Lene_S

Det slo meg også. Det har vel ikke med maller å gjøre, men med skarptrente hunder generelt. --- Nå kjenner ikke jeg maller spesielt godt, har aldri møtt en, så bær over med meg. Hva er det med maller som gjør dem som spesielle her? Er det bare jeg som synes det er noe rart når dette i det hele tatt blir vurdert, når det tross alt er snakk om gjeterhunder? Hva er gjort galt opp gjennom når hunder som egentlig skulle fly og passe på sauer plutselig blir regnet som farlige for folk, bare fordi de tilfeldigvis heter Malinois og ikke border collie. De skal vel strengt tatt være laget på den samme fjøla, så hva skjedde? Jeg spør seriøst, for jeg kan ikke noe om dette, og vil gjerne lære.

Jeg har jo en liten hund, som deg, og de er jo ekstra utsatt for tannproblemer, så vi må også passe på tennene. Jeg har derfor brukt en del tid på dette med å lære loppa å godta pussing. Det aller første jeg gjorde var å finne en tannkrem hun likte smaken av, og så bare ta litt på fingern og lot henne slikke den av. Deretter puttet jeg fingern i munnen hennes, og etter hvert gned fingern på tennene, hvorpå hun fikk slikke fingern ren for tannkrem som belønning etterpå. Jeg passet på å løfte på og dra litt i leppene underveis, for de må jo flyttes på for å få plass til fingerbørsten jeg nå bruker. Dernest brukte jeg en slik: https://animail.no/petosan-fingertandborste.html Hvis han sliter med denne, så bytt ut tannkremen med leverpostei, eller noe annet han liker godt, i noen dager. Til slutt gikk jeg over to den blå her: http://nettdyret.no/hund/pels--stell/tannbørste-fingertannbørster-2stk_14-1122.html Og den bruker vi ennå. Ayla synes ikke det er veldig gøy, men jeg trenger ikke å holde henne hardt fast, bare nok til at hun sitter riktig. Når vi er ferdig med børstingen, så får hun slikke tannkremen av børsten som belønning, for hun elsker smaken.

Åh, kaninlekene fra Stina er det mest verdifulle Ayla eier. Hun har mange leker hun er glad i, for all del, men kaninlekene is a girl's best friend

Kona var hos dyrlegen i går med fire av kattene for vaksine, da det kom en halvt hysterisk dame inn døra. Hun hadde hørt at brokkoli er giftig for hunder, og bikkja hennes hadde visstnok fått i seg en dusk. Veterinæren hadde ikke hørt om det. Så derfor spør jeg her: Er det giftig? Ikke at det er noe problem her i gården, jeg anser som brokkoli som djevelens verk, men ble nysgjerrig da, serru...

Lille loppa her gikk på Brit et-eller-annet da hun kom fra oppdretter. Vi gikk over til RC chihuahua mini, fordi vi måtte kjøre et stykke for å få tak i Brit. Etterhvert gikk hun over på RC chi adult en liten stund, før vi begynte med V&H, den med ris, til frokost, og Orijen med fisk til kvelds. Etterhvert delte vi opp kveldsmaten, slik at hun får tørrfôret i to omganger. Det siste halve året har hun gått på Hills Metabolic mini som tørrfôr, fortsatt med vom til frokost. Har i grunn vært fornøyd med alle typer fôr vi har brukt, men jeg tror vi har vært heldige med Aylas mage. Vi har alltid vært nøye på at kattene her i huset tidlig skal være vant til ulike fôrtyper slik at magene blir mer motstandsdyktige, og det overførte vi også til Ayla. Hun har mage av stål, og tåler alt. Har hatt løs mage en gang, altså en avføring, og nå er hun 2 år og 9 mnd. Vi gikk over fra Orijen til Metabolic på anbefaling fra vet'n, fordi vi slet med å holde vekten nede. Selv om Ayla får mer mosjon enn en gjennomsnittlig chi, og hun er i meget god fysisk form (får faktisk masse skryt av nye veterinærer hun møter når det gjelder muskelmassen hennes, skryter stolt mamma her ), så er hun glupsk. Vi kunne ikke senke matmengden hennes mer. Hun fikk 11g Orijen til middag og til kvelds, og noen mindre enn det ville vært latterlig. Så derfor byttet vi til Metabolic. Det har funka bra, men bakdelen med det fôret er mer bæsj. Det er høyt fiberinnhold i det, og det ser vi på det som kommer ut. Hun bæsjer stort sett fire ganger i døgnet, mot to tidligere.

Hvem i svarteste natta går til retten for å omsorgsfordele en hund? Altså, jeg forstår godt at man ved samlivsbrudd kan ha delt omsorg for en hund (ikke en katt, det blir feil for de aller fleste katter), men da ordner man det jo seg i mellom. Klarer man ikke å ha en såpass sivilisert tone at man ikke klarer å fikse opp i hvordan det ordne praktisk, så bør man heller ikke dele omsorgen for et levende vesen uten evner til å snakke selv. Eller, for å si det på en annen måte: Trenger man hjelp av tingretten til å fikse opp i fôrproblemer for en hund, så bør man rett og slett droppe den delte omsorgen.

Igjen, tusen takk! Jeg hadde funnet henne før du linket meg dit, men veterinæren min i Drøbak hadde ikke vært borti henne, så jeg ble litt naturlig skeptisk. Kjempefint å høre at du er så fornøyd. Da ringer jeg dit i morgen, og snakker med henne. En time med henne vil da kanskje kunne fortelle mer om akkurat hvordan Ozzy har det, og gi oss noen flere opplysninger i forhold til spørsmålet "når bør han få slippe?".

Åh, jeg savner akvarium når jeg titter i denne tråden, altså. Skal ha et kar igjen, men har liksom lovet meg selv å vente til etter vi har renovert stua, når nå det blir (må spare først, er ikke billig å skulle bytte gulv, vegger, mur og vinduer). Men jeg vil ha nå! *trasse som en 3-åring* Jeg ha lenge ønska meg en kar på omtrent 400L. Min absolutte favorittfisk skal helst ha større enn det, men den får klare seg med det. Black ghost er den kuleste fisken jeg veit om, og jeg skal bare ha en. Og så skal jeg ha noen store stimer av noen kule tetraer og andre stimfisk. Hvert fall rødmunntetra og keisertetra. Schultz tetra, om jeg får tak i. Hva mer det blir, må jeg se an hva jeg får tak i.

Takk for tipset! Har du erfaring med henne, om enn på hund? Kan forresten legge til at Ozzy har vært gjennom cartrophen-behandling, men det virket ikke på han. Vi har også prøvd glucosamin, men det kastet han opp av, så det måtte vi gi opp. Både vi og veterinærene hans er litt rådville.

Akkurat det jeg skulle til å skrive. Høres ut som en noget snodig veterinær. @Helianthus Jeg har ingen erfaring med HD, annet enn min egen, og jeg trenger ikke operasjon foreløpig, så jeg har ikke noe glupt å tilføye her. Annet enn kanskje å si at min lett-middels grad HD, antakelig uten forkalkninger foreløpig, faktisk kjennes hele tiden når jeg kjenner etter, og til tider gjør sabla vondt, så jeg kan ikke se for meg annet enn at E-hofter med forkalkninger er pukka nødt til å gjøre vondt. Jeg føler veldig med deg her, Helle, det er en marerittsituasjon for alle dyreeiere. Vi er i lignende situasjon med en katt nå, og diskuterer nesten daglig når tiden er inne. Vi er skjønt enige om at han ikke skal gå gjennom en vinter til, så til det vil bli senest til høsten. Spørsmålet er om han skal lide seg gjennom resten av denne vinteren for å få en sommer med varme og forhåpentligvis bedre skjelett. Det vil i så fall være for vår skyld, ikke hans, for han har jo ikke begrep om kjøping av tid osv. For meg føles det veldig feil, men klarer liksom ikke helt å bestemme meg likevel, selv om jeg egentlig vet hva som er rett. Vrient, det der, med de dustete følelsene som alltid skal blande seg inn i fornuften.

Er det noen som vet om noen kiropraktor eller fysioterapeut i levelig avstand fra Vestby som behandler katter? Den ene av kattene våre sliter veldig med forkalkninger i ryggen og hoftene. Ozzy er en huskatt, men han er bare 8 1/2 år, så vi hadde håpet å kunne beholde han litt til. Akkurat nå går han på Metacam annen hver dag for å ikke overbelaste organene hans for mye, og vi merker forskjell på disse dagene med og uten. Han er stiv i bakparten, for han spenner musklene, og vi tror det kunne hjulpet om vi kunne lært noen strekke- og massasjeøvelser. Om noen har noen andre tips til hva vi kan prøve, så er ørene vidåpne

Et tips hvis det klør: Kjøp kamille-te, gjerne helt vanlige te-poser, og lag på vanlig måte. Avkjøl, og drypp og vask øyet med teen. Kamille beroliger huden og demper kløe. Funker kjempefint, har støtt såre øyne selv. Rødt øye betyr ikke nødvendigvis betennelse. Det kan bare ha vært irritasjon. Er det betent, kommer det også puss. Så jeg støtter Polfarers råd

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall. IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på. Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg. http://www.ibstales.com/

Kanskje prøve klikker på gubben? Men seriøst, når det gjelder hunder og unger, så bør foreldre være på nett når det gjelder oppdragelse. Hvis ikke, blir det krøll, og frem for alt forvirrende for stakkaren som blir oppdratt i to ulike retninger. Jeg vil anbefale dere å sette dere ned når ting er rolige, og lage noen regler som skal gjelde for hunden, og hvordan de skal håndheves. Vær godt forberedt, og print ut fra sider på nettet om hva f.eks. lekebiting kan føre til, og hvorfor man trener bitehemming, at hunden må lære riktig signalrekkefølge, og at biting er siste utvei. Slik gubben holder på, får valpen kjeft for å gjøre det den først har fått lov til, og det vil forvirre han når det kommer til hva som er lov eller ei. Vær klar og tydelig på at konsekvensen i verste fall kan bli at hunden biter noen, og at den må avlives som følge. Vet det er å banne i kirka å linke til noe fra Morten Engtvedt her på forumet, men: http://www.apoletano.com/skryteside/valpebiting.htm

Vi har falt veldig for vinylgulv. Foreløpig har vi det på kjøkkenet, på kontoret, på rotterommet og i kjellergangen. På kjøkkenet og på rotterommet har jo gulvet blitt godt utprøvd av dyr, inkludert 9 katter med spisse klør som virkelig kan spinne fra seg når det krangles. Ikke noe problem foreløpig, og det på kjøkkenet har ligget i fire år nå. Det er mykt å gå på, det har filt på undersiden, som gir lunhet, og det er slitesterkt. Når vi en gang får råd til å renovere stua, så skal vi bruke vinylplank, altså samme klikksystemet som parkett og laminat. I hvert fall er planen foreløpig det.

Hvorfor diskuterer vi ikke på samme grunnlag, når vi begge vet akkurat like lite? Du kan godt spekulere i hestetrening av en hest ingen vet noe om hvordan er trent, når det er en reell mulighet for at normalen ikke er relevant. Da stiller du men de samme forutsetningene som de som kan normalen. Jeg vet heller ikke en dritt om hestedressur, for det interesserer meg ikke, men om det interesserte meg, så kan jeg likevel stille spørsmål ved, spekulerer i, og tenke høyt (les: skrive her) om ting som som kan ha skjedd med en hest. Man skal da ikke trenge å kunne inngående om noe for å spekulere i det, stille spørsmål ved det, eller bare slenge tanker ut? Det er jo sånn man kommer videre her i verden, forutsatt at man får vettuge svar da, ikke bare flåserier, sarkasme og generelt surmaga beskyldninger tilbake. Hvis du leser en gang til det jeg har skrevet, så kanskje du ser har jeg forsøkt å gi et inntrykk av å tenke høyt, ved å sette inn ord som "vel" og "nok", eller et spørsmålstegn bak. Jeg har ikke komme med mange påstander, ei heller egne meninger. Jeg har tenkt høyt, og dum som jeg var, så håpet jeg på seriøse svar. Heldigvis har jeg fått noen. Jeg mener ikke at jeg er noen ekspert fordi jeg har sett Hundepatruljen, men jeg har jo av det lært mer enn jeg kunne fra før om hvordan slik trening foregår i praksis. Nok, som jeg sier, til å se at dette er så strukturert at jeg ikke ser noe farlig med det, at hundene ikke blir farlige av det. Dvs, det kommer jo an på hvordan man definerer farlig. De blir jo trent i angrep, og er i så måte selvfølgelig farligere enn andre hunder. De blir tross alt regnet som skarpt våpen. Men de blir ikke farlige i så måte at de blir uberegnelige, hvilket er den definisjonen jeg går ut fra at vi lener oss på i denne diskusjonen. I forhold til disse hundene, så gjentar jeg altså at vi alle stiller på lik fot når det gjelder kunnskap. foreløpig. Viser det seg at de har blitt trent tradisjonelt, så ja, da kan dere selvfølgelig mer enn meg om det, og jeg vil støtte meg til deres forsikringer om at det ikke er farlig. Men inntil da, så tar jeg det for gitt, gir dere den kreditten, at dere ikke har mer erfaring enn meg når det gjelder feil og potensielt farlige måter å trene en hund på i bitearbeid og hva nå annet de kan ha funnet på. Så får jeg heller beklage hvis det er feil antakelser, men at det finnes måter å trene hund i forhold til biting av menneskedeler, selv med beskyttelse og leker tredd på armer og bein, som kan gjøre hunden potensielt farlig, det er jeg helt sikker på. Og jeg skal se gode kilder og beviser før jeg tror noe annet. Som sagt, man kan trene en hund til å kle på folk. Man trenger ikke mye kunnskap om hund for å skjønne at tannbruk er noe som sitter løst og velvillig hos hunder, og at det ikke skal mye til å lære en hund å bruke tenna til å skade med. Faktisk lærer vi jo dem det motsatte til vanlig, i form av bitehemming. Nei, de gjør ikke det, men jeg må da vel få lov å ha en mening om det likevel? Akkurat som at jeg mener det er helt dust å bruke penger på å øke puppestørrelsen fra DD til FF (uten sammenligning forøvrig). Tror du virkelig de vil klare å få inn minst 2 millioner kroner her, for å holde liv i hundene til en rettsak? Det er et forsiktig anslag, søstra mi måtte vente i 1 år og 8 måneder på at hennes sak om vold kom for retten. Her kan det godt være de vil vente med en rettssak om hundene til rettsaken mot eierne er over, da det kan ha betydning. Jeg vet ikke om de vektlegger det, men det kan skje. Siden eierne er mafiatiltalte, så tar det normalt ikke kortere tid enn vanlig å få saken opp for retten. Derfor er jeg redd for at kontoen vil gå tom før rettsaken om hundene kommer opp, og da vil den naturligvis aldri komme. Igjen, takk for at du svarer meg skikkelig. Jeg har stilt spørsmålet før, men håper du kan svare på det ingen andre har svar på: Er det mulig å trene en hund i IPO-type trening, dersom man ikke er så nøye med å gjøre det korrekt, slik at den blir farlig av det? Jeg tror det, basert på at det er mye som kan gjøre en hund farlig dersom det gjøres feil, selv vanlig hverdagslydighet. F.eks. står det et eksempel i en av mine hundebøker om en omplasseringshund som plutselig angrep en mann på gaten som viftet med en avis for å praie en taxi. Det viste seg at hunden hadde blitt slått med en avis hver gang den tisset inne. Denne historien har satt seg i meg, og er blitt min påminnelse om selve hovedargumentet mot positiv straff; man vet aldri hvilke assosiasjoner hunden får av straffen. Det er det jeg hadde i tankene da jeg begynte å spekulere i feil trening og mulige konsekvenser av det. Altså, hvis noe så enkelt som en avis kan gjøre så mye, hva kan da målrettet trening med biting av folk føre til, dersom de ikke blir lært riktige assosiasjoner. Så da spør jeg deg: Er tankegangen min her så feil? Og evt hvorfor?

Først og fremst, kondolerer så masse Jeg må skryte av deg som er så ærlig om hunden din. Mange er ikke det dessverre. Jeg skulle gjerne ha hjulpet, men bor langt unna, og har ikke mulighet til å komme opp til deg. Ikke har jeg erfaring med en så usikker hund, heller, samt at jeg tror min chi bare ville gjort han verre, for hun kan være direkte ufin mot andre hunder, spesielt de på egen størrelse. Jeg ønsker deg all mulig lykke, og krysser fingrene for at det rette hjemme dukker opp.

Det er ikke snakk om automatikk, men fordeling av ressurser. Det vil gå med ufattelige summer for å holde liv i disse hundene til saken blir avgjort, Norge er jo ikke kjent for å kjappe seg. Det er snakk om 300,- pr hund pr dag, oppgitt til 6000,- om dagen for disse hundene. I Norge kan det fort gå et år eller mer før saker blir avgjort, men la oss si et år da, 365 dager. Det vil koste den nette sum av 2 190 000 blanke, norske kroner. Det er galskap, spør du meg. Og urealistisk, så kanskje endre hundene med å bli avlivet likevel pga pengemangel, selv om man frem til da har brukt en hel million på å la dem stå på kennel. Slapp av, jeg føler meg ikke truffet. Jeg klarer helt fint å skille eierne fra hundene, jeg, og mener overhodet ikke at hundene skal avlives fordi eierne har gjort noe ulovlig Jeg er helt enig i at det bør være vurderingssak. Jeg har aldri likt slike uttalelser som "et bitt, og det er kroken på døra, uansett hvorfor bittet kom". Sånn fungerer det ikke i min verden. Jeg er også enig i at å bruke rase som et argument for avliving heller ikke er godkjent for meg. Det har jeg ikke ikke gjort i denne tråden. Men rase må tas med i vurderingen, nettopp fordi det er så store forskjeller ute og går. Ayla leker også draleker, men det er utelukkende med lekene sine. Mine kroppsdeler er ikke hundeleker Igjen så handler det om taktikk. Om timing. Det må jo brukes som et alternativ til forbud når forslaget om forbud allerede ligger på bordet. 110% enig! Jeg skjønner faktisk det, Tone. Men det utelukker ikke at hunder ikke kan trenes til å utgjøre en fare for andre mennesker. Det er mulig. Jeg sier ikke at det har blitt gjort med disse hundene. Men f.eks. da, det var en hund i Oslo for en del år siden som var trent til å fly på et hvert menneske som sa ordet "muslim" (tror jeg det var). Denne hunden må jo nødvendigvis ha blitt trent i biting for å kunne gjøre en sånn kobling mellom ord og handling. Den lærer jo ikke det helt av seg selv. Dette var jo en type som ikke var av den lovlydige sorten, og det er enkelt å tenke at andre som heller ikke bryr seg all verden om lover og regler, ei heller de moralske, kan finne på lignende ting med hundene sine, spesielt når de allerede har brukt hundene ulovlig til jakt. Veldig kort vei i mitt mistenksomme hodet Jeg er enig i at de bør vurderes av folk som kan hund godt, både erfaringsmessig og teoretisk. I en så spesiell sak, så burde det dog gå på mer enn tester. Tester er ekstremsituasjoner, ikke sant, etter det jeg har fått med meg om slike tester. Det går på skuddreddhet, overraskelser i form av ting som plutselig spretter frem osv. Hunden burde blitt vurdert over tid, de som vurderer bør bo med hundene over flere dager, se dem i hverdagssituasjoner, og til alle døgnets tider. Noen hunder er jo morragretne, for å ta et eksempel. Jeg vil forstå, jeg, og prøver så godt jeg kan å henge med her. At du har sett dem, vel, hvem er du? Jeg kjenner ikke deg, og vet ikke hvilke forutsetninger du har for å uttale deg om disse hundenes mentalitet. Jeg vet heller ikke hvor mye du har sett til disse hundene. Du har møtt dem, sier du? Jaha, over hvor lang tid da? Du snakker om at jeg ikke vil forstå, men du prøver jammen meg ikke hardt, du heller. Jeg har da aldri sagt at det finnes kodeord som gjør en snill hund til en drapsmaskin, men siden du nevner det, så ser jeg ikke helt hvordan det skal være så umulig. Jeg mener, nå man kan lære en hund å sette på vaskemaskina, så bør det være en smal sak å lære en hund å drepe på kommando. For øvrig, se mitt svar til 2ne, ang ordet muslim. Det er ikke bare drap som kan risikeres, hunder kan gjøre mye skade uten å ta livet av noen også, jfr. Tuvanes innlegg om hva man skal gjøre dersom man møter "stopp, eller sender jeg bikkja". Jeg har ikke bestemt meg for noe som helst, dette er en komplisert sak med mange elementer, mye usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål. Jeg spekulerer i hva som kan ligge bak usikkerhetene, fordi det er interessant og kunne vært lærerikt, om det ikke hadde blitt tatt så fordømt personlig av folk som kunne hatt noen interessant å komme med. Derfor, en gang for alle: - Nei, jeg mener ingenting om hvorvidt disse hundene er farlige eller ei. - Nei, jeg mener ikke at normal jakt- eller bitetrening gjør en hund farlig. - Nei, rase eller type hund spiller ingen trille for min del, i hvert fall ikke i negativ retning, jeg elsker denne typen hund. - Ja, jeg er skeptisk til å bruke så inni gampen mye penger på å holde liv i et fåtall hunder. - Ja, jeg mener at pakken disse hundene potensielt har, jaktingen lagt sammen med bitetrening, og usikkerhet rundt det, kan, merk: kan, bli problematisk i forhold til omplassering. - Ja, jeg synes det er interessant å spekulere og teorisere. Så hvorfor ikke svare normalt, og forklare meg hvor mine utslengte teser er feil, fremfor å fly i forsvar som om det jeg har skrevet er satt i stein som mine bastante meninger, noe de fleste av dem ikke er, de er teser, teorier og tanker. Og mens jeg skrev: Tusen takk! For en skikkelig forklaring

Det sa jeg ikke, men Australia er veldig spesielt. Her er det også snakk om villkatter, altså katter som i mange generasjoner har bodd villt, etter å ha blitt brukt til å redusere kaninbestanden. Vi har ikke villkatter i Norge, for det første, og for det andre, Australia er en øy, og derfor en lukket fauna, det har heller ikke vi. Norge og Australia er ikke sammenlignbare steder når det kommer til natur. Katter tar fugler, ja. Men igjen da, de har ikke utryddet noen. De har en effekt på bestanden, men den er jo ikke nødvendigvis utelukkende negativ. Det er jo et samspill, dette her, hvor byttedyr ligger foran rovdyr i løypa. Hadde ikke fuglene tilpasset seg katten, så hadde de vært utryddet for lenge siden. Rovdyr gjør byttedyr sterkere. Som igjen gjør rovdyrene smartere. Dagens katt hadde nok tatt mye mer fugl om den hadde blitt sendt tilbake 1000 år, men hadde dagens fugler blitt sendt tilbake, hadde ikke samtidens katter hatt en snøballs sjans i hel**e til å fange dem. Slik det er nå, overlever begge grupper, men det er viktig å passe på at det ikke blir for mye av verken den ene eller den andre. Det blir stadig flere katter, og vi har et løskattproblem som må tas hånd om, men blir det for mange fugler, så er ikke bra fuglene heller. De skal jo også leve av noe, og er det ikke nok mat til dem, så kan de ha større virkning på bestanden enn katten nå har. Det henger sammen.

Folk får bruke pengene sine som de vil for meg, men jeg synes det er usmakelig. Hadde det vært i sak som det ofte er, en eier som har fått hunden begjært på tynt grunnlag, og som ønsket/kunne få hunden tilbake, så forstår jeg støtten. Da støtter man for eierne. Hvem støtter man her? Eierne får aldri hundene tilbake, det er vel alle enige om. Hundene? De vet ikke forskjellen, og skjønner i grunn ingenting av hva som skjer eller ikke skjer, så de kan man heller ikke da støtte økonomisk. Så hvem er det da man redder disse hundene for? (av samme grunn støtter jeg ikke innsamlingsaksjoner for å dekke operasjoner for DB-katter heller) Beklager, men jeg gir ikke ikke-hundefolket såpass med kreditt at de klarer å skille mellom eierne og hundene i denne saken. For å være kynisk, så tror jeg at folkeopinionen hadde blitt mer fordelaktig dersom alle hundene hadde blitt avlivet, og man etterpå gikk ut i media og ga sin støtte til avlivingen på grunnlag av at disse hundene var så spesielle at de ikke var representative for rasen. Jeg tror rasen ville tjent på å vise klart og tydelig at sånn bruke av rasen støttes ikke på noen måte. Jeg kan selvfølgelig ta feil, det blir spennende å se når og hvis dette kommer ut i media. Svarer på det sammen med resten av røkla lenger nede. Nå får jeg ikke delt quote igjen. Det er så merkelig, for i andre diskusjoner her på sonen, så er konsensus at en feilplassert tann, så er det rett til sprøyta. Men her sier du altså at det er greit at bikkja henger og dingler etter tenna i armen din, for den bare leker? Ok, deg om det. At hundeloven er helt på trynet, har jeg vært enig med deg om hele veien, og lenge før det. Selv om det ikke finnes noe lisensopplegg nå, så anser jeg det som mer sannsynlig å få gjennomslag for enn fortsatt fullt lovlig for alle, slik loven er i dag. At forbudene er usaklige, og at hundeloven burde blitt skrevet om, er dessverre ikke noe som ser ut til å plage de som bestemmer sånt. Derfor mener jeg det er fornuftig å ha to tanker i huet på en gang, og ha et kompromiss klart dersom det skulle åpne seg en dør på gløtt. Og til alle andre som har t-skje forklart, da er det min tur, for dette går jo fanker'n ikke inn: Akkurat når det gjelder disse hundene, og hvordan de har blitt trent, og hvorfor, så vet du akkurat lite som meg. Og let's face it, disse eierne fremstår ikke som typen som gjør ting etter boka. Derfor er det mer interessant å diskutere måter dette kan ha blitt trent på, ikke hvordan det burde gjøres. Selv om jeg ikke all verden om hvordan dette gjøres, så har jeg øyer i huet. Jeg har sett Hundepatruljen, jeg har sett bite-tingene i butikker, og jeg har såvidt sveipet innom teamet i bøker. Jeg har fått med meg nok til å skjønne at trent riktig, så skal det ikke være farlig. Men jeg ser også at det er fullt mulig å trene feil, og trene på slike måter at det gjør hunden farlig. Selvfølgelig kan folk med uedle hensikter trene bikkja til å bite tak i hva det skulle være, på med hvilket som helst signal. Det blir gjort over hele verden, så hvorfor ikke her? En utstrakt arm ville selvfølgelig vært dumt her i landet, da ville man jo fått problemer temmelig kjapt, men det er fullt do-able. Vi vet rett og slett ikke hvordan disse hundene er trent. Kanskje har de blitt trent på riktig måte, med normale kommandoer og hele pakka, eller så kan de ha blitt trent på måter som ikke er akseptable, med kommando-ord som ingen gjetter seg til før man plutselig sier feil ting, og bikkja sitter i låret på noen. Eller noe i mellom. Personlig, og kall meg gjerne fordømmende og slem, men på bakgrunn av hva annet disse eierne har drevet med for slags tull, så anser jeg det som mer sannsynlig at de ikke har tatt hensyn til hva som er riktig når det gjelder slik type trening heller. Dere alle må jo være enig at det er mulig å trene en hund til å bli farlig, eller hur? Faren, slik jeg ser det, kommer når den hunden, eller en hund som kan ha blitt trent slik, må omplasseres til noe som ikke har vært til stede under treningen, og vet hva ble gjort og ikke gjort, slik at vedkommende kan unngå å trigge hunden feil. For å konkludere: Ingen vet hvordan hundene er trent. Eierne er typer som er tatt for ulovlig jakt med disse hundene, og det kan derfor anses som sannsynlig at å trene på den måte som ville vært lovlig og riktig ikke har vært prioritet. Derfor er det ikke relevant hvordan det normalt gjøres, eller hvilket resultat det normalt har for hundens farefaktor. Jeg prøver å teorisere om måter dette kan ha blitt gjort på, og få frem en diskusjon om hva resultatet da kan ha blitt.

Ok, men kan du være så snill å svare på det jeg skrev tidligere. Hvis du lærer en hund å bite en utstrakt arm, men ikke lærer den når det skal bite den utstrakte armen, vil ikke da den utstrakte armen fungere som et signal, og få hunden til å bite den armen? Er ikke det slik all læring foregår? Hvis man ikke erstatter signalet med et annet, eller en verbal kommando, så vil den koblingen utstrakt arm - bit bestå?

Men kjære deg, jeg har ikke noe sted her sagt at disse hundene er farlige. Verken av den ene eller den andre grunnen. Men du må innrømme at det er store usikkerheter i forhold til disse hundene, spesielt i når det kommer til denne bitetreningen. Og ja, det bekymrer meg. For tar jeg virkelig så feil at en feil trent hund ikke kan være farlig? Er det virkelig så umulig? Hvorfor er da denne typen trening så strengt regulert? Rasen spiller forøvrig ingen rolle i den tankerekken, annet enn at det er en rase med et sterkere bitt enn en gjennomsnittlige Yorkie, men det går mer på type, ikke rase. Og jeg må få lov å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er forsvarlig å ha hunder som tilsynelatende har blitt trent i biting, men man vet ikke hvordan. Jeg trenger ikke å kunne noe å hvordan bitearbeid skal gjøres, for ingen av oss vet om det er den måten disse har blitt trent på. Og jeg blir faktisk ganske frustrert når alle bare protesterer i vilden sky og hevder at riktig trente hunder ikke er farlige, når poenget er at ingen vet om de er trent riktig. At riktig trente hunder er stø som fjell og snille som lam har jeg da heller ikke protestert på, har jeg vel? Jeg har påpekt at det ikke spiller noen rolle i forhold til disse hundene, fordi ingen vet hvordan de har blitt trent. Og når jeg er så freidig å hevde at hvilken som helst hund kan bli farlig av feil trening, eller læring, om du vil, så får jeg bare sarkasme tilbake. Tar alle bøkene mine feil? Hvordan blir hunder farlige da, siden jeg er så på bærtur?

Vel, fra wikipedia:

I stedet for å være sarkastisk, fortell meg hva som er feil da. For i de bøkene jeg har, så står det slike ting som at feil assosiasjoner kan gjøre en hund uberegnelig, at den kan bite. Og en hver fornuft sier at noe med tenner vil bite dersom det på en eller annen måte har lært å bite ukontrollert. Trener du bikkja til å bite på en utstrakt arm, men ikke lærer den når den skal bite på den utstrakte armen, så vil hunden bite på enhver utstrakt arm. Akkurat som bikkja lærer alt annet her i verden.

Jo, katter gjør en jobb i vår natur. Sitat "Katten. Atferd og velferd" av Bjarne O. Braastad (Norges fremste etolog): "Katter jakter også på rotter, særlig unge rotter og i mindre grad voksen rotter. Katten bidrar dermed til å redusere produksjonen av en av de andre predatorene på fugl og kanskje særlig de bakkehekkende fugleartene. Via matematiske modeller er det vist at reduksjon av kattebestanden ikke nødvendigvis gir den beste effekten på bevaring av fuglebestander, men at det kan være gunstig å bevare et rovdyr som katten, som er høyt i det økologiske hierarkiet, en såkalt superpredator, som tar rotter og eventuelt andre små rovdyr som utgjør en trussel mot egg og ungfugl. Hvis man reduserer kattebestander, vil man måtte øke innsatsen mot rottebestander." Selv om katten i utgangspunktet er en innført art her i landet, så har den vært her i 1000 år. Det er lenge nok til at naturen har tilpasset seg. Og selv om vi mennesker også drar nytte av at kattene tar det vi anser som skadedyr, så er det naturen som ville tapt mest dersom kattene nå ble vekk. Jeg trodde det var kaniner, jeg? Og jeg tror australierne gjerne skulle ønsket seg flere katter da de hadde milliarder av mus som gikk amokk. Noe som kommer til å skje igjen, fordi de ikke har nok rovdyr som tar mus, f.eks. katter.