tillien

I min bok, ja. Det er avgjørende. Og la oss holde oss til buksa i første omgang - det var jo det som var eksempelet i Bob-saken. Begynner en hund å aktivt, med intensjon, å bite i mennesker så er det en grense de fleste hunder ikke trår over. De som gjør det må vurderes på en annen måte. Kan velte?? Veltet den? Ble noen skadet? Selvsagt spiller det noen rolle hva intensjonen til hunden var. Hvilken sinnstilstand den var. Om hunden hopper opp i en barnevogn på jakt etter et bytte noe HELT annet og sier noe om farligheten til hunden. Hvor mange hunder hopper ikke opp på barn eller en barnevogn i løpet av en dag? Er det grunn til dødsstraff? Uhell skjer med hunder, sykler, biler, golfkøller, hester, skateboard ... barn og voksne daglig. At man skal ha nulltoleranse for at hunder, spesielt, i ren opphisselse skaper hendelige uhell er helt uforståelig for meg. Da er det ikke mange hunder som har livets rett her i landet - om man begynner å gå gjennom livene deres med lupe. Nei, man må skille snørr og barter mener jeg. At en hund blir gira på feil tid til feil sted er noe helt annet enn en farlig hund. De aller fleste hunder har potensial til å skape uheldige situasjoner, selv om de ikke er aggressive eller generelt farlige. Når det gjelder Bob-saken spesielt, så vet ikke jeg hva som virkelig skjedde. Jeg synes bare at dommen er svak. Og det er den uavhengig av evt andre historier man har hørt om akkurat den hunden. Dommen må leses for seg selv - det er den som blir stående for framtiden som rettspraksis. Det er vanskelig å få tak på hvorfor hunden ble ansett som aggressiv av politiet. For det er til syvende og sist det som ligger til grunn for avlivingen - ikke at det er en klumsete, gira stor kosebamse som kunne være uheldig også i framtida. Selv om det tydeligvis er folk her som mener det skal være nok. Alternative forklaringsmodeller ble heller bare bare skjøvet under teppet i dommen og ekspertenes kompetanse ble grundig diskutert, men altså ikke politimennenes. Det er det jeg reagerer på med rettsikkerheten der.

Vel, hvis du mener at hendige uhell som den neseblodepisoden skal føre til avliving, så lever du på en annen planet enn meg. Og, etter hva jeg kan skjønne, loven. Å springe etter syklister er en uting og noe ingen ønsker. Men dødsstraff?? Om den biter, er det noe annet. Eller om den jager syklister jevnlig og skaper engstelse i et nabolag - men da snakker man i min bok tiltak mot hundeeier i første omgang. En ting er hva man skal akseptere. En annen ting er hvem som skal ha definisjonsmakten over hendelsesforløp og hvilken straff som skal gis.

Her er jeg helt uenig. Det er, eller i alle fall burde det være, sakens kjerne om hunden er aggressiv. Det er jo det som er hele problemet med Bob-dommen. Bob blir kalt aggressiv uten at man får tak på om det er en rett beskrivelse av atferden. Eller om de som mente han var det har noen som helst kompetanse til å avgjøre det (samtidig som de undergraver motivene til de ekspertene som faktisk uttaler seg, men det er en annen side av saken). Det er jo også påstanden om at hunden har opptrådd aggressivt som førte til dødsdommen, så hvordan du kan si at det ikke er kjernen i saken, det skjønner jeg ikke. Og det er akkurat derfor dagens hundelov gjør hunder rettsløse. Hvem som helst kan tolke en hund som aggressiv og derfor få den avlivet. Spesielt etter Bob-dommen. Selvsagt er det et mål at eiere skal ha kontroll på hunden sin. Men verden er ikke alltid perfekt, og hunder er ikke og bør ikke være 100% viljeløse dyr uten instinkter som aldri kan komme til å bli litt for oppspilte og dermed gjøre ting som eieren ikke hadde tenkt. Det er ikke roboter og kommer aldri til å bli det. Slik det er nå så kan man risikere at en overivrig retriever i hilsemodus blir avlivet fordi noen «tolker» den som aggressiv. Eller kanskje ikke. Den ser vel ikke skummel nok ut ... noe jeg mistenker er med i regnskapet her. Uansett blir det veldig feil.

Det kan, i mine øyne, ikke medisinsk forsvares å unngå en tispes løpetid resten av livet. I alle fall om løpetiden er normal. Å gjøre slikt av bekvemmelighetsgrunner er i beste fall egoistisk. Hvordan en tispe blir under løpetiden er veldig individuelt. Noen blir «masete» - andre ikke. Når det gjelder blod, så fungerer tispetruse alldeles utmerket. En hannhund har «løpetid» hele året, så om du er redd for en masete hund så kan det gå enda mer galt der. Er du sikker på at det er hund du vil ha? Neida ... men det er fordeler og ulemper med begge kjønn og får du et hormontroll av en hanne så er det nok verre en en normal tispe. Og motsatt. Det er noe jeg mener man må ta høyde for når man får hund. Det blir hormoner og tøysofaen får gris i seg uansett på en eller annen måte om man skal ha et normalt hundeliv. Strategisk plasserte pledd eller evt en «aldri i sofaen»-regel vil hjelpe masse. Når du lærer hunden å kjenne, blir glad i den og ønsker dens beste så betyr slikt veldig lite i det lange løp. Så lenge hunden er innenfor normalen. Det går seg til skal du se.

I praksis får dere altså hus, strøm og internet for 2000,- pr person. Da skal det meste være mulig, tror jeg Her er vel alle mine faste utgifter: Billån: 2800 Bilforsikring/veiavgift/husforsikring: 800 Driftsutgifter bil (service, dekk): 750 Bensin: 750 Bolig, fellesutgifter: 1800 Kommunale avgifter: 650 Vannverk: 300 Strøm: 700 Forsikring, hund: 470 Mat, hund: 500 NRK-avgift: 250 Internet/TV: 800 Studielån: 1100 Har ikke huslån Den store stygge ulven er altså bilen. Angrer skikkelig på at jeg kjøpte såpass dyr bil som jeg gjorde sist. Det var «bare» snakk om 200 000,- i billån (når man ser hva helt vanlige folk kjører rundt i så er det faktisk ikke mye), men aldri mer ... Det er spesielt når man blir klar over hva servicer og dekk faktisk koster at alt bikker over for meg i alle fall. Og grunnet politikernes store visdom så kan jeg vel snart plusse på en drøy tusenlapp pr måned på den regninga. I bompenger Apropos snus. Snusen er blitt fryktelig dyr, så der er det forferdlig mye å spare. Jeg er ikke på noen måte noen storsnuser, men kan nesten dekke inn hele billånet om jeg slutter ... ehmm NÅR jeg slutter! Det er fullstendig galskap.

Sånn type valpefakter inne, inkludert biting og raptuser, forsvant ganske raskt. Ved 4 måneder kanskje, biting noe tidligere siden jeg aktivt gikk inn for å plukke det bort. Min er fremdeles ganske så aktivt, og utendørs sitter det fremdeles langt inne å være helt rolig. Men tempoet har roet seg betraktelig - sånn fra 12 måneder kanskje og så har det gått sakte framover til i dag, drøyt to år gammel. Jeg klynket litt og avbrøt leken om hun bet på meg. Det funket raskt. Ellers lærte jeg tidlig inn nei og brukte det når hun bet på ting hun ikke fikk lov til å bite på. Da kunne hun få noe hun FIKK lov til å bite på hele tiden. Bukseben utendørs når hun var i “sonen” er en annen historie. Det tok lengre tid og jeg kapitulerte vel litt til slutt. Men det gikk da over av seg selv det også - sånn rundt halvåret kanskje? Tror jeg kan telle på en hånd antall uhell etter 4 måneder. Etter 5 tror keg det ikke var noen. Rundt 4 måneder - husker ikke hvor lang tid det tok før de kom ut. Min hadde første løpetid omtrent nøyaktig ved 6 måneder. Her har jeg syndet. Det fungerte veldig bra fram til hun var ca 4 måneder. Jeg startet bare med å gå ut litt når hun var opptatt med noe eller sov. Økte litt etter litt. Kom vel opp i rundt 30 minutter uten noe problem - og hun sov stort sett når jeg kom tilbake. Så dro vi på ferie og da vi kom hjem 3 uker senere så fungerte ingenting. Jeg kapitulerte litt da behovet for alenetid er svært begrenset. Nå kan hun være alene hjemme en time eller to uten å bjeffe eller ødelegge noe, men hun er tydelig opprørt når jeg kommer tilbake. Litt pistring og klynking kan forekomme. Jeg er usikker på om hun er engstelig eller mer forbannet over å gå glipp av noe. I bilen kan hun ligge i timesvis uten noe problem. Angående tidsangivelsene over så vær klar over at det er store individuelle forskjeller, så ikke heng deg for mye opp i hva andre opplever. Ting skjer når det skjer.

Du skal bare stryke dominansteori fra listen din over mulige forklaringsmodeller for hundeadferd først som sist. Og med den stryker du alle nettsteder, bøker eller personer som bruker slik teori fra listen din over plasser du søker råd. Det er, kort sagt, utdatert teori. Her er et fint foredrag om emnet: https://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

Når det gjelder «energi» så kan de aller, aller fleste hunder som er fra middels stor og over være med på lengre turer. Så det skal du ikke tenke på. Med energisk så mener jeg mer om hvordan hunden er i dagliglivet. Noen hunder gjør jo mer ut av seg enn andre, om du skjønner hva jeg mener. Ellers så har du fremdeles masse, masse å velge i siden du ikke har så mange absolutte kriterier Og der hvor du har klare svar, så ekskluderer det jo egentlig ingen heller (feks at du gjerne kan gå med hund i bånd, ekskluderer vel normalt sett ikke de rasene som evt kan gå løse i større grad). Det som er ekskludert er vel de minste hundene så som de minste selskapshundene, de små terrierene og noen til. Og type mastiffer og bulle-hunder som kan være litt kranglete. Om du ønsker lite eller ikke noe pelsstell, så kan du muligens også slette de røytefrie rasene så som puddel og, igjen, en del av terrierene. Men for å snu litt på det da. Hva var det som gjorde at du begynte å tenke på eurasier? Er det noen andre hunder/raser du har møtt og falt litt for? Hva var det evt med dem? Ellers så er det en god idé det som @Elisabeth00 nevner, å gå på en utstilling eller noe slikt og hilse på forskjellige raser. Vet dessverre fremdeles for lite om eurasier til å kunne anbefale den eller ikke, men forhåpentligvis har noen andre noen tanker om det. På papiret ser det ut som en god match, men noen ganger er det et stykke fra hvordan raseklubbene beskriver rasen og hvordan avlen har blitt i praksis.

Sånn fra en fysioterapeuts perspektiv så høres det plausibelt ut. Grunn hofteskål må kompenseres med at leddbånd får større belastning og muskler må jobbe for å holde hoftekula i hofteskåla. Overbelastningen på disse strukturene kan gi stølhet som ofte kan gi seg når man blir varm. Og ditto verre når man er kald, feks etter å ha sovet. Om det er dette som er galt med valpen din er vanskelig å si. Kanskje er det ikke noe galt i det hele tatt. Kan jo være voksesmerter også, feks. Men jeg ville sjekket det ut grundigere. En sjekk av hofter gjort under en generell undersøkelse så tidlig som rundt 8 uker vil nok ikke kunne utelukke det ene eller andre. Men enig i at det høres mindre sannsynlig ut med alvorlig HD når begge foreldrene har A. Men det skjer jo det også.

Ut fra det du forteller så er det veldig mange raser som kan passe. Hverken å være enslig eller å bo lita blokkleilighet er noen hindring om man ønsker seg hund. Og tisseturer pluss en god times tur/aktivisering daglig dekker de aller fleste hunder greit. De aller fleste familiehunder må også være alene en del, sånn er det bare. Og uansett om du bor alene i et stort hus på landet så ønsker man jo ikke at hunden skal stå å bjeffe hele dagen. For da har jo ikke hunden det bra. Så alenetrening er noe de fleste må forholde seg til. Og så må man gjøre hjemmeleksa og høre med oppdretter om seperasjonsangst hos foreldrene og litt slikt også. Noen raser er det vel mer slikt med enn andre. Hva slags type hund ønsker du deg i hverdagen din? En rolig hund? En mer energisk hund - utendørs i alle fall? En som kan gå løs? Betyr det noe hvordan den går overens med andre hunder? Mennesker? En som er veldig oppmerksom på deg? Størrelse? Vil du at den skal trekke eller bære noe når dere er på tur? Pelsstell? Røyting? Jeg kjenner ikke eurasier veldig godt, men det er vel en hund som er relativt rolig og litt avmålt med tanke på andre mennesker. En retriever kan feks fort være i andre enden av skalaen - full fart og elsker alt og alle. Så det er viktig å vite hvilken type hund man liker. Dersom du har noen tanker om slikt så er det sikkert enklere å komme med forslag, evt å si noe om eurasier kan passe bra.

Kort morgentissetur (5 min), hovedtur (40min-3 timer+), ettermiddagstur (10-15 min) og kveldstur (20-30 min). På en vanlig dag. Dagene ser litt annerledes ut om vi har fellestrening eller kurs. Hovedturen er normalt på 1-1,5 timer - med innlagt trening noen dager i uka. Trente nærmest hver dag, men hun fikk så forventninger om at tur=trening at det bare ble mas etterhvert så nå er det vel ca halvt om halvt. 40 minutter er minimumet jeg har satt meg i mitt hode - reservert for de skikkelig ille værdagene evt hvis jeg er syk eller noe. Jeg kan ikke se for meg at tidsforbruket mitt hadde blitt veldig annerledes uansett hvilken rase jeg hadde valgt. Jeg synes nesten det bør være såpass og at minimum total utetid kanskje bør ligge på rundt halvannen time med smått og stort. Nesten uansett hund. Men det er meg, andre får gjøre sine betraktninger.

Det er, for å si det diplomatisk, sterkt omdiskutert om det finnes raser som kan kalles allergivennlige. Det er individer som produserer mindre allergener enn andre, men det er ikke raseavhengig. Det er i alle fall, kort oppsummert, det forskning har klart å komme fram til til nå. Så du kan «trygt» (i den grad man kan kalle det trygt å ha hund med en allergiker i hus) teste ut andre hunderaser.

Akkurat som det sikkert gjøres blant tolleroppdrettere så avles det hunder i hele spektrumet både når det gjelder labrador og golden. Foruten de oppdrettere som eksplisitt avler det de kaller «dual purpose» (en slags mellomting) så er det goldener og labber med futt i i det som kan kalles utstillingslinjer. Og så er ikke godt avlede jaktvarianter tønner med nitroglyserin heller ... Men det er langt fra en hvit gjeter (de jeg har møtt i alle fall) og en jaktgolden, feks - HGen kan fort virke lettere anemisk til sammenligning Uansett, toller er er bra valg så lenge du gjør hjemmeleksa. Bare pass på å ikke gå i den fella at du begynner å inngå kompromisser når du velger oppdretter. Noe som kan være lettere å gjøre jo færre man har å velge mellom.

Nesten uansett hvilken rase eller variant av rase du velger så vil du få servert det argumentet at det er mye «rart» der ute. Leser du nok så vil du til slutt ikke stå igjen med en eneste valgbar rase Moralen er, som alltid, at man må være veldig nøye med valg av oppdretter. Når det er sagt så gikk nok toller-avlen på en liten smell for noen år siden da den plutselig ble dratt fram som den perfekte familihunden både her og der med påfølgende økning i popularitet og flere useriøse oppdrettere som hev seg på bølgen. Hunder med mye nerver/usikkerhet som tidvis kunne slå over i aggresjon ble resultatet. Noe av det kan kanskje skyldes at det havnet veldig aktive hunder i hjem som ikke hadde tid til en aktiv hund ... Men uansett, det skal da være fullt mulig å finne gode tollere fremdeles. Samtidig så mener jeg det er lurt å ikke låse seg til en rase om man ikke «må». Spesielt når man velger blant retrievere til hobby-bruk. Det er nok likheter mellom alle retriever-rasene (selv om tolleren vel er den som skiller seg mest ut) til at om man tror man kan ha det like bra med hvilken som helst av dem, så er det jo mange flere gode oppdrettere å velge i om man ikke låser seg til en eller to av dem. Og ut fra det du skriver så tror jeg alle kan passe like bra.

Alle raser nevnt over her støtter jeg, men en retriever med bruksegenskapene intakt passer jo i tillegg perfekt til andejakt. Høres ut som en meget god match.

Synes det er vanskelig å si noe bombastisk, faktisk. Ryggmarksrefleksen får meg til å rope NEI!, men så kommer jeg jo på at jeg ikke er veterinær. Hvis det er sånn rimelig konsensus blant fagfolk at hunden kan leve et OK liv etter en neseamputasjon, og at rehabiliteringen er relativt kort uten for mye smerter eller stor fare for komplikasjoner så synes jeg det er greit. Og jeg aner egentlig ikke, «artikkelen» sier jo ikke mye, selv om det jo ser helt grotesk ut.

Flat, labrador, (working) cocker/engelsk springer spaniel eller stabyhoun står på blokka for evt framtidig hund.

Ja, det kan variere fra rase til rase, kjønn på hunden og bosted så glemte jeg vel å nevne livsforsikring og rehabilitering uten at det utgjør så mye. Men er du sikker på at du har egenandel på 1500 (eller 1600 som visst er det laveste nå) pluss 15% ? For forskjellen hørtes stor ut, ja ...

Hehe, ja da var det ikke det i alle fall Vardia er vel ny på banen når det gjelder hund, så de har jeg ikke sjekket ut. Pass bare på å lese vilkårene. The devil is in the details. Det første som slår meg er at veterinærutgifter ikke dekkes etter fylte 10 år. Noe som er en dårlig deal synes jeg. https://www.vardia.no/privat/vaare-forsikringer/annet/forsikringsvilkaar/ Ellers gjelder det å finlese evt begrensninger for akkurat din rase.

Når det gjelder oppgjør fra Agria, så har jeg ikke hørt noe mer negativt derfra enn andre steder. Kanskje heller tvert i mot. I mine ører gir det ingen mening det oppdretteren sier om akkurat dette Hvorfor IF feks ikke skulle bruke fagfolk for å slippe billigst mulig unna ... det gir ingen mening. Jeg ville i alle fall ikke tatt det for god fisk sånn uten videre... Hun forsøkte ikke å selge deg en forsikring med valpen? Når det er sagt så er det helt sikkert mange gode - kanskje bedre - alternativer til Agria, litt etter hva man ser etter. Hvilket selskap kan du bestemme selv hvor mye du vil forsikre for? Mener det høyeste jeg fant når det gjaldt veterinærutgifter andre steder var 50 000 ... men det er et par år siden og jeg kan selvsagt ha oversett noen

Agria. Med laveste egenandel, prosent og høyeste forsikringssum. Fornøyd? Vel, jeg får det jeg betaler for. Høyeste forsikringssum på markedet tror jeg (60 000,-), slik at jeg skulle kunne klare å behandle en skikkelig alvorlig skade. Akkurat der tror jeg en del lurer seg selv litt. Mange snakker om hvor uansvarlig det er å ikke ha forsikring, men så er hunden forsikret for kanskje bare 15-20 000. Det rekker dessverre ikke langt om uhellet virkelig er ute og avliving er da et sannsynlig utfall. Jeg mener, jeg kan klare 15 000-20 000 om uhellet skulle være ute (med litt hjelp og selv om det blir tungt), men har ingen mulighet til 60-70-80 000. Da er det jo sistnevnte som er verdt å forsikre for. Men forsikringen er dyr (450,- pr måned) og egenandelen blir mange tusen i et slikt tilfelle likevel. Og forsikringen er fullstendig ubrukelig på mer dagligdagse problemer siden egenandelen er på minimum 1500,-. Mange andre har 500,- og da får man jo litt hjelp til de mindre tingene. Så ideelt tror jeg jeg kunne hatt dobbelt forsikring. En med lav forsikringssum og lav egenandel og en litt slanket variant av den Agria-pakken i tillegg (valgt den med høyere egenandel, ikke forsikring ved død). Men jeg har ikke finregnet på det. Jeg tror forsikringsbransjen flår dyreeiere!

Sånn, da var verden i vater igjen. Var i ferd med å gi opp hele sonen for godt da admin var vanskelig å få i tale uten fungerende bruker, men tenkte jeg fikk sette inn et siste intensivt forsøk på å få kontoen min reaktivert. Krysser fingrene for at det holder og at det ikke blir mer krøll. Og at jeg klarer å puste med magen og holde fingrene av tastaturet istedenfor å irritere meg altoppslukende når jeg ikke får verden til å henge på greip Sansa har rukket å 2 år og vel så det siden jeg tok en pause.

Glem det @Anette - jeg fikk det til selv. Trodde det var noe dere måtte gjøre

Takk, kanskje det løser saken?! (Men frykter hva som skjer om jeg logger ut ... ). Hvis du kan endre navnet til tillien så er vi vel i havn?

Nei, det fungerer ikke. Det kommer opp en feilmelding med følgende feilkode: ERR_TOO_MANY_REDIRECTS Dette er siden jeg havner på: http://hundesonen.no/register/?do=reconfirm&ref=aHR0cDovL2h1bmRlc29uZW4ubm8vaW5kZXgucGhwP2FwcD1kZWFjdGl2YXRpb24mbW9kdWxlPXJlYWN0aXZhdGUmY29udHJvbGxlcj1yZWFjdGl2YXRl Så ja, få gjerne han til å se på dette