simira

Om du har kjøpt eller fått levert direkte fra butikk og vet at det gikk rett i fryseren hos deg så bør det nok gå fint. Det er ikke unormalt at det ser litt brunt ut utenpå, som nevnt lengre opp.

Hvis det er tatt opp fra fryseren i dag - og ikke har vært tint før - så ville jeg ikke bekymret meg.

Er enig i at det ser ut som et stikk eller bitt, men hvis det fortsatt er smertefullt ville jeg tatt en telefon og eventuelt tur til dyrlege.

Så flott at du gjør grundig research på rasen! Hvorfor ser du på brukslinjer? Hvis du ikke faktisk skal bruke hunden aktivt i kjøring og vil ha en roligere hund ville jeg nok gått for utstilingslinjer, de er generelt roligere og mindre krevende - uten at det betyr at du får en lat og bedagelig husky! Jeg ville sjekket kjøreklubbene for kull og oppdrettere.

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket? Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist. Råfôr/våtfôr? Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere? Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem? Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Hvis dette er kommet plutselig nå så tenker jeg at enten trigges det av at HAN har vondt noe sted eller er syk, en plutselig hendelse/endring han ikke har taklet, eller det kan være reaksjon på din sykdom. Det kan helt fint være stress på grunn av din sykdom også. Jeg vil tro det også kanskje har vært litt endring i rutiner, og kanskje andre har håndtert og luftet ham også? Det kan være mange ting, ikke godt å si, jeg ville uansett tatt tak i det og jobbet med det som et alvorlig adferdsproblem, så går det heller over fortere hvis det "bare" er pga. deg.

Det ser ut som noen som har prøvd å avle fram noe de mener er tilsvarende hunder som amerikansk urbefolkning hadde og brukte som arbeidsdyr før spanjolene kom. Eller en dårlig unnskyldning for å avle fram noe som ligner på en ulv. Jeg tviler på det finnes noen av de i Norge, isåfall kun noen få enkeltindivider, men siden det ikke er en registrert rase så er det umulig å si. Hvis typen "stor, ulvelignende hund" er viktig ville jeg nok heller sett på malamute, gitt at man kan gi dem et skikkelig hjem. Da vet man ihvertfall litt mer hva man får.

Du finner en gammel diskusjon om rasen her:

Enkelteksempler finnes alltid, i begge retninger. Som denne oppdretteren i NRK-artikkelen som "bare har friske hunder" (jeg lurer på hvor mye de er testet, men det er nå en annen sak). Det finnes mange friske og velfungerende både cavalier og bulldoger, men ikke mange nok til å utgjøre et godt nok avlsgrunnlag, og ikke nødvendigvis hos de riktige folka som er interesserte i å avle. Uavhengig av disse dommene så er det jo uansett dyrevelferdsloven som teknisk sett burde hindre avl på syke hunder. I teorien...

Jeg tenker det er åpenbart at denne hunden er utrygg i det livet den har hos dere. Jeg synes det høres ut som dere har gjort det meste riktig, men at hun trenger mer skjerming. Og med den hverdagen dere har er ikke det noe ok hundeliv. Jeg tenker at i de situasjonene hun har utagert og glefset har hun nok vært ganske utrygg i utgangspunktet, og så har det nådd et vendepunkt. Hun har bare ikke vist det, og ikke trukket seg unna. Det ligger nok litt i rasens natur, jeg kjenner igjen adferden fullstendig fra min egen hund, men da hovedsaklig mot andre hunder. Det kan fortsatt forekomme i kontakt med andre hunder, men ytterst sjelden, og har ikke eskalert noe. Likevel tenker jeg at dersom hun får tid i et hjem der hun slipper å forholde seg til barn på daglig basis så har hun stort potensiale for å bli tryggere. Det er noe med å slippe å forholde seg til uforutsigbare situasjoner, og ikke minst mistenker jeg at det skjer mye i en hverdag hos dere. Jeg har en del nieser og nevøer som vi omgåes jevnlig, men har ikke barn selv, og jeg tenker dette er godt en hund jeg kunne vurdert å ta til meg. Jeg har selv en dsg på 16 som har hatt mye behov for skjerming og ekstra trygghet i løpet av livet, men som har det bra her. Jeg ville gitt henne en sjanse i et nytt hjem uten barn, hos noen som er opptatt av å tilrettelegge og jobbe med selvtilliten og gi henne trygghet. Utfordringen, som du selv ser, er at det kan være vanskelig å finne en god eier til en slik hund. Har du kontakt med oppdretter?

Gubben skal på jakt, og med helsen min er det litt mye med to hunder. Og alle de vanlige hundepasserne er opptatte. Er det noen i eller i nærheten av Oslo som vil låne en bedagelig ridgeback noen dager eller en ukes tid? Det er snakk om perioden 5.-12. desember, men det er ikke nødvendig med hele perioden. Kovu er 45 kg lat ridgeback som stort sett ligger og snorker i sofaen eller hundesengen. Men med alderen må han litt oftere ut, så hvis han er alene mer enn 3-4 timer kan han finne på å tisse inne, det samme om man er senere oppe enn 7-8 om morgenen. På tur er han bedagelig og snusete, men kan finne på å prøve å spise andre hannhunder (han utagerer, men vil ikke faktisk angripe/bite, det er bare bråk). I nærkontakt med andre hunder går han overens med de aller fleste, også hannhunder med riktig introduksjon. Vi kan hente og levere, og betaler en pris vi blir enige om.

Det er en del av deres jobb som hundeeiere å legge tilrette for at hundene har det best mulig. Med en valp så innebærer det å kontrollere adferden av hensyn til den eldre hunden. Ta lekepauser, hold de adskilt, gå turer og trene med dem hver for seg. Dere er heldige som har to hunder som går overens med andre, og da er det viktig at de ikke får ubehagelige erfaringer. Om Odin ikke sier fra kan det være at det plutselig en dag når en grense der det smeller ordentlig. Dere må følge med og gi ham en pause lenge før det når det punktet.

Da blir det disse store familiebilene da. Touran, Galaxy, Zafira og lignende. Volvo V70 eller V90.

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde. For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering. Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene. Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Bildet er opp ned, men veldig søt! Det høres veldig ut som innbilt for meg, uten at jeg vet om det har så mye med unghunden å gjøre (som det nok er, hvis den er gammel nok til å ha løpetid). Jeg er litt usikker på om løpetid hos andre tisper kan trigge innbilt svangerskap. Jeg tenker at hvis hunden plages av det ville jeg kontaktet dyrlege hvis det varer mer enn noen få dager. Generelt tenker jeg at det alltid er greit å ta en telefon til dyrlege om man er usikker.

Mye av det opprinner vel i folk so har hatt utfordringer og/eller kommet langt med egen hund, og fått det til, og vil dele visdommen sin med resten av verden. Noe opprinner i læringsteori og studier av hunder og andre dyr, og metoder som har blitt brukt og utviklet seg gjennom trening og bruk av ulike dyr i ulike sammenhenger. Noen instruktørutdannelser og godkjenninger har krav til resultater med egen hund. Det er bra, og viser til et minimum av erfaring, men det gjør ikke folk automatisk til gode instruktører. At man er god i noe betyr ikke at man er god til å lære det bort, noe jeg har erfart mange ganger både i hundesport og andre sammenhenger. Jeg vil ha en hundeinstruktør med noenlunde samme holdninger som meg rundt bruk av korreksjon, grenser, mestring og belønning, som har egenerfaring med trening av ulike typer hunder, og som har opplæring i å lære bort til andre, altså noen form for pedagogisk utdanning og erfaring. Jeg forventer at en aktiv instruktør holder seg oppdatert på læringsteori og metoder, og selv går kurs for å holde kunnskapene oppdatert og ved like. Jeg ser veldig fort på en instruktør-CV (for de som har det tilgjengelig...) om jeg vil gå kurs hos en instruktør eller ikke. En ting jeg synes er veldig synd er at de ferskeste instruktørene ofte blir satt til å holde valpekurs. Veldig mye av det som skjer på valpekurs er selvfølgelig ganske typiske og vanlige problemstillinger som de burde kunne løse, men for de som virkelig har utfordringer som bør tas tak i tidlig (enten hos hund eller eier) så er det de som mest trenger en erfaren instruktør som kan litt mer enn det mest grunnleggende.

Jeg skjønner ikke helt hva som skulle være henikten med å krysse de to rasene, bedlington er vel allerede avlet på whippet fra før? Jeg har aldri hørt om dem. Jeg fant heller ikke veldig mye informasjon om blandingen, utover at det er en av ganske mange myndemikser som det er uendelig av i England.

Ja. Vi gikk et grunnkurs/hverdagslydighetskurs som viste seg å være mer "effektiv bruk av helstrup". Vi var én av to (av ca. 10) deltakere som insisterte på å bruke sele. Det hendte jeg gråt da vi dro hjem. Vi kunne såklart droppet kurset, men vi trengte treningen sårt, så vi benyttet anledningen til å jobbe med egne utfordringer og gå foran med et godt eksempel. Utover det har jeg nok gått mange kurs vi ikke har hatt veldig mye utbytte av, men noe plukker man alltids med seg.

Tja. Hvor mye bør en 6-åring greie? Det er så individuelt, og avhengig av personlighet, rase, trenbarhet, målsetninger og miljø. Valpelisens betyr ikke at man ikke kontrollerer adferd eller jobber med lydighet. Hva som er "normalt" eller ikke spiller ingen rolle, dere er der dere er, og må jobbe ut fra det, ikke ut fra et mål om hva noen mener en hund på den alderen bør eller ikke bør kunne. Våre var veldig forskjellige. Jeg husker ikke lengre lydighetsbiten. Første hund var nok alene en del i den alderen, den andre trengte lengre tid. Det er helt vanlig at ørene ikke virker ute med distraksjoner, og interesse for alt rundt dem er større enn fokus på deg. Her er det bare å trene og tilrettelegge med å trene i enklere omgivelser med mindre forstyrrelser, og gradvis øke. 1. Hvis dere vil jobbe med dette må dere kutte ut hilsing på ukjente, og absolutt ingen herjing. Avbryt hilsing og kontakt ved ethvert tilløp til biting eller herjing. 2. Ikke la hunden være løs hvis dere ikke har trygg innkalling. Les tråder og råd om innkallingstrening på forumet her, og jobb med det under kontrollerte omgivelser der det er lett for hunden å mestre situasjonen. Om du velger at det er greit at hunden trekker i bånd til enhver tid når det passer ham (også med andre som passer eller låner?) så er det opp til deg, men jeg ville vurdert å jobbe med å lære hunden en god "fot" eller slakt bånd ved behov. 3. Kutt ut all hilsing og lek med fremmede hunder. Les deg opp på passeringstrening og jobb med kontakt med deg i møte med andre hunder. 4. Hvis han ellers er forholdsvis trygg og grei kan dere trygt øke tiden på alenetreningen også ut av huset. 5. Får han nok aktivisering i hverdagen? Både fysisk og mental aktivisering? Pass på det, og ta gjerne en økt med søk eller triksetrening når han får en raptus, for så å jobbe med ro og avslapping. Det er mye jobb og restriksjoner her, men det er ofte det som må til for å få en hund som fungerer greit ute i verden

Hvorfor ikke tørrfôr? Det kan være at magen trenger og tåler litt andre ting med alderen, og ikke greier å fordøye på samme måte som før.

Uff, dette er slitsomt og vanskelig. Og mye jobb! Men er alternativet å gi opp hunden? Ikke bare gi opp treninga? Jeg tenker at det at dere har effekt på treninga med mennesker og sykler gir håp om at dere vil komme dit med andre hunder og dyr også, det tar bare mer tid og arbeid. Jeg regner med at dere har jobbet med ting som belønningsutvikling, alternative øvelser og kontakt både hjemme og ute, og trening på god avstand i kontrollerte omgivelser. Hvilke teknikker har dere prøvd i passeringssituasjoner? Er det noen forskjell på om dere bruker kort eller langt bånd? Hva bruker dere vanligvis? Jeg antar hun ikke går løs pga. dette, men får hun løpe noe i langline? Er dere noe sammen med andre hunder? Løpetid kan jo også endre mye, og modning generelt, men jeg vil ikke håpe at dette går over av seg selv. MEN, alt arbeidet dere legger ned nå, som kan se ut til å ikke virke, kan legge et bedre grunnlag og gjøre at det blir lettere når hun modner.

En valp kan fint være med på skitur, men skal ikke trekke. Hunder skal heller ikke trekke med full belastning før de er fullt utvokste, altså toårsalderen. Men så lenge du tilpasser fart og distanse til hunden så ser jeg ikke noe problem med å ha med en unghund på skitur, men begrense trekking og belastning, og heller trene på å ikke å i skisporet, gå bak deg, osv.

Du kan svare på flere innlegg ved å klikke på pluss-tegnet nederst, uten å lage en post for hvert svar. Eventuelle tyggebein og leker bør være store nok til at hun ikke kan sette dem i halsen. Staff har kraftige kjever, så noen av de største beina er utmerket.

Jeg vil anbefale å ha et utvalg med leker eller lignende tilgjengelig som hun kan tygge på så mye hun vil og trenger. Også som dere kan bytte eller putte i munnen hennes når hun begynner å bite på dere. Det er mange som trener belønningsbasert nå, så jeg anbefaler å finne en hundeskole med valpekurs eller grunnkurs som bruker godbiter og belønning heller enn straff.

Du finner mange tråder med råd om passeringsproblemer på forumet her, bruk dem! Å kaste godbitene på bakken kan gjøre samme nytten, det kommer litt an på hva du vil oppnå, men i forhold til å få oppmerksomheten bort fra de andre hundene så er det helt fint. Det enkleste da er å kaste ut en neve godbiter som et godbitsøk, gjerne i en grøftekant eller noe på god avstand, og la de andre passere. Å ha hunden i sitt og belønne med godbiter mens de andre passerer er også en fin metode, da får du bedre direkte kontakt med deg. Et råd du vil se går igjen fra meg i passeringstrådene er å lære inn en supergod kontaktkommando. Begynn med de beste godbitene han kan få og bruk de bare til kontakt og innkallingstrening. Start inne på stua å lære inn med å si kontaktordet (jeg bruker "se her", navnet kan fort bli litt utvasket) og gi godbit. Gjør noen repetisjoner av dette på stuegulvet hver dag, før du gradvis tar det ut i hagen, rolige steder ute uten forstyrrelser og etterhvert vanskeligere situasjoner. Hvis du bruker det på tur i passering er det viktig at du sier det mens dere enda har god nok avstand til de andre, slik at han greier det. Når de er kommet "for nær" så blir det for vanskelig, og du får ikke belønnet. Dette er helt typisk valpe- og unghundoppførsel, og kan være ganske mye jobb, men verdt det når de kommer ut av tenåringståka og det faktisk sitter.