simira

Ta kontakt med raseklubben din. De har oversikt over hvilke krav som bør oppfylles før en hund brukes i avl. Disse anbefalingene bør følges som et minimum, særlig for en rase som er utsatt for mye sykdom. Hvis kravene til raseklubben er oppfylt er det om å gjøre å være synlig i rasemiljøet. Delta i rasegruppe på forum eller facebook, dra på rasetreff, utstillinger, og vær aktiv med hunden. De fleste raseklubber har også en liste over tilgjengelige hanhunder du kan føre deg opp på, og kanskje et avlsråd som kan hjelpe deg med vurderinger om hva som kan være en bra og utfyllende match for hunden deres.

Breton har mindre pelsstell, ca. samme størrelse, men mest egnet til fuglejakt (tenker jeg) og er nok en litt mer krevende, men ikke umulig, rase. @MonicaTkan sikkert hjelpe med mer info og om det er en hund som kan passe for dere.

Tja, jeg kjenner jakthunder som er fine og velfungerende familiehunder det meste av året, men du kan ikke gå en halvtimes tur om dagen (satt på spissen) og så plutselig ta med hunden på jakt i timesvis i jaktsesongen. Det krever både fysisk trening og (litt av hengig av type jakt) en del jakttrening for å få en god jakthund. Har springer spaniel for mye pelsstell? De er veldig greie og allround familiehunder, som også kan brukes til jakt.

De skriver " Med bakgrunn i dette og anbefalingene til WSAVA " (min utheving), jeg leser det slik at WSAVA anbefaler vaksinering ved 12 og 16 uker, og dermed naturlig at det ikke er noen nyhetssak ifbm det. Men skulle veldig gjerne hatt mer info, ja.

Med unntak av pelsstellet så tenker jeg jo at en spaniel kunne vært et godt alternativ jeg da. Men - interesse for jakt. Betyr det "driver med jakt og hvis dere skal ha hund så kunne det vært morsomt å prøve litt og pusle litt med det" eller betyr det "har lyst til å begynne med jakt med hund og er villig til å legge ned mange timers arbeid i å få en god jakthund"? Breton kanskje?

Det er vel stort sett stevner som har krav om fremvist vaksinasjonskort, og der er det 4 mnd. Deretter tenker jeg at det er en forskjell på en klubbtrening med 10 kjente og et stevne med 100 (sist jeg møtte en for ung valp på stevne var Sandefjordstevne som har to dager med AG, LP og RL, og flere hundre startende) eller Dogs4All... På en mindre klubbtrening har du også bedre kontroll på hvem som faktisk får komme bort til hunden (på et stort stevne er det ikke alltid man har noe valg). Jeg ville nok vært ganske forsiktig der en stund også, men noen hunder må jo valpen få treffe.

Det er ikke sikkert det er noen sammenheng, men jeg har det siste året sett stadig oftere små valper på stevner, som er med for "sosialisering". Med erfarne hundefolk, soniser inkludert, som jeg tenker burde vite bedre. "Jamen valpen er vaksinert" hjelper jo ikke, den har ikke fullt utviklet immunsystem en uke etter vaksinasjon. Og det skjer at voksne vaksinerte hunder dør av smittsomme sykdommer etter utstillinger, da er ikke valpene særlig trygge tenker jeg. Sånn rent bortsett fra at det ikke er lov i hht regelverket (hvorfor det mon tro...?) selvfølgelig.

Jeg var på rallytrening i OODK igjen i dag, for første gang på over et år faktisk, og har glemt hvor sosialt og hyggelig det er der! Jeg ser jo folk sporadisk på stevner (men da gjerne som dommer hvor jeg ikke har anledning til å stå å skravle med klubbfeller og andre kjente) men følte meg absolutt inkludert og på ingen måte utenfor i dag. Veldig fint, og hjalp godt på motivasjonen ihvertfall, når kroppen ikke er med på den delen.

Noen erfaringer med dyretolk finnes på forumet. Usikker på om noen har prøvd på døde dyr, jeg har mine tvil om det, i likhet med resten av konseptet.

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

Spennende. Det er mye bra å hente der om man får bukt med noe av helseproblemene. Noen av de andre småspanielene kanskje? Havanaise, tibbe eller en av de andre?

Hvis han koker over så er dere for nærme de andre, og/eller for lenge. Lavere kriterier (mer avstand), bedre godbiter og kortere økter. Helst avslutte øktene før han koker over. Har du prøvd sele med ring i front pluss halsbånd, altså feste de sammen? Det er det jeg helst bruker, og som fungerer best, på ridgebacken når han er vrang (utenom grime som han heller ikke trives med). Får du hjelp? Det høres jo ut som du kunne ha god nytte av et språkkurs, hvis du sliter med å lese ham. Og en flink trener som kan hjelpe deg med å tilrettelegge treningen slik at han faktisk lærer noe. Og ikke minst skjerming, jo oftere han får muligheten til å jage, bite og herje jo oftere er det to steg tilbake i treningen. Sånn utenom at det er ubehagelig for deg og andre. Og jeg er enig i at han ikke kan være ute i hagen løs. Enten bør han være i løpestreng eller bundet på annen måte.

Hm, kom på at man må ha nybegynnerkurs eller litt erfaring for å være med på treningene... tror det fortsatt er plass på nybegynnerkurs i helga, om du er interessert: http://www.oodk.org/trening/kurs/nybegynnerkurs-i-rallylydighet/ Ikke veldig dyrt heller. Jeg er påmeldt instruktørtrening for viderekommende i høst, men kommer nok til å dra opp litt tidligere noen ganger så vi kan jo møtes da. Har ikke spanielklubben noe aktivitet?

Rogz? Bruker jeg til begge mine. Ellers har Buster, Haquihana og Europris varianter over tema. https://www.netzoo.no/products/rogz-utility-justerbar-hundesele-mreflekstrd

Dra på rallytreningene til OODK. Jeg synes lydighetsbiten har variert en del, og det kommer litt an på hvem som er der. Altfor ofte når jeg har vært der (begynner å bli lenge siden sist altså) så er det gjengen med gamle kjente som sitter og slarver for seg selv. Rallytreningen er litt annerledes, og har vanligvis en sosial pause midt på. Jeg tror at litt fordi både sporten og gruppen er relativt ny så blir det en lavere terskel for alle, fordi ingen har holdt på med dette i 40 år, hverken alene eller sammen med noen av de andre. Jeg tenkte å stikke opp der i dag i sekstiden, jeg vet det er en gjeng som kommer litt senere, syv-åtte. Bli med?

Vet ikke, men 100% positiv hverdagslydighet er en fin bok. Er mer treningsrettet men har også litt om sosialisering og miljøtrening av valp såvidt jeg husker. Sammen med Valpen flytter hjemmefra så tenker jeg du har et godt grunnlag der.

Samtidig har de som jobber på omplasseringssentre ofte mer erfaring med hund og språk, og kan kanskje lese og tolke en hund mye bedre enn en uerfaren eier som har gitt opp en hund de ikke får til. Og de har ingen interesse av å lyve om hunden (selv om de ikke alltid har all info), mens en privatperson på finn kanskje bare vil bli kvitt hunden. Fordeler og ulemper der også. Det tryggeste tenker jeg er nok en oppdretter som har tatt tilbake en hund eller omplasserer hund som ikke går i avl. Men ingen garanti der heller, selvsagt. Uansett ville jeg nok spurt om kontaktinfo til instruktør, veterinær eller andre som kjenner hunden, bare for å få flere oppfatninger av hunden. Det som er verdens beste hund i en persons øyne kan være et makkverk for en annen.

Gråtass laget en god apport-tråd under treningsdelen på forumet her for en stund siden, sjekk ut den.

Det er fordeler og ulemper med begge deler. Med en voksen omplasseringshund får du forhåpentligvis en stueren hund som kan være alene og som har noe grunnlydighet inne. Og du vet litt om eventuelle utfordringer den har både mentalt og helsemessig. Forhåpentligvis. Etter omplassering trenger en voksen hund i likhet med en valp litt tid på å slå seg til ro i nytt hjem, og tilvenning til å være alene i nytt hus og lydighet etter deres grenser og ønsker, men det tar mye kortere tid enn å forme en valp fra 8 uker til voksen alder. En omplasseringshund kan også vise nye uvaner og problemer i et nytt hjem, som av ulike årsaker ikke har vært så tydelig i forrige hjem. En valp kan utvikle seg i mange retninger, og du former den mye mer selv, på godt og vondt. For min del ble hunden min angrepet og han var i utgangspunktet litt disponert for stress og frykt, og fordi jeg håndterte problemet veldig feil så ble det mye større enn hvis jeg hadde fått samme problem i dag, med 10 års erfaring. Samtidig, med en god oppdretter og hjelp fra instruktører og hundeklubb så får du starte på scratch og forme en hund slik du vil ha den selv. Det er ofte mer arbeid, men også mer lærerikt, med en valp, synes jeg.

Der er jeg veldig usikker. Ja, de fleste hunder omplasseres nok på grunn av et eller annet "adferdsproblem", men jeg er rimelig sikker på at dette adferdsproblemet i mange tilfeller består av feil hund på feil sted. En sofapotet som trodde han skulle begynne å jogge bare han fikk seg en setter, en GoT-fan som synes husky er en fin sofakompis å se Netflix med, eller en familie som tenkte at det var fint med en aktiv hund som selskap til de tre små barna. Og som oppdager at det ikke stemte. Og hvis man da faktisk vet hva man går til så tror jeg det kan fungere helt utmerket å få seg en slik hund (jeg hadde selv veldig lyst til å be om å få ta over hunden til en bekjent som var destruktiv hjemme, bjeffet mye og trakk konstant i båndet, som antageligvis bare trengte et par uker med nok aktivisering og konsekvente grenser for å bli en fin hund).

"Greit" for hvem? Det er vel lovlig i dag, så lenge hundene har tak over hodet, mat og vann? Men ja, han burde jo definitivt ha kullene inne på kjøkkenet, særlig ettersom en rev nok krever langt mer sosialisering enn en hund. Det hadde jo vært interessant om man stilte samme krav til denne fyren som vi hundeinteresserte stiller til en seriøs hundeoppdretter...

Nei. Dette er også veldig avhengig av individ. Jeg kjenner individer av høyaktive raser som er roligere enn de fleste hunder jeg har møtt, og jeg kjenner hunder av såkalt lavt og medium aktivitetsnivå som har uendelig med energi og utholdenhet. I tillegg, som @Snusmumrikk også nevner over, så er "middels" aktivitetsnivå en veldig løs definisjon. Det er verken noe angivelse av antall timer fysisk mosjon hunden trenger til daglig, eller noe mål på mental aktivisering. Og noen greier seg med det ene, mens andre er avhengige av en viss andel av det andre. "Lavt", "Middels" og "Høyt" aktivitetsnivå er et alt for smalt spekter, og strengt tatt er jeg ikke sikker på om jeg mener definisjonen lavt burde finnes i det hele tatt. Hvis du er ute etter en rase som passer deg så er det bedre å beskrive hvilken aktivitet du kan gi hunden, enn å spørre etter ett av tre ganske uklart definerte nivåer.

Jeg tar det for gitt at folk vil prøve. Det var én ting jeg skulle ha på ridgebacken også, og det var en god innkalling. Vel... han går ikke så mye løs, og ihvertfall ikke noe sted han kan ta av i jakt. Jeg får meg liksom ikke til å tro at myndeeiere flest har god nok innkalling på en mynde i jakt heller, selv om noen sikkert har det.

Og med det jaktinstinktet det snakkes om (ikke bare hos whippet, men mynder generelt) så er det trivielt å få en god innkalling nårdyret jager også? Særlig med den trenbarheten de fleste mynder har?

Turnus er ganske mye forskjellig. Jeg jobber ikke turnus selv, men er vokst opp med en mor som har jobbet ulike turnuser i helsevesenet. Og så har du jo de som har type to uker på - to uker av, og lignende. Den siste er vanskeligere å der er man nok avhengig av å være to som har ansvar for hunden. "Vanlig turnus", som i at man jobber vekselvis vakter på dag, kveld og natt, tror jeg ikke spiller så veldig inn på hundeholdet. Det spiller liten rolle for de fleste hunder når på døgnet de er alene, det blir de vant til. Ulempen er at man ikke alltid kan delta på treninger/kurskvelder regelmessig en fast dag i uken hver uke i 8 uker og lignende. Fordelen er at man, særlig med en litt fleksibel arbeidsgiver og kollegaer, ofte lettere kan få fri "langhelger" ved å jobbe tidlig en fredag og sent mandag når man har fri i helgen osv. Fordeler og ulemper, som med det meste, men det avhenger ganske av type turnus og arbeidsmiljøet.