Tyttebæra

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund.

Så fin! Leit å høre at du sliter litt. Husk at første valp er en utfordring for de aller fleste, og det er enda tyngre når man er alene og ikke har noen som kan avlaste. Det går seg helt sikkert til når han blir litt eldre.

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i. Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to.

Den der ser ut som en vanlig melketann, ja. Har noen tenner som valpen her har felt, deriblant en hjørnetann, ser likedan ut.

Gratulerer, han er bare nydelig. Gøy med flere dachser her inne.

Noen som vet hva som er vanlig pris per døgn når bikkja er innlagt? Lurer på om 10 000,- er normalpris eller om det er prisen hos en av disse kjedene som er er kjent for avsindige priser. Her har forøvrig yngste magesjau, men er ganske sikker på at det er noe hun har spist og ikke dødelig tarmsykdom.

Jeg er enig i at det kanskje begynner å ta litt vel av med hysteri. I dag er det oppdatert at det er bekreftet tilfeller i Trøndelag, som gjør det litt mer aktuelt for min del. Tar det hele likevel ganske så med ro, til tross for at jeg har en valp og en gammel hund som sånn sett er sårbare mtp. alder. Holder hundene unna andres hunder, unngår de mest hundetette turrutene og lar dem ikke gå i grøfta. Inntil vi får mer informasjon ser jeg ingen grunn til å isolere hundene fullstendig.

Har du spurt hvor noen av disse tispene kommer fra? Det kan gi en pekepinn på hvilke linjer man skal se etter hvis det er en slik lab du ønsker deg. Jeg møter disse vanlige labbene høyt oppi i fjellet og på landeveier der de løper til sykkel, så belastningsskader kan da ikke være veldig utbredt ved vanlig turbruk, ski/sykkel/jogging og hundesport på lavt nivå?

Fin hund. Jeg synes denne ser ut som en ganske vanlig, slank tispe fra oppdrettere som ikke avler på de groveste (og tykkeste) hundene innen rasen? Hodet er litt smalere, men proposjonene i profil er ganske lik de slanke tispene jeg har sett. Selvfølgelig mulig at hun er minde enn jeg klarer å se da.

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri. Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden. En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

Har du bilde av det du ser etter? Mindre/slank vil jo være relative begreper.

Jeg tenker at kastrerte hanner ikke vil bli like maskuline som de kunne blitt siden testosteron bidrar til å utvikle og opprettholde kjønnskarakteristikk. Lave testosteron-verdier vil generelt være mindre gunstig for kjønnspreg. Venter man til hunden er i puberteten får hunden utvikle mer kjønnspreg enn hvis man kastrerer en valp, men den vil aldri bli så maskulin som den kunne blitt om den hadde fått være intakt. Samtidig er det en genetisk faktor i hvor bred og muskuløs en hann kan bli. Brødre er ikke identiske genetisk, å se på en inntakt bror er ikke nødvendigvis noe godt mål på hvor maskulin den kastrerte broren kunne blitt. En bror kan ha anlegg for å bli mer maskulin enn en annen bror, hvor like brødrene blir i masse og kjønnspreg avhenger mye av hvor genetisk homogene de er på dette punktet. For å svare helt konkret: ønsker man en maskulin hanne med godt kjønnspreg, behold den inntakt så lenge som mulig. Jeg ser på min hanne at det har skjedd store endringer fra han var 2 år og til han nådde sitt fulle potensial i en alder av kanskje 7 år.

Tøft gjort, hva sa eieren av rottisen til det? Jeg ville også løftet hunden dersom det var jeg som havnet i denne situasjonen. Hadde ikke latt noen av mine "ordne opp selv" med 40+kg løs og ukjent hund dersom jeg kunne unngå det.

Blir late dager hos oss også. Hundene ligger ute stort sett hele dagen etter eget ønske. Av aktivitet blir det bare småturer for lufting og så en litt lenger tur på kvelden. Valpen har dårlig varmetoleranse, den andre har hjertesykdom og ingen av dem liker å bade, så når gradstokken kryper over 25 grader holder vi oss hjemme. Jeg føler ikke at det er så mye hysteri rundt dette selv. I media prekes det om at man må se an sine hunder og hva de har forutsetning for å tåle av aktivitet. Pels, sykdom, konstruksjon, kondisjon, liker hunden å bade, hvilke temperaturer er hunden vant til osv. vil kunne gi store variabler i hvor godt ulike hunder tåler aktivitet i varmen.

Du bør gjøre det som er mest praktisk for deg. Jeg hadde nok ikke drasset med meg fôr for 3 - 4 uker i tillegg på flyttelasset, i alle fall ikke om det dreier seg om en middels til stor hund, men det er jo meg. Hvis du ikke er fornøyd med fôret lenger, ser jeg ingen grunn til at du ikka skal bytte til noe annet nå. Vil tro du finner de fleste store, internasjonale merker også i Slovakia.

Har min første pelsstellhund nå og kan dele litt hvordan jeg trener, hvor bra det fungerer på sikt kan jeg ikke si før om et halvt år da. Jeg har en valp som ikke er spesielt medgjørlig når det gjelder håndtering og stell. Hun er utålmodig, liker ikke at jeg piller på henne og aksepterer overhodet ikke å bli holdt fast. Siden hun protesterer veldig og ikke gir seg, bruker jeg ikke tvang eller "dette er bare noe som skal gjøres"-metoden. Bryter heller alt ned i små deler, gjør ikke mer enn hun er frivillig med på og bruker godbiter hvis nødvendig. Hittil har jeg fokusert mest på å venne henne til håndtering. Når hun er søvnig og kommer for å kose tar jeg en økt der jeg kjenner over hele hunden, ser i ører, på labber, halen og lignende. Samtidig benytter jeg sjansen til å nappe bort noe hår. Avslutter før hun blir lei eller irritert. Labbene har hun mislikt mest at jeg har tatt på, så der har jeg trent med godbiter. Startet med å være borti labbene og har gradvis jobbet mot å kunne plukke dem opp, kjenne og se nøye på dem. Prøver å time godbiten til at hun får den før hun rekker å trekke labben til seg. På bord fokuserer jeg enda bare på ro, når hun er rolig og aksepterer håndtering får hun en godbit. Legger henne ned og prøver å få henne til å ligge i ro et lite øyeblikk. Konsentrasjonen er for dårlig enda til at jeg kan gjøre så mye mer enn å bare ta på henne og holde litt, satser på at jeg får igjen for dette grunnarbeidet senere.

Hvis hun til vanlig pleier å spise det hun får, er det sikkert bare at hun har blitt forvent i ferien. Hormonendringer i forbindelse med løpetid kan påvirke matlysten og dersom det er varmt der dere bor for tiden kan det også ha innvirkning. Er hunden i godt hold tenker jeg at det ikke er farlig at hun spiser litt dårlig over noen dager. Jeg tenker litt at man må se an sin hund før man bestemmer seg for hvor streng man skal være på at de skal spise det de får. Er det en hund som spiser når den blir sulten nok og opprettholder en god vekt, eller er det en hund som fortsetter å spise dårlig og går ned i vekt/er for tynn? Jeg begynte for mange år siden å bytte mellom ulike tørrfôr og har i perioder blandet to og to merker. Har ikke hatt matleie hunder siden da, før jeg fikk sistemann som bare generelt er småspist. Min erfaring med å kun tilby mat til faste tider og fjerne det etter 15 min hvis det ikke ble oppspist, var at det ikke hadde noen effekt på valpen her. Hun spiste lite eller ikke i det hele tatt. Ville også vært forsiktig med å gi mindre mengder. Ser på min at hun kan spise mye en gang om dagen eller annenhver, uten at det er noen systematikk i når, derfor har jeg begynt med å fylle skåla full på morgenen. Tilbyr henne mat flere ganger i løpet av dagen og når jeg ser hun vil ha mat, hadde jeg ikke hatt en annen hund ville jeg latt skåla stå nede hele tiden. Synes hun er i bedre hold nå som hun får regulere spisingen selv.

Hvis hundene her får velge, deriblant en valp på 4 mnd, ligger de gjerne klint inntil og oppå meg når de skal sove. Ingen av dem har det minste snev av separasjonsangst. Jeg tenker at hvis man skal se etter tegn på separasjonsangst, må man se på hvordan valpen reagerer når man ikke gir den nærhet. De fleste valper og hunder vil ha nærhet, man kan først snakke om tegn på separasjonsangst hvis valpen ser ut til å oppleve det som svært stressende å miste denne nærheten til eieren. Nå skriver du ikke så veldig mye om hvordan valpen din er, men ut fra det du skriver høres dette ut som en helt normal valp. Jeg har hatt hund tidligere med separasjonsangst og hun taklet definitivt ikke 5 minutter alene som 11 uker. Dersom jeg forsvant bak en dør eller rundt et hjørne reagerte hun med full desperasjon, hun hylte og styrte på til jeg kom tilbake igjen. Det var ikke nøye om jeg var borte et sekund eller et par minutter. Hun søkte seg svært sjeldent på eget initiativ til andre rom enn der jeg var. Hun kunne heller ikke hvile uten at jeg var i umiddelbar nærhet og hvis jeg forflyttet meg rundt i huset for å gjøre diverse ærend klarte hun ikke roe seg ned. Til sammenligning er valpen jeg har nå en normalt trygg valp. Hun kan sitte lenge ute alene og jeg kan gå inn i et annet rom og lukke døra uten at det er noe stress. Hvis jeg blir lenge i et annet rom (20min +) kan hun komme å banke litt på døra, men så går hun og finner på noe annet. Hun sutrer litt når jeg går ut av huset uten henne, men hun er ikke stresset og gir seg etter noen minutter. I bilen er hun som din, klager i begynnelsen før hun legger seg ned. Tenker alt dette er helt normal valpeadferd som går seg til med mengdetrening. Akkurat dette med å legge seg alene er noe som har kommet over tid hos min. Da hun var 8-10 uker lette også hun etter et fang når hun var trøtt, mens nå kan hun gå og legge seg alene dersom jeg er opptatt andre steder i huset. I og med at valpen din sover i egen seng på natta, tyder det jo på at valpen fint kan ligge for seg selv hvis den får mulighet. Med mindre valpen ikke klarer å sove på dagtid uten at det er et fang tilgjengelig, tenker jeg at dette ikke er noe å trene på.

Dette skiltet er kanskje også satt opp for å hindre at folk tar med seg hunden mens de går på rulleski? I USA bla. har folk med seg hunder når de går på rulleskøyter. Når det gjelder det juridiske har jeg ikke så mye peiling, men tenker at grunneiers rett til å forby ferdsel som kan føre til skade eller ulempe for brukeren(e) kan gjelde her. En hund under dårlig kontroll i løypa vil være en vesentlig ulempe for de andre brukerne av løypa.

Har kun støtt på forbudsskilt ved populære badestrender og da har jeg overholdt det. Skulle jeg møte på et forbud for hunder et eller annet sted i fjellet eller skogen vil jeg nok overholde det da også, i alle fall til jeg får undersøkt hvorfor det står der.

Har du tilgang til hele artikkelen? Konklusjonens holdbarhet vil avhenge av hvilke data de har: hvilke metoder er brukt, er gruppene i stor grad likt sammensatt og hva har valpene i kontrollgruppen (gruppa som ikke gikk valpekurs) opplevd, erfart og i hvilken grad er de målrettet trent.

De umiddelbare rasene jeg tenker på som fyller alle kriteriene dine er labrador retriever, golden retriever og engelsk springer spaniel. Dalmatiner kan nok også passe. Tervueren og groenendael fra vanlige showlinjer er ofte greie treningshunder, men mitt inntrykk er at rasene ofte er reserverte, varsler mer enn eng. springer/retrievere og at de kan ha diverse utfordringer med mentaliteten. Et råd er å lese deg opp på litt forskjellige raser og først når du har funnet noen du tenker er aktuelle for deg, drar du på utstilling eller lignende. Da har du noe spesifikt å se etter. Det er mange raser som kan passe til ditt bruk og din hverdag i teorien, men du skal jo like vesenet til hunden også i praksis. Noen raser er mer samlet og kalde i hodet, mens andre er impulsive og veldig årvåkne. Det er ganske stor forskjell mellom hvordan en tervueren og en labrador oppfører seg rundt deg, så oppsøk ulike raser du kan tenke deg og føl litt på hvordan de er.

Jeg har aldri vært på valpekurs og kommer heller ikke til å dra med valpen jeg har nå. Etter hva jeg har hørt fra andre føler jeg ikke at jeg vil få noe særlig utbytte av et slikt kurs, jeg har holdt på med hund i mange år og vet hvordan jeg skal forme valpen til å fungere i min hverdag og til mitt nåværende bruk. Å trene på fokus og kontakt rundt andre hunder kan man gjøre med bekjente eller på fellestreninger.

Så spennende at han skal til Skottland. Gjetter eier gleder seg til han kommer.

Det vanligste er at eier/fører lånes ut sammen med hunden, aldri sett noen seriøse annonsere kun utlån av hund til ukjente. Mye trening kan ødelegges eller ikke fungere i ukyndige hender. Under jakt er det også en fare for at bikkja kan bli skutt, derfor er det flere som kun vil ha med seg jegere de kjenner og stoler på under jakt. Det beste alternativet er nok å høre med noen som har fuglehund om du kan få være med dem på jakt, med eller uten børse.