Lene_S

Jeg har forsikringene i Agria, av den enkle grunn at der får jeg beholde forsikringene også når dyra blir gamle. Kattene kan fort bli 15+ år gamle, og det samme kan Ayla. Aylas forsikring har en egenandel på vet på 1500,- + 15%. Hun har veterinærdekning på 50k, medisin (3k) og liv (16k). Betalt ca 4500 i år. Ayla er ingen god forsikringskunde, hun har kostet Agria langt mer enn vi har betalt. Og selv om hun ikke ser snurten av en veterinær de neste fem årene, så vil forsikringen fortsatt ha lønt seg. Hun har vært på akutten et par ganger, og bare der renner jo pengene ut. På et akuttbesøk vil man ofte ende med å få tilbake nesten like mye som man har betalt for forsikringen. Kan også nevne at vi har tre katter forsikret også, og de er myyyyye billigere å forsikre. De to huskattene er forsikret for veterinær, 1400,- + 25% med dekning på 30 000, og medisin. De koster ca 900 i året. Rasekatten Lynx har litt lavere egenandel, og er også forsikret med liv. De to huskattene har knapt brukt forsikringen, men Lynx har brukt den mange ganger, og der har vi fått igjen mange ganger det vi har betalt for han, så han har sponset de to andres forsikringer

Leo fornekter seg ikke, selv på julekort Etter å ha lest i bloggen hans (som jeg forøvrig leser i hver gang jeg trenger en god latter), så forestiller jeg meg at dere må ha kronisk latterkrampe hjemme hos dere ----- Jeg har ikke noe julebilde, jeg, men ønsker hele Sonen god jul likevel

Her skal du få et enda bedre tips av meg: Undersøk godt på forhånd hvilke veterinærer du har tilgjengelig i en krisesituasjon. Og forhør deg om hvilken praksis de har i forhold til betaling i sånne situasjoner. Har du flere å velge mellom, så velger du selvsagt den med vettet i behold, som prioriterer det syke dyret ditt før h*n begynner å styre med betaling.

Åh, det er så enkelt, altså! Man trenger bare å budsjettere, så går det fint. Underskudd ingen hindring. Du, det har ikke ramlet deg inn at ikke alle har et overskudd hver måned, eller noen måneder i det hele tatt? Det er klart, en tjuekroning her og en der, det blir det jo fort en hundrings eller to av.

Dere må jo helt klart ta dere en samtale, og få noen grunnregler på plass. Ellers smeller det til slutt, og da blir det ukontrollert eksplosjon = ikke moro for noen. Start med å spørre om når det passer å ha en samtale om boforholdet uten at dere blir forstyrret, eller at hun må gå. Så når dere setter dere ned for å prate, så er det viktig å være rolig og saklig, og ikke anklagende, for folk flyr fort i forsvar når det er snakk om egne dyr. Fortell at du sliter litt med å tilpasse deg hunden hennes, og at dere burde få noen regler som gjelder dere begge, og begges hunder. Spør om hun er klar over at hunden legger igjen snørr, og vis bekymring for hundens helse. Kanskje er hunden syk? Og dersom hun sliter med å få hunden husren, så kanskje Hundesonen kan hjelpe henne? Kan virke sleipt, men folk er generelt mer lydhøre når man vikler det i en positiv retning, og de får inntrykk av at folk vil hjelpe. Forhåpentligvis hjelper det nok til at hun vil være lydhør for dine forslag om regler for hundene.

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå. Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg

Vi har forsikring på Ayla, og de fire yngste kattene. Dvs, den ene av dem er "forsikret" privat. Lang historie kort fortalt: Liten kattunge reddet fra fest - kattunge havnet hos min filleonkel inntil videre - filleonkel spurte om kattungen kunne bo hos oss, vi sa ja - filleonkel er rik, og tar store utgifter som måtte dukke opp med nevnte katt, som ikke er unge lenger De eldre kattene er stort sett for gamle for forsikring. I tillegg til forsikring, så forsøker vi å ha litt penger på et par sparekontoer nå som vi faktisk har bedre råd enn tidligere. Likevel er det ikke enkelt å skulle legge seg opp litt penger, når man må spare til flere ting samtidig. Huset krever jo sitt, og man vil jo gjerne pusse opp et hus hvor det ikke var malt en vinduskarm siden det ble bygget i 1971 da vi flyttet inn for straks fire år siden. Vi tar litt om gangen, men noen rom er dyrere enn andre å gjøre noe med, og krever sparing. Kredittkort liker vi ikke, og har derfor ikke et eneste et.

Ok, legger meg flat, krøkkete formulert Til mitt forsvar: Jeg prøvde å poengtere at det skal diskuteres sak, og da underforstått (trodde jeg) at det dreide seg hundene og det som angår dem, ikke personen bak. Jeg fant en link som ga nyttig informasjon: http://enkeltmannsforetak.nyttiginfo.no/5-ar-oppstartsperiode/ Det er jo ikke verre enn å prøve da, du taper jo ikke noe å bli "dømt" som hobby. Kan ikke se for meg at du vil bli straffet for det, liksom. Tenkte på en annen ting også: Hvis du driver enkeltmannsforetak, blir jo bedriften lignet sammen med deg personlig. Nå husker jeg ikke i farten om du er på arbeidsavklaring eller ufør, men etter at regjeringen i fjor hevet skatten noe så inni ******* på i hvert fall ufør, så vil du jo kunne avskrive ganske mye av den skatten du betaler personlig. Tidligere hadde det nok ikke gjort så stor forskjell, jeg hadde i på det laveste hele 2% skatt (og det før huslånet), men nå skattes man jo som vanlige folk. Jeg er helt enig med deg i at subjektive meninger om personen bak oppdrettet ikke er relevant, og skal unngås. Personlig synes jeg det er uinteressant hva kreti og pleti mener om andres intensjoner, så lenge disse ikke har uttalt seg om det selv. Legger man derimot intensjonene ut for offentligheten, f.eks. på egen nettside, så synes jeg det er greit at de blir snakket om. Igjen, så lenge det er saklig. Jeg synes dog det er greit å bruke et klart skille mellom person og oppdrettet, ved at man konsekvent bruker oppdrettsnavnet, merkenavnet, fremfor personnavn.

Nå skummet jeg riktignok bare i gjennom, men poenget mitt er at også hundeoppdrett kan regnes som skattepliktig næring. Jeg differensierte ikke på omfang, jeg bare konstaterte at skattemyndighetene også har ment at hundeoppdrett kan være næring etter skattemyndighetens krav. Og jeg tror det gjelder flere enn denne ene. Krav til anonymisering er noe helt annet for en offentlig instans enn for meg som privatperson. Jeg kan navngi personer så mye jeg vil, så lenge jeg holder meg innenfor lover om personhets o.l.. Det kan ikke det offentlige. De er bundet av taushetsplikter jeg ikke er. Vil ikke kalle det en høyere klasse, men du og jeg er i en annen klasse enn det offentlige. Jeg prøver å huske meg frem til alt muttern har tuta øra mine fulle med i alle år *møkklei alt som har med skatt og moms å gjøre* Aller først må man skille mellom skatteplikt og momsplikt. Hva som skiller næring fra hobby, og dermed bestemmer hva som er skattepliktig, avgjør skatteetaten etter de regler de har for skatteplikt. Det blir, etter det jeg forstår, avgjort case-by-case. Momsplikt er noe annet, og omfattes ikke av spørsmålet om hvorvidt noe er hobby eller næring. Der er det en fast grense på omsetning på over 50 000,- i løpet av et år. Dette gjelder omsetning FØR fratrekk og uttak. Så vidt jeg da kan skjønne, så overstiger du den grensen ved å selge valper til en sum av 60 000,-. Dette er det du omsetter for. Om det finnes unntak som gjelder dere hundeoppdrettere, vet jeg ikke, bortsett fra at jeg vet det ikke står noe slikt unntak i mva-loven. Så i teorien skal du altså være pliktig til å registrere deg i momsregisteret, med de plikter og rettigheter det medfører. Du skal ikke se bort fra at det lønner seg også. Du vil da kunne få igjen momsen på en del ting du kjøper og betaler for, som helsetester, mat og andre ting. Var jeg deg, ville jeg sjekket opp dette nærmere med Brønnøysundrregisteret. De skal ha peiling på sånt. Det var i grunn det jeg skulle frem til. At man må kunne diskutere hundene, og oppdrettet som helhet. Ikke deg som person.

Ingen av oss vet om eier prøvde på det eller ei. Ei heller om det ble lagt frem som et forslag der og da. Dersom eier ikke selv tenke tanken, og klinikken ikke opplyste om muligheten, så er man like langt. Det er også flere andre grunner til at man ikke søker kreditt. Og på generelt grunnlag må jeg si det er noget spesielt å forlange at kundene skal opprette forbrukslån på stedet for å få behandlet en dødssyk hund. Som sagt, hurra for deg! Du er heldig. Langt fra alle har den muligheten, ref @2ne oppi her, og sikkert en hel haug med andre, både her og utenfor forumet. Jeg vet ikke mer enn det som står i artikkelen, hvilket jeg regner med er akkurat det du vet. Altså veldig lite, og derfor uttaler jeg meg heller ikke bastant om hva disse menneskene har råd eller ikke råd til, hvor mye penger de har, eller kredittverdigheten deres. Jeg har kun påpekt at det er en haug med mulige grunner til at pengene ikke lå på bordet der og da, og gir vedkommende eier fordel av tvil. Når det står forskuddsbetaling, så tolker jeg det som betaling på forskudd, altså FØR noe blir gjort. Og det henger jeg meg oppi så mye det passer meg. Og at man ikke har 15000 kroner tilgjengelig på en søndag kveld, så betyr ikke det at man ikke kan betale for seg om man får et par dager til å ordne det. Hvor de ville finne de pengene hen, om det kommer fra dem selv, som lønn tre dager senere, eller foreldre på annen kant av landet som måtte overføre mellom to banker, betyr ikke en dritt. De hevder at de skulle betale, og jeg ser ingen grunn til å tvile på det.

Nei. Vel: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Vedtak/Vedtak-merverdiavgift/KMVA-8207/ Tror nok en del hundeoppdrettere også i skattemyndighetene burde vært regnet som næring. Tror dere har sluppet billig unna så langt. Etter definisjonen på Altinn, så burde faktisk en del hundeoppdrettere regnes som næringsvirksomhet. Som Joakim er inne på, så er det ulike definisjoner av ordet "næring". Man har Skatteetaten sin, som nevnt over. Ordboka har sin egen. Og i forhold til forbruker gjelder en annen, hvilket er derfor det er gjengs oppfatning at oppdrettere er underlagt forbrukerkjøpsloven, ref Forbrukertvistutvalget, NKK m.fl. Jada, Tone, være vrang, du. Selvfølgelig mente jeg at oppdrettere aldri er privatpersoner. Tullehøna Dere må, som alle andre som selger ting eller leverer tjenester, finner dere i at virksomheten deres blir diskutert. På et saklig plan. Subjektive meninger som at den eller den er en dust eller useriøs bør man holde seg for god til, der er jeg helt enig med deg. Men det handler om fremstilling. Man kan få sagt mye uten å bli ufin. Faktaopplysninger, som HD-status, innavlsprosent og overbruk av avlsdyr, må kunne diskuteres. Og man må gjerne slenge på kommentarer om at man selv foretrekker sånn eller slik. Jeg mener at hundeverden bare har godt av større åpenhet. Og, som sagt, har man ikke noe å skjule, så burde man heller ikke motarbeide åpenhet. Igjen, saklig og faktabasert åpenhet. Hvis du skal trekke fra noe, så må du først betale noe. Skal du trekke fra utgifter du har, så må du betale moms først. Hva vet jeg, kanskje det lønner seg. Dog, hvis du ikke runder omsetning på over 50k i året, så er du uansett ikke momspliktig, og kan derfor heller ikke trekke fra noe. Skattepliktig er forøvrig noe annet enn momspliktig. og du kan være det ene uten å være det andre, så vidt jeg har forstått fra min mor, som er regnskapssjef i to kommuner. Altså, være skattepliktig uten å være momspliktig. Forøvrig se linken jeg ga Line over her.

Helt enig! Jeg synes ikke at oppdrettere skal behandles som privatpersoner, med de rettighetene det innebærer av rett til å ikke bli diskutert uten å være til stede. De må tåle å bli diskuterte som de næringsdrivende de er, så lenge diskusjonen holdes på et saklig nivå. De har selvfølgelig samme rett som alle andre til å ikke bli personangrepet, men å diskutere et merkenavn, som et oppdrettsnavn er, og merkenavnets bedrifter, må være greit. Har man sitt på det tørre, så burde man bare sette pris på det. Og det blir veldig feil at man bare skal ha lov å si positive ting. Det er det negative tingene som andre har mest bruk for å vite. Setninger ala "åh, h*n er såååå flink asså" er det ingen som lærer en pøkk av.

Nå finnes det jo private leger og sykehus også her i landet. Betaler man på forskudd der? Det føler jeg er ganske sammenlignbart. Greia er den at ingen vet hvorvidt vedkommende har muligheten til å få kreditt i et kredittkortselskap eller forbruksbank. For alt du og jeg vet, har vedkommende perfekt kredittscore. Jeg har utmerket kredittverdighet, men har verken kredittkort, fordi jeg ikke vil ha, eller er kunde i en forbruksbank, annet enn hos Ellos. At venner og familie ikke kan stille 15 blanke og nystrøkne tusenlapper på en søndagskveld, er vel ikke spesielt rart. Som Busann nevner, har folk en annen bank enn deg selv, så tar det et par dager før pengene står på din konto. Og du har alltid 30 000+ kroner på konto i tilfelle rottefelle? Du har aldri opplevd å gå tom for penger, selv om du har hund? Og kom ikke drassende med forsikring, for ting er ikke gratis selv med den beste forsikringen som finnes, og det finnes ting forsikringen ikke dekker. Altså, minst 30 000 i tillegg til forsikring. Hvis du har det, så hurra for deg. Har du ikke det, bør du komme deg ned fra din høye hest, og ikke uttale deg om ting du vet lite om. I dette tilfellet gjelder det økonomien til eier av hunden som døde. Da går jeg ut fra at du også betaler bilmekanikeren din for jobben når du leverer fra deg nøklene. Hvis ikke, får du kreditt. Alle andre tjenester utføres med kreditt, om så kreditten betales i det øyeblikket du henter bilen. Har du forresten noen gang blitt spurt av en elektriker eller rørlegger om du har penger? Eller har du, som meg, fått forespeilet en pris, og blitt spurt om du aksepterer den? En av grunnen til at man betaler for tjenester i etterkant er at prisen man får forespeilet ofte endrer seg. Man får et prisoverslag, og så får man den endelige prisen når jobben er gjort, med mindre man har kontraktsfestet fastpris. I dette tilfelle kunne jo faktisk dyrlegen tapt penger på å kreve betaling på forhånd. Da vil det, så vidt jeg kan forstå, gå som en avtalt pris, og om det da skulle oppstå komplikasjoner underveis, som normalt betyr ekstra kostnader, ville det overskytende måtte dekkes av veterinæren. Akkurat som når du avtaler en fastpris for bytte av varmtvannsbereder. Da avtaler du pris for det ferdige resultatet, og det underveis viser seg å bli mer komplisert enn rørleggeren trodde, så må han ta ta det på egen kappe.

Det er stor forskjell på varer og tjenester når det gjelder betaling. Varer betaler man som regel for der og da, selv om man med større varer også kan få avbetaling. Tjenester ytes alltid før betaling, altså med unntak av disse veterinærene som krever forskudd. Det er vanlig praksis i alle tjenesteyrker, man gjør jobben først, deretter får man betaling. Slik jeg ser det, er den praksisen en del av sikkerheten vi som forbrukere har til å sikre oss mot dårlig utført arbeid, ved å holde igjen deler av betalingen. Som hovedregel er jeg enig i at man skal ha råd til å ha dyr før man skaffer seg et, men det er mange ting som kan unnskylde manglende betalingsevne der og da. I vårt tilfelle gikk det på bløte hjerter som ikke klarte å la katter gå for lut og kaldt vann, eller å bli avlivet, selv om vi egentlig ikke hadde økonomi til det. Men det gikk på et vis. Andre kan oppleve å miste jobben, eller på andre måter få endret økonomi. Da er det ganske hjerteskjærende å måtte avlive det dyret som kanskje er med på å holde en oppe i en vanskelig situasjon, når det enkelt kunne vært løst med avbetaling. Selvfølgelig skulle veterinæren her fått betalt for en operasjon. Det er det vel ingen som protesterer på? Og kall meg gjerne naiv, men jeg tror ikke eieren av hunden hadde gått til avisen dersom han visste med seg selv at han ikke ville ha betalt for operasjonen, så jeg tror han virkelig mente å betale i ettertid. Igjen, jeg tror ingen her mener at veterinærene ikke skal få betalt for tjenester de utfører på våre dyr. Jeg betaler, kanskje ikke med glede, men med en viss fornøyelse, for at de hjelper mine dyr når de trenger det. At det skal være så vanskelig å få til avbetaling for noen som helst, den sliter jeg med å se. Den veterinæren vi brukte i Drøbak, som var vår faste i 14 år, driver klinikken sin alene. Hun har et lite lokale, og har ennå ikke hatt råd eller plass til å skaffe seg røntgen. Hun slet til og med med å ha råd til assistent, de hun hadde var enten via NAV eller på praksis. Likevel har det ikke skapt unødvendig økonomisk trøbbel for henne å gi oss avbetaling tidligere. Selv ikke hennes lille praksis levde fra måned til måned økonomisk, slik at om man betalte i løpet av noen måneder, så gikk det rundt likevel. --- Jeg må si jeg synes det er mer interessant å diskutere konseptet forskuddsbetaling og behandlingsnekt, enn denne spesifikke saken. Jeg håper at den praksisen med forskuddbetaling ikke er utbredt, og at det ikke blir det. Jeg liker ikke å bli mistenkeliggjort basert på andres manglende betalingsevne. Jeg er ikke interessert i at mine dyr skal måtte lide for det den dagen jeg selv står i en kinkig situasjon, noe vi alle faktisk kan havne i, f.eks. noe så enkelt som gjenglemt lommebok. Jeg er heller ikke interessert i å måtte ta opp et forbrukslån fordi en veterinær ikke kan vente en dag eller to med betaling. Det er ikke snakk om at veterinæren skal betale for behandlingen og utstyret, de pengene har vedkommende allerede lagt ut da h*n kjøpte utstyret. Det er snakk om tilbakebetaling, og ingen klinikker går konk av å vente til folk får roet seg ned, banker er åpne, og forsikringselskaper er tilgjengelige.

Dessverre så er det en risiko man tar når man driver bedrift. Slik snekkere, rørleggere og andre tjenestefolk gjør. Om de gruppene hadde valgt den samme taktikken som denne veterinæren, altså kreve forskuddsbetaling, så hadde det likevel ikke vært så stor krise. I de aller fleste tilfeller ville det verste som hadde skjedd vært at folk måtte bruke bøttedass en periode. Men når det gjelder veterinærer, så handler det faktisk om levende skapninger, hvor venting kan bety døden. Derfor blir det så fryktelig feil i mitt hode at de som bare håndtere døde ting, altså rør og ledninger, fortsatt gir folk fordel av tvil, og ikke lar det gå utover andre at enkelte ikke betaler for seg, mens de som behandler folk familiemedlemmer indirekte tar livet av nevnte familiemedlem for å statuere eksempler. Det er fryktelig urettferdig, og sånn vil ikke jeg at verden skal være. (selvfølgelig er det helt høl i huet at folk ikke betaler for seg, det sier seg selv) Det var da en freidig tolkning? Det sto i artikkelen at ingen kunne hjelpe, og det tolker du altså dithen at ingen var villige? Kan jo igjen bruke meg selv som eksempel: Jeg har ikke så stort nettverk, og det er kun foreldrene mine som kunne ha hjulpet meg i en sånn situasjon. Dvs, det vet jeg, for Ayla måtte da hun var 6 mnd ha en hasteoperasjon for navlebrokk, og det dekket ikke forsikringen. På det tidspunktet hadde vi hatt to katter som hadde blitt akutt syke, og sparekontoen var tom pga det. Da ble mammabanken løsningen. Men hun har en annen bank enn meg, og da tar det et par dager før overføringen går gjennom. Du mener da altså at Ayla burde ha vært avlivet i stedet, når jeg ikke kunne stille pengene på stedet? Igjen, hvorfor fortjener man å miste et familiemedlem, når det eneste man har gjort galt er å ikke ha 100 000 på bok i tilfelle rottefelle? Forsikring hjelper ikke alltid, den dekker ikke alt, og uforutsette ting skjer også utenom dyr. Ideelt hadde alle hatt masse penger stående til å behandle dyra sine, og mange prøver nok, men de fleste har ikke økonomi til å sette av tusenvis av kroner, og la dem stå der når vaskemaskinen går åt skogen. Det er kanskje enkelt for dere som aldri har stått i situasjonen å si at eier burde ha tatt i mot tilbudet om avliving. Og i etterpåklokskapens lys ser man at det hadde vært det beste. Men midt oppi situasjonen så tenker man bare på å redde en hund man elsker. Det er utrolig slemt å dømme noen for det, og kalle dem uansvarlige. Jeg tror nemlig at vi alle her ville gjort det samme, desperat forsøkt å redde vår beste venn. Jeg har vært i lignende situasjoner flere ganger. Bløthjertet som vi er, så har vi tatt til oss katter som ikke har hatt et sted å bo. 8 av våre 9 katter er redningskatter. For noen år tilbake, da vi hadde seks katter, var alle enten omplasserings- eller hittekatter. Kona gikk på attføring for andre gang, noe som betydde en utbetaling på knappe 8000,- i mnd, og jeg var ufør, noe man heller ikke blir rik av. Alt vi hadde til overs av penger gikk til kattene, men vi klarte aldri å legge til side noe, alt måtte brukes hver måned. Likevel klarte vi oss, fordi dyrlegen vår mente at dyrene var viktigst. Om det så tok noen måneder å betale når noe stort skjedde. Mulig jeg har blitt bortskjemt med dyrleger som har dyrene som førsteprioritet, men det får heller være. Det er sånn jeg vil ha det. Vil bare poengtere en ting til slutt: Dersom man tidligere har unnlatt å betale hos dyrlegen, så er det selvfølgelig helt innnafor å forlange forskudd senere. Det er denne gå-ut-fra-at-ingen-betaler-holdingen jeg ikke liker. Selv om altfor mange ikke betaler for seg, vil jeg tro at flertallet gjør det, og da bør man ikke, som servicebedrift, mistenke alle som kommer innenfor dørene.

Hvorfor i all verden tillegger du meg meninger jeg verken har eller har gitt uttrykk for? Hvor har jeg skrevet at veterinærer skal jobbe gratis? Tvert i mot skrev jeg det motsatt, at de selvsagt skal ha betalt for jobben de gjør. Det jeg ikke liker er veterinærer som aller først spør om penger, før de i det hele tatt spør noe om hva det feiler dyret. Spørsmålet om penger skal komme etter at dyret har blitt behandlet. Selvfølgelig er det greit å forsikre seg om at folk forstår hvor dyr det blir, og om de er villige/kan betale, men å forvente og forlange at folk i en akuttsituasjon kan bla opp 15 store lapper, er urealistisk. Kan du det? Dessverre har ikke alle dyr forsikring. De fleste av mine katter har ikke det, for de er for gamle. Mener du da at det er riktig at de må dø fordi jeg ikke kan skrape sammen penger nok før bankene klarer å overføre penger seg i mellom? Takk og lov for at veterinærene her i område har bedre etikk enn som så. De prioriterer å behandle dyret fremfor å få penger i hånda før de leer en finger. Så lenge de får betaling innen rimelig tid, så er det helt i orden. Har aldri opplevd noe problem med å dele opp betaling heller. De vil faktisk helst behandle dyret etter beste evne, de, om de så ikke får alle pengene før det har gått en måned. Det er bare veterinærer som tydeligvis ser det nødvendig å forlange kontant betaling der og da. Ingen andre tjenesteutøvere gjør det. Rørleggere og elektrikere sender ut regninger, i alle fall har alle jeg brukt gjort det. Regner med at de også sliter med at folk ikke betaler, for det gjør alle slike yrkesgrupper. De har ennå ikke begynt å kreve forskuddsbetaling. Da hadde de stått uten jobb rimelig fort, regner jeg med. Men når det er snakk om å behandle syke dyr, da er det liksom greit? Skulle likt å sett posten i AN om det he***tes bilmekanikeren som forlangte forskuddsbetaling. Da hadde det nok fort blitt ropt høyt om "styr unna" og "oser lureri" ganske kjapt. Men på et hundeforum er det altså greit å tenke penger før dyr. Jeg er mildt sagt sjokkert. Jeg snakker ikke om Mor Teresa, eller å jobbe gratis, jeg snakker om å jobbe før man får betalt, slik alle andre gjør. Eller får du betalt av jobben din før du har gjort en tøddel? Men siden det her er snakk om levende skapninger, så har veterinærer et moralsk ansvar i tillegg til det juridiske. Veterinærer som ikke behandler dyr er irrelevant for denne diskusjonen, de har helt andre lønnsforhold. Veterinærer som behandler dyr uten å være særlig glad i dem bør finne seg en annen jobb. Enkelt og greit. Akkurat som at man ikke utdanner seg til førskolelærer dersom man ikke liker unger. Da er vil tilbake til det moralske. Du må ha lest en annen artikkel enn den som står i startinnlegget, siden du hevder at hundeeieren ikke var kredittverdig. Det står ikke noe om det i artikkelen som det er linket til her. Der står det derimot at eier selvsagt ville betale, men ikke klarte å stille 15000 på en søndag, forståelig nok. Veterinæren sier at da må man være kunde hos Ressursbank, altså forbrukslån, for at de skal behandle dyret. Yrkesstolthet er visst mangelvare hos den klinikken. Igjen, jeg sier ikke at de skal operere gratis, men å kreve betaling på forskudd før de hjelper et stakars dyr, det er langt forbi det jeg kaller moral og etikk. Har forøvrig hørt om veterinærer som nekter å behandle dyr når man i panikk har glemt lommeboka igjen hjemme. Hvorfor er man dyrlege da? Hadde jeg vært dyrlege, så hadde jeg ikke klart å stå å se på at et dyr blir sykere og sykere, og samtidig visst at jeg kunne ha hjulpet. Da hadde ikke jeg fått sove om natta, samvittigheten min hadde tatt livet av meg til slutt. Selvfølgelig skal veterinærer fortelle hvor mye det kommer til å koste, og forsikre seg om at folk er villige til å betale det for et dyr, for det er det langt fra alle som er. Men får de et ja, så bør det holde, og man betaler etterpå. Å si at eierne her har vært uansvarlige, vel, du vet vel ikke mer enn det jeg leser i artikkelen, og der står det veldig lite om deres økonomiske situasjon. Ikke alle har fantasert seg frem til at man må være kunde hos Ressursbank, sånn i tilfelle bikkjedyret blir syk. Kanskje de, som meg, regnet med at veterinærens førsteprioritet ville være dyret, og at pengene ordner man opp med når dyret er utenfor fare? Tydeligvis naivt, men er det virkelig greit at de lar være å behandle når folk ikke har pengene i hånda? Selv om man har forsikring, så må man likevel betale en egenandel. Og på en søndag må man betale alt, da er det vel ingen forsikringselskaper som har direkteoppgjør. På 15000 ville jeg måtte betalt en egenandel på over 3500,-.Ikke alle har det på konto to dager før lønn. Er det uansvarlig? Skal man måtte miste et familiemedlem fordi man ikke kan betale før to dager senere? Og selv om eier har vært uansvarlig, naiv eller hva du vil, så fratar ikke det veterinæren sitt ansvar, moralsk sett. Jeg får ikke inntrykk fra artikkelen at hundeeieren tidligere har unnlatt å betale hos den aktuelle klinikken. Hvis det er tilfelle, så synes jeg det er, om ikke noe annet, ekstremt urettferdig at de måtte miste sin hund fordi andre ikke har betalt tidligere. Som sagt, det er ikke sikkert de har sett for seg at dette ville bli et problem. Ikke alle hundeeiere tråler forum som dette, hvor man kan lese om alskens rare praksiser hos veterinærer rundt omkring, slik at man etterhvert blir ekstremt forsiktig og forberedt som på en atomkrig. Det er ikke dermed sagt at de er uansvarlige. De tilhører nok den største gruppen hundeeiere; de som ikke får med seg alt mulig slik vi forumtrålere gjør. Kanskje de ikke har vært nødt til å bruke akuttveterinærer tidligere? Kanskje det er mange år siden? Det er mange mulige variabler her, og jeg gir dem fordelen av tvil. Veterinæren, derimot, er det ingen tvil om.

Vi har tydeligvis veldig flaks med veterinærene rundt her. Har aldri hørt om forhåndsbetaling. Og hadde jeg fått den servert, hadde jeg, om mulig, gått ut døra igjen med det samme. Man betaler ikke hele beløpet for en tjeneste på forhånd. Et slags kontantbeløp ved store jobber, som bygging av hus o.l., ja, da forstår jeg det, noe må jo snekker'n kjøpe materialer for, men som hovedregel jobber man først, og får betaling etterpå. Det er sånn både i arbeidsliv og forbrukerkjøp også. En annen side her er den moralske. Man jo jo spørre seg hvorfor disse veterinærene i utgangspunktet valgte å bli veterinærer. Enkelte yrker er mer et kall enn bare et yrke, og veterinær er det i min bok. Heldigvis for meg, så er det bakgrunnen til de fleste veterinærer vi bruker. Jeg skjønner selvfølgelig at de også skal leve, og selvsagt skal de ha betalt for jobben de gjør, men når det blir viktigere enn å behandle et sykt dyr, bør de bytte jobb. Et god og dedikert dyrlege tenker ikke engang på penger før dyret er behandlet. Og h*n nekter i hvert fall ikke behandling bare fordi folk ikke kan stille 15000 kroner på en søndag, det kan de færreste av oss vanlig dødelige. Vi kan i hvert fall sjelden det, men vi tar da godt vare på dyrene våre likevel, og de får all den behandlingen de trenger, og mer til. Penger tenker verken dyrlegene eller vi på før den som er syk har fått det den trenger.

Den reklama var kul Har en svoger som elsker Star Wars, noen som vet om den suppa selges i Norge? At reklama skapte massehysteri, er vel ikke noe sjokk. Husker under OL i Sotsji, da XXL sin reklame viste to kvinner som kysset (jubla forøvrig høyt første gangen vi så den her i huset ). Det ble det jo også masse oppstyr av, og det var i vårt lille, såkalte liberale land.

Når innlegget starter med å fastslå at man bør gi transpersoner en bedre hverdag, og så senere skriver dette: ... faller hele innlegget sammen i mine øyne. Da har ikke forfatterne forstått noen ting. Det å være trans handler nettopp om opplevelse over biologi. Uten det hadde ikke kjønnsidentitetsproblemer eksistert. Og for å gi transpersoner en bedre hverdag, er det nettopp det vi må akseptere. Det virker på dette innlegget som at assistert befruktning omtrent vil bli påtvunget. Jeg tviler sterkt på at kvinner registrert som menn som søker assistert befruktning vil skje i særlig stort omfang. Og de få som søker vil uansett måtte gjennom det samme nåløyet som alle andre. Den prosessen er ikke nådig mot noen. Så hvor mange vil dette i realiteten omhandle? 2 i året, tipper jeg. Og da er min kommentar til det: Giiiiid, for en kriiise

I tilfelle det var uklart, så mener altså ikke jeg det. Jeg mener at erfaring, som alt annet, må brukes riktig for at det skal ha noen verdi

Et veldig godt poeng. Erfaring kan være en Akilles hæl dersom den ikke blir brukt riktig. Dersom man ikke vet hvordan man skal utnytte erfaringen man har, eller hvordan man skal formidle den, er man i praksis nybegynner. Det er fort gjort å låse seg fast i et spor hvis man holder på med noe for lenge. Det gjelder alt her i verden. Bare se på alle dem som hadde 30- 40 års erfaring i jobbene sine, og som falt helt av lasset da databruk virkelig tok av. Da betydde ikke erfaringen noen ting, for situasjonen var plutselig helt annerledes. Erfaringen var da heller et minus, den holdt mange tilbake, mens de som kom på banen rett før eller under innføringen av data, de var ikke låste i sine vaner. Altså, erfaring er ikke bare en positiv ting

Er så godt å se det ikke bare er her i huset det mangler noen deler, evt feilplasserte deler Haha, den gamle Nokiastavekontrollen var morsomt. Husker jeg skulle skrive "loffen" og fikk "jødedo" av Nokia Snakk om segregering da, gitt

Åssen klarer man å rote bort en panda? Forøvrig helt enig i at dyrehager av denne sorten ikke er bra. Pandaer, løver, zebraer og lignende har ingenting i Norge å gjøre, men om man så skal slepe dem opp hit i nord, så finnes det langt bedre måter å vise dem frem på enn å putte dem i bur eller små innhegninger. F.eks. slik som Løveparken i Danmark er lagt opp, eller andre der dyrenes vel går foran publikumsvennligheten.

Ja, de var jo logiske, ga seg sjøl, liksom

What? Hvor i landet er det? Her jeg bor er pølser pølser, nemlig