tillien

Jeg har bare kunnskap om det når det kommer til mennesker, men det er jo mye likt. Urea skilles ut gjennom nyrene, så dersom blodverdien er forhøyet så klarer ikke nyrene jobben. Dette kan skyldes at nyrene ikke virker som de skal eller det kan skyldes at de er overbelastet. Overbelastningen kan skyldes høyproteindiett (proteiner brytes ned til blant annet urea), noe som jo er aktuelt for tiden med tanke på råforing. Hva forer du med?

Om jeg forstår deg rett, så er vi også enige om at krav generelt ikke er noen nødvendig løsning. At målet må være å få de valpekjøperne som ser på det naturlig å hjelpe både oppdretter og rasen uten at det blir framsatt som krav, enig der også. Når jeg skrev det jeg skrev så var det mest fordi det er så vanlig med spesielt HD/AD-krav (bokstavelig) at man nesten ikke har noen å velge i om man skal utelukke alle oppdrettere bare pga ordvalg rundt det. Så som råd til hva trådstarter skulle formidle for å få flest mulig på valpelista, så ble det vel egentlig litt irrelevant. Ble vel mer et råd for valpekjøpere. Hovedpoenget mitt var i alle fall at jeg tror å framsette en rekke mer elle mindre forståelige krav ikke er den beste måten å sikre seg gode valpekjøpere. Man må heller oppnå en felles forståelse. Og jo høyere og mer spesifikt man legger lista på kravene (sånn veldig satt på spissen: "Det kreves at hunden trenes mot eliteklassen, B-prøve for retriever og at dette oppnås før fylte 3 år" ) jo færre får man å velge i, og de som er igjen er ikke nødvendigvis de som er ærlige eller kan gi hunden et best mulig liv. Og at kanskje, dersom man er redd for å ikke få nok kjøpere, så er det greit å ikke skremme bort alle som ikke har noen interesse av feks utstilling, men som ellers kan gi hundene et flott liv. Så kan man inngå færre kompromisser etterhvert som oppdrettet har noe å vise til og interesselista er overfylt.

Jeg kan i alle fall si hva jeg ser etter når jeg vurderer oppdrettere. Nå har jeg bare kjøpt en gang og har ingen planer om fler, men jeg titter når rundt og tenker mitt. Jeg tar utgangspunkt i at du er en fornuftig, ærlig oppdretter som har et hjerte for rasen og ønsker at ditt oppdrett skal bidra positivt for rasen som helhet. Jeg tar også utgangspunkt i at du ikke ønsker hvem som helst på lista, men ønsker folk som vet hvilken hund de får og er opplyste hundeeiere. 1. Alt begynner med genmaterialet. Du må vise at kombinasjonen du velger er fornuftig. Dette innebærer at mor og far er utstilt og/eller har konkurrert eller gått prøver som viser at de har egenskaper som er ønsket for rasen. For belgere, som er brukshunder, ville jeg aldri tenkt på å kjøpe hund hos noen som ikke har et eller annet å vise til av resultater innen hundesport/bruks/redning. Det må ikke være toppresultater på elitenivå. MH-test er en fordel, spesielt fra oppdrettere som har lite å vise til fra før. Hundene er selvsagt røntget fri for HD og AD og du har gjort alle andre tester som raseklubben anbefaler. Dersom raseklubben har en slik ordning, så er kombinasjonen godkjent av dem. Jeg ville aldri kjøpt hund hos noen som ikke oppfyller NKK og raseklubbens retningslinjer (Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Noen få raser er så delt at brukslinjene kan slite voldsomt med å få god nok bedømming i utstilling. Da ser jeg mellom fingrene med det. Hvordan det er for terv vet jeg ikke, men hvis det fremdeles er en uniform rase så er det avgjørende). 2. En ryddig og grei nettside. Der presenterer du deg selv og oppdrettet ditt og den aktuelle komboen (aller helst før paring, men så tidlig som mulig) samt annet relevant. Resten av punktene dreier seg om det 3. Hva du forventer av valpene, hvorfor du valgte den kombinasjonen, hva du tror de vil egne seg til og for hvem. Du blir avslørt av gode hundekjøpere om du smører for tykt på. Vær ærlig. Det gjelder også alle helsetestene og resultater ellers. Vis hva du har gjort og tenkt på! Dersom noe er litt avvikende (feks C-hofter på den ene forelderen) så må du ha gode argumenter for hvorfor du likevel mener komboen bør gjennomføres. 4. Din plan for de 8 ukene du skal ha hundene. Hvordan du vil begynne sosialisering og miljøtrening. Mennesker - spesielt barn, mange slags miljøer (by, skog, fjell, vann, strand) inkludert hjemlige lyder og aktiviteter som støvsuging, dusjing og bilkjøring. 5. Hva du forventer av valpekjøpere? Personlig skyr jeg oppdrettere med direkte krav som pesten, og det er unødig å skremme folk bort med krav som i praksis aldri kan tvinges igjennom. De første du skremmer bort er de med mest samvittighet, resten kan like gjerne lyge. Jeg synes imidlertid det er ryddig med klare ønsker (og jeg vil aldri kjøpe hund hos noen hvor jeg mener ønskene ikke kan oppfylles). Unntaket er det som anses som normal helsetesting så som HD og AD, kan vel være noe raseavhengig. 6. En ryddig og rettferdig plan for hvordan valpene fordeles. Personlig mener jeg at "første mann til mølla" - prinsippet er kjennetegnet på en dårlig oppdretter. Ut over det er det mange måter å gjøre det på, men at oppdretter har et ord med i laget på hvilken hund som går hvor er i mine øyne et kvalitetstegn og vil øke sjansen for at jeg vil kjøpe der. 7. En fair pris. Har raseklubben en anbefalt pris, så bruk denne. Ellers så legger du deg i nedre sjikt dersom du forventer at det kan bli vanskelig. Vær klokkeklar på depositum - størrelse og betingelser for tilbakebetaling. Ikke vær for rigid - dersom du har nok gode kjøpere på lista og du ikke har noen utgifter så er det jo ikke noe problem om noen trekker seg. Vær på tilbudssiden og ha et genuint ønske om å hjelpe og følge valpene og eiere livet ut om valpekjøper ønsker det. Dette inkluderer en plan for å håndtere tilbakelevering (og hvor mye som tilbakebetales) innen rimelig tid og evt hjelp til omplassering senere i hundenes liv. 8. Åpne hjemmet ditt for potensielle valpekjøpere. Fortell at du vil møte dem, og at du vil de skal møte både foreldrene (begge hvis mulig) og etterhvert valpene. Det bygger tillit begge veier. 9. Ærlighet, ærlighet, ærlighet. Jeg stusser alltid hvis oppdrettere angir at foreldrene er totalt fri for lyter. Dette trenger man kanskje ikke skrive i krigstyper på nettsiden, men svar ærlig om det ved annen kontakt. Om du er relativt fersk, så si det som det er, og vis gjennom alt det andre at du er kunnskapsrik og seriøs. Oppsummert: Kunnskap om rase og avl, gjennomtenkt kombinasjon, ryddighet og ærlighet presentert på en nettside er det som fanger min interesse i alle fall. Dersom du er redd for å ikke få nok kjøpere: ikke avgrens kundegruppen for mye ved å kreve at det stilles ut eller konkurreres på høyt nivå - det kan du gjøre den dagen du har 80 stykker å velge i på lista di. Selv brukshunder kan ha utmerkede liv som ren familiehund hos den rette familien. Det er bedre å få fatt på disse så tidlig som mulig i prosessen enn å desperat lete etter et hjem med valper på billigsalg når det har gått 10 uker. Da kan det dukke opp mye rart. Ellers: Annonser på FINN før valpene er født(kort annonse med lenke til nettsida). Det samme med raseklubben valpeliste og passende facebookgrupper (hundeklubb, raseklubb). I godt tid før valpene kommer. Det var nå bare mine tanker, ta det for det det er.

Springer spaniel om litt pelsstell er ok. Puddel (mellom) bør passe bra. Kanskje portis eller spansk vannhund? Og siden doberman og belgere nevnes så kan det virke som størrelse har en del slingringsmonn og da ville jeg absolutt vurdert de fire vanligste reteieverene, tolleren er minst av dem og jeg tenker i alle fall på den som "middels stor". Noen mener de lukter, jeg kjenner det ikke. Om det skyldes store individforskjeller eller min luktesans vet jeg ikke. På samtlige av disse rasene (og forsåvidt alle andre) må man gjøre hjemmelekse si opp mot oppdretter angående mentalitet og helse, men i utgangspunktet skal de alle være enkle, greie hunder uten for mye dill med nerver, usikkerhet og samkjønnsagressjon. Personlig får jeg ikke helt det du skriver til å gå opp med terrierhunder, men jeg kan være miljøskada og så er det jo mange å velge i hvorav en del jeg ikke har møtt. Litt det samme med pinscher, men den kjenner jeg ikke noe særlig. Ellers er jo "personlighet" noe vagt og veldig individuelt. Jeg har ikke møtt en eneste hund uten personlighet, og ikke en eneste hund hvor ikke personligheten oppleves som større og større jo mer jeg blir kjent med dem. Når det gjelder engelsk springer spaniel så opplever jeg dem da som alt annet enn "kjedelige". Kanskje hvis du beskriver mer hva du legger i det så blir det lettere å si noe om det?

Neida, beskrivelsen var god og jeg husket med en gang spillet, men jeg husket heller ikke navnet. Ikke en gang helt når ChristinB nevner det, men det ringer en liten bjelle langt der bak. Jeg syntes imidlertid det var veldig kjedelig, så jeg forsøkte alltid å ikke bli for tidlig ferdig med ting. Fra 1-3 klasse var det nemlig Løko som var premien (eller straffen, alt etter som) dersom man ble raskt ferdig med oppgavene.

Jeg tror jeg vil anbefale å begynne hos fastlegen. Hvis du legger fram saken slik du har gjort her så føler jeg med sikker på at du vil få masse hjelp! ? Neida. Jeg har ingen anelse hva dette dreier seg om, men kanskje hvis du klarer å beskrive hvordan denne leken henger sammen, så finner vi ut av det. Hva utløser at man "fyller i deler av firkanten"? Hvor mange deler er det i en firkant? Når det er flere firkanter slik at det blir et ord, er det da bare et helt tilfeldig ord, ala hangman? Hva er målet med dette...Lek? Underholdning? Konkurranse? For å få fram et eller annet poeng/læring? Hvor kommer historien du nevner inn i bildet? Jeg ble faktisk oppriktig nysgjerrig på dette!

Har du forsøkt å ikke bare overse, men å gå til et annet rom (lukk døra) ved antydning til første bjeff? Bli et minutt eller så, og så gå tilbake der du var. Repeter til hunden skjønner tegninga. Det var slik jeg fikk bukt med oppmerksomhetsbjeffing her i alle fall. Det skulle ikke mer enn 3-4 ganger til, etterpå har det vært stilt. Kan sikkert ta flere ganger enn som så. Om hunden bjeffer når du har gått inn på det andre rommet så har du en litt lengre vei å gå. Da må du for all del ikke gå ut før den er stille.

Min sover lenge! Vi kommer hjem fra kveldsturen ca klokken 24 og da legger hun seg for godt etter å begynne så smått ved 22-tiden. Litt sånn fram og tilbake for å gjøre meg oppmerksom på at hun helst ser at jeg også går og legger meg, for jeg sitter nemlig i favorittsovestolen hennes. Den hoppes det rett opp i når jeg begynner kveldsritualet mitt. Hun begynner å tasse utenfor døra i 10-tida om jeg ikke har stått opp. Har jeg behov for eller lyst til å sove mer, feks om jeg er syk, så ligger hun i fotenden og sover til jeg står opp. Jeg våger nesten ikke å si hvor langt jeg har drøyet det ved et par helt spesielle tilfeller...

Jepp, der var de

Ja, meget mulig! Men når jeg søker på tyggerot der så finner jeg ikke noe! Ikke når jeg søker på "tyggerot hund" på Google heller... Jeg har jo sett den en plass, tenkt at det der skulle jeg kjøpe, men nå finner jeg dem ikke. Synes å huske de var ganske dyre riktignok. Tar gjerne en link om du finner dem Hvis vi snakker om samme typen så er hele poenget med disse at de ikke lager fliser som kan skade på noe vis. Angående bøffelhorn så ser det jo helt ypperlig ut å fylle med noe, kanskje til og med fryse ned, men mener de fint kan brukes som de er.

Hele poenget med disse nylonbena er jo at det ikke er farlig om det går gjennom systemet, så det ville jeg ikke vært bekymret for. De fungerer meget bra her hos oss i alle fall. Nylonbena har typisk en levetid på rundt et halvår for min gnager - da har kantene blitt så skarpe et jeg skifter dem ut. Nylonringene fra samme produsent varer imidlertid enda lengre, det er vanskeligere å finne et angrepspunkt på dem. Ellers så finnes det noen slike tyggegreier av en spesiell tresort som også kan fungere bra. Det blir ikke fliser av den og de er harde. Jeg kan bare ikke huske hva man kaller det eller hvor man får kjøpt det, men kanskje noen andre gjør det? Når det gjelder horn, så er de som andre har sagt flere muligheter. Et lynraskt søk viser at feks animail bøffelhorn som kan bestilles i størrelser som umulig kan slukes.

Da min var mindre spiste hun absolutt alt. I kludert stein og spiker. Det ekleste var nok bæsj. Husker enda hvordan jeg bokstavelig talt måtte grave ut en stor deilig, saftig kuruke ut av munnen hennes. Bæsj ville jeg ikke ha noe av og man vil jo ikke at hunden skal spise noe farlig. Så jeg jobbet knallhardt i flere måneder og var i forkant og sa "nei" om hun prøvde seg. Nei var allerede godt innarbeid ved omvendt lokking med mat - så hun tok fort at det gjald noe inn i munnen. Hvor mye som skyldtes trening og hvor mye hun rett og slett vokste av seg, det vet jeg ikke. Har en følelse av at småstein og spiker og slikt har hun vokst av seg. Mens en del matkilder så som fiskeretter som måsen har sluppet fra seg, bein osv det har hun åpenbart lært seg. Er det et tvilstilfelle så stopper hun opp og ser på meg og venter på ok eller nei, selv om hun er 40 meter unna. Men hun har da sitt hun også. Tørket bæsj fra elg og rein kommer i veldig fine posjonskuler. Disse tar hun ikke når jeg er i nærheten, men hun kan snike til seg en og annen kule innimellom om. Uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn. Og kjøpemat er mat uansett. Jeg må fremdeles være i forkant når vi nærmer oss bålplasser og slikt. Pølsebiter, av og til hele pølser! Bølsebrød er også knall! Hun respekterer nei der, men hun gjør sitt ytterste for å komme meg i forkjøpet. Pinner har jeg imidlertid fullstendig gitt opp. Hun bærer dem, hun makulerer dem og hun kommer til meg med dem. Hun ELSKER dem. Og jeg lar det gå og til og med leker med innimellom. Hun er en retriever og elsker å finne ting hun kan bære på. Det er ikke et instinkt jeg vil fjerne eller koble til negative følelser. Jeg holder et øye med hvilken type pinne det er snakk om - det skal være uprosessert, ikke planker, lister osv. De er harde og kan nærmest bli som pilspisser. Vanlige kvister, helst litt ferske, river hun bare lange fiber av. Ellers bærer hun på halvstore steiner (hun er veldig forsiktig og løper aldri med dem) og skjell, men gnager aldri på dem. Oppsummert: Noe vokser dem av seg (vet ikke hvor gammel din er). Tren inn nei med omvendt lokking med mat så kan du avvenne noe mer ved å være i forkant (Belønn når hun lystrer nei i slike tilfeller). Hjernevask slipp-kommandoen, så har du et våpen til selv om det ikke er noen garanti alltid. Pass på å belønn rikelig når hun begynner å lystre ute i det fri. Og sist men ikke minst velg dine kamper. Hunden har behov og instinkter. Det enkleste for eier er jo om den oppfører seg som en robot, da slipper vi som eiere å bekymre oss. Men er det rett mot hunden? Lagotto er vel opprinnelig en apporterende vannhund, den skal like å bruke munnen sin. Så ikke gjør dette til unødvendig stress, kjeft og ubehag - evt nødprosedyrer får spares til de gangene man er oppriktig redd for hundens helse.

Jeg vet ikke helt hvem du sikter til med "hundefolket" her. Det er jo mest nærliggende å tro at det gjelder oss som har uttalt noe i denne tråden og at det er disse du mener "kaster [seg] helt ukritisk" i forsvar for hunden. Det stemmer jo ikke. Jeg ser bare folk som synes synd på hunden, som roser politiet for deres vurderinger og som synes dette er trist. Jeg har lest få, om noen, soniser eller annet hundefolk som ikke er helt inneforstått med at avliving kan være det beste i mange tilfeller. Det må likevel være lov å påpeke at rettsikkerheten for hunder i beste fall er varierende, at dette er en trist historie, at man synes synd på hunden og at politiets handlingsmåte øker hundens rettssikkerhet. Uavhengig av om det er rett eller ikke at hunden blir avlivet. At ingen her bastant har konkludert med at avliving (og heller ikke det motsatte) er eneste mulighet her, skyldes jo nettopp at alle historier har minst to sider og på tidspunktet for artikkelen så så vi egentlig ingen av dem veldig godt. De historiene som ellers dukker opp i media er gjerne av en slik art at det man lurer på hva som foregår. Hvis ikke havner de ikke i media. For hver slik sak er det sikkert mange titalls saker hvor ingen ville hatt noen innvendinger. At folk "kaster [seg] helt ukritisk" i forsvar for hunden i slike spesielle saker har jeg også sett lite av. Jeg ser legitime innvendinger til de aktuelle sakene nettopp fordi de er kritiske. At de lander på en annen konklusjon enn deg betyr ikke at de er ukritiske. Det er vanskelige saker, med mer enn to sider, med ord mot ord, og med ulike syn på hvor stor verdi en hunds liv har og hvor stor risiko man skal tillate. Forøvrig synes jeg saken du nevner løste seg forbilledlig. Omplassering ble forsøkt som første steg, det fungerte ikke, de ble avlivet. Jeg synes det er svært fornuftig at rettsvesenet ikke bare tar den som leverer inn hundene på ordet. At det viste seg at du fikk rett endrer ikke på det.

Det er ikke lov i retrieverjakt. Ikke i noen av grenene, ikke i noen av klassene. Skal man ta retningslinjene på alvor er det ikke en gang lov i kvalifiseringsprøven så vidt jeg kan se. Noe som er helt absurd siden dette kan man fint avtale å gjøre helt uten andre hunder tilstede. Med det fokuset en god jaktretriever har, nettopp grunnet naturlige drifter, så kan jeg vanskelig forestille meg at man med noen enkle grep skal ødelegge noe som helst ved å la løpetidstisper delta. Tispetruse og/eller startrekkefølge, feks. I det minste for noen av klassene (hvor hver hund bedømmes alene) om arrangør ønsker det. Et generelt forbud er også for meg vanskelig å forstå.

Hehe Ja, du har åpenbart en god evne til å se på glasset som halvfullt heller enn halvtomt Men de fleste som driver med en eller annen hundesport i Norge bor jo vesentlig nærmere alternativene enn som så. Og så er det klart at dersom du ser at for akkurat din sport så er det faktisk ikke mulig (du nevnte løp på 1000m) så er det lettere å innfinne seg med situasjonen. Når man ser at løsninger finnes, de har til og med blitt prøvd med stort hell, og så setter NKK ned foten, så tror jeg frustrasjonen er lettere tilgjengelig.

Ja, din sport er nok veldig mye mindre enn retrieverjakt! Jeg ser på dette som en prinsipiell diskusjon, og uavhengig av om jeg (eller noen andre) kan reise eller ikke. Man er likevel frarøvet muligheter og blir evt "tvunget" til å reise. Bor man sørpå så er det kanskje ikke allverdens problem i praksis (dog likevel prinsipielt problematisk), men med 30 mil til Alta, 30 mil til Narvik og 60 mil til Bodø (som er nærmeste alternativer) så snakker man plutselig et helt annet nivå av tidsbruk, kostnader og behov for overskudd. Gitt at det i det hele tatt hjelper siden den korte sesongen nordpå gjør at de prøvene som er i landsdelen ofte er konsentrert rundt samme del av kalenderen.

Som sagt tidligere. 3-4 uker kan i praksis gjøre sesongen over før den har begynt i enkelte deler av landet. I alle fall i enkelte sporter. Det er en høyst reell problemstilling for retrieverjakt her hvor jeg bor feks, ikke bare teoretisk.

Jeg er litt av typen, som kanskje noen har forstått , som ikke alltid er mulig å overbevise med "sånn er det"- eller "det er realiteten"-argumentasjon basert på erfaringer jeg har null oversikt over. Spesielt når jeg jevnlig treffer folk som sier det motsatte. Min oppdretter, som har trent flere hunder til øverste klasse i LP, er en av dem som mener det motsatte. Det er hverken vondt ment, personlig ment eller et ønske om å kverulere, jeg bare genuint ønsker å forstå hvordan ting henger sammen og hvorfor de er som de er. Så jeg respekterer både erfaringene og meningene dine og tar de med meg, bare så det er sagt, selv om jeg ikke nødvendigvis blir umiddelbart overbevist. Og jeg er i alle fall ikke overbevist om at ikke MER kan gjøres for å komme tispeeiere i møte. Kan godt hende det er øvelser og/eller klasser hvor det ikke er mulig, men det er åpenbart at det er øvelser og/eller klasser hvor noe kan gjøres. Eller stevner/prøver. Om feks arrangøren mener det er greit å kjøre løpetidstispegruppe til slutt, hvorfor skal NKK ikke tillate det? Om ikke annet for en av klassene. I deler av landet er det ikke så sinnsykt mange påmeldte, så det er overkommelig. Det var derfor de forsøkte seg på det i min klubb en gang og fikk kjeft så det holdt. Og de forsøkte det blant annet fordi de tidligere har måttet avlyse prøver grunnet for få påmeldte. De fikk kjeft da også Hva skulle til for å overbevise meg helt da? Systematisk utprøving med et åpent sinn og etterfølgende grundig evaluering i regi av NKK.

Jeg ser at aktivitetene er forskjellige, dog usikker på hvordan det blir i praksis for hundene. Men la gå. Det blir likevel veldig søkt å sammenligne med worst case scenario i lydighet med "blodflekk rett i trynet under dekk". Da helt uten noen form for tilrettelegging som bruk av tispetruse, duk eller startrekkefølge. Det blir litt sånn skyttergravsdiskusjon. Smeller tillater bruk av tispetruse, og man må formode at det fungerer greit. Det kan vanskelig sammenlignes med agility. Sånn ellers: Jeg skjønner virkelig ikke denne motstanden (generelt, ikke rettet mot noen bestemt person) mot å søke løsninger her, eller hvorfor noen insisterer på å underkjenne at det som minimum kan oppleves både urettferdig og problematisk for folk. Det er knapt noen (av de som synes alt er vel) som klart har anerkjent at tispeeiere får sine muligheter innskrenket. Noen eiere mer enn andre avhengig av sport og geografi, men likevel. Anerkjent at de likevel betaler det samme for medlemskap. Og at de risikerer økonomisk tap grunnet det diskriminerende regelverket. Det er knapt noen som har erkjent at en del hannhundeier trener for lite på å håndtere løpetid (det har vel mest vært nevnt at man kan ikke trene bort alt). Eller gått videre med tanken om hvordan man faktisk kan tilrettelegge - eksemplene som velges er heller worst case scenario under dagens praksis eller eksempler på den ene øvelsen hvor alle ser at det kan bli vanskelig. Det er litt rart synes jeg.

Se der ja. Og i agility går alle i samme bane og man skulle jo tro det ble fullstendig kaos, men det blir det åpenbart ikke. Det er vanskelig å se for seg at ikke det da skal være mulig å gjennomføre det meste av øvelser hvor hver hund starter for seg med bruk av matte, tispetruse, rekkefølge og evt begrensninger i adgang før start - alene eller i kombinasjon. Jeg vet ikke hvor mange konkurranseformer som går in under NKK nå, men i tillegg til de du nevner det i alle fall startnekt for løpetidstisper i retrieverjakt og working test for retrievere. Klubben min forsøkte å legge til rette et år, det gikk helt smertefritt, ingen negative tilbakemeldinger, men de fikk overhøvling av NKK etterpå selv om det ikke en gang var noen teoretisk sjanse for at noen skulle bli påvirket siden løpetidstispene gikk sist og ikke var på området før det. Ser forresten at smeller tillater start ved bruk av tispetruse, det er vel også NKK nå. Det er mulig at valgene for en stor del ligger hos de forskjellige underforbundene og at NKK ikke har alt ansvaret alene. Men de er tross alt hovedorganisasjonen.

Det er selvsagt fint at du personlig ikke opplever det problematisk, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke ser at det for andre kan oppleves problematisk. Som når man blir ekskludert fra de to eneste prøvene i 50 mils omkrets en sesong. Eller hvis man melder seg på i den tro at det skal gå, men så gjør det ikke det og da straffes man økonomisk. Eller at man kan miste opp mot en måned av de fire månedene det er organisert trening, hvis man bor litt "uheldig" til. Alt dette vel vitende om at mange grener tilrettelegger for at det skal fungere, noen tilrettelegger ikke og det går også bra. Jeg skal ikke gjenta meg unødig her, men jeg blir bare ikke helt klok på hvorfor du mener det er helt uproblematisk.

Dette er essensen. Og med "lide" her så snakker vi altså både når det kommer til utfoldelse og økonomisk. Full kontingent, begrensede rettigheter. Og rent tap om tispa får løpetid før påmeldt konkurranse. Neida ikke de store økonomiske konsekvensene, men prinsipielt er det langt over hva en seriøs organisasjon bør kunne holde på med. Jeg synes det er veldig storsinnet av deg å ikke se på det som et problem. Jeg er, som du forstår, ikke helt der Som jeg forsøkte å få fram så er problemet, slik jeg ser det, ikke bare de praktiske konsekvensene, men også rent prinsipielt ved at en organisasjon kaster alle ulempene ved hunders kjønnsdrift over på tispeeiere og i tillegg straffer dem økonomisk om de forsøker å delta. Dette uten at jeg ser at det er blitt gjort et grundig arbeid for å kartlegge mulige måter å tilrettelegge på. Så kan det være at enkelte øvelser, som å sende løpske tisper og hanner 1000 meter ut, hvor tilrettelegging er umulig, men det der er jo et ekstremt eksempel når man ser på alle hundesportene som finnes. Og hvis det uansett ikke bare er mixed (?), så ville man jo uansett hatt andre løp man kunne stille dersom ikke løpetidstisper ikke bare var strøket fra hele stevnet. Jeg skjønner at tilrettelegging i noen tilfeller vil gjøre ting vanskeligere, men det betyr ikke at det hverken blir umulig, veldig vanskelig eller at man ikke bør gjøre det. I den grad det ikke er mulig å komme i mål med tilrettelegging, så bør man i alle fall sørge for at tispeeiere ikke lider økonomisk når de blir ekskludert fra å delta.

Du om det, jeg ser det altså annerledes. Jeg er litt usikker på hvilken regel du henviser til når det kommer til steriliserte tisper, men jeg synes i første rekke det burde holde med egenerklæring når det kommer til løpetid og droppe veterinærattest der. PS Redigerte posten (trodde jeg i alle fall), men denne havnet altså i eget svar når jeg la den til. Beklager det

Om du leser hva jeg skrev så tok jeg høyde for at man burde kunne tilrettelegge så godt som mulig (løpetidstisper går sist, feks) og at jeg var åpen for at stådager kan ses på som et særtilfelle. At alternativet til å ikke avle på overhormonelle hannhunder skulle være å avle på hunder uten kjønnsdrift blir forøvrig et litt søkt argument. Ja, det blir en avsporing her. Det å underprestere grunnet hormoner er noe annet enn å bli nektet å delta. Men helt enig i at det selvsagt bør avles fornuftig på tisper når det kommer til hormoner også! Det kan det være, men det betyr ikke at man skal finne seg i det. I alle fall ikke i slike tilfeller som her. Sykdom og ulykker, jada. Men uforståelige avgjørelser av en organisasjon? Absolutt ikke. Man kan selvsagt være uenig i at avgjørelsene er uforståelige, men da ser man formodentlig ikke på praksisen som urettferdig heller. Gode greier Jeg vet ikke hvorfor du følte å gjøre en prinsipiell debatt til noe personlig? Men jeg kan si at jeg bor på en plass i landet hvor det arrangeres så få prøver at om du har litt dårlig timing med løpetida så er sesongen over før den har begynt. Det gjør da jeg overhodet ikke! Jeg snakker om det som en lettvint løsning med urettferdige og til dels uheldige konsekvenser. Ikke rettet MOT noen, men noe som gagner hannhundeiere urimelig mye. Ja, men det er, som du er inne på, en helt annen sak. Da er det opp til eier og hund å finne ut om det likevel er noe som er gøy eller hyggelig å gjøre selv om resultatene blir dårligere. Det er ikke alle som fokuserer så mye på resultater.

Jeg ble en stund etter at jeg fikk min første hund presentert med idéen om at tisper med løpetid måtte holde seg unna fellestreninger. I min klubb er det vel litt varierende meninger og, så vidt jeg vet, ikke noe formelt vedtak og det har stort sett også gått greit i praksis. Men jeg må si at det at det i det hele tatt var et tema (ut over å ta generelt hensyn, selvsagt, og muligens holde seg helt unna når tispa står) sjokkerte meg litt. Og jeg vet det er klubber under NKK som har forbud mot oppmøte for løpetidstisper. Det neste jeg blir presentert for er at løpetidstisper ikke kan stille på de fleste konkurranser i regi av NKK. Begrunnelse for er åpenbar, men elendig. Å avle på hormontroll som ikke klarer å fungere i nærheten av løpske tisper er altså ok. Og eiere av hannhunder er uten ansvar for å trene hunden sin også med tisper som lukter godt som forstyrrelse. Begge deler er forøvrig dårlige idéer om man ønsker å få velfungerende hunder der hvor de skal fungere mesteparten av tiden: i hverdagen. Det ser heller ikke ut, med unntak av noen grener/klasser, som at NKK har vurdert i særlig grad tiltak for å kunne la alle hunder stille ved hjelp av tilrettelegging og jeg ser heller ikke at et er gjort noen god vurdering av hvor stort et slikt problem egentlig vil være når man bare tilrettelegger. Men det stopper ikke der. Ikke bare kan ikke løpetidstispa stille, men man krever dessuten veterinærattest for å få refundert noe av påmeldingsavgiften. Noe som vel raskt koster like mye som påmeldingsavgiften. Så NKK har altså laget et system hvor mange tispeeiere ikke bare får sterkt begrenset mulighet til å bedrive hobbyen sin, men i tillegg påfører de samme økonomisk tap. Dette mens man ellers er nødt til å betale full årlig medlemsskapsavgift. Det er så grunnleggende, hårreisende urettferdig at jeg nesten har problemer med å skjønne hvordan det har gått til. Og hvorfor folk finner seg i det!? Og jeg lurer på hvordan denne praksisen ville stått seg om man tok det med forbrukermyndighetene? Kjøp hannhund neste gang var en løsning jeg ble presentert med. Vel, foruten at hannhunder - som nevn - bør avles og trenes til å takle løpetidstisper, så kan vi jo ikke ha det slik at halve populasjonen nærmest blir ekskludert fra å holde på med ting de er avlet til å holde på med. Både for individenes skyld, men også for å ha best mulig grunnlag for valg i videre avl. Jo mer jeg får innsikt i hva NKK holder på med (og ikke, som feks å virkelig kjempe for etisk avl) jo større blir bismaken over å måtte være medlem og frustrasjonen over at det i praksis ikke finnes alternativer.