simira

Spennende. Det er mye bra å hente der om man får bukt med noe av helseproblemene. Noen av de andre småspanielene kanskje? Havanaise, tibbe eller en av de andre?

Hvis han koker over så er dere for nærme de andre, og/eller for lenge. Lavere kriterier (mer avstand), bedre godbiter og kortere økter. Helst avslutte øktene før han koker over. Har du prøvd sele med ring i front pluss halsbånd, altså feste de sammen? Det er det jeg helst bruker, og som fungerer best, på ridgebacken når han er vrang (utenom grime som han heller ikke trives med). Får du hjelp? Det høres jo ut som du kunne ha god nytte av et språkkurs, hvis du sliter med å lese ham. Og en flink trener som kan hjelpe deg med å tilrettelegge treningen slik at han faktisk lærer noe. Og ikke minst skjerming, jo oftere han får muligheten til å jage, bite og herje jo oftere er det to steg tilbake i treningen. Sånn utenom at det er ubehagelig for deg og andre. Og jeg er enig i at han ikke kan være ute i hagen løs. Enten bør han være i løpestreng eller bundet på annen måte.

Hm, kom på at man må ha nybegynnerkurs eller litt erfaring for å være med på treningene... tror det fortsatt er plass på nybegynnerkurs i helga, om du er interessert: http://www.oodk.org/trening/kurs/nybegynnerkurs-i-rallylydighet/ Ikke veldig dyrt heller. Jeg er påmeldt instruktørtrening for viderekommende i høst, men kommer nok til å dra opp litt tidligere noen ganger så vi kan jo møtes da. Har ikke spanielklubben noe aktivitet?

Rogz? Bruker jeg til begge mine. Ellers har Buster, Haquihana og Europris varianter over tema. https://www.netzoo.no/products/rogz-utility-justerbar-hundesele-mreflekstrd

Dra på rallytreningene til OODK. Jeg synes lydighetsbiten har variert en del, og det kommer litt an på hvem som er der. Altfor ofte når jeg har vært der (begynner å bli lenge siden sist altså) så er det gjengen med gamle kjente som sitter og slarver for seg selv. Rallytreningen er litt annerledes, og har vanligvis en sosial pause midt på. Jeg tror at litt fordi både sporten og gruppen er relativt ny så blir det en lavere terskel for alle, fordi ingen har holdt på med dette i 40 år, hverken alene eller sammen med noen av de andre. Jeg tenkte å stikke opp der i dag i sekstiden, jeg vet det er en gjeng som kommer litt senere, syv-åtte. Bli med?

Vet ikke, men 100% positiv hverdagslydighet er en fin bok. Er mer treningsrettet men har også litt om sosialisering og miljøtrening av valp såvidt jeg husker. Sammen med Valpen flytter hjemmefra så tenker jeg du har et godt grunnlag der.

Samtidig har de som jobber på omplasseringssentre ofte mer erfaring med hund og språk, og kan kanskje lese og tolke en hund mye bedre enn en uerfaren eier som har gitt opp en hund de ikke får til. Og de har ingen interesse av å lyve om hunden (selv om de ikke alltid har all info), mens en privatperson på finn kanskje bare vil bli kvitt hunden. Fordeler og ulemper der også. Det tryggeste tenker jeg er nok en oppdretter som har tatt tilbake en hund eller omplasserer hund som ikke går i avl. Men ingen garanti der heller, selvsagt. Uansett ville jeg nok spurt om kontaktinfo til instruktør, veterinær eller andre som kjenner hunden, bare for å få flere oppfatninger av hunden. Det som er verdens beste hund i en persons øyne kan være et makkverk for en annen.

Gråtass laget en god apport-tråd under treningsdelen på forumet her for en stund siden, sjekk ut den.

Det er fordeler og ulemper med begge deler. Med en voksen omplasseringshund får du forhåpentligvis en stueren hund som kan være alene og som har noe grunnlydighet inne. Og du vet litt om eventuelle utfordringer den har både mentalt og helsemessig. Forhåpentligvis. Etter omplassering trenger en voksen hund i likhet med en valp litt tid på å slå seg til ro i nytt hjem, og tilvenning til å være alene i nytt hus og lydighet etter deres grenser og ønsker, men det tar mye kortere tid enn å forme en valp fra 8 uker til voksen alder. En omplasseringshund kan også vise nye uvaner og problemer i et nytt hjem, som av ulike årsaker ikke har vært så tydelig i forrige hjem. En valp kan utvikle seg i mange retninger, og du former den mye mer selv, på godt og vondt. For min del ble hunden min angrepet og han var i utgangspunktet litt disponert for stress og frykt, og fordi jeg håndterte problemet veldig feil så ble det mye større enn hvis jeg hadde fått samme problem i dag, med 10 års erfaring. Samtidig, med en god oppdretter og hjelp fra instruktører og hundeklubb så får du starte på scratch og forme en hund slik du vil ha den selv. Det er ofte mer arbeid, men også mer lærerikt, med en valp, synes jeg.

Der er jeg veldig usikker. Ja, de fleste hunder omplasseres nok på grunn av et eller annet "adferdsproblem", men jeg er rimelig sikker på at dette adferdsproblemet i mange tilfeller består av feil hund på feil sted. En sofapotet som trodde han skulle begynne å jogge bare han fikk seg en setter, en GoT-fan som synes husky er en fin sofakompis å se Netflix med, eller en familie som tenkte at det var fint med en aktiv hund som selskap til de tre små barna. Og som oppdager at det ikke stemte. Og hvis man da faktisk vet hva man går til så tror jeg det kan fungere helt utmerket å få seg en slik hund (jeg hadde selv veldig lyst til å be om å få ta over hunden til en bekjent som var destruktiv hjemme, bjeffet mye og trakk konstant i båndet, som antageligvis bare trengte et par uker med nok aktivisering og konsekvente grenser for å bli en fin hund).

"Greit" for hvem? Det er vel lovlig i dag, så lenge hundene har tak over hodet, mat og vann? Men ja, han burde jo definitivt ha kullene inne på kjøkkenet, særlig ettersom en rev nok krever langt mer sosialisering enn en hund. Det hadde jo vært interessant om man stilte samme krav til denne fyren som vi hundeinteresserte stiller til en seriøs hundeoppdretter...

Nei. Dette er også veldig avhengig av individ. Jeg kjenner individer av høyaktive raser som er roligere enn de fleste hunder jeg har møtt, og jeg kjenner hunder av såkalt lavt og medium aktivitetsnivå som har uendelig med energi og utholdenhet. I tillegg, som @Snusmumrikk også nevner over, så er "middels" aktivitetsnivå en veldig løs definisjon. Det er verken noe angivelse av antall timer fysisk mosjon hunden trenger til daglig, eller noe mål på mental aktivisering. Og noen greier seg med det ene, mens andre er avhengige av en viss andel av det andre. "Lavt", "Middels" og "Høyt" aktivitetsnivå er et alt for smalt spekter, og strengt tatt er jeg ikke sikker på om jeg mener definisjonen lavt burde finnes i det hele tatt. Hvis du er ute etter en rase som passer deg så er det bedre å beskrive hvilken aktivitet du kan gi hunden, enn å spørre etter ett av tre ganske uklart definerte nivåer.

Jeg tar det for gitt at folk vil prøve. Det var én ting jeg skulle ha på ridgebacken også, og det var en god innkalling. Vel... han går ikke så mye løs, og ihvertfall ikke noe sted han kan ta av i jakt. Jeg får meg liksom ikke til å tro at myndeeiere flest har god nok innkalling på en mynde i jakt heller, selv om noen sikkert har det.

Og med det jaktinstinktet det snakkes om (ikke bare hos whippet, men mynder generelt) så er det trivielt å få en god innkalling nårdyret jager også? Særlig med den trenbarheten de fleste mynder har?

Turnus er ganske mye forskjellig. Jeg jobber ikke turnus selv, men er vokst opp med en mor som har jobbet ulike turnuser i helsevesenet. Og så har du jo de som har type to uker på - to uker av, og lignende. Den siste er vanskeligere å der er man nok avhengig av å være to som har ansvar for hunden. "Vanlig turnus", som i at man jobber vekselvis vakter på dag, kveld og natt, tror jeg ikke spiller så veldig inn på hundeholdet. Det spiller liten rolle for de fleste hunder når på døgnet de er alene, det blir de vant til. Ulempen er at man ikke alltid kan delta på treninger/kurskvelder regelmessig en fast dag i uken hver uke i 8 uker og lignende. Fordelen er at man, særlig med en litt fleksibel arbeidsgiver og kollegaer, ofte lettere kan få fri "langhelger" ved å jobbe tidlig en fredag og sent mandag når man har fri i helgen osv. Fordeler og ulemper, som med det meste, men det avhenger ganske av type turnus og arbeidsmiljøet.

Med hundemiljø, mener du hundekjøremiljø? Både Lillehammer og Hamar har ihvertfall hyggelige hundeklubber.

Det vi prøver å fortelle deg er at Orijen ikke nødvendigvis er det eneste og beste kvalitetsfôret for alle hunder, uansett hva næringsinnholdet er. Hunder er ikke kjøttetere, de er altetere, og det er ikke alle hunder som fungerer bra på råfôr eller fôr med høyt kjøttinnhold. Man må rett og slett finne det som passer best for sin hund. Jeg varierer også gjerne litt mellom merker og typer, vi råfôrer litt i perioder, og bruker andre merker når det passer seg slik.

Klart, du får Friskies og Pedigree på Rema for en mye lavere pris, men du får fortsatt kvalitetsfôr fra dyrebutikk som er en del rimeligere enn Orijen.

Selv med mindre mengde er Orijen dyrere enn mange andre merker jeg har sjekket. Selv er jeg fornøyd med Robur, som har greit kjøttinnhold og produsert i Sverige (så kort reisevei).

Lundehund og dalmatiner kan da umulig bli en bra mix!

Hvor mange whippets (eller mynder av ymse varianter for den del) er det i Norge per i dag? Og får virkelig alle disse løpe ordentlig fra seg flere ganger i uken, året rundt? Hvor? Altså, jeg skjønner at det ikke er optimalt, og at de bør få løpe fra seg, men jeg ser liksom ikke for meg at alle myndeeiere har kilometervis med inngjerdede jorder eller løpebaner til dyra sine når det ikke er båndtvang.

Det beste er nok å spørre veterinæren som har gitt denne beskjeden, siden "ta det med ro" kan bety ganske mye forskjellig.

Og at doodler selvfølgelig kommer ferdig burtrente og veloppdratte og garantert allergivennlige, i motsetning til krevende rasehunder som ikke er for hvem som helst. Fetteren min anbefalte cavapoo og cockapoo her om dagen, han hadde passet et par og de var så fine og greie og rolige. Jeg forklarte ham problemet med dem.

Så lenge de er gode venner og du tar høyde for noe høyt stressnivå rundt buret. Med oss hadde den ene kunne utagert og fått overslagshandling mot den andre, ikke alltid hyggelig, og jeg har sett det flere ganger på stevner/utstilling (altså ikke med egne, men andre som har flere hunder i samme bur).

Prøv å kontakte Mattilsynet du, de kan nok hjelpe deg bedre.