simira

I verste fall tisser han på gulvet og dere må vaske litt? Uhell skjer. Ingen krise, så lenge han ikke venner seg til å tisse inne regelmessig.

Ruffwear Webmaster er både solid og god, og har håndtak på ryggen. Jeg regner med du er i kontakt med veterinær, og at hun får spesialfôr med de tilskuddene hun trenger for både ledd og ellers. Hvis hun ikke får smertestillende enda så kan du jo prøve det også. Men hyggelig å høre om en schæfer som har blitt så gammel!

@Anettekan jo kanskje si litt om corgi.

Så lenge han slapper av alene hjemme ser jeg ikke noe problem med en hel arbeidsdag. Høres ut som en kombinasjon av godt arbeid og heldig med individ dere har der.

Herlige hunder! Lyd, albueleddsdysplasi, og mindre ryggproblemer enn man skulle tro gitt kroppsbygningen. Kan være en del gjeting på dem, de er jo gjetere.

Ja, hvis du vil ha minst mulig bjeffing utgår nok spisshundene. Snakk med norske oppdrettere og raseklubben om de kan gi deg pekere til seriøse oppdrettere i Sverige, de fleste hjelper deg nok gjerne om de kan. Sverige har også (minst) en raseklubb, så du kan jo begynne der.

Det er slett ikke alle jaktretrieverene som har evnen til å fokusere og konsentrere seg om arbeidet. De fleste greier nok det, særlig om de får nok/riktig aktivisering, men jeg kjenner også flere som har måttet bruke mye tid på å rett og slett få hunden til å lande. Og det er snakk om erfarne hundefolk som driver aktivt med hundesport, ikke folk som syntes det var "pent" med en lettere variant. Så det er greit å sjekke med oppdretter at foreldrehundene og linjene faktisk har noen resultater å vise til.

Her er ihvertfall en lignende tråd: https://hundesonen.no/topic/88274-jaktgolden-vs-toller Retrieverene er alle generelt omgjengelige og allsidige hunder. Tolleren er litt mindre, og er også kanskje den minst sosiale. Der kan det være litt utrygghet på noen hunder. Jaktvariantene av golden og lab er ganske høytflyvende saker, men det høres ut som dere har planlagt å være rimelig aktive. Jeg har ingen egenerfaring, men har omgåttes flere av begge rasene gjennom trening og kurs. Inntrykket mitt er at labrador kanskje generelt er litt bedre og mer fokusert på jaktbiten. Men ta det med en klype salt. Jeg ville oppsøkt jaktmiljøet og de hundesportene dere ser for dere, og se hvilke jaktvarianter som brukes der og hvordan de gjør det. Ellers er det ikke veldig stor forskjell på de to, så med mindre dere har veldig høye ambisjoner i konkurransemål så tipper jeg dere vil bli like fornøyd med hver av dem.

Jeg ville som sagt prøvd å ta pauser i leken før han begynner å jokke. Jeg foreslår også at dere beveger dere litt mens valpene leker, og ikke står stille på et begrenset område. Det kan være kilde til både stress og konflikter. Ideelt ville jeg hatt valpene i bånd og gått en liten tur sammen uten at de fikk hilse, og så sluppet de sammen på et trygt område etterhvert, mens dere fortsetter å bevege dere. La de holde på en liten stund, men bryt av før jokkingen starter, og ta inn hundene for en pause der dere enten går litt igjen, trener ro, eller andre ting. Hvis dere avbryter på grunn av jokking og gir ham en pause, og han er rask til å starte jokkingen igjen, så ville jeg nok ikke latt ham leke mer. Hvis det holder med den pausen går det nok bra. I løpet av et par timer ville jeg nok uansett tatt noen pauser hvis de ikke roer seg selv innimellom. Særlig hvis dette er hunder dere skal omgåes litt så er det en fordel for alle at de ikke må herje absolutt hele tiden!

Prisene du nevner er nå helt normale for miniatyrhunder. På grunn av popularitet (delvis pga. kjendiser som har dem) er det mange useriøse som avler for å tjene penger på disse. Det er også en del smugling, og særlig der kan man oppleve mye sykdom. De har ikke bein som knekker så lett, med unntak av at de faktisk er små og lett utsatt for å bli snublet i, men de er utsatt for albueleddsproblemer, patellaluksasjon og øyeproblemer. Kjøper du fra en seriøs oppdretter som helsesjekker avlshundene sine er dette et mindre problem. Når det gjelder lynne så er dette en rase som er avlet for å varsle om fare. Det er også, tross størrelsen, faktisk en hund. Noen har tanker om at de bare kan kose med den, og at de ikke trenger noe særlig tur eller aktivisering. Hvis man ikke behandler hunden som nettopp det, og oppdrar den fra valpestadiet, så risikerer man å få utslag i flere typer uønsket oppførsel. Jeg tror mye av det du beskriver kan være tilfelle for folk som anskaffer seg en miniatyrhund og ikke er forberedt på ansvaret med å ha en hund. Det gjelder forsåvidt større hunder også, men de er det nok færre av. Flertallet er heldigvis litt mer forberedt, men med pågangen under korona er jeg redd flere velger å kjøpe fra useriøse oppdrettere eller smuglere, og at det vil merkes om noen få år.

Annenhver uke er nok ikke for mye nei, men de må dere se an hver gang og prøve å ta pauser i leken, og avbryte før det glir over i stressadferd. Det at han veksler hjem i løpet av uken kan også være en kilde til stress, men vanskelig å si uten å se valpen. Jeg tror ikke det har noe med avvisningen av den gamle å gjøre, det har han tvert i mot bare godt av. Men som sagt ville jeg også trent på å være rundt andre hunder uten at det er lek, det er faktisk mye viktigere enn selve leken.

(Jeg endret tittelen til litt mer beskrivende. Jeg tror også du kan finne gamle erfaringer hvis du søker på forumet.)

Helt typisk stress. Selv om leken er rolig så er han ung enda, og trenger kanskje ikke holde på så lenge. Det kommer også an på hvor ofte dere treffer andre. Kanskje trappe ned litt? Det beste dere kan gjøre er å lære dere å lese hundene og avslutte leken før det skjer. Prøv gjerne også å gå litt båndturer sammen, trene litt og gjøre andre ting enn å la valpene bare leke når dere er sammen. Hvis andre hunder blir ensbetydende med å leke så kan hunden fort få utfordringer med stress rundt dem. At dette er dominans er nok ganske utdatert. Det KAN være hormonell adferd, men på en 16 uker gammel valp tviler jeg på det.

Vi har brukt det av og til på våre to glatthårede, og både svigerfar og fetter synes det hjelper.

Felleskjøpet? Ellers er nok det beste å ta direkte kontakt med fôrleverandører/importører dere fretrekker. Jakthundforeningene har ofte slike tilbud ihvertfall. Mange fôrmerker/butikker har rabattordninger for hver 10. sekk o.l. De fleste leverer da også ofte gratis, ihvertfall ved kjøp over 1000 kr. Animail, for eksempel?

Det er en anbefalt grense for antall valper en hannhund bør få innenfor en rase, avhengig av avlsgrunnlaget i den rasen. Det er flere oppdrettere som kjøper en hannhund og bruker den på flere tisper i oppdrettet sitt. Men om de konsekvent bruker den ene hunden på alle tispene de disponerer, og ingen andre, så bør man titte litt på hvorfor, linjer, og kanskje snakke med avlsrådet i raseklubben eller andre erfarne oppdrettere om hva som er vanlig. Det behøver ikke å være noe useriøst, men det bør ringe en bjelle.

Hvor lenge før valpen kan være alene en hel arbeidsdag? Det er individuelt, men jeg mener man bør ha absolutt minimum en måned, helst mer. Ridgebacken vår trengte tre måneder mener jeg å huske, og da jobbet jeg femtimers-dager. Hvis du skal ta god tid på at valpen er trygg ville jeg prøvd å få til to måneder (du har vel fem uker ferie ihvertfall uansett?) og så en backup med nabo eller andre som kan stikke innom og lufte hundene i løpet av dagen ved behov. Det hjelper at du har en hund fra før, ihvertfall hvis den er trygg alene hjemme. Så kan du jo spørre oppdretter hvordan foreldrehundene er på det.

Siddis har vel etterhvert flere avdelinger og er generelt anerkjent. Jeg kan ikke gå god for alle instruktørene der, men det er ihvertfall flere her inne som har brukt dem.

De fleste hunder er familievennlige så lenge de blir tilvennet det. Det eneste for hundens del er at om det er små barn så er det nesten bedre med en litt større hund. Små hunder blir lett herjet med og snublet i. Alle hunder, uansett størrelse, trenger både tur og aktivisering hver dag. Jeg mener en time daglig aktivitet er minimum uansett rase. Jeg kjenner chihuahua, yorkshireterrier og andre små hunder som er aktive i hundesport og går lange fjellturer. Selv har jeg sansen for bichon frisé/havanaise. De må klippes jevnlig, men er ellers fine og omgjengelige hunder. Ellers har du jo chihuahua som er en av de mest populære, samt yorkshireterrier, og ulike dverg/miniatyrvarianter av raser. Men det kommer ganske an på hva slags hunder dere liker, preferanse på pelsstell, osv. De fleste små hunder har tendens til å bjeffe, men noen mer enn andre. Mange av de populære små rasene (chihuahua, pomeranian m.fl) kan ha arvelige sykdommer og svakheter på grunn av dårlig avl, det kan være greit å sette seg inn i det for raser som er aktuelt.

@Ganziekanskje?

Som @Wilhelminasier, har du kjøpt og betalt en hund så er det du som eier den hunden og alle retttighetene som har med den å gjøre. Noen oppdrettere selger hund til redusert pris eller setter den bort på fôr uten kostnad, mot at de beholder rettighetene til et bestemt (begrenset) antall kull. Det bør man sette seg grundig inn i og stole veldig på oppdretter for å gjøre, dette er en kilde til mange konflikter. En kjøpskontrakt kan ikke inneholde dårligere vilkår enn det som er dekket av kjøpsloven, og det er litt forskjellig rart ute og går. NKK sin standardkontrakt er fin å bruke.

Hvorfor har de da valgt å blande dem? Hvis dyrene er av så bra kvalitet burde de jo benyttes i raseavl for å forbedre egen rase, heller enn å blande? Hvorfor sier de selv at de har blandet? Absolutt, og et er jo (som du da sikkert vet) noe av grunnen til at det også er viktig å undersøke linjer og egenskaper hos flere enn foreldredyrene. Er det viktig at hunden har gode egenskaper innen for rasespekteret så må man sjekke at forfedrene faktisk kan vise til resultater der. Spesielt nå som alle raser avles som familiehunder. Men det gjør det såklart ikke enklere å finne valp.

Det å blande to individer sier veldig lite om hvordan resultatet blir. Derav planlagt avl i generasjoner for at det skal være hensiktsmessig overhodet. En mellompuddel som har større foreldre trenger ikke å bidra til at en slik blanding blir mindre enn portis. Du kan heller ikke anta at valpene arver foreldrenes gemytt, selv om det hjelper at tispa er flink med valpene. Er foreldrenes søsken og deres foreldre igjen like gode og stabile? Og friske? Ved en blanding av to individer er det ingen forutsigbarhet på hva det blir, dere kan få alt fra en tilsynelatende ren portis til ren puddel og en eller annen ting mellom. Puddel er jo også en vannhund, og ellers er det flere vannhundraser som kanskje kan vurderes? Det er lett å bli litt blind og gjøre unntak for å få hund før heller enn senere, men det er likevel viktig å være bevisst på hva man faktisk ønsker seg. Nå er ikke forskjellene mellom puddel og portis så store at jeg tror det er noen krise, så lenge dere er forberedt på det med mindre dere helt konkret har tenkt å bruke portisen til det tradisjonelle vannarbeidet den er avlet for. Men da bør dere jo ikke gå for noen blanding heller. Har dere sett til Sverige for oppdrettere?

Hvorfor er blandingen gjort? Hva er formålet? Jeg ser ingen fordeler med å blande disse to rasene (strengt tatt er det sjelden fordeler med å blande to raser hvis det ikke skjer planmessig over generasjoner). Det trenger ikke å være problematisk, all den tid rasene har mange likheter og ingen store forskjeller eller "konflikter" i egenskaper, men de har f.eks. veldig ulik pelstype som kan slå ut på ulike måter. Jeg ville ikke nødvendigvis skydd unna blandingen hvis det dumpet en i fanget på meg, men om det ikke spiller noen rolle om dere får puddel eller portis så kan dere jo vurdere puddel i stedet? Ellers er det som oftest verdt å vente på den rasen som passer best til det hundeholdet man ønsker seg, det lønner seg sjelden å ta noe annet bare fordi det er kortere ventetid.

Ingen erfaring selv, ei heller har jeg hørt om noen på forumet som har det (selv om ikke alle opplyser om hva slags hunder de har). Men på generell basis, hvis det er første generasjons blanding, så kan du lese deg opp på begge rasene og få alt innenfor det.