/Acana så kommer de i varianter fra 50-85% kjøtt. Samtlige er høyere enn Eukanuba/Hills/Royal Canin eller andre kvalitetsfôr i den kategorien, men det er altså en stort spenn å velge i. Og en ting er å lese skrekkhistorier og dårlige erfaringer, en annen er å lese hva som anbefales av fagfolk. Det er den rette veien å starte - å starte i andre enden, med skrekkhistoriene eller worst case scenario, gjør alle muligheter uvalgbare. Det nærmest unisont blant fagfolk at karbohydrater ikke er førstevalget, mens proteinkilder av høy kvalitet (les rikelig med animalsk protein) anbefales. PS Svarer ikke for å forsøke å legge meg opp i hva du velger, jeg er helt sikker på at du velger noe som passer deg og din hund. Det er imidlertid mange som leser her inne og jeg vil bare balansere uttalelsen din om kjøttrike tørrfôr - for jeg mener det ikke er noe godt grunnlag å gå ut å advare mot kjøttrike fôr generelt og enda mindre mot merker som leverer alternativer med vidt forskjellig kjøttinnhold.
  19. Seriøst, hvis det at du «finner en del negative tilbakemeldinger om man googler» skal ekskludere et fôr, så kan du bare slutte og lete med en gang Jeg kan ikke komme på et eneste fôr som jeg ikke har blitt frarådet enten på nett eller fra hundefolk ellers. Flere ganger. Det er ALLTID noen som har en skrekkhistorie om spraylakkert stue osv. Og jo varmere noen snakker om et fôr, jo mer populært det er, jo større,volum som blir solgt eller jo mer det er «siste skrik» jo sterkere vil stemmene som skal dele negative erfaringer være. Det gjelder ALT på nett, enten det er biler, mobiltelefoner, hunderaser eller hundefôr. Acana og Orijen er kjempebra fôr, men som alle andre fôr så må det passe din hund. Du misset ellers hovedpoenget mitt tror jeg: Høyt kjøttinnhold = mindre bajs - normalt sett. Om det heter Acana, Orijen, Carnilove eller noe annet ... vel, det er flere å velge i. Uansett, lykke til! Det er mange veier til Rom.
  20. Minst mulig bæsj? Da ville jeg gått for VOM Neida, du har min fulle forståelse for å ønske tørrfor. I teorien er det da fôr med mye kjøtt som gjelder. Jeg har bare erfaring med Orijen Puppy, og det gjorde underverker med både mengder, konsistens og inneklima sammenlignet med Eukanuba sitt valpefôr. På sikt viste det seg at hun fikk litt tendenser til løs avføring (20% av det som kom ut, sånn annenhver gang eller noe), noe jeg tolket som at det ble litt vel kraftig kost. Da gikk jeg over til Acana (nå var hun ikke valp lengre) noe som har fungert bra. Forutsetningen er jo at hunden tåler slikt fôr. Det har en tendens til å komme en masse «hunden min har aldri driti så mye og så bløtt som når den gikk på Orijen», og det stemmer jo at noen ikke tåler det. Akkurat som noen hunder ikke tåler Eukanuba. Men i teorien fordøyes kjøtt bedre enn planter av hunden, så dersom den tåler kjøttrikt tørrfor så vil det gi minst avføring. Og siden mer tas opp av hunden, kan du også fôre mindre - noe som forsterker effekten. Det finnes forøvrig flere kjøttrike alternativer nå, men jeg har mistet oversikten der.
  21. Høres ut som om veterinæren har lyttet til, evt lyttet til noen som har lyttet til, Turid Rugaas. Jeg har hverken hørt eller lest noe av hennes materiale (bortsett fra noe på nett), men det er i alle fall skapt et eller annet bilde basert på uttalelser hun har hatt om at valper er fryktelig skjøre både fysisk og psykisk. Med forbehold om at Rugaas blir misforstått, så er det i alle fall det som henger igjen. Er det en ting alle unger av pattedyr har til felles, så er det behov for masse og variert lek og utforsking. Både for deres fysiske og mentale utvikling. At en veterinær, av alle, ikke innser dette er rett og slett utrolig, Man skal selvsagt se opp for om det kan bli for mye, men det er normalt sett ikke noe problem så lenge valpen får styre aktiviteten selv (i motsetning til å presse valpen gjennom masse kurs, trening eller annet «program»). Og man skal selvsagt være obs på underlag/miljøer som kan skade en kjempeivrig hund i rask vekst så som glatte og harde underlag i form av gulv, asfalt og lignende. Snø, lyng, gress, myr, sand, buskas, tuer ... et bokstavlig talt naturlig miljø å boltre seg i er helt glimrende. Om det skjer 10 minutter eller 2 timer daglig, det får man se an valpen på ... Jeg tviler på at det forklarer hele uttalelsen til veterinæren her, men i en del tilfeller så tror jeg det kan være snakk om at man har forskjellige definisjoner på sentrale begreper, og at man derfor snakker litt forbi hverandre. Hva er miljøtrening i skogen og hva er tur, feks? Hva er trim og hva er lek, eller - igjen - tur?
  22. Hva er kilden her da? Orginalkilden altså, ikke facebookgruppen for fri jakt og skuddpremie på ulv ... Prøvde et omvendt bildesøk, men de ga ingen resultater. Det er vanskelig å mene mye om de tallene der uten å vite hvor de kommer fra, metode og hva forskerene (formodentlig) selv sier om tallene.
  23. Hei og velkommen til forumet! Vi får håpe trådstarter har funnet seg en hund til nå. Denne tråden er snart 5 år gammel Gamle tråder har det med å dukke opp om man gjør noen søk eller noe slikt, så det er greit å ta en ekstra sjekk på datoen. Så slipper du å bruke energi på å svare på noe som ikke er like aktuelt lenger. Been there, done that ...
  24. Godt skrevet??? Hele situasjonen snus jo på hodet her - i alle fall ses den med skikkelige skylapper på. Innavlsgraden er jo et av hovedpoengene når de som ønsker ulv i norsk natur blir nærmest desperate av at man ser ulv drepes (eller «tas ut» som det jo så fint heter) uten noen som helst tanke på om det er snakk om genetisk viktige individer. Men ja ... jeg har sagt det før og sier det igjen: Man får ta et valg. Enten skal vi ha ulv her og da må man sørge for en frisk ulvestamme, eller så får man drepe hele stammen av dyrevelferdshensyn. Det blir imidlertid smått absurd når man først argumenterer for å ta ut ulv på en måte som ikke sikrer genetisk mangfold, for deretter å bruke den varslede innavlskatastrofen som et argument for at Bernkonvensjonen ikke skal gjelde. Enn så lenge så er det relativt bred politisk enighet om at vi skal ha ulv i norsk natur. Da må man ta konsekvensen av det og legge om forvaltningen betraktelig slik at stammen kan være frisk. Hvis ikke får partiene og departementene gå tilbake til tegnebrettet, inkludert juridiske betraktninger (våre lover og internasjonale avtaler), og finne ut om det å ikke ha ulv i Norge er et mulig valg. Dagens kompromiss (i den grad man kan kalle det det) er ikke noen løsning. Jada, jeg er klar over og ser alle de problematiske sidene ved mer ulv (eller ulv i det store og hele), men det er en annen diskusjon som jeg ikke orker å starte på nytt nå.
×
×
  • Opprett ny...