Lene_S

Ok, men da jeg kan stille spørsmålet på en annen måte. Hvorfor trene bitearbeid i det hele tatt når man vet at man må gjøre det ulovlig? Eller, hvis man vil trene på den måten, hvorfor da ikke skaffe seg en rase man kan gjøre det lovlig med? Bare fordi man kan trene riktig selv om man gjør det med rase som ikke er godkjent, så er det ingen automatikk i det. Mulig jeg er nedsnødd altså, men jeg ser liksom ingen grunn til å trene slike ting som biting i arm dersom det ikke skal brukes til noe vettugt. Det finnes mange andre måter å trene på som ikke involverer tenner i menneskedeler. Kanskje jeg er i overkant mistenksom, men disse eierne har ikke akkurat vist de helt store empatiske evnene i utgangspunktet, og det er lett å tenke at de ikke akkurat har prioritert riktig måte å gjøre det på. Jeg regner med at det er en grunn til at slik trening er regulert i utgangspunktet, at feil kan føre til potensielt farlige hunder. Joda, fikk det med meg, men glemte det i farten. Er så mye å holde styr på i denne tråden Har omformulert spørsmålet over her nå. Nei, jeg tror ikke disse hundene er farlige fordi de er brukt i jakt, selv de selvsagt må masse ekstra på fordi de har erfaring med å drepe, slik andre med hunder som har drept dyr må. Det er et element som får meg til å helle mot avliving (har ikke bestemt meg helt for akkurat hva jeg mener om det spørsmålet ennå), det er hel pakka. Ikke bare jakt, ikke bare bitetrening, ikke bare ditt eller datt, men alt lagt sammen, i tillegg til all usikkerheten rundt hvordan de er trent. Pluss, og dette er et viktig punkt, jeg tror ikke det gagner rasens omdømme måten dette blir gjort på nå. Som jeg har skrevet før, feiler bare én av disse hundene i ettertid, så vil det gå hardt utover ikke bare ambuller, men alle hunder av denne typen i fremtiden. Det vil være å gi all ammunisjonen til tilhengere av hundeloven slik den er i dag. Og tror du at politiet noen gang i det hele tatt vil vurdere å omplassere en hund med lignende bakgrunn igjen da? Det tror ikke jeg. Og fordi denne saken omhandler mange hunder, så er sjansen selvfølgelig større for at det skal skje glipper, både i vurderingen av hundene nå, og dersom de blir omplasserte senere. Enda et pluss, jeg synes det er noe usmakelig at det omtrent blir kastet penger etter å holde liv i disse hundene. Så du mener seriøst at feil trening i bitearbeid ikke kan gjøre en hund farlig? Feil trening av hunder, selv uten biting kan gjøre hunder farlige, selvsagt blir det ikke mindre farlig om bikkja er lært opp til å bite folk. Selv jeg skjønner da forskjellen på lek og målrettet trening. Det er noe helt annet å gå inn for å trene bikkja i å bite tak i armer og ikke slippe. Er det gjort riktig, og brukes riktig etterpå, så greit nok, men det kan trenes veldig feil, og brukes feil. Men det sier jeg deg, hadde bikkja mi hengt i armen min for moro skyld, så hadde den ligget i penalet. Menneskelige kroppsdeler skal ikke brukes som biteleker for hunder. Akkurat, men likevel er de to forskjellige arter. Eller en kombo Det er klart at en ny og bedre hundelov uten forbud hadde vært det beste alternativet. Men jeg sliter med å se at det skal skje med det første, og derfor prøver jeg å tenke ut fra det vi faktisk har, ikke det vi ønsker. Og da er lisens bedre enn forbud. Nå kan det jo diskuteres om det ikke burde vært lisens på å eie dyr, punktum, spesielt med tanke på at minimumskravene ikke nå ikke er til å skryte av, og at MT ikke akkurat sliter seg ut på å ta dem som ikke en gang klarer minimumskravene nå. Men det får bli en annen diskusjon.

De fleste klinikker har en maskin som kan lese av det vanlige nyreverdiene på stedet, så det bør være rimelig enkelt. Økt drikking og tissing kan være et symptom, men ikke nødvendigvis merkbart.

Ok, så har påstanden ingen vekt da, om du skal være vrien og firkanta på det Jeg tror du har misforstått det jeg skrev. Jeg uttalte meg ikke om hva noen, inkludert meg selv, kan eller ikke kan håndtere. Det var snakk om hvilke rettigheter man skal stå hardt på, og hvorvidt det er verdt risikoen med tanke på mulige konsekvenser. Jeg hadde nok klart å håndtere en rottis, jeg, men jeg er ikke villig til å legge de begrensningene jeg mener er nødvendige for å ikke risikere trøbbel. Jeg kunne enten ha gått på med krum hals, og forventet at folk jeg møtte forsto at jeg kjente hunden min og visste at den ikke den ikke ville plage noen, eller så kunne jeg jenket meg, tatt forholdsregler, gått med den i bånd, og funnet meg i at andre gikk omveier rundt oss. Det siste alternativet er det tryggeste, for både meg, hunden og for hunder generelt, da jeg vil unngå å provosere. Den første varianten ville potensielt kunne endt forferdelig, for alle, selv uten at hunden hadde skadet eller plaget noen (jfr mangel på rettssikkerhet). Jeg liker friheten jeg kan ha med Ayla, men jeg er ikke villig til å risikere trøbbel. Ergo velger jeg på det nåværende tidspunkt å ikke skaffe meg rottis. Poenget mitt var ikke hvorvidt jeg kunne takle enn rottis, ei heller om andre kan takle andre typer hunder, det får de selv avgjøre, men at å stå på retten til likestilling mellom rasene kan ende med å koste dyrt, både for dem det gjelder, men også på sikt for disse hunderasene generelt. Har ikke sagt at jakt gjør noen farlig, jeg. Jeg vet ikke mer enn deg om denne treningen, men det synes da veldig logisk at dersom hunder henger i armer, uten at det foregår i på en skikkelig måte, så gjør det dem potensielt mer farlige enn de som ikke har hengt i armer. Hvorfor har ikke disse hundene blitt trent lovlig da? (hypotetisk, vet at du ikke har svaret) Det er jo som regel en grunn til at folk gjør ulovlige ting, og det er som oftest fordi den lovlige måten ikke passer ens eget formål. Det er jeg helt enig i. og jeg får faktisk litt avsmak i munnen hver gang folk går mann av huse for å ta til seg små kattunger som har blitt dumpet. Altså, det er jo fint og flott at folk bryr seg, men hvor er disse folka to dager før, når det sitter en stakkars voksen svart og hvit mons på et kattehus for andre året på rad, og så inderlig ønsker seg et hus med hage? Ser den. Ja, de er alle hunder, men de er så vidt forskjellige, både av utseende og egenskaper, at man kan argumentere for at de ikke er samme type dyr, selv om de teknisk sett tilhører samme art. En chi har jo like lite, eller mye, til felles med en bulle som en huskatt har til en gaupe. Altså, de er like mye rovdyr, men det finnes store forskjeller. Jeg er dog enig med deg i at det ikke burde komme som noe sjokk på noen at rovdyr jakter, også de vi har i hus. Har faktisk hørt om folk som omtrent besvimer når katta kommer hjem med sitt første bytte. De klarer ikke å se at det nusselige og kosete dyret de har på fanget blir til en brutal drapsmaskin utenfor døra. (argh, får ikke skilt de to avsnittene) Filler'n, må jeg svare? Da får jeg vel bare kjeft igjen. Altså, jeg tenker som så at terrierfolket ikke har den samme lave terskelen for engasjement fordi rasen deres ikke er så utsatt. Muskelhund-gjengen er mer på vakt mot angrep, de har mer å bevise fordi rasene deres er så uglesette som de er. Jeg kan nok til å vite at enkelte raser krever mye mer enn andre. Om de burde blitt lisensbelagt uten trusselen om forbud har jeg ikke tatt stilling til, men jeg vet at nye forbud kan komme når som helst. Flere raser lever allerede farlig. Hvis alternativet er forbud, så synes jeg lisens er et bedre alternativ. Nå skrev jeg vel ikke at slike avgjørelser faktisk blir tatt av de som kan det, men at jeg ikke kan nok om det til å vurdere spørsmålet ditt om hvilke raser og kriterier som skulle gjelde. Og at det hadde jeg overlatt til de som kan det. Men dessverre så er det ikke meg som bestemmer hvem som skal få ta de avgjørelsene, men jeg delegerer gjerne til ekspertene dersom noen putter meg i maktposisjonen her Jeg vet at hundeloven ikke ble vedtatt på verdens beste grunnlag, og at raseforbudene som kom med den ble høyt protestert på av alle som kan noe som helst om hund. Likevel gikk den gjennom. Så derfor anser jeg det som sannsynlig at samme idiotavgjørelser kan tas igjen, og at flere raser blir forbudt. Hvis det kan unngås med en lisens, på de rasene departementet vil ha forbudt, så stiller jeg meg positiv til det. Da vil forhåpentligvis noen lov til å beholde den rasen de elsker. Men hva med ulovlig trente hunder,som disse det nå er snakk om? Da har man jo ingen mulighet til å vite om de er trent på en måte som gjør dem stødige og ufarlige. Jeg har ikke mye greie på sånn trening, men feil metode kan vel gjøre akkurat det motsatte, altså gjøre bikkja ekstremt farlig, en tikkende bombe, rett og slett. Spesielt hvis man ikke vet hva som kan trigge den til den bitingen den er trent for. Eller tenker jeg helt feil her nå? Jeg føler det er mer interessant å snakke om risikoene ved å trene feil.

Jeg sikter til uttalelser som dette: Slike uttalelser har ingen tyngde uten navn. Det gjelder ikke bare her, det gjelder i alle saker der spesialister eller eksperter uttaler seg. Jeg synes også det er tåpelig. Da jeg fortalte min gamle mormor at jeg ønsket meg rottis, så døde hun nesten. Kunne jo ikke finne på å skaffe meg en så farlig hund, må vite. Jeg er stikk motsatt, jeg bli faktisk trist når jeg ikke får hilse på en "tøffing". Og det er like moro å se det overraska fjeset til eieren hver gang jeg omtrent hiver meg over "monsteret" deres Jeg er vel kanskje noe i overkant ivrig noen ganger, og muligens noe naiv, men jeg stoler på at folk med denne typen hund vet hva de har, og kjenner hunden sin, faktisk langt mer enn jeg stoler på den jevne golden-eieren. (golden= hvilken som helst supersnilt utseende familiehund, tilsynelatende uten tenner i munnen, i følge alt for mange eiere) Nå må jeg innrømme at jeg ramlet litt ut. Det var en veldig lang og kronglete setning

Rariteter finnes overalt Vi har også hatt ei som tok 2-3 ukers ferie hver sommer da hun var ung og sprek, roet det ned etter hvert som hun ble eldre. Men i all hovedsak vandrer kastrerte katter mindre enn ukastrerte, så om ikke alt vil bli borte, så vil mye bli begrenset av kastrering. Nå er det et ganske stort skille mellom hvordan jakta blir utført mellom katt og hund, og mellom hunderaser. Men katter er snikjegere, det er det vel ingen hunder som er, er det? Man ser på fysikken, anatomien, at katter har et annet bevegelsesmønster, og den forskjellen blir også synlig under jakt. Om det er en hund eller en katt som tar en mus, det tror jeg ikke musa bryr seg om, men hunder tar ikke bare smådyr. Katter tar ytterst sjelden dyr som er større enn seg selv, mens hunder gjerne i hvert fall prøver seg. Jeg har sett chi'en til naboen sette etter elg, dumme kreket. Ayla løper etter rådyr og grevling, mens kattene løper motsatt vei. Katter er mer opptatt av suksessrate, de vil heller vinne noe smått enn å tap noe stort. Størrelsen på byttedyr er viktig, fordi smådyr har en høyere formeringsrate enn større dyr. Innvirkningen blir større jo større dyret er. Katter i har vært i Norge så lenge nå at faunaen har tilpasset seg det ekstra rovdyret. Ingen arter er i fare for å bli utryddet pga katter, uansett hva ornitologisk forening måtte mene om det, de har aldri kunne backe opp påstanden. Hvis alle katter nå plutselig forsvant, ville det blitt katastrofe. Vi ville druknet i skadedyr, og det ville fått store ringvirkninger i resten av naturen. Hvis derimot alle hunder plutselig hadde forsvunnet, så hadde det hatt liten virkning på vår natur, for de har aldri vært en del av den balansen mellom rovdyr og byttedyr på samme måte som katter har. Jeg blåser i om det er katta mi eller JRT'en til naboen som tar den eller den musa. Og hvis terrieren kun tar de små byttedyrene, og lar andre være i fred, så legger ikke jeg meg oppi hva den terrieren gjør. Men det er vanskelig å regulere slikt med lover, det blir for mye skjønn. Det blir litt for dumt med en lov som sier at det er båndtvang for hunder, med unntak av små rottejegere som beviselig ikke plager noe større enn en kanin. Litt vanskelig å gjennomføre, og jeg kan forestille meg ramaskriket fra eiere av større raser med individer som ikke plager flua som flyr forbi engang. Og så er vi i gang da, vettu. Virkemåte og effekt er en del av artsforskjellene, så det går jo i grunn ut på det samme. De er ulike arter, med ulik historie, atferd, jaktmetoder, effekt på faunaen osv. Var det den samme som gikk på NRK for et par år siden? Den var i hver fall veldig interessant. Kan også anbefale boka til Bjarne O. Braastad, "Katten. Atferd og velferd". Den er veldig lærerik, og beskriver bl.a. forsøk gjort med katter og navigasjon (du vet, myten "katten finner alltid veien hjem"). Vi har altså 9 katter, alle kastrerte, 5 jenter og 4 hanner, om det skulle være interessant. De får faste måltider. Vi ser store forskjeller på våre katter når det gjelder jakt. I hvert fall det vi kan se. Det er hovedsaklig mus og fugler vi ser. Andre ting kommer unntaktsvis, som stålormer om sommeren, har sett firfisle to ganger, og i fjor fant vi en død snømus nedfrosset i ei bøtte ute, men aner ikke om det var en katt som sto for den. Noen tar omtrent bare mus, en tar mest fugler, og noen jakter ikke i det hele tatt. Det er hun som tar mest fugler som flere ganger har blitt observert lekende med levende bytte. En annen tar både levende og dødt med inn, for å gi dem til oss. De andre som jakter spiser det selv, enten ute eller inne. Så har vi Ayla da, bikkjedyret, som har jaktet opp mus to ganger, den ene gangen drepte hun den, den andre tok en av kattene. En gang kom en av kattene hjem med en levende mus, og den lekte Ayla med til den døde, til skuffelse for voffa. Jeg trodde først hun ville drepe den med en gang, slik hun gjorde med den hun jaktet opp selv, men da hun ikke gjorde det, ble jeg fascinert, og ville se hva hun gjorde Vanligvis stopper jeg katter fra å leke med byttet, altså.

Det var ikke det jeg mente. Det jeg mente var at anonyme mennesker, du kjønnsnøytraliserte jo til og med i ditt innlegg, vurderer testene og videoene som de tilsynelatende har fått tilgang til, og at de legger ut en rapport om det på FB-siden. Uten navn på hvem som har uttalt seg til fordel for disse hundene. For meg kan det like gjerne ha vært tante Olga på Toten, eller eieren av FB-siden selv, som skrevet disse rapportene. De hevdes å være skrevet av eksperter, men uten navn kan ikke jeg vite at det faktisk er sant. Da kan jo til og med jeg skrive en slik rapport, hevde å være ekspert, men ikke offentliggjøre navnet mitt, og så skal det liksom ha noen verdi? Jeg vet ikke det hele, men hetsjakt, inkludert drap på andre dyr, samt ulovlig bitetrening er ikke en god kombo. Jeg er enig med deg i at man ofte skal redde for mye. Ikke alle har godt av å bli holdt i live, uansett søtt eller ikke. Men det er viktig å ikke gå for langt den andre veien heller, slik at man liksom skal bevise hvor likestilt man er, og dermed skal holde liv i alt som ikke er søtt, bare fordi. Vrien balansegang, det der. Men fordi dette dreier som en allerede utsatt rase, så blir det et fokus. Ikke bare for utenforstående, men for de som er sterkt involverte i rasen. Kanskje enda mer for dem, etter denne saken å bedømme. Bare se tittelen på tråden her. Bullehunder. Terrierne ikke nevnt. Allerede der ble dette en rasesak her på forumet. Jeg tror dog det vil være umulig å holde rase utenfor i en sånn sak, eller andre saker der hund er involvert. Det vil alltid spille en rolle, nettopp fordi hund ikke er hund, fordi det er så store forskjeller på rasene. Hadde du aldri sett en hund før, ville du aldri i verden trodd at en st. bernhard og en chi var samme art. At jeg har mine teorier om hvorfor. Jeg synes det er talende, men det kan selvfølgelig være tilfeldigheter. Det går dog tilbake til spørsmålet om rasefokus. Du, så mye kan jeg ikke om de ulike rasene, så slikt ville jeg gladelig overlatt til de som kan dette langt bedre enn meg, men jeg tror det ville kunne vært et greit kompromiss i stedet for forbud av raser "samfunnet" mener er problematiske på den ene eller den andre måten. Flere innad i de ulike rasers miljøer ønsker vel også et slikt system, mener jeg å ha lest. Hvis alternativet er forbud, måtte det jo være bedre å gi det et forsøk i alle fall. Om det hadde funka, vel, det blir jo bare teorier, men absolutt verdt forsøket, synes jeg. Jeg er enig med deg i definisjonen av ansvar, det ansvaret ligger på oss alle med hund. I alle fall burde det være nok, men dessverre så har historien, og status quo, vist seg at det ikke holder i forhold til det som er negative til hunder generelt, og spesielt i forhold det de som er negative til enkelte raser, for enkelhets skyld kalt muskelhunder. Spesielt det med å kjenne sin egen hund, det tror jeg mange har høyere terskel for å tro at dere gjør, i forhold til meg og min chi. Urettferdig, helt klart, men jeg er ganske sikker på at det er sånn, når jeg sammenligner hvordan folk reagerer på f.eks. rottweileren borti her med hvordan folk reagerer på Ayla. Det verste som skjer oss er at vi blir ignorerte, mens med rottisen, så går folk omveier. Gjetter bare, men forestiller meg at du har opplevd det samme. Det er i grunn veldig vanskelig, dette her. For på den ene siden er jeg en sta og trassig person, som absolutt ikke finner meg i å bli urettferdig behandla. På den andre siden, om jeg skaffet meg en rottis, og turet frem slik jeg gjør med Ayla, så hadde risikoen vært stor for at vi ville havne i trøbbel, selv om bikkja ikke skadet noen. I det regnestykket blir er ikke min rett til å trasse verdt risikoen for å miste hunden, eller at det skulle få ringvirkninger på sikt i form at negative holdninger osv. Jeg vet ikke om jeg klarer å få frem poenget mitt her, men hvis man insisterer på å stå på sin rett til å gjøre ting majoriteten i varierende grad er negative til, så må man være beredt på å tape alt. Er man ikke ville til å satse alt, så må man jenke seg ned på et nivå andre kan leve med. Hvor urettferdig og håpløst det enn må føles, dessverre.

Akkurat. Men hvis hundene er trent ulovlig i bitearbeid, vil de ikke da rammes av §20? Jeg har ikke greie på slik type trening, så jeg vet ikke hva som er lovlig eller ei, men siden du, og andre, inkludert de rapportene som foreligger på FB-siden, kaller det ulovlig, så tar jeg det for god fisk. §20 sier jo at lovlig trente hunder ikke kan omplasseres uten politiets tillatelse. Da er det jo naturlig å tenke at det vil være bortimot komplett umulig å få tillatelse til å omplassere ulovlig trente hunder, nærmest uansett hva tester måtte si om aggresjon. Hvordan har alle disse dokumentene kommet frem allerede nå, hvis de skal være unntatt offentligheten? Ja, jeg har lest disse oppfordringene, men hvorfor er det anonymt? Det senker jo troverdigheten, og hva som da blir sagt eller skrevet er basically ikke verdt ingenting. Om det blir en rettssak, så vil jo forsvaret ha sin mulighet til å bruke egne sakkyndige.

"Svært vanlig" tror jeg er en overdrivelse. Jeg har, som sagt, aldri opplevd det, ei heller har noen jeg kjenner. Så derfor skulle jeg gjerne ha sett noen tall her. Jeg kunne jo ha hevdet at det er svært vanlig at katter tar stålorm, fordi vi opplever dette flere ganger hver sommer, men jeg vet at det ikke er så vanlig likevel. Det er snakk om tilgang Vi bor ved, og går i, store skoger, og kona har sett hare en gang, jeg aldri. I går så vi harespor for første gang på de fire årene vi har bodd her. Det du snakker om er ukastrerte katter, og dette hadde begrenset seg mye selv om folk hadde kastrert. Du kan godt treffe på kattespor langt fra bebyggelse her også, men det er fordi vi har et par katter som liker å bli med på tur

Prinsipielt er jeg helt enig med deg. Hunder har et dårlig rettsvern her i landet, og det er helt på trynet. Men denne saken er så spesiell på så mange måter, og da er det litt vanskelig å tenke prinsipielt. Det er så mange faktorer som ikke er til stedet i de sakene vi vanligvis opplever. Og mange av disse faktorene vet vi utenforstående lite om. Vi vet vel ikke engang hvem som har vurdert disse hundene, gjør vi? Jeg har ikke funnet noen navn, verken på de som har vurdert offisielt eller de som har kommet med uttalelser publisert på FB-sida.

Har du noen kilde på det utheva utsagnet? Harer yngler vel ikke så mye i bebygde strøk? Kan ikke all verden om harer, det skal sies, men jeg kan litt om katter. Jeg bor i skogkanten, og kun en av mine 9 katter bruker skogen aktivt. Kastrerte katter vandrer som regel ikke så langt inn i skog. Vi har aldri sett noen har tatt hareunger, ei heller kjenner jeg noen som har opplevd det. Selvfølgelig finnes det en og annen katt som har spesialisert seg, men de fleste katter jeg har vært borti er redd for kaniner. Tipper harer ikke er mer fristende Lam og rådyrkje? Seriøst? Det har jeg aldri hørt om. Og om det har skjedd, så er det så unntaksvis at det ikke kan brukes som argument. Det er ikke naturlige byttedyr for katter, og kommer aldri til å bli det.

Jeg har det motsatte problemet med min hund, dvs. hun spiser alt hun kommer over, samme om det er spiselig eller ei. Men jeg har måttet lære en katt å spise tørrffôr, og det kan kanskje være relevant. Hun hadde en jeksel for mye, som var i veien for bittet hennes, så resten av tennene aldri møttes. Tørrfôr ramlet derfor bare ut igjen. Hun var en hittekatt, så vi kunne ikke operere ut tannen med en gang, og hun levde derfor bare på våtfõr i noen måneder. Da tannen hadde blitt operert ut, så hadde hun utviklet en vegring mot tørrfôr, hun skjønte rett og slett ikke at hun nå kunne spise det. Så det vi gjorde var å finne ut hvilket våtfõr hun likte best, og så smøre det på tørrfõrbitene. Kan det overføres til deg, tro? Har du testet alt du kan tenke deg, selv om det egentlig ikke er ting hun bør spise for mye av, eller som ikke er noe særlig næring i? F.eks. leverpostei, smøreost og slike ting. Kanskje du kan klare å lure henne til å spise skikkelig mat, litt etter litt.

Vi bruker ikke bjelle av to årsaker. Den første er for kattens del. De hører ørten ganger bedre enn oss, og tenk hvilken irritasjon det er å ha den klingingen i øret hele tiden. Blir neste som påtvunget tinitus. Den andre grunnen er at det er lite effektivt med bjelle. De gode jegerne lærer seg kjapt å jakte uten å utløse bjella likevel. Katter er snikjegere Vi har hatt flere hundre gnagere gjennom årene, hamstere, ørkenrotter, mus og tamrotter. Har ikke vært noe problem å sette et skille mellom dem, verken for oss eller de fleste av kattene. Den beste jegerpusen vi har hatt, som tok jordrotter på størrelse med marsvin flere ganger i uka, var bestevenn med en rotte, og sa fra til meg da en hamster hadde rømt fra buret sitt. Eh, hæ? Hvorfor er det galt å skille på art? Katt og hund er to vidt forskjellige dyr, med ulik natur og ulik historie, og det er en selvfølge at de må skilles også i lovverket. Noe annet ville vitnet om enda større mangler på kunnskap om dyr hos de lovgivende enn det som allerede er synlig i lovene.

Selvfølgelig handler det om hund, sett som art, men jeg forstår også at mange sliter med å engasjere seg veldig i noe som ikke berører en personlig. F.eks. meg. Hva kan jeg gjøre? Jeg kan selvfølgelig fortelle om mitt ståsted til alle jeg møter på min vei, og jeg kan skrive om det når ting kommer opp på nettet, slik som nå. Men hva ellers kan jeg stille opp med? Jeg har lite eller begrenset med kunnskaper om rasene det gjelder og jeg har ingen kontakt med rasemiljøene. Jeg synes det er helt naturlig at de som blir mest berørt engasjerer seg mest. Dette kan jo sammenlignes med f.eks. LHBTs stilling i samfunnet. Den berører alle fordi det dreier seg om mennesker, som vi alle er, men det er helt klart at det er vi som berøres personlig som tar den største kampen, som har det største engasjementet. Sånn er det med det meste. Man kan engasjere seg uten å være direkte berørt, men ofte begrenser det seg rent praktisk, fordi man ikke er en del av miljøet det er snakk om. Jeg for min del driter en lang marsj i hvilken rase dette er, og hadde ment at det var like tullete å bruke masse penger på å holde liv i hunder med den bagasjen disse hundene har, uansett rase. Noen av de hundene ble vel avlivet, så vidt jeg husker, fordi de var for traumatiserte. Rett meg gjerne om jeg husker feil. Bortsett fra det, er det jo helt naturlig at vanskjøtta dyr vekker beskyttelsesinstinktet i oss. Det er også bare å innse og godta at søtt og fluffy appellerer til flere enn det en tøft ytre gjør. Det er menneskelig programmering det handler om, vi er skapt for å beskytte det som er lite og søtt. Det kommer ikke til å forandre seg. Jeg synes det blir litt drøyt å sammenligne hunder som har blitt mishandlet med hunder som er trent i dyredrap og biting av folk. Uavhengig av rase. Ambullene bør ikke avlives fordi de er ambuller, men eventuelt fordi den treningspakka de har ikke er forsvarlig. For min del hadde det vært det samme om det var snakk om golden. Du kan hevde til du blir blå i fjeset at dette ikke handler om rase, men raseentusiastenes engasjement viser jo at det handler nettopp om det. JRT-folket har jeg ikke sett noe til, og jeg synes det er en interessant forskjell. Jeg mener en form for lisens for hold av enkelte raser er veien å gå. Ikke alle raser egner seg i hvermannsens hender. Selv om alle hunder i teorien kan bli drapsvåpen (kanskje med unntak av de som er så små at de ikke rekker opp til en sittende unge engang), være seg folk eller andre dyr, så har enkelte raser større potensiale enn andre. Minst like mye pga eiergrupperinger de tiltrekker seg.

Jeg tror jeg må ha være veldig heldig med min valp, hun sov natten gjennom, hun. Heldigvis, får en si, for meg må du vekke med et helt korps eller mer for å få liv i

Hmm, godt spørsmål. Jeg har jo katter selv, dog ikke pga musejakt, men det er jo en del av katteholdet, enten man vil eller ei. Det verste, synes jeg, er den der hobbyen noen av dem har med å leke med byttet. Har en av den typen nå, og det er ikke morsomt. Når jeg ser det, så pleier jeg og gå ut, ta fra katta byttet, og avlive det selv. Takler ikke seigpining. Så har jeg et par som synes det er helt innafor å ta med levende ting inn. En av disse pleier å legge byttene i fangene våre. Spesielt artig når det er en fugl, for da blir det plutselig vi som står for hetsjakta. Jeg kan ikke si jeg liker at kattene jakter, men jeg har akseptert det, på linje med at andre rovdyr jakter. Jeg tror noe av forskjellen til hunder går på at katter er villere, mindre domestiserte. Deres forhold til mennesker var jo inntil for relativt få år siden kun basert på musejakt. Det er jo forholdsvis nytt at katter blir holdt som et familiemedlem, i motsetning til hunder, som lenge har hatt et tett samarbeid med folk. Det går nok også på metode og effektivitet, samt byttevalg. Katter er effektive til å drepe, og det går veldig fort, mens mange hunder sliter med teknikken. Katter går også stort sett etter byttedyr med stor formeringsevne, og som er tallrike. Det er dessuten matnyttige dyr for katten. Dersom hunder tar mink eller rev, som du nevner, så er det for det første rovdyr selv, som har liten matverdi. For det andre så er dette gjerne forbundet med sport eller underholdning, noe som gir avsmak i munnen på flere enn meg. Og for det tredje så formerer disse dyrene seg langt tregere, og innvirkningen på bestanden blir en helt annen. Det var mine tanker om dette midt i natten

Haha, kjenner meg igjen i dette, ja. Har lest og lært om hund i mange år, inkludert flere forum, men ingenting kan forberede enn på hvor frustrert det går an å bli. Heldigvis var jeg smart nok til å velge en bitteliten førstehund

Har egentlig ikke peiling her, men kan det være psykisk? Dersom hun har vært mye kvalm og uvel, så kan jo også en hund skjønne sammenhengen mellom det og matinntak.

Ingenting, i mine øyne. Men jeg er bare meg, en som liker disse hundene, og jeg får gjort veldig lite i det store bildet. Jeg kunne selvsagt engasjert meg mer i kampen, men jeg overlater det til de som har disse hundene, og dermed kan langt mer enn meg. Mine ord veier ikke så mye. Du kan legge skylda på både den ene og den andre, og det er klart at pappaene hundebitt.no sto på hardt, men de vant. Raseentusiastene gjorde sikkert mye godt, men det er jo helt åpenbart at de feilet et eller flere steder, i og med at de tapte. Man trenger ikke å vite en dritt om hva som skjedde i forkant (selv om jeg fikk meg med litt der og da, men har lest mest etterpå) for å skjønne at taktikken som ble brukt ikke var den rette. Det ser man på resultatet. Og det er ikke til å stikke under en stol at bortforklaringer og forsvarsflying aldri har funket spesielt godt, slik en del holdt på med, både før og etter hundeloven kom. Hvor har jeg skrevet at jeg har forståelse for at det er et raseforbud? Det har jeg aldri skrevet, verken her eller noe annet sted, ei heller sagt. Kan du sitere det du mener jeg har skrevet? Jeg kan ikke fatte at forbudet finnes. De amstaffene jeg har møtt har vært helt herlige, og den hunden jeg har connecta med mest, i løpet av en brøkdel av et sekund, var en amstaffhann som jeg møtte på en fest. Gutten satt på fanget mitt i tre timer, og vaska meg i fjeset til jeg var så stiv at jeg ikke kunne smile. Jammen, Tone, jeg mener ikke at det er farlig, verken med det ene eller det andre, selv det der pole-greiene er noe jeg ikke helt ser vitsen med, men meg om det. Det er veldig lite som er farlig i seg selv. Men poenget mitt er, som flere andre også har påpekt, at det er ikke meg eller andre på dette forumet som må overbevises. Det er de som faktisk mener at skumle hunder ser skumle ut fra før, og det er disse som snakker høyest blant ikke-hundefolket. De er engstelige nok for disse hundene som det er, og jeg tror ikke at løsningen er å gjøre hundene enda sterkere slik at de blir vanskeligere å håndtere og kontrollere, jeg tror ikke motstanderne blir mindre engstelige av det. Og selv om det da kan føles som å gi etter for fordommer, så vil man likevel sitte igjen med gevinsten dersom man jenker seg litt. For meg koker det ned til et enkelt spørsmål: Vil man tape med alle musklene i behold, eller vil man vinne med litt svakere bikkjer? Det handler om taktikk, om å være litt sleip, og hvis det kan sikre rasens fremtid her i landet, er det ikke verdt å ofre litt for det? Er det virkelig sååå viktig at bikkjene ser mest mulig muskuløse ut? Det er jo tydeligvis det for enkelte, og de kommer til å ødelegge for resten, er jeg redd. I den perfekte verden burde det selvsagt ikke være sånn, men vi bor dessverre ikke i den perfekte verden. Per nå, her i landet, er det færre rettigheter for muskelhunder enn for andre. Det burde ikke være sånn, men jeg har likevel en viss forståelse for at denne gruppen hundeeiere har et større sosialt ansvar. Det er sterke hunder med et utseende som mange synes er skummelt, og man vinner ingen allierte på å ture frem med en steil holdning om likestilling. De fleste med "tøffe" raser har en større bevissthet rundt sin fremferd enn de med fløffy og søte raser. Det er prisen man må betale for å ha de rasene, enten det er riktig og rettferdig eller ei. Og det er grunnen til at jeg har utsatt på ubestemt tid å skaffe meg min drømmerase, rottweiler, fordi jeg ikke orker å ta det ekstra hensynet til folk rundt meg. 100% enig, og det var sånn ca det jeg prøvde å få frem i sted. Jupp, og jeg tror ikke det var noe sjakktrekk å hause opp saken enda mer, slik at fokuset på rase så stort som det har blitt. I utgangspunktet var det vel knapt noen som hadde fått med seg hvilke raser som var innblandet. Mener å huske det ikke ble nevnt raser i de artiklene om jaktsaken som sto i avisene, men kan selvfølgelig huske feil. Det ble i hvert fall ikke noen diskusjoner om raser før nå. Selvfølgelig er det urettferdig! Men livet er ikke rettferdig. Folk flest klarer ikke å skille den kriminelle fra hunden, spesielt i en sak der hunden har vært sterkt delaktig i den kriminelle handlingen. Hvor mye skal man egentlig forvente at folk klarer? Folk uten hund har som regel liten til null interesse av å sette seg nærmere inn i hvorfor ting er sånn eller slik. Og selv en del med hund engasjerer seg lite i hundeverden. For å være ærlig, og å for å kaste bensin på bålet, så tror jeg det beste for hele rasen hadde vært å ikke laget noen stor sak av dette i utgangspunktet, hvor urettferdig det enn er. At hundretusener av kroner blir brukt på å holde liv i noen hunder som antakeligvis vil ende med å bli avlivet likevel, vil provosere mange. Og fallhøyden blir dermed enda større for rasen enn hvis det hele hadde havnet på kontoen for "casualties of war". Da kunne man i hvert fall tjent noen sympatipoeng i etterkant. Hvis man skal se litt kynisk på det Det er vel ikke snakk om å unnskylde og forklare fordommer, men å forstå realiteten. Og hvor mye er egentlig fordommer og hvor mye er reelt? Ambuller er en rase som er ukjent for de gjengse nordmannen. Jeg hadde knapt hørt om rasen for få år siden, og den eneste meningen jeg hadde før denne saken var at de i hvert fall så sunnere ut enn den engelske bulldogen (med unntak av disse ekstremvariantene som er så himla hjulbeinte). Jeg har bare møtt en halv en, dvs en som er blandet med staff. En skikkelig skjønning, en real kosegris, forøvrig. Denne saken er nok for mange det første de hører om rasen. Legger man sammen relativt ukjent rase, tøft utseende, at navnet inneholder bulldog, og denne saken her, så er det tilnærmet gitt at veldig mange vil få et negativ syn på rasen helt fra børjan. Og ja, urettferdig, men sånn er folk, de forholder seg til det de ser, og de færreste gidder å se videre.

Hvem mener du har satt disse hundene på risikolisten da? Hvis ikke det er eierne selv, hvem er det da? Du hoppet tydeligvis glatt over den biten om at det selvfølgelig ikke gjelder alle, men at konsekvensen vil ramme alle. Og hvis man vil unngå et forbud, så er ansvaret på dem som gjør dette skikkelig være desto større når det gjelder å bevise at bikkjene ikke er farlige. Det er faktisk opp til dere å bevise det, ikke opp til andre å bare godta. Lik det eller ei, men det er sånn det fungerer. Og nei, jeg har ikke inngående kunnskap om alt som skjedde før de tidligere raseforbudene, men jeg fikk med meg en hel masse selvforsvar av typen "de skal være sånn" og flåserier om at "man må regne med ditt eller datt" fra muskelhunder. Jeg formulerte meg kanskje ikke helt tydelig i forhold til det, men jeg så lignende ting i denne tråden som ga meg flashbacks til det. At folk blir hårsåre når disse rasene blir nevnt, er jo helt tydelig. Jeg prøvde bare å få frem hvordan folk flest ser på dette. Og det er folk flest som bestemmer. Så man kan velge å gå i forsvar, og bli såret og sur, eller så kan man ta de forholdsreglene som er nødvendige for å vinne frem, om det så betyr at man må jenke litt på krava. Jeg ønsker virkelig ikke en ny rase forbudt med grunn om at den er farlig, uansett hvilken rase det måtte gjelde. Derfor mener jeg det må trås veldig varsomt i saker som denne, og ellers. Det er eierne ansvaret ligger på, det må du vel være enig i? Og hvis det da kommer et forbud, så vil det følgelig vise at metoden som ble brukt for å unngå forbudet ikke var rett, ikke sant? Ergo, man må prøve noe annet. Det hjelper faktisk veldig lite å komme i etterkant å si at "jammen, vi gjorde sånn og slik, hundene skal være sånn, og folk er teite", for et sted på veien feilet man grovt. Og er det ikke verdt å jenke seg litt for å ikke provosere mengdene, uansett hvor feil de måtte oppfatte hundene, når premien vil være å unngå et forbud? Igjen, hvem har "skylda", mener du? Og hvor i all verden har du lest at jeg mener at det er raser som er så farlige at de burde vært forbudt? Har ikke nevnt et kvidder om det, annet enn å påpeke at ingen raser er farlige i seg selv. Gang på gang. Og du må gjerne bli irritert på meg for at realiteten er sånn, om det hjelper deg, men seriøst, sånn er det. Det er ikke min mening at de blir skumlere, eller at de er skumle i det hele tatt, jeg elsker sånne hunder, men store deler av befolkningen oppfatter dem sånn. Det er ikke uten grunn at de fleste eiere jeg har møtt med buller, staffer, rottiser o.l. omtrent får sjokk når jeg ikke ber dem gå lang vei rundt meg og min chi, men heller spør om jeg får kose. Det er selvfølgelig fordi de er vant til at folk flest er redd for hunden deres.

What she said! Det aller meste på FB-siden dreier seg om hundene, og om man prøver å skrive noe negativt om eierne, så blir ikke det tatt godt i mot (se et tidligere innlegg i denne tråden, tror det var Joachim som kom med det). Jeg synes det er interessant å se at JRT-folket aldri kom på banen i samme grad som bullefolket. Hva forteller det? At de ble avlivet tidligere i uka har knapt nok blitt nevnt i denne tråden. Det har bare handlet om bullene. Nå antar jeg det kommer mest av at bullene er i større fare for å bli forbudt enn JRT, og at folk generelt er mer hårsåre når det kommer til slike raser. Bare så det er helt klart: Jeg støtter ikke noe forbud, verken av denne rasen, eller tidligere forbudte raser. Men, slik jeg ser det, så kan bulleeiere skylde seg selv, de har alene puttet rasen på en risikoliste. Ikke alle eiere, selvfølgelig, men som vanlig går det negative utover de som ikke er skyldige også. Det virker åpenbart at bullefolket ikke har lært at feilene som ble gjort i forkant av tidligere raseforbud. Her skal det tydeligvis stås på krava, til the bitter end, og da blir resultatet lite overraskende et nytt raseforbud. Hvis man fortsetter å insistere på å trene allerede skummelt utseende hunder på en slik måte at de fremstår enda skumlere, og til og med spøker om det, så guess what! da kommer forbudet. Hvorfor heller ikke innrette seg etter samfunnet man bor i? Dere kommer aldri til å få endre den allmenne oppfatningen om slike hunder. Det handler ikke om å legge seg ned og spille død, men å jenke seg litt for å beholde det man har. Være litt taktisk, om du vil.

Veldig OT, men må bare. Min "nevø" var veldig glad i OB'er da han var yngre

Har en som er minst like ille, riktignok på katt. Og riktignok ikke så stor aldersgap, men dette var fra en veterinær! Frøken Venus, som dessverre ble avlivet for et år siden, var hos veterinær for å få chip fordi vi hadde skaffet oss chip-luke. Fordi hun alltid ble tippet til å være yngre enn hun var, gikk det sport i å spørre folk, også veterinærer. Ingen dyrlege tippet noen gang at hun var over 10 år, men kaka tok altså dyrlegen som skulle chippe henne. Han kikke på henne, inkludert tennene, og konkluderte med at hun måtte være omkring 5 år. Noe særlig eldre var det ikke snakk om. Han presterte faktisk å protestere da han ble fortalt at katta akkurat hadde fylt 15 år (litt digresjon: samme veterinær er den eneste på vår faste klinikk med avtale med NKK om PL-status)

Nå er det vel, slik jeg har forstått de innlimte greiene på den FB-sida, ikke jaktdelen politiet finner mest problematisk, men det at de også virker å ha blitt bitetrent. Sammen utgjør det en pakke som svært få folk kan og bør håndtere, som BP var inne på i tidligere innlegg. Er det virkelig overtro å tenke at det er vanskeligere å ha hunder med stor jaktlyst og byttebevissthet? Det må jo, tenker jeg, stille høyere krav til bevissthet rundt hunden når man er ute, og gjøre at man må bruke andre og mer krevende metoder for å stimulere bikkja, fremfor å la den løpe løs, slik jeg gjør med min. Og selv om du, og andre med lignende hunder, ikke synes det er et problem, så er det faktisk vanskelig, for ikke å si umulig, for ganske mange mennesker. Meg inkludert.

Altså, du vet ikke mer enn oss andre? Du bare gjetter, dog kvalifisert? Da burde du kanskje ikke uttale deg så skråsikkert, det høres ut som om du har førstehåndskunnskap Det er her logikken din sprekker for meg. Ambullene har blitt brukt til noe de vanligvis ikke brukes til. Selvfølgelig kan da terrierne ha blitt brukt til noe de ikke egentlig er laget for. Du sier det jo selv; det finnes bedre raser. Så hvorfor mener du da det er åpenbart at terrierne har blitt brukt til lovlige jaktformer? Tror ikke fornuften har rådet hos disse eierne

Jeg strengt tatt ikke satt meg veldig nøye inn i hvilke av hundene som ble brukt til hva. Ikke er jeg veldig inne i hva som skiller hijakt fra hetsjakt heller. Men uansett vil jeg si at det er en forskjell på å jakte med fornuft som motiv, som å hindre ødeleggelse, og å sende bikkjene inn i et hi fordi man synes det er rasende festlig å se på når bikkja sleper et kjempende og hylende dyr ut igjen. Hvorvidt vi mennesker skal ha retten til å kaste ville dyr ut av hagene våre, er en annen diskusjon, men jeg ser i hvert fall et poeng der, annet en ren underholdning.