simira

Body funker ikke for alle, og særlig ikke der de kommer til noe særlig. Han venner seg til skjermen, ganske sikkert. Og hver gang han kommer til å få behov for den så går han i dørkarmer og sånt den første timen eller så, og så husker han greia. Forhåpentligvis.

NKK sin "Ny i ringen" er vel fortsatt aktuell. Fin brosjyre som finnes på sidene deres.

@Orca Er Dixie borte? ?

Nei, om det ikke er i NKK hun er omregistrert så kan nok ikke de gjøre noe. Jeg tviler veldig på at du har noe du skulle ha sagt her, når du har gitt bort/solgt hunden. Men du kan jo ta kontakt med en advokat og spørre om råd. Advokatvakten har en gratis halvtimes rådgiving i flere byer, du kan prøve der.

Da ville jeg kontaktet NKK og spørre om det er mulig å få omgjort det, med tanke på at hunden har fått valper. De kan gi juridisk hjelp her.

Du skriver at hun ble hentet 16/11, som er i midten av november. Det er rimelig ufint av dem å ikke informere deg og spørre hva du ville gjøre, det får meg nå litt til å lure på hva slags folk dette er. Men nå er det nå en gang slik. Ville det gjort noen forskjell for deg om hun fikk valper en uke senere? Eller om de paret henne og hun fikk valper til påske?

De hentet tispa i midten av november, og da hadde hun altså 6 uker igjen av drektigheten, og i tillegg har du besøkt henne to ganger, uten noen tegn? Jeg tenker at når du har omplassert en hund uten å vite at den var med valper så kan du ikke gjøre noe med det nå. Du har heller ikke hatt noe ekstra arbeid eller utgifter med dette. Det er de som eventuelt må ta dyrlegeregninger, miljøtrening av valpene, utvelging av kjøpere osv. Det er heller ikke vanlig å ta betalt for hannhunden ved tjuvparringer...

@Nemi1Ja, send faktura! (så lenge du har tatt bildet altså? Hvis noen andre har tatt bilde av hunden din kan du dessverre ikke gjøre noe med det) Klipp av en arm av en gammel stillongs eller genser, klipp hull til bena og tre den på. Uhm, feil tråd?

Om dere skal ha cobberdog ville jeg vært ekstremt nøye, sørget for at avlshundene har linjer tilbake til Australia, og ligget langt unna alt som er relatert til Drøbak. Men da ville jeg også ærlig talt heller sett på labrador, som oppfyller kravene deres, ihvertfall en liten tispe. Puddelen har nok jakt i seg til at jeg ikke vil anbefale den mtp katt. Japansk spisshund: ja. Dansk/svensk: tja. De varsler når de synes det bør. Vi har (hadde) et himla leven når det ringer på, og når han kan sitte/ligge og se ut vinduet på andre hunder, fugler i hagen osv. De bjeffer ikke ut i tomme lufta uten grunn, men din og hundens oppfatning av "grunn" kan være ulik. Cockeren har blitt bedre. Det er noe som heter "cocker rage syndrome" som forårsaker den aggresjonen, jeg vet ikke hvor mye det er av den nå, men jevnt over synes jeg gemytt er blitt bedre. Alle spaniels er utsatt for øresykdom på grunn av mye pels og "lukkede" ører, men med stell så skal det normalt ikke være noe problem. Siden dere liker cockeren, sjekk ut engelsk springer spaniel? En størrelse større, men veldig fine allroundhunder, jevnt over ganske friske, omgjengelige og treningsvillige. Jeg kjenner individer som er aktive i hundesport, går spor og trener mye, og familiehunder som får tur annenhver dag.

Hva synes dere? Mye spennende utfordringer her. Jeg ble nesten litt overrasket over at ingen av hundene spesifikt hadde problemer med aggresjon mot andre hunder. Var veldig spent på Anton, men jeg tror han er forholdsvis mye lettere å motivere om han får litt mindre mat... Det var vondt å se på eierene til Mali og Iris røske i båndet og kjefte på hundene, men jeg regner med at det blir tatt tak i etterhvert. Starten var nesten litt usammenhengende, og jeg kunne tenkt meg MYE mer informasjon, men det er jo et program for hvermansen og ikke for hundenerder.

Skal du slutte med positiv hundetrening?

Denne metoden fungerer best på "aktive" hunder, med passive hundetyper som er vanskelig å motivere så ender man med å bli stående ganske lenge... Her tenker jeg at for det første så må man jobbe med belønning og motivasjon. Prøv ut forskjellige typer belønninger, leker, godbiter osv. Ridgebacken vår fungerte greit på smør en periode, det funker om vinteren. Jeg regner med at du bruker sele til vanlig, og evt. magebelte og strikkbånd? Når du skal jobbe med dette ville jeg gått litt først med det, og så byttet over enten til sele med frontfeste, eller rett og slett grime. Da ville jeg startet med å belønne all slakking av bånd og kontakt, i 5-10 minutter (kanskje kortere økter i starten om han trenger det, stopp så fort du har hatt noen vellykkede belønninger mens du er sikker på at han er med). Hvis han drar, bytt retning. Så bytt tilbake igjen og gå ferdig turen.

Vær litt obs på at med belønning bak ryggen kan du få en hund om svinger baken ut for å få tak i den belønningen. Belønn både på "utsiden" og "innsiden" av hunden bak deg, på begge sider.

Haha, jeg trodde det var mer lyd i de svarte, men kjenner ikke rasen noe særlig. Ikke sett mange i rally heller, så gleder meg til det.

Trenger han å gå og se på deg? Det er hverken naturlig eller sunt for hunden, selv om det "ser pent ut". Pass ihvertfall på å gå like mye med hunden på begge sider, det kan hjelpe på skjevheten også. Sitter han skjevt? Isåfall ville jeg begynt med å rette opp den, gjerne med kassemetoden. Der også, jobb med begge sider. Skjevhet kommer ofte av at hunden har forventning i en eller annen retning fordi man alltid bruker samme side. Har du prøvd å belønne med godbiter i riktig posisjon, mens du går?

De trenger frivillige også, i Oslo: https://frivillig.no/bl-kors-kontaktsenter/gi-bostedslse-en-trygg-natts-svn

Noen flere her som leste NRKs avisoppslag om lotteri om overnattingsplasser for hjemløse i Oslo? Det gjorde vondt langt inni sjelen min ihvertfall. En bekjent som jobber hos BlåKors har fått i stand lokale og jobber med å få tak i frivillige, men de trenger feltsenger og sengetøy. Bli med å hjelpe! https://www.nrk.no/de-hjemlose-1.14832789 Ny link: http://fnd.uz/soveinne

Uplanlagte blandingsparringer er så godt som aldri noe positivt. Seriøs avl foregår med tanke på å forbedre en rase, og få gode individer som er mentalt og fysisk friske og stabile. En seriøs oppdretter helsesjekker hunden og sjekker også helsestatus på arvelige sykdommer hos søsken, foreldre og besteforeldre til begge avlshundene for å unngå å videreføre uønskede sykdommer. Dette er vanskelig på blandingshunder fordi man ikke har noe register over slikt. I tillegg er det en del jobb å få et kull, og heller ikke risikofritt. Oppdretter må følge opp tispa gjennom hele drektigheten, sørge for veterinærsjekker, riktig fôring, og forberedelser til valpene kommer. Så må valpene følges opp, helsesjekkes, sosialiseres, og ikke minst selges til ansvarlige folk som ikke blir lei av den lille dotten som bjeffer hele tiden. Og dette er hvis alt går bra, og ikke tispa eller noen av valpene får problemer. Litt som å få barn etter en one-night stand? Barn er alltid en velsignelse, men om man ikke har noen plan for hvordan man faktisk skal ta i mot dette så kan det være ganske heftig.

Som sagt er det viktig å lære å forutse og jobbe med den konkrete utfordringen også. Hvis hunden har hatt tre år på å øve på dette så kan det ta tid å få endret adferden. Vær tålmodig!

Prøv å gi henne mer jevn aktivitet en periode, det kan godt være det hjelper selv om det ikke slår ut regelmessig. Liker hun best lek eller godbiter? Tren inn kontaktkommando innendørs, og gjerne et par triks om hun ikke kan noen (sitte bamse og snurre er to greie). Når det sitter, prøv å forutse episodene. Hvis dere passerer en traktor eller ser en katt f.eks., stopp opp og gjør noen triks for belønning, det hun liker best. Om hun er matglad, bruk gjerne gode godbiter, ferskt kjøtt, ostebiter, leverpostei osv. Eller en favorittleke, kanskje med pip i? som brukes kun på tur. Får hun noe mental aktivisering vanligvis, eller er det "bare" tur? Mange hunder har behov for å bruke hodet sitt litt også. Det kan være å kaste ut en neve godbiter enten ute eller inne som hun får snuse opp og spise, en tomflaske med tørrfôr til middag, lete etter en leke gjemt på stua osv. Jeg har en som kunne vært fornøyd med bare tur, og en som må ha litt hjernetrim for å trives.

Dette høres jo ut som raptus og valpeadferd. Hva har dere gjort for å håndtere det? Hvis det er håndtert feil, eller ikke i det hele tatt, så er det nok bare gammel valpe(u)vane som har satt seg tenker jeg. Har dere prøvd å avlede med lek, eller kaste godbiter på bakken? Timeout på et annet rom? Om det skjer bare på tur, har du prøvd å binde henne og gå litt unna til hun roer seg? Hvor mye aktivitet får hun til daglig?

Er dette noe som har startet nylig, eller har hun alltid vært sånn? Hvor gammel er hun? Har hun bodd inne hele livet, eller vært utehund? Har du hatt henne siden hun var valp? Når får hun siste måltid, og når er hun ute for siste gang før kvelden? Hvis dette er noe som har startet nylig, og hunden normalt har vært stueren, så er det på tide å ta en tur til dyrlegen for en sjekk. Store endringer i hverdagen (alenetid, flytting, baby?) kan også påvirke slikt. Ellers ville jeg prøvd å gi siste måltid senest rundt middagstider (16-17) og sørge for at hun får en god tur på kvelden.

Neida, ta kontakt og hør. Hvis du sier at du er ridevant/evt hvilket nivå du er på, så tar de deg vanligvis et par runder på banen før dere rir ut. Jeg og gubben var på ridetur + middag der en gang, det var vel første gang han red tror jeg (men da skrittetur på skolehester, til dels med leder). Synd du ikke er i Molde, der har jeg kusine og tante som driver rideskole/stall og har en håndfull hester.

Det er mange fine ridesentere i Oslo med god offkom. Eller tenker du fôrhest? Alna ridesenter har såvidt jeg husker noen fine rideveier (de har turridning også, ikke bare timer). Ridesenteret på Mortensrud er også veldig bra. På Årvoll gård, like ved meg, har de oppstalling av 4-6 hester, det hender de trenger fôrryttere. Innover i Maridalen er det også flere staller, med varierende avstand til busstopp. Ellers er alle sonisene jeg vet har/hadde hest ikke på sonen lengre...

Andrea Nicolaysen Photography, hun har passet Kovu en del før hun fikk egen hund. Lisa Havro (tidligere her inne) er også fotograf.