simira

Jeg slipper så godt som aldri begge, nei gud bedre! Det er stort sett Kovu som får ordne opp, han er ganske streng, men lager ikke bråk uten videre, og gir tydelige signaler om at Odin skal få være i fred. Men går jeg med bare Odin slipper jeg ham også, så lenge jeg tror det går bra.

Om hun ikke ropte så veldig så kan jo det være fordi hun visste at hunden ikke ville komme. Jeg prøver også å ikke rope HVIS jeg skulle ende i en situasjon der hunden(e) tar fart og jeg vet at innkalling er nytteløst (men om det da skulle oppstå en konflikt så tar jeg selvfølgelig alt ansvar for det!). Det er utrolig frustrerende med folk som ikke tar ansvar for hundene sine, men lite å gjøre med det der og da, dessverre. Om man vil gjøre noe mer ut av det går det såklart an å anmelde. Det skjer ikke noe så lenge politiet har en enkelthendelse og en beskrivelse av ukjent person og hund, men om de dukker opp i en tilsvarende sak senere så blir det kanskje tatt tak i. Og ja, selvfølgelig må man se an egen hund. Selv om jeg har to bråkmakere går det faktisk som oftest bra når de er løse, men risikoen er alltid der, og det er nok enkelte situasjoner/hunder jeg aldri hadde sluppet dem til heller. Slike situasjoner er så forskjellige, så man har jo ikke noe valg utover å gjøre det som virker best der og da.

Jeg ville nok heller sluppet hunden min og håpet at det løste seg, det å ta tak i en hund som er anspent er en oppskrift på utagering. Men den burde såklart ikke gått løs i utgangspunktet, og det må være legitimt å gjøre det man kan for å unngå konflikt.

@Ia her er Rogz-sele til Marvin med regulering rundt halsen.

Det er ikke lengre anbefalt å kastrere krypte hunder, så lenge de ikke har plager.

Adferden kan skyldes ulike ting, helse, opplevelser, eller bare det å bytte hjem. Om fôrverten ikke har erfaring med hund så kan det jo være greit å sørge for at de har (eller får) den nødvendige kunnskapen om fôring og trening/håndtering av hund. Det er mye erfarne hundefolk tar som en selvfølge, som faktisk ikke er det (har jeg lært på den harde måten). Har de gått kurs med hunden for eksempel? Det er jo en fin måte å få litt hjelp og kunnskap i starten.

Først og fremst snakk med fôrverten? Si at hunden har endret seg, både lagt på seg og endret oppførsel? Når det er sagt, er alderen på hunden ganske vesentlig her. Hvor gammel var hun da du satte henne ut, og hvor gammel er hun nå? Spøkelsesalder? Første løpetid? Innbilt? Hvor mye erfaring har fôrverten? Du kan jo si at du synes hunden er blitt for tykk, spørre hva hun fôres på, eventuelt komme med noen tips og råd (eller spørre om hun vil ha det ihvertfall).

Vi har stort sett voksen og etablert familie rundt oss, og bestemte derfor for å slutte med julegaver, og heller gi pengene til noen som trenger det. Noe av grunnen til at vi opplyser om hvem vi har gitt penger til (uten at jeg føler det på noen måte presenteres som en gave til julekort-mottakeren) er litt samme grunn som jeg selv setter pris på å få ulike veldedighetsgaver, det setter fokus på hva som finnes der ute, og og jeg vet at ihvertfall familien min setter pris på å vite hva vår julegave i år går til. Det første året vi begynte med det ga vi også til et da relativt ukjent prosjekt som det var morsomt å presentere for folk. I tillegg har vi gitt donasjoner til organisasjoner som betyr noe for de vi har relasjoner til, Kreftforeningen det året en fikk kreft, Nasjonalforeningen da bestemor (som har vært frivillig der "hele livet") hadde rundt år, Luftambulansen fordi de gjorde mye da farfar ble syk i utlandet og døde like etterpå, osv. Vi har bare fått positiv tilbakemeldinger på dette fra både familie og venner, om noen egentlig synes det er kjipt og ikke sier noe så får det være deres problem.

Nå har ikke jeg problemer med donasjoner gjort for meg, men for vår del donerer vi ikke i noens navn, vi skriver i årets julekort at i år gir vi penger til Redd Barna (i stedet for julegaver som vi sluttet med for mange år siden). Når folk spør om ønsker ber vi også om penger til veldedighet heller enn gaver til oss. Kanskje er det ikke alltid noe som er viktig for meg, samtidig er det sannsynligvis noen som trenger det mer enn oss, og vi har fått noen spennende gaver til organisasjoner vi knapt visste om. Det er mye interessant og spennende der ute, og jeg tenker at vi får litt mer innsikt i det på denne måten. Men min anbefaling var da heller ikke å donere heller enn å kjøpe noe, men å se på de oversiktene jeg foreslo. For meg er det like unyttig å få noe jeg ikke trenger enten pengene har gått til veldedighet eller ikke. Men det må man jo se an folk på.

@Ia, har du prøvd denne typen? https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundeseler/tursele/hundesele-camo-fra-tre-ponti Ikke min favoritt, men den sitter bra på noen små hunder jeg har sett ihvertfall. Ellers er Julius K9-selene veldig åpen i halsen, jeg har ikke likt den fordi den ikke sitter så bra på alle hunder, men fikk en i gave og er faktisk veldig fornøyd med den til Odin. https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundeseler/tursele/julius-k9-idc-sele-neongul-mini Av seler som er justerbare rundt halsen så er jeg veldig fornøyd med Rogz H-sele, synes de sitter godt på de fleste hunder: https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundeseler/tursele/hundesele-rogz-utility-rosa

Jeg har blant annet brukt denne linken: http://julegave.no/ Vi gjør det samme, det vil si vi kjøper ikke fysiske ting, bare gir kort hvor det står at vi i år har gitt penger dit eller dit. Det som er viktig for meg er at organisasjonen er godkjent i innsamlingskontrollen eller tilsvarende, så jeg er sikker på at så mye som mulig av pengene kommer dit de skal. Der kan man jo kanskje finne noen tips også?

Problemet er vel at valper generelt, og en del andre hunder, sjelden går så pent i bånd at bruk av halsbånd (som jeg regner med du mener) er uten risiko for for skade. Og at noen av oss skiller på tur og trening/konkurranser ved bruk av sele/halsbånd.

Raser som er avlet for å passe på enten hus, eier, buskap eller andre ting, samt raser som har fått svak mentalitet pga. dårlig avl, kan nok være mer disponert for å bruke aggresjon enn andre. Når det er sagt, så er det ikke mange raser jeg vet om som jeg aldri har sett en utagerende hund av (med mindre de er veldig sjeldne). Som flere her er inne på er det ganske stor forskjell på hva hunder utagerer på, og hvorfor. Ressursforsvar og redsel/usikkerhet er de vanligste årsakene, men i hvilke situasjoner de utagerer kan likevel variere.

Jeg har en hund på 12 år som vegrer seg når selen skal på, og knurrer når den skal av. Noen ganger heftig. Slik har han vært siden valpestadiet. Han har ikke vondt noe sted, det er aldri noe problem når selen først er på, eller på tur/trening. Vi har prøvd mye, også å ta det veldig rolig, belønne masse og ta selen på/av sakte mens vi belønner. Det har blitt litt bedre i perioder, men skalerer uforholdsvis fort når vi slutter å jobbe med det, så det er ganske lenge siden jeg sluttet å bry meg om det. Jeg er rolig rundt ham og tar på selen forsiktig så den ikke klemmer, eller så det blir ubehagelig med spenner osv. Siden du har en valp ville jeg nok jobbet litt med belønning, kanskje legge noen godbiter litt foran som avstandsbelønning mens du tar på/av selen? Også gjerne ha selen liggende rundt på gulvet der han oppholder seg til daglig (om du ikke tror han kommer til å tygge den i stykker).

Jeg har også tenkt mye som deg, at det hjelper jo ikke når hunden tar godbiter og kontakt uten problemer i trening. Men det hjelper faktisk, fordi den kontaktkommandoen skal bli så bra etterhvert at den hjelper selv når hunden har begynt å stresse seg opp. Den skal reagere instinktivt på kommadoen. Det er veldig viktig å jobbe med den kontakten hele tiden, ikke bare når det er vanskelige situasjoner på tur, det lærer hunden fort (den ene hunden min ble skrekkelig opptatt av svinger en stund, fordi jeg alltid brukte kontaktkommando da, og det betyr at det kanskje kommer en hund... ).

Så lenge kennelen er klar over problemene så bør de være kompetente til å håndtere det (eventuelt klare på at de ikke håndterer det og ikke ta i mot hunden). Men jeg synes det er synd, og rart, at dere har gått flere kurs uten å få hjelp til dette problemet. Hva jobbet dere med på pøbelhundkurset? Det er klart at et slikt kurs hovedsaklig bør fokusere på å gi verktøy for å håndtere slike situasjoner. Det er viktig at hundene får jobbe med dette uten at situasjonen blir slik at den trigger problemene. Men dere bør jo ha lært noen teknikker dere kan bruke? Det er mye jobb med et slikt problem, men ofte mulig å gjøre håndterbart, særlig med en så ung hund. Men det krever at dere jobber med det konsekvent. Først og fremst bør dere unngå situasjoner der det kan oppstå problemer. Så lenge han er slik bør han heller ikke være løs sammen med alt og alle av andre hunder. Trygge kjente hunder er greit, men hvis utageringen er på grunn av usikkerhet (som ofte er tilfelle) så kan det bli verre, selv om han ikke bråker når han er løs. Dere må være oppmerksomme på tur, og sørge for å ha nok avstand til andre hunder og fotgjengere til at han ikke utagerer, så langt det er mulig. Gå i bue, over veien, snu om nødvendig. Parallellt med dette må dere jobbe med kontakt, gå fot, og sitt. Disse øvelsene kan dere bruke i passeringer når hunden virkelig er hjernevasket på det. Begynn å trene masse inne, så ta det gradvis ut på kjente steder og i enkle situasjoner. Når det sitter godt kan det begynne å brukes på tur. Når han først har begynt å utagere (eller kommet dit at han "blokkerer" dere) er det bare å hale ham med seg videre. Den kampen/situasjonen er tapt. Treningen ligger i alle de gangene dere greier å forutse situasjonen tidlig nok til å få nok avstand (MER enn nok, ikke det dere tror er akkurat), så dere kan bruke godbiter og etterhvert kommandoer til å distrahere og få kontroll over hunden. Håper dette gir mening, det ble litt rotete forklart. Men dere burde jo absolutt ha et bra passeringskurs som faktisk hjelper dere og gir dere verktøy til å jobbe med dette. Om dere er på østlandet kan jeg anbefale Råde hundeskole eller Hund i Fokus, sistnevnte har det beste passeringskurset jeg har gått, og jeg har gått en håndfull, og har i dag to hunder med ulike utfordringer, men som stort sett passerer greit. Og ja, biting av folk. Det kan være både usikkerhet og ressursforsvar, men det er ihvertfall viktig at dere lærer dere å lese signalene til hunden (hadde ikke pøbelhundkurset noe om det?), og ikke la fremmede (for hunden) oppsøke hunden. Om det er besøk som skal hilses på så la hunden komme til dem, og pass på at de ikke beveger seg slik at hunden kan føle seg truet. Om dere er usikre på situasjonen bør ikke hunden få hilse i det hele tatt.

Jeg trener lite for tiden pga helse, men har jo trent mer i perioder. Selv er jeg ganske ustrukturert, så foretrekker å gå på klubbtreninger med litt opplegg og inspirasjon, men har også ofte kjørt til fine treningsområder for å trene på egenhånd, eller sammen med en treningsvenn eller to. Jeg trener alltid i korte økter. Vi klikketrener, og jeg prøver å tenke ut en løs plan på forhånd, hva jeg skal ha fokus på (enkeltøvelser, kjeder, baklengskjeding, føring, nyinnlæring, finpussing osv.). Gjerne 2-3 ulike "ting" hver dag. Når vi trener enten på klubben eller andre steder så tar jeg hunden ut av bilen, lufter, og så har hunden i bilen igjen mens jeg forbereder belønning, leker, rallyskilt osv. Så ut i korte økter. Lengde varierer i forhold til vanskelighetsgrad og utholdenhet på hunden. Pause kan enten være i bilen, en liten snuserunde utenfor treningsområde, eller veldig korte pauser med lek for å bryte opp treningen. Jeg er ikke så flink til å trene hjemme, men gjør det av og til. Da er som oftest både øktene og pausene kortere, men særlig pausene. Hunden er i kjent miljø uten forstyrrelser og vi jobber som oftest med finpussing eller nyinnlæring av øvelser som trenger lite plass. Pauser er da som oftest at hunden får sose fritt i huset mens jeg finner mer godbiter, går på do, eller bare tenker gjennom neste økt. Litt avhengig av hvor dere har gått kurs hittil har jo flere hundeskoler treningsgrupper. Jeg tror rallygruppa til OODK krever nybegynnerkurs, men det står ikke noe om det på nettsidene, så ta gjerne kontakt og sjekk det ut.

Hele natten er lang tid for en valp å være innestengt på en liten kvadratmeter. Mange trenere anbefaler bur, ikke minst i USA hvor hundehold er litt annerledes enn i Norge. Men mange har også etterhvert gått bort fra dette med at man må ha bur, utenom til pauser i treningen. Jeg er også helt for å kunne bruke bur i perioder og ved behov, men vil som de fleste her fraråde dere å bruke det til valpen fra starten av. Ikke minst anbefaler de fleste fornuftige trenere på å bruke god tid å gjøre hunden trygg på buret - det gjør du ikke om du putter valpen i bur fra dag én. Sakte og god tilvenning skjer i korte økter i løpet av dagen. Å lære hunden å slappe av i bur på trening er noe helt annet, og da er det heller aldri snakk om timesvis om gangen. Det eneste buret det bør være nødvendig for hunder å oppholde seg over noe særlig tid er i bilen. Ro-trening ved å holde fast hunden er heller ikke sammenlignbart, siden det heller ikke er snakk om mange minuttene om gangen, og ihvertfall ikke timer. Det er viktig for hunden å ha mulighet til å variere liggestilling og underlag gjennom natten, med en valp tvinger du den i tillegg til å gjøre fra seg i egen seng, som både er ukomfortabelt for hunden og upraktisk for deg, og potensielt ødeleggende for renslighetstreningen. Er det noe jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes med min første hund så er det rotrening - og særlig uten bur.

Familie av @Thea her inne gikk valpekurs hos Monsen, og var visst fornøyde. Positivt og fint kurs, med lokking.

Flere har hatt god erfaring med back on track både til seg selv og hund. Jeg har en genser jeg har brukt et par ganger, men er litt tvilende til effekten. Jeg har en kropp som verker i muskler og ledd, og bruker mye ull. Dere som har positiv effekt av BOT, har dere prøvd ull? Er det noen som kan si noe om forskjell i effekten på disse? Altså, jeg skjønner at de fungerer på ulik måte, men likevel tenker jeg at effektern er noe av det samme? Hilsen skal stå ute 6 timer i kaldt regnvær i morra.

Det høres jo veldig ut som en hund som virkelig ikke har det bra. Om det ikke kan lettes vesentlig med smertestillende og behandling så ville jeg nok la ham slippe.

Håndtarget synes jeg er nyttig. Det er fleste "lydighetshunder" sliter med er sitt foran. Altså at hunden skal inn og sitte foran deg, og så inn på høyre side (rundt deg) eller venstre side avhengig av øvelse. Men ja, lineføring/fot, sitt, dekk og etterhvert stå er fint å starte med. Har du lineføring, sitt (både ved siden av, foran og inn fra hver side) og dekk så går du en klasse 1-bane uten problemer. Anbefaler å lese regelverket grundig, særlig øvelsesbeskrivelsene. Hver enkelt øvelse er beskrevet der.

Om dere skal dele på å dra på kurs er det ihvertfall en fordel om begge er på første dagen/teoridelen. Men Lahaugmoen har kurs på Gjelleråsen også, de har ikke noe som passer der da? Synd ikke Lundqvist er på Hellerudsletta slik de var før...

Det er ikke noe fasitsvar på det. Det kommer veldig an på prolapsen og hunden, og hva slags livskvalitet hunden kan ha, om det hjelper nok med smertestillende osv. Om du er usikker på anbefalingen til veterinæren så kan du gå til en annen veterinær for å få en second opinion.

Rally har fokus på at det skal være positivt for både hund og eier. Det er ikke lov å bruke helstrup, straff/korrigering, eller til og med "nei" i rallyringen. Det oppmuntres til positiv holdning og ros, og det er lov (og ønskelig) å rose hunden i ringen. Tidligere var det også lov å belønne med godbiter, det er det dessverre ikke lengre. Alle instruktører og dommere signerer på at de skal jobbe for positiv trening og ta avstand fra bruk av straff, og langt de fleste som trener rally bruker klikkertrening eller andre positive metoder. Om du bor i Oslo kan jeg anbefale Side ved side på det varmeste. Hun har hovedsaklig rallykurs, og er en av de beste instruktørene jeg går kurs hos.