Tyttebæra

Jeg tenker at selv om man tar noen forhåndsregler, så trenger man ikke å bli overnervøs. Poenget mitt var at smitte ikke bare skjer ved kontakt, men også gjennom miljø, som gjør at det er har lite for seg å være konsekvent med å ikke hilse på andre hunder hvis man lar valpen gå i de samme omgivelsene som andre hunder. Dette betyr ikke at jeg mener man skal isolere valpen til den er 12 uker, den får jo tross alt antistoffer fra mor og sosialisering er viktigere enn den potensielle muligheten for smitte. Med å unngå områder med mye hunder, så tenker jeg på turstier og hundeparker der du vet det ferdes mange, mange hunder hver eneste dag. Ved å unngå slike steder senker du ikke bare risikoen for at valpen blir smittet av noe i miljøet, du unngår også å møte så mange hunder som gjør at du i større grad slipper å møte så mange folk som lar hunden sin gå bort til valpen din. Bor du i et vanlig nabolag med moderat mengde hunder kan du fint ta med deg valpen ut langs veien eller til en park eller grøntområde i nærheten. Om valpen din hilser på noen hunder går det nok helt fint, jeg ville fokusert mer på at den andre hunden oppfører seg pent enn om den er smittsom. Selv ser jeg ikke helt poenget med å stresse med å se på andre hunder eller å møte dem i deres tilfelle. Valpen er 10 uker og har vel bodd med hundene til oppdretter helt til dere får den(?), så den er jo godt vant med andre hunder. Dere skal etterhvert på valpekurs, så da vil den jo også få sett på andre hunder. Jeg ville heller prioritert å bruke de to første ukene på å bli kjent med valpen og gjøre den vant med de miljøene den skal fungere i resten av livet. Kjør små bilturer, gå litt i de områdene dere pleier å gå tur, ta den med i båt, campingvogn, fjøs, stall, verksted ol. hvis det er noe dere driver med, ta den med på besøk, inviter besøk osv. Er dere ute med valpen vil dere uansett se eller møte andre hunder på et tidspunkt.

Valper har behov for å leke, de trenger å kampe, bite og løpe. De fleste hunder bor alene og da er folk de eneste lekekameratene de har. Å trene triks og kommandoer er vel og bra det, men det er ikke lek. Jeg har troa på å leke mye med valpene mine, kjører mange økter om dagen alt etter hva valpen har behov for. Når valpen går bort til lekene passer jeg på å belønne dette med å leke med den. På så små valper som 12 uker, avleder jeg med en leke når den biter og så leker vi med den en stund. Dersom valpen ignorerer leken og biter i meg avsluttes all lek og jeg ignorerer den (eller fjerner meg fra valpen om den fortsetter å bite) til den slutter. Straks den viser initiativ mot leken igjen så leker vi videre. Det som er viktig er å gjøre det hele til en svært kjedelig affære når valpen biter i meg, for å kampe med et bein er gøy for de fleste valper og jo større sak man gjør av det, jo morsommere synes valpene det er. De fleste lærer fort at det er morsommere å bite i leken og holde moroa gående, enn å bite i meg og bli avvist. Mine valper begynte etter hvert å hente leker når de ville leke i stede for å bite tak i buksebeinet mitt.

Du trenger ikke la valpen leke og snuse på alle dere møter, men det er ikke farlig at de lukter på en og annen hund. Mye smitter gjennom ekskrementer eller kontakt med infiserte gjenstander, så valpen er fortsatt utsatt for smitte når den boltrer seg i gresset der andre hunder har vært eller går langs veikanten. Å holde valpen unna områder som er mye trafikkert av andre hunder er viktigere enn å unngå at den hilser på et par nabohunder.

Kanskje jeg bor i et skjermet område der folk ikke har fått med seg trenden, evt. at folk ikke gidder å dra så langt som de må for å få tak i doodle. Møter svært få doodle-lignende hunder her i området. Oppdrett er som mye annet, det koster etter hva du gjør det til. Driver du seriøst har du gjerne mer utgifter enn hvis du ikke er så nøye på ting, det er jo ikke gratis å helseteste, mentalteste eller stille tispa på prøver, finne passende hannhund, låne hannhund, ta progesteronstest, reise for parring / importere sperm og inseminere, svangerskapsoppfølging, betale for evt. fødselskomplikasjoner, følge opp og sosialisere et valpekull, hjelpe valpekjøpere ved behov, kjøpe tilbake hunder som skal omplasseres, betale tilbake penger for helsetester eller sykdom, arrangere treff osv. Med dagens valpepriser går disse sikkert i pluss totalt sett med mindre de er veldig uheldige med innkjøpte hunder som ikke egner seg, tomme tisper, fødselskomplikasjoner, få valper, sykdom i kullene og hunder som må kjøpes tilbake. Realiteten er jo derimot at de færreste oppdrettere investerer så mye tid og penger i tispa annet enn å dra på utstilling og minimum av det de må av tester for å oppfylle raseklubbens krav. De bruker en hannhund som det er praktisk og økonomisk å bruke. De har ofte ukompliserte fødsler og lar valpene gå i en binge i huset eller på plenen til de hentes av kjøperne. Når valpen er ute av huset, er de lite interessert i å hjelpe til med stell, oppdragelse og pass eller å økonomisk kompensere for lyter eller sykdom. De forventer at valpekjøperne selv legger ut for helsetester og de har gjerne en klausul i kjøpsavtalen om at de får bikkja tilbake omtrent gratis om den noen gang skal omplasseres. Noen er også frekke nok til å påstå seg retten til å bruke solgte valper vederlagsfritt i avl. Disse tror jeg ikke bare går i pluss, men også tjener godt på å drive oppdrett.

Sant. I tillegg skjøt etterspørselen etter dyr og valper i været under hjemmekontor-tiden. Absolutt veldig gode tider for å få solgt alt på fire bein med pels til en god penge. Drøbak har da bevist i en årrekke at storskala oppdrett av doodler er god butikk, så bedriften er nok ganske mye verdt. Er vel en grunn til at de kjemper hardt for å ha monopol på "merkevaren" cobberdog. Jeg synes det er mer skremmende hva dette sier om markedet for disse blandingene. Når Drøbak som allerede masseproduserer kan utvide driften sin ytterligere, i tillegg til alle medoppdretterne de har og den doodle-avlen som foregår utenom dem, betyr det jo at etterspørselen etter cobberdog og doodler må være enorm.

Vel, realiteten er at useriøse oppdrettere (og særlig blandingsoppdrettere) tjener fett uansett om de selger for 10 000,- eller 22 000,- per snute. Det har alltid vært penger å tjene på populære raser og blandinger, bare man er kynisk nok. Derimot kan du ikke drive stort og selge valper for mange hundre tusen i så mange år før du får skatteetaten på nakken, særlig nå i dag som kontantbetaling blir mindre og mindre vanlig. Om det du driver med er skattepliktig eller ansees som hobbyvirksomhet avhenger av driftens mulighet til å gå med overskudd over tid. De som tjener best er nok de som får få nok kull til å gå under skatteetatens radar, men mange nok til at det fungerer som en biinntekt.

Å stå på flere lister er selvsagt innafor, hvorfor skulle det ikke være det? Det er jo ingen garanti for at man får valp fra et kull. Viser man interesse tidlig kan det skje at tispa ikke løper som planlagt eller går tom. Selv om man får tilbud om valp ved neste parring, er det jo ikke sikkert at dette passer med jobb eller at oppdretter velger en ny hannhund som man ikke liker. Noen ganger kommer det for få eller ingen valper av ønsket kjønn. Noen oppdrettere opererer etter første mann til mølla (så lenge du er egnet selvfølgelig) og gir deg et nummer i køen på tispe eller hannhund, jo lengre bak i køen du er jo mindre sannsynlig er det jo for at du får valp fra det kullet. Andre oppdrettere venter til kullet er født eller er flere uker før de velger ut de interessentene som de liker best uavhengig av når kontakt ble opprettet, dermed aner du jo ikke hvordan du ligger an for å få valp. Har man en jobb der man kun kan ta ferie i et spesifikt tidsrom tenker jeg det er veldig lurt å undersøke flere kull og sette seg på liste på de som er aktuelle, ellers risikerer man jo å måtte vente et år til neste gang det passer med valp. Det samme gjelder om du skal ha en populær rase, og spesielt om kjønnet du vil ha er etterspurt, da det er mindre sjanse for å få valp da enn om man velger raser eller kjønn det er mindre etterspørsel etter.

Ingen av mine hunder får lov til å jukke på noen eller noe. Har aldri sett en hund jukke på ting uten at årsaken var stress, så helt ærlig tviler jeg på at særlig mange hunder jukker for å "kose seg".

Ser ikke hvorfor det skulle være noe mer urettferdig å kjøpe BC uten planer om å gjete, enn det er å kjøpe jaktretriever uten å trene jakt? Men om man ikke like væremåten til rasen er jo det helt fair. @maysofie er vel BC-guruen her inne og kan nok svare mye bedre på hvordan det er å få tak i gode hunder i dag. Det var i alle fall ikke vanskelig å få tak i gode hunder mentalt den gang jeg holdt på, helsemessig var det litt verre da få helsetestet. Var ikke så mange som drev oppdrett av jaktlab før i Norge, tror det er hovedgrunnen til at det har vært mindre jaktlab å se i konkurranseringene. De har like godt potensiale som jaktgolden til å nå langt, men de er gjerne litt mer seriøse enn jaktgolden. Litt forskjeller i væremåte altså. Opplever spanielene, også jaktspringer, som mer neseorienterte hunder. Mye snusing og mer viltinteresse enn det retrieverne har. Jeg har også inntrykk av at det er stor variasjon blant jaktspringeren, til og med når man ser på hunder fra samme oppdrett, så vær obs på det. Til sport som går på nesearbeid er de fantastiske hunder, men ikke noe førstevalg om målet er å nå langt innen lydighetsgrener. Du kan selvsagt nå langt med en jaktcocker eller jaktspringer, men du kommer nok dit mye enklere med en retriever eller gjeterhund. Det som er med maller er at de i tillegg til all den energien og arbeidslysten som forhekser mange som ser på, kommer med varierende grader av vokt, skarpe, jakt, alvor og selvstendighet. Slike egenskaper kan være en håndfull å håndtere om bikkja er bra mentalt, og helt krise om den er dårlig mentalt. I tillegg er jo de fleste av disse egenskaper som man ikke trenger i en LP-hund, og som dermed egentlig kun vil bidra til å komplisere hverdagen din med hunden. Om du liker belger ville jeg heller sett på langhårsbelger. På tervueren avles det på linjer som er rettet mot LP, NBF og agility og som også er pene nok til å stilles ut. Disse kennelene var i alle fall flinke til å mental- og helseteste. Finnes vel også de som avler mer bruksrettede langhårsbelgere med varierende grad av malle i stamtavlen, uten at jeg kjenner noe til dem.

Jeg har i stor grad tenkt mye av det samme som deg, @laikamor. Så veldig lite av hvordan hun trente hund, dokumentaren virket mye mer sentrert rundt henne personlig enn hennes rolle som hundetrener. Det kommer jo fram at hun har en del holdninger som ikke stemmer overens med mine, som å hente hunder fra utlandet, holde bikkjer i live lengst mulig til tross for smerter og at det alltid er eiers feil. Jeg klarer heller ikke å se hvordan treningen hennes går ut på å snakke hund. Hun leser hund hundespråk og svarer på dette ut fra egen filosofi, som er prinsippet innenfor alle treningsmetoder. I hennes tilfelle innebærer dette å gå inn fysisk for å oppnå det hun vil, i stede for å for eksempel kun bruke positiv forsterkning som blir i andre enden av skalaen. Slik jeg ser det kan aldri mennesker snakke hundespråk fordi vi er ikke bikkjer med hale og rører på fire bein, så det er en merkelig tanke å ha i trening av hund.

Ulvesikre? Er det harehund eller elghund krysset med pyreneer eller?

Personlig ville jeg kjøpt BC om det primært er LP-hund som er ønsket, og så heller forberedt meg på hvordan man håndterer diverse uønskede egenskaper som man kan få med på kjøpet. Finnes ingen rase som er bedre egnet til å trene presisjon med og terpe med enn en god BC. Ellers er jo jaktgolden, eller jaktlab, det som sjekker av kriteriene dine best. Mange jaktgolden har gjort det bra i LP så ikke et dårlig valg sånn sett. Edit: så ikke at utstilling var et kriteria. ? Da passer ingen av disse særlig godt, nei.

Toller kan nok passe lista di. De har vært brukt til litt mer enn de rene apportørene som golden og lab, men de er fortsatt retrievere og har generelt lite instinkter for å lete opp og forfølge vilt. De er som sagt tidligere, mindre sosiale og en litt annen type retriever, synes jeg. Det man skal være klar over med denne rasen er at den har store utfordringer med mentalitet og helse. Med lab eller golden kan du kjøpe hund fra et stort utvalg oppdrettere og mest sannsynlig ende opp med en bra hund, slik er det ikke med toller. Jeg kjenner til en del tollere og av disse er det kun ett individ som har vært (normalt) friskt livet ut og uten problemer med mentaliteten. Ellers har de enten hatt helseproblemer, mentalitetsproblemer eller begge deler. Ut fra det jeg hører og ser av rasen mistenker jeg at utfordringene til rasen bunner i for liten genetisk variasjon, og det er et raseproblem som forfølger selv de mest seriøse oppdretterne dessverre. Tollere er absolutt flotte hunder når de er stødige og friske, men man skal være klar over at det er et større sjansespill å kjøpe toller enn veldig mange andre raser.

Best å legge ut en film av hunden, vanskelig å vurdere om det er normalt ut fra en beskrivelse. Kan være mange årsaker til at en hund går litt rart, alt fra stølhet, forstuinger til mer alvorlige ledd- og skjelett-avvik. Du bør oppsøke veterinær om du mener det ikke ser normalt ut og det ikke forsvinner av seg selv i løpet av kort tid.

Flere som har sett denne dokumentaren? Ligger på svtplay for de som ønsker å se den. Er det noen som har kjennskap til denne dama utenom det som kommer fram i dokumentaren? Har aldri hørt om henne før jeg så en artikkel på nrk om henne i dag.

Har dere ikke eid hund selv, ville jeg ventet til dere er ferdig med små barn. På dobermann er det ganske mye ymse av både stress, adferd og vokt, når dere ikke har spesifikt erfaring med disse egenskapene tenker jeg at å kombinere dette med barn under 7-8 år ikke nødvendigvis er det lureste både av hensyn til barna, hunden og dere selv. Det kan være krevende nok å gi en stødig og enkel hund det den trenger i perioden med små barn, å ha en hund som gjerne krever en del hensyn, dressur og stimuli kan bli tøft. Det du må være klar over, er at en hund som har egenskapene som medfører høyt beskyttelsesinstinkt og evne til å "passe på", ikke blir en enkel og grei familiehund. Den kan fungere som en god familiehund i rette hender, men det er ingen automatikk der. Det krever at dere vet hva dere holder på med, har god erfaring og evne til å forutse og håndtere problemer som gjerne oppstår i forbindelse med disse egenskapene. Slik jeg ser det vil en dobermann som varsler fungere mer enn godt nok til å avskrekke folk, og det får dere i en hvilken som helst norsk eller svensk dober. Å ha en hund som dere aldri kan stole på at ikke skal bite noen om de forviller seg inn på deres tomt er ikke for hvem som helst, hunder skiller ikke nødvendigvis mellom mors søster som den ser to ganger i året, nabobarnet som skal hente fotballen sin eller en innbruddstyv. Dobermann er heller ikke en jakthund, og det er ikke sannsynlig at den vil fungere til jakt. Den kan gå spor og godkjennes som ettersøkshund (om den ikke er kupert), men det kan alle hunder om de trenes til det. Kjøper du kupert hund kan du ikke delta på noen hundearrangementer innenfor Norge, Danmark og Sverige. Ikke utstilling, ingen prøver, ikke en gang mentaltester så vidt jeg vet. Vær også klar over at du risikerer å bli svært stigmatisert i hundemiljøet rundt deg. Jeg skjønner godt at du synes dette er pent, for det er det, men det er en etisk og moralsk forkastelig handling som ligger bak dette utseendet som svært få hundeeiere støtter. Jeg vil på det sterkeste anbefale å kjøpe en dobermann innenfor norden. Dobermann har som sagt en del utfordringer med mentalitet og helse, så det er svært viktig at du setter deg godt inn i dette og velger oppdretter med stor omhu. Dra på utstillinger og møt hunder, snakk med eiere og besøk oppdrettere. Se på hundene og hvordan de er selv, ikke ta for god fisk alt du blir fortalt av oppdretter eller tidligere valpekjøpere. Å importere en hund fra et sted du aldri har vært, etter hunder du aldri hat møtt, er et stort sjansespill. Du aner ikke hva du får rett og slett. I Norge, Sverige og Danmark har vi også datasystemer der mentaltester og helseresultater oppgis for alle som vil søke, dette er en stor fordel og også en grunn til at du bør kjøpe hund her. Nedover i Europa holder man hund på en helt annen måte enn her. Hunder holdes og avles for å passe på eiendommer (noe som ikke er lovlig i Norge) og medfører dermed en god del mer alvor i hundene. Dette er et alvor som ikke har noen funksjon i Norge. Hunder holdes og avles også i kennelanlegg, det forventes ofte ikke at hundene skal være omgjengelige og enkle hunder som man kan ta med seg for å gå tur over alt og som kan være rundt alle mulige folk. Ikke alle hunder holdes på denne måten, men når du ikke kjenner rasen og ikke vet hva du skal se etter kan du risikere å ende opp med en hund som overhode ikke passer til det dere ønsker. For min del er det en del forskjeller mellom dvergpinscher, pinscher og dobermann. Er det dobermann dere er interessert i så bør dere bli kjent med akkurat den og de utfordringene rasen har.

Matskål, vannskål, halsbånd og/eller sele, id-brikke, liggeplass, bilbur og klosaks. Ville hatt noen håndduker med når dere henter i tilfelle bilsyke. Fôr kan dere kjøpe etter dere har hentet, valpen får nok med en liten pose med fôr fra oppdretter. Utstyr til pelsstell kan sikkert noen med mer erfaring fortelle om. @HeleneFS har vel löwchen.

Slapp av og senk skuldrene, TS. Du har en 7mnd gammel unghund, dette er sånt som 7mnd gamle unghunder gjør uansett om det er din første hund eller din tiende. Når hunden er 30kg og man er uerfaren er det selvfølgelig et større problem når man ikke får kontakt, hunden stresser og drar i båndet, blir redd for ting eller hopper og biter, men dette er altså helt normalt. Du har ikke ødelagt hunden, du har ikke gjort noe feil, det er ikke manglende trening eller miljøtrening, dette er bare en hormonell periode alle hunder må igjennom. Prøv å finn en instruktør som kan hjelpe deg med bitingen , for det er helt klart det mest utfordrende her. Jeg tror du vil få bedre utbytte av privattimer der dere kan trene på dette i vanlige hverdagssituasjoner, sammenlignet med en kunstig kurssituasjon. En person som kan se deg og hunden "live" får et mye bedre inntrykk av problemstillingen og kan gi bedre råd enn oss på forumet. Utenom det, prøv å slapp litt av og senk forventningene til hunden i en good periode framover. Mye vil bli bedre bare av at hunden blir litt eldre.

Det jeg tenker er aller viktigst med hundesenger, og særlig til valper, er at de er enkle å rengjøre. Mange senger i stoff er håpløse å få rene om hunden spyr, tisser, bæsjer eller drar med seg noe skitt inn i dem. Trekket er ofte ikke mulig å ta av, kan ikke vaskes i maskin eller det er bomull i senga som trekker til seg veske. Disse ville jeg spesielt ikke kjøpt brukt, men egentlig anbefaler jeg å ikke kjøpe disse i det hele tatt. Vil anbefale å kjøpe en kurv i skinn eller plast, disse kan du kjøpe brukt da de er enkle å vaske skikkelig. Og så legger du bare noe mykt oppi, kan være en billig hundemadrass, babydyne eller hva enn du finner som er billig. Trekker du madrassen i tisselaken først med et tøytrekk utenpå holder den mye lenger. Anbefaler ikke skumgummimadrasser eller DIY-løsninger med isopor til valper, da det ofte er morsomt å tygge på.

Jeg bruker ikke bur inne, ser ikke poenget med å ha det når en hundeseng, kurv eller madrass kan fyller samme funksjonen som "tilfluktsted". Bur tar stor plass og er ikke pent å se på.

Er eldste sjekket for sykdom eller vondter hos veterinær? Dette kan ligge bak slik adferd, særlig om det oppstår litt plutselig. Hvilke situasjoner er det eldste hisser seg opp i? Virker det som om hun forsvarer ressurser som områder, møbler, leker, matskåler, noe yngste gjør som provoserer henne eller er det mer tilfeldig?

Er man en oppegående, ansvarlig eier holder man hunden i bånd eller på inngjerdet tomt hele båndtvangen. Båndtvangen er først og fremst til for å beskytte vilt og fugl i yngleperioden, og selv om hunden ikke jager vil den kunne forstyrre og ødelegge for ville dyr. Det er også en særdeles dårlig idé å slippe hunder i områder med beitedyr. Selv snille og veloppdragne hunder kan finne på å jage sau. Å ha hunden sittende i midten av to barn blir nok for trangt med tanke på størrelsen på rasene og blandingen dere vurderer. Det sikreste for både hund og passasjerer er helt klart et skikkelig bur som er laget for en evt. bilkrasj. Bur er også mye mer praktisk med tanke på at hundene ofte er skitne og våte etter tur. Noen hunder biter og ødelegger også inventar i bilen, så det er en annen ting som taler for bur. Å forlate hunder bundet på offentlig sted er frarådet, selv om det er så langt unna inngang at det er lovlig. Tyveri er det minste problemet, problemet er at det kan komme folk, barn eller hunder bort til den. Selv om man kjenner hunden sin godt kan man aldri forutsi hva den kan finne på i en slik situasjon, hunden kan skade andre eller bli skadet selv.

Ikke frekt å stå på flere valpelister, nei, det er helt vanlig. Det eneste som er greit at man gjør er å bekrefte/avkrefte med en gang om man skal ha dersom man blir tilbudt valp. Jeg vil uansett anbefale deg å ringe oppdrettere i stede for å kommunisere på mail. Etabler gjerne første kontakt på mail, men kom deg på telefon innen kort tid. Dette høres sikkert litt skummelt ut, men man får ofte en mye finere dialog og vettuge svar på det man lurer på gjennom en samtale enn på mail. Noen oppdrettere svarer aldri, noen slutter plutselig å svare, noen svarer kjapt hele veien og noen bruker laang tid mellom hver mail, en gang gikk det 2 måneder til jeg fikk svar midt i en mailutveksling om linjene. Så ring, da vet du hvor landet ligger med en gang.

Har ikke veldig mye erfaring med rasen, men det er en type hund som generelt foretrekker å sette nesa i bakken og jage. De jobber alene og har ofte ikke den type "will to please" som en fuglehund for eksempel. Så lenge du får en hund som lar seg motivere av mat eller lek er det jo som å trene en hver hund, og jeg ville nok prioritert å bruke mye tid på lek, belønning og å holde kontakt med forstyrrelser og lignende fra valpen er svært liten. Men du risikerer å få et individ som ikke er spesielt motivert av verken mat eller lek, og da blir det litt verre. Hovedutfordringene sammenlignet med andre typer hund er at jakt er meningen med livet for dem, noen vil instinktivt søke ut for å finne vilt ved en hver anledning og/eller blokkerer helt om de først får vilt i nesa eller ser vilt (og husdyr). Jeg ville ikke kjøpt dunker om det er svært viktig at den egner seg godt til sport, selv om det bare er på hobbybasis. Dersom det derimot først og fremst er jakthund du vil ha, og så blir det en bonus om den fungerer godt på kurs og fellestreninger, så tenker jeg at dette absolutt kan være en flott rase for deg.

Vel, det vil alltid finnes dårlige individer i alle raser og blandingskombinasjoner. Om man krysser en mentalt dårlig puddel med en cocker risikerer man selvfølgelig at disse cockapoene arver det dårlige gemyttet fra sin puddel-forelder. Nedarving skjer på samme vis, rase eller blanding spiller ingen rolle. Ellers er jo både puddel, labrador, golden og spaniels jevnt over trivelige og omgjengelige hunder så at blandinger av disse ofte er helt alrighte dyr er ikke så rart. Selv klarer jeg ikke å se hva en doodle eller poo har som man ikke kan finne lettere i en stambokregistrert renraset puddel, spaniel, labrador eller retriever der alt av informasjon om helse, mentaltester og slekt ligger åpent for alle i Dogweb, Hunddata og KoiraNet. Om helse er bekymringen, er det kun 1. generasjonsblanding (puddel x annen rase) som gjelder uansett. For øvrig har jeg ingenting i mot doodler eller pooer så lenge oppdrettere og eiere er ærlige om egenskapene til hundene (særlig hvilken pelstype hundene får, det varierer stort!), tar godt vare på dem og sjekker helse og gemytt på linjene før avl. Så finn en god oppdretter og kos deg med doodlen din, TS, om det er det du ønsker deg.