simira

70% ull er for lite. Jeg bruker nesten bare 100%. Jeg har riktignok bra med "padding", men også en sykdom som gjør at jeg fryser lett. Selv er jeg utrolig fan av Lanullva, selv om det finnes mye bra og fint ulltøy. Lanullva har noen tykke ullstilongser som du ikke finner noe annet sted, jeg bestilte nettopp to til på BF-tilbud. På det kaldeste sist vinter (-20 til -30) hadde jeg ull knebukse, lanullvastilongs, tynn ullundertøysgenser, tykk lanullvagenser, strikkegenser (evt natogenser) og thermodress. Som folk her sier, hode, føtter og hender er viktig. Lue - i ull såklart. Dvs, de tykke thermoluene fra XXL har også gjort nytten for meg, og ullhals (ikke fleece!). På hendene må jeg ha fingrene litt ledige for båndhåndtering av to hunder og godbiter, så der har jeg hatt fingerløse vanter i merinoull fra XXL og tykkere pulsvarmere utenpå. På det aller kaldeste er det bare korte turer så da hiver jeg på ullvotter eller noe. På føttene tynne ullsokker (liker Cubus sine!), tykke strikkesokker og Timberlands høye vinterstøvler med ekstra ullsåler. Jeg har prøvd MYE på bena, blant annet det XXL påstod var de varmeste vinterstøvlene de hadde, men det funket ikke for meg. Jeg frøs rundt 0 grader.

Jeg tror ikke det skal være noe problem å finne ok størrelse til dogo. Vi har ikke hatt noe problemer med å finne dekken til ridgebacken, og selv om han er liten så har det vanligvis vært en størrelse eller to over tilgjengelig. Petworld, Dyresjappa, Høøks, Horze...

Du kan ikke forsterke frykt ved å trøste hunden. Du kan forterke adferd/reaksjonen, men ikke følelsen. Denne bloggen skriver veldig mye bra om adferd og frykt: https://eileenanddogs.com/2013/07/02/reinforcing-fear/

Det meste av matrester som ikke er for krydret, fullt av løk eller melkeprodukter. Fordi de synes det er godt og jeg tror de har godt av litt variasjon.

Så fin han er! Og nå fikk jeg nesten (men bare nesten, i denne kulden) lyst på språkseminar i helga! Det blir gøy!

Signerer ovennevnte angående "sosialisering" her. Hunden din er ikke godt sosialisert, han er sosialt mistilpasset. Gå heller turer i bånd sammen med faste kjente, uten at de får herje og leke, og etterhvert over til å være løs, sammen med trygge, voksne hunder. Dette med jokking på andre hunder er et klart signal på stress og at han ikke burde vært i den situasjonen i det hele tatt. Kutt ut å ha ham løs sammen med andre en god stund framover, og gå turer, og jobb med kontakt og lydighet rundt andre hunder. Når du lar ham leke løs med andre så følg med og les ham hele tiden. Så fort det går over fra å være uskyldig lek til tegn på stress (jokking, glefting, stirring) så ta ham ut av situasjonen og koble helt ut. Jobb med ro og lydighet inne. Lær ham å legge seg i senga/på teppet sitt på en fast plass. Her må du jobbe over tid først med at han lærer å gå dit og legge seg ned, og så bli liggende. Gi ham gjerne noe å tygge på når han ligger der, i starten må du antgeligvis sitte ved siden av. Sørg for at han har egne leker og tyggebein tilgjengelig, og gi ham dette når han prøver seg på andre ting i huset. Dette med tissing inne er jo dessverre et vanlig problem hos småhunder. Det du kan gjøre er å være konsekvent på å sørge for at han kommer seg ut og få tisset ute. Jeg er i prinsippet motstander av dette for småhunder, men når problemet er der kan du også eventuelt lære ham å tisse på aviser eller tissematter inne. Han trenger også mental aktivisering, i form av triksetrening, søk, lydighetsøvelser eller lignende. Det kan kanskje være greit å gå et valpe/unghundkurs/hverdagslydighetskurs, der kan du også få gode råd til de fleste problemene.

Hunder har nok ikke trassalder som sådan, men de går gjennom flere faser i alder. Valpen din er på et punkt hvor han begynner å bli over fra å være valp til å være unghund, og hormonene begynner å ta tak i hjernecellene. Det er ikke unormalt med "tilbakefall" både i lydighet og renslighet. Dere går inn i en periode hvor det kan virke som hunden overhodet ikke registrerer det dere gjør eller sier til tider, men fortsett å være konsekvente og jobbe med hverdagslydighet og aktiviteter, så løsner det etterhvert. Det høres for meg ut som han får nok tur, men jeg ville prøve å øke mengden mental aktivisering, kanskje litt mer krevende søk, eller lydighets/trikseøvelser for eksempel.

Advokatforeningen tilbyr en halvtimes gratis rådgivning på advokathjelpen, en dag i uken. Det høres ut som det du kunne trenge er litt råd om hvordan du eventuelt kan gå frem juridisk. https://www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/

Dobbeltpost, svar her:

Det er veldig vanskelig å lese innlegget ditt uten avsnitt, så jeg har ikke lest hele ordentlig. Men om du får tak på hunden igjen så ville jeg nektet å gi den fra meg før hun har betalt de utgiftene du har hatt med hunden. Det er dessverre ingen enkel løsning på denne situasjonen. Enten må du velge å ta den harde kampen, eller velge å si fra deg hunden og nekte å ta den imot igjen, hvis det er slik at hun bruker deg som hundepasser når det passer henne.

Litt usikker på om det lar seg gjøre, er en løkke med ring i hver ende ala disse (men ikke justerbar). :

Synd det ikke kan være med stopp, jeg har et veldig fint kort et som Kovu aldri kommer til å bruke igjen. Mener jeg kjøpte det på Norsk Hundeutstyr, men det er nok 5-6 år siden minst.

Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier. Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang? I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet. Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.

Det du kaller "dominansaggresjon" høres for meg ut som ressursforsvar. Hunders forhold til eierskap er veldig annerledes enn hos oss mennesker. Når en hund da forsvarer det han oppfatter som sin ting/sitt område der og da så er det viktig at vi forstår dette og ikke gjør det verre. Ved bruk av kjeft og straff eskaleres bare konflikten. Utenom det å gi ham en annen oppgave som foreslått over, så handler det om å forebygge, og å bytte. Dere forebygger allerede ved å kutte ut å ha ham i sengen. Dersom aggresjonen er relatert til ting han har/finner, bytt det med noe han synes er minst like bra, som et tyggebein eller en leke for eksempel. Du sier han blir stresset i uforutsigbare situasjoner, kan du utdype det? Å bli bundet til et tre er kanskje ikke så uforutsigbart, men her ville jeg rett og slett fokusert på rotrening. Ta med et lite teppe han kan ligge på, og gjerne noe å tygge på. Sett deg ved siden av i starten, og øk avstanden gradvis mens du trener på at han skal ligge rolig. Dette kan ta tid, så ikke øk fra å sitte ved siden av til 20 meter unna i løpet av første gangen! Både stress og aggresjon kan ofte bunne i usikkerhet hos hunden. Som @Ingidano er inne på er det viktig at hunden får brukt både hodet og kroppen nok. Særlig mental aktivisering som søksarbeid er ofte med på å bygge opp selvtillit hos hunden. Det er selvfølgelig også viktig at dere jobber med samarbeid og kontakt, og at hunden er trygg på oppgavene dere gir ham, og at dere ikke presser ham over det han har forutsetning for å mestre.

Med den alderen, og ettersom dere har tenkt å ha hundene ute, så tenker jeg at det beste hadde vært en voksen, moden hund som er vant til å stå ute. Pensjonerte trekkhunder kan jo fortsatt trekke om de ikke nødvendigvis kan gå lange løp i spann for eksempel. Du har jo også "byhunder" som kanskje nettopp omplasseres fordi planen ikke var at den skulle trekke så mye... Men jeg ville nok gått for en voksen omplasseringshund isåfall, ikke en unghund til, da risikerer dere ganske mye jobb likevel.

Tja, jeg tenker det kommer litt an på rasen. Prisen på renrasede hunder har jo gått opp en del, så halv pris for en omplasseringshund på et år er strengt tatt ikke veldig ille synes jeg.

Ville hunden din fått en bedre opplevelse om du hadde stått der med den i bånd? Ja, hunden din fikk en erfaring med at en fremmed løs hund var teit, og at han kan jage den vekk med å brøle. Men han fikk ingen trening/erfaring i å utagere i bånd, han fikk løse situasjonen selv, og selv om det ikke er ideelt at han kanskje lærer at det funker å skremme på den måten så er ingen stor skade skjedd, mener jeg. Når han i tillegg gir seg og kommer etter deg når den andre har gitt seg, og ikke fortsetter for å knørve hunden, så er jo det fint. Mine sier også klart fra hva de mener om oppførsel til møtende hund. Kovu for eksempel om den andre hunden nærmer seg Odin, da stiller han seg mellom og jager bort den andre hunden med kroppsspråk og lyd, om nødvendig. Den dagen vi møter en faktisk aggressiv hund som svarer på dette så kan det virkelig smelle, det er jeg klar over. Men jeg er også rimelig sikker på at konsekvensen blir mye styggere om en slik hund kommer bort til mine i bånd. Hundeeiere som ikke har kontroll på egen hund har lite de skulle ha sagt når din jager den bort.

Jeg tenker at noen av sportene har blitt mer ekstreme enn andre, og jo mer penger inne i bildet, jo mindre viktig blir dyrevelferden. Pengespill på hundeløp er jo mye større i USA og Storbrittannia enn de fleste vestlige land, har jeg inntrykk av. Riktignok tror jeg man hadde oppnådd mye av det samme med å forby pengespill og pengepremier på hundeløp, men sannsynligvis mange av de store konsekvensene også.

Nå er det vel ikke hundepasseren som drikker her...

De skal ikke bruke unødig makt.

Du må vel vaksinere før den hun har nå går ut. Når og hvor det skjer er ikke viktig, så lenge du vaksinerer før utløpsdato så er gyldigheten sammenhengende.

Nå er det vel ikke hundepasseren selv, men mannen som drikker. Selv om jeg ikke tror det er direkte skadelig så ville jeg nok ikke latt noen med et alkoholproblem ha ansvaret for hunden - det gjør jo noe med beslutningsevne og ansvarsfølelse - men så lenge det er en edru hundepasser der ville jeg ikke bekymret meg.

Trener dere på passering i hverdagen? Jeg ville ihvertfall kuttet ut all hilsing i en lang periode. For hver gang hun får hilse så bygger du opp den forventningen som skaper problemene. Ellers så er det vel i grunn "tradisjonell passringstrening" som vil hjelpe her. Kontakt, belønning, avstand, alternativ adferd, sladring, osv.

Det var en del folk, men ikke black-Friday-crazy. De hadde flere tilbud ut uka, men litt sent nå kanskje. ?

Tja. Jeg er ikke fan av de store innendørs utstillingene heller, men det krever langt mer å tilrettelegge for mange ulike arter, som det presenteres skal være her. Så ja, verre. Samt at hunder flest er ihvertfall stort sett vant til å håndteres av og møte forskjellige folk, og de fleste på store utstillinger har trening i det miljøet.