simira

Poenget er at om skriveren er lite brukt og blir stående lenge mellom hver gang så er laser mye bedre enn blekk fordi blekket kan tørke ut. Nå er det et mindre problem på nyere skrivere, men kommer litt an på hvor lenge det er snakk om. For en laserskriver må du uansett opp en del i pris, så det blir jo ikke så aktuelt. Men vær obs på å kjøpe originalt blekk isåfall, sider som den over selger ofte kopiblekk som er billigere, men dårligere.

Hva skal du skrive ut, hvor ofte og hvor mye? Farge? Til den prisen får du jo uansett bare blekk hvis du skal ha multifunksjon. Det er dyrere per utskrift hvis du skriver ut lite og sjeldent. I den prisklassen holder jeg en knapp på HP, selv om Epson og Canon er brukbare. På prisjakt.no kan du gå på multifunksjonsskrivere og søke etter dine kriterier, da har du ikke veldig mange alternativer egentlig.

Men har dere ikke en kontrakt på dette? Jeg antar isåfall at dere får en vesentlig reduksjon i leien. Ikke at det hjelper på tiden, såklart...

Er ikke 90 cm ganske lavt for en kjøkkenbenk? Gårdshunden hopper uten problemer opp på bord og benker høyere enn det. Vi prøver å begrense det til steiner og murer utendørs...

Forutsatt at de har lært å oppføre seg i utgangspunktet, ja. Her må det trenes grundig med én og én først, deretter to og to (gjerne der den ene er den flinkeste), og lære inn noen kontaktkommandoer du kan bruke på alle når du passerer. Jeg har "bare" to, men den ene veier 40 kg. De går stort sett pent i passeringer, men i vanskelige situasjoner så har jeg forskjellig metode på de to, da de reagerer litt forskjellig på ting. Det går fint i de aller fleste tilfellene, men her gikk vi da ikke med hundene sammen før yngste var nesten året og begge kunne stort sett passere pent på egenhånd.

Om du er over 18 og har flyttet hjemmefra så har du rett på støtte fra NAV, forøvrig. Enten sosialhjelp eller AAP, avhengig av situasjonen din. Ingen formue, men det er nå penger.

Jeg vil nå påstå det er ganske individuelt. Jeg fikser det ikke veldig fint. Type sykdom spiller garantert inn her, men jeg kan definitivt ikke ha valp alene. All den tid jeg har en ektemann som kan gjøre en del så er det mulig, men da må han ha fri de første ukene, og det vil likevel være en vesentlig helsemessig kostnad for meg å ha den valpen.

Jeg synes valper er skrekkelig mye mas og at man må være supremenneske for å orke det. Derav stor sannsynlighet for omplassering neste gang. Men nå er jeg kanskje ikke 100% frisk heller da...

Det står på billettkjøpet at billetten gjelder kun for én dag.

Hvis du trykker på plusstegnet til høyre for "Quote" hver gang du vil svare på et innlegg så kan du sitere flere innlegg av gangen i stedet for å poste flere ganger etterhverandre (som strengt tatt ikke er lov på forumet).

Gode raser til det du beskriver her er f.eks, labrador eller golden retriever, eller springer spaniel. Det er enkle, førerorienterte hunder (følger gjerne med og ønsker å gjøre eier til lags) som ikke blir nervevrak av en uheldig opplevelse. Langhåret collie kan også være en fin hund om dere er nøye med oppdretter, det er noen der som kan være litt svake mentalt. Du finner info om rasene under raseleksikonet på forumet her, raseklubber og oppdrettersider. Dere kan jo også ta dere en tur på utstilling (terminliste ligger på nkk.no) og se om det er noen raser som tiltrekker dere. Det er flere gode forslag over her til renslighetstrening i blokk. Og kanskje passer det å få valp sommerstid, om dere har en hytte eller et sted dere kan være de første par-tre ukene og være mye ute?

Hm, legg lenke til finnanonsen i startinnlegget slik at vi gullfisker finner den lett når vi skal dele til folk? Kjenner dessverre ingen, men kan dele et par steder.

Dere kan også titte på andre steder enn store utstillinger, såklart. Om dere ikke vil reise så langt så er det et stort stevne i rallylydighet i Trondheim siste helgen i november, der er det en god del raser representert, men ikke så mange av hver rase som det vil være på en utstilling. På nettsidene til NKK så finner du terminlister for alle typer arrangement. Utstilling, agility og rallylydighet er vel de tre som har mest deltakelse. Det går også an å kontakte klubbene i området og ta turen innom dem for å se et utvalg hunder der, men nå vet jeg ikke hvor mye aktivitet det er i trønderklubbene vinterstid.

Hvor mye aktivitet får hunden hver dag? Sosialisering, tur og halvannentimes lydighetstrening høres mye ut, og min første tanke er at hunden er stresset fordi den er overstimulert. Selv om det er en aktiv rase. Nå synes jeg ikke dette virker som grunnlag for kastrering, og synes det er svært useriøst av en veterinær å foreslå dette på en så ung hund som bare viser unghundadferd. Men om dere skal vurdere kastrering på sikt er kjemisk chip definitivt å anbefale. Effekten skal være den samme som kirurgisk kastrering, forskjellen er at chipen går ut etter en tid og ikke er en permanent løsning. Men i dette tilfelle vil jeg nok først og fremst anbefale oppdragelse og tilpassing av aktivitetsnivå.

Uhm, jeg tror med fordel du også kan redusere bildemengden i finn-annonsen betraktelig. Det er mye fuzzy og intetsigende bilder der. Og er folk faktisk interesserte i å se 1-dagersbildene? Et bedre bilde av Alice også kanskje, hun viser seg ikke veldig bra på det bildet synes jeg. Lykke til!

Mange fornuftige spørsmål og tanker her synes jeg. Labrador og springer spaniel er jo raser som er enkle å få til og greie hunder dersom man vil ha en lærevillig hund som ikke krever veldig mye jobb for å få hverdagslydige. De tåler en del mentalt, og skal mer til for å bli "ødelagt" enn enkelte andre raser. Begge er dessuten fine hunder dersom noen i familien finner ut at de vil prøve seg innen en eller annen hundesport. Uansett om dere har tenkt å prøve dere på hundesport eller ikke vil jeg anbefale et valpekurs, eller grunnkurs, når hunden kommer i hus, med hele familien. Da vil dere lære et system for trening, og har noen å henvende dere til med alle spørsmålene som garantert vil komme. Det er litt stille nå vinterstid, men på NKK.no kan dere finne oversikt over utstillinger rundt om i hele landet. Jeg anbefaler dere å dra dit og se hva slags hunder dere liker. Snakk med utstillere og oppdrettere av rasen (bare ikke akkurat når de skal inn i ringen og stille ut) og sjekk raseklubbsidene for om rasen kan være noe som passer dere. Raseklubbene bør ha god informasjon om rasen, også om hvilke svakheter og arvelige sykdommer som finnes. De fleste raseklubber har mimumskrav for å godkjenne kull, og dere bør være nøye på at disse er fulgt, da det er viktig for å opprettholde en sunn og frisk rase både fysisk og mentalt. Om en oppdretter eller rase ikke ser ut til å ha noen ulemper eller svakheter bør dere lete videre - alle har det, selv om det som kan være en ulempe for noenikke er et problem for andre. Hvis du søker etter bestemte rasenavn på forumet her, eller også under delen "Raseleksikon" vil du finne en del informasjon og forummedlemmenes egne erfaringer med de ulike rasene. Lykke til!

Nei, om det er diskvalifiserende feil er det jo problematisk. Jeg hadde ikke tenkt på det med utstillingskrav, så det er jo et poeng. Men at ører er diskvalifiserende feil betyr jo i utgangspunktet at den typen ører absolutt ikke er ønskelig, og dermed ikke bør avles på? Jeg skjønner såklart at det må veies opp fordeler og ulemper mot hverandre i avlen, men om feil ører er diskvalifiserende hos rasen, er det da greit å avle på det fordi man har fått godkjent en hund med manipulerte ører, i motsetning til f.eks. en feilfarget hund, som man jo ikke får gjort noe (lovlig) med? De oppdretterene som er villige til å bruke en ellers super hund til tross for en diskvalifiserende feil bør vel da også kunne se like langt, eller?

Altså, jeg mener ikke at man nødvendigvis skal utelukke hunder med feil ører fra avl, men om "man" (som i majoriteten av rasemiljøet elns?) absolutt ikke ønsker hengeører så vil det jo ikke hjelpe noen om man manipulerer ukorrekte ører for å kunne inkludere hunden i avlen. Og på en rase med liten genpool og eventuelle utfordringer så gir det ingen mening å utelukke dem overhodet, men igjen ser jeg ikke at det vil gjøre noen forskjell å manipulere ørene til hunden. Det er jo da utelukkende for utseendets skyld at dette gjøres, eventuelt som formål å svindle folk som vil ha hunder med korrekte ører i avl...

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko? Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut? Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

Ved søk på forumet fant jeg ikke mindre enn ni konkrete tråder som gikk på innlæring av apport. Søk og se om du finner noen relevante tips der? Jeg fant ikke innlegget til Gråtass om innlæringen, men her er en referanse til en grei beskrivelse ihvertfall:

Jeg tenkte det samme om pyrren...

Jeg var på sheltie helt til du sa det om bjeffingen. De er jo populære og gjør det bra i AG. En ny dsg fra linjer med litt mer driv, evt? Spanielene føler jeg ofte ikke er veldig kjappe i forhold til andre hunder, men det er en del amerikanske cockere i klubben som gjør det ok. Men, lyd kommer der også. Kelpie?

Dere som har vanskelig familie og føler dere MÅ og sånt, hvorfor er det greit at dere må lide dere gjennom en kjip periode for at de ikke skal bli såret eller få ødelagte planer? Altså, jeg har et godt forhold til familien på begge sider og ønsker å feire julen sammen med dem, men hadde som sagt vurdert å reise utenlands om det hadde passet seg slik (på en annen side så er en del typiske vinterdestinasjoner ganske krampeaktige på å skape jul for de skandinavene som er der...), og ingen av de ville sagt noe på det. Men det henger kanskje litt sammen, at mine familier respekterer hverandre som en del av det gode forholdet. Om jeg hadde vært noen av dere som ikke vil hjem til jul så ville jeg reist et sted eller funnet meg en hytte langt på fjellet eller noe for meg selv, og kost meg sammen med hundene. Jeg håper ihvertfall jeg hadde hatt mot til det. Det er lov å ønske å ha det bra, og lov å ikke ofre seg for de andre!

Ja, du må trene innkalling jevnlig, på forskjellige steder og med mer og mindre forstyrrelser. Om du starter et nytt sted må du ha enklere innkallinger og bedre belønninger i starten. Det samme om du legger på forstyrrelser, f.eks. nærmere vei, skolegård osv.

Vi droppet julegaver for en del år siden. Ikke pga økonomi eller fordi vi misliker jul, men fordi vi og alle de rundt oss er godt voksne folk med grei nok økonomi, mer enn nok ræl, og råd til å kjøpe seg det de trenger selv. Og fordi vi opplevde å gi og få kjedelige ting vi hverken hadde bruk for eller lyst på fordi man ikke kan gi gave bare til mamma og ikke pappa, osv. Vi gir en god bunch penger til veldedighet, og skriver julekort/julebrev til alle om at i år gikk julegaven til organisasjon X. På ønskelisten står det også at vi ikke ønsker oss noe til jul, men gi gjerne penger til veldedighet. Og nei, da har vi jo ikke alltid full kontroll på at alle organisasjonene som evt mottar noe driver ok og sånt, men storparten av pengene kommer forhåpentligvis til noen som trenger det mer enn oss. Nå har vi etter noen år endt opp med en god håndfull nieser og nevøer. Etter noen år med julegaver til barn som også har mer enn nok ting (og litt vanskelig å kjøpe klær og sånt fordi vi ser dem sjelden nok til at størrelser og smak er vanskelig) så får de nå en marsipangris og penger i sparefond. Ingen kan jo kreve dyre gaver, men de kan velge å være utakknemlige og ikke bruke gaven. Vi har heldigvis ingen i familien som er slik, da tror jeg ikke vedkommede hadde fått noe! Men jeg skjønner at i en familie der flere har god økonomi, at det er vanskelig å være den kjipe som ikke har råd til gaver for 500 kr+ per person. I sånne tilfeller synes jeg forsåvidt hjemmelage er ok. For meg handler julen mye om baking. Vi har fast baketradisjon sammen med venner med barn som vi baker hvite kakemenn sammen med, og jeg har fast tradisjon om å reise hjem og bake et par sorter (sirupsnipper og peppernøtter som oftest) sammen med bestemor (som jeg har arvet alle de gode, gamle julekakeoppskriftene fra). I tillegg lager jeg gjerne et par sorter hjemme, avhengig av form, men det blir ihvertfall krumkaker og kanskje marengs i år tenker jeg. Noen år har jeg bakt både sju og åtte slag, men det blir litt mye. Siden gubben har skilte foreldre og jeg familie på vestlandet så veksler vi litt hvor vi feirer jul og nyttår. For oss er det også en anledning til å være sammen med familie, men vi har snakket om å reise bort et par ganger. Muligens gjør vi det når vi er nede på én hund som det er enklere å få pass til i ferietid. Jeg har fram noen faste julepynter i huset, om vi skal ha julaften hjemme hos oss eller andre juleselskaper så pynter jeg litt mer og vi har inn tre. Det er vel maks ett av fem år tror jeg. Jeg blir ofte litt slått av hvor mye en del folk stresser med alt som MÅ gjøres til jul og hva slags julepresanger som gis en del steder, men heldigvis tror jeg ikke alle har det slik. Dessverre tror jeg altfor mange opplever unødvendig mye press i forhold til julen, og det er vanskelig hvis man faktisk sårer eller fornærmer noen fordi man ikke ønsker eller greier å oppfylle "kravene" rundt julen.