Lene_S

Ja, jeg synes generelt at alle dyr bør tåle å løpe 100 meter uten å eksplodere. Det har dog ingenting med hvorvidt jeg overholder båndtvangen eller ei å gjøre, men at om et dyr ikke tåler såpass engang, så bukker det under for survival of the fittest uansett hva jeg gjør. Synes du virkelig ikke at rådyr bør tåle å bli løpt etter i 50 meter? Snakker generelt, ikke bare min hund, med tanke på overlevelse og dyra helse. Det er ingen fare for at noen skal bli jaget ut i vann her, med mindre du snakker sølepytter. Her er vi tilbake til at jeg kjenner området. Vi har kun en elv, og når vi går langs den, går hun alltid i bånd. Jeg synes det er litt drøyt å si at jeg ikke har peiling på konsekvensene. Jeg har redegjort for at min hund ikke bryr seg om dyr som ikke beveger seg, altså har er hun ingen fare for bakkehekkende dyr, eller unger som trykker. Hun går heller ikke ut av veien eller stien, så hun er ingen fare slik sett. Hun kan ikke skade noen fysisk pga sin størrelse, og klarer ei heller å ta igjen noen. Jeg vet forøvrig veldig godt at rådyr kan sprenge etter å ha blitt jakta på, men i min optimistiske naivitet, så mener jeg altså at de ikke går i lufta av å bli løpt etter i 50 meter. Nå har jeg bare én (1) hund. Og så må du lese det jeg skriver. Hun har aldri, jeg gjentar aldri, løpt etter et rådyr mange hunder meter. Det har skjedd én gang at hun kan ha kommet opp i 100 meter, og det var da hun var ungdom. Og på vinteren. De siste 2 1/2 årene har hun ikke jaget rådyr i skogen. De få hun har løpt etter, har stått i hagen her når hun skulle ut på do. Også på vinterhalvåret. Hun løper etter dem 20-30 meter, til de kommer seg opp i skogen, og så ser jeg dem gjerne komme ruslende nedover veien her noen timer senere. Hadde ikke dette vært Finstuen, så kunne jeg kanskje skrevet noe om hvor lur man må være for å telle 1 hund, og vite forskjell på 50 meter og 500 meter. Og du missa tydeligvis at utsagnet handlet om hvorvidt dyret blir sprengt eller ei. Eller tror du virkelig at den risikoen øker med flere hundre prosent fra 30. mars til 1. april? Bortsett fra det, så er jeg fullstendig klar over hvorfor båndtvangen er der, og har tatt en beslutning fordi jeg kjenner bikkja, området og dyrene rundt her. Jeg har åpenbart ikke klart å beskrive ting riktig. For det første, så jager hun ikke rådyr når vi er ute i skogen. Vi ser dem aldri nå på sommerstid, og veldig sjelden på vinteren. Hun løp etter et par ganger i sin ungdom, men fant tydeligvis ut at det ikke noe vits i. Hun har uansett ikke jaget rådyr i skogen på flere år, og de få anledningene hun har hatt, har hun enten ikke vært interessert i, eller jeg har ropt henne inn. Altså, null problem. Ja, hun har løpt etter rådyr og grevling i hagen her, men hun stopper så fort de har kommet seg inn i skogen, så jeg tolker det dithen at hun vil ha dem ut av hagen. Om jeg så hadde hatt henne i bånd, så hadde hun uansett gneldret, og dyra hadde flaksa av gårde likevel. Hun løper ikke etter dem langt nok til at de merker forskjellen. Ser jeg rådyr i hagen, så venter vi med å gå ut, men jeg ser ikke hele hagen pga trær. Ellers synes hun ekorn er morsomme når de fyker oppover trær, og står og hopper opp etter treet. Tviler sterkt på at ekornet tar skade av det. Jo, og så hopper hun etter fugler som flyr rett foran snuten hennes, enten hun er i bånd eller ei. ---------- Siden det tydeligvis er vanskelig å forstå, dette her, så har jeg altså tatt en beslutning ut fra at jeg kjenner Ayla, jeg kjenner området rundt her, og jeg kjenner til hvilke dyr som er hvor. Vi har ikke sau, så det trenger vi ikke å ta hensyn til. Vi har rådyr, og en og annen grevling, samt elg. Pluss fugler. Hadde Ayla vært interessert i dyr som ikke rører på seg, som trykkende rådyrkje eller fugleunger, så hadde jeg hatt henne i bånd. Hadde hun fortsatt satt etter rådyr i skogen, hadde jeg hatt henne i bånd. Hadde hun klart å ta igjen grevling, hadde jeg hatt henne i bånd for hennes sikkerhet. Og hadde hun ikke vært redd for elg, hadde jeg hatt henne i bånd. Det hun evt kan forstyrre, er dyr som befinner seg midt i skogsveien, eller midt på stien, pluss en meter til hver side. Lenger enn det beveger hun seg ikke sidelengs. Og kynisk som jeg er, så tenker jeg at de dyrene vil uansett ikke overleve, for selv i kortbånd blir de forstyrret. Nå er det dog ikke så aktuelt for oss, all den tid hun ikke bryr seg om det som ligger stille. Vi kom dog over et skadd rådyr på grensa mellom vår og naboens tomt, og da gjemte hun seg bak beina mine, slik hun gjør de få gangen vi er så heldige og ser elg ved siden av skogveien vi bruker mest. Så kan dere bare være så uenige dere vil. Dere kjenner verken Ayla eller området her. Men vi tar det samme hensynet til naturen hele året, nettopp fordi vi tobeinte har en enorm respekt for naturen, og så lenge vi har en hund som vi mener ikke utgjør noen trussel, etter nøye gjennomtenking og vurdering, så tar vi oss denne friheten. Jeg gidder ikke å skrive mer detaljert enn jeg har gjort nå, så dere får enten bare fortsette å hyle ut at jeg er en uansvarlig tulling, og mene at jeg er blind for min egen hund (hvilket i så fall beviser hvor lite dere kjenner meg, for hadde dere gjort det, hadde dere visst hvor latterlig den tanken er), eller godta at jeg kjenner min hund og mitt område best.

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så vanlig å møte på katter på tur i skogen. På den andre siden, mange hunder jakter katter, også for å drepe dem, og siden katter stort sett er å finne rundt omkring, så regner jeg med at de fleste fornuftige eiere av slike hunder holder dem i bånd for å unngå drap. Jeg vil jo tro at hunder som jakter katter (altså ikke de som løper etter katter fordi det er moro å løpe etter dem, det gjør Ayla også), gjerne også vil jakte andre ting. Eller er det helt feil? Ellers så var ikke denne hunden nysgjerrig, slik jeg oppfatta den. Nå for tiden er det stort sett bare en av kattene som blir med på tur (vi må faktisk sperre henne inne om det ikke passer at hun blir med, så glad er hun i tur), og vi har derfor møtt på mange, både folk og hunder, med pusefrøken Muffi med i turfølget. Ingen andre har vært så pågående og intens som denne laikaen var. Poenget var jo ikke egentlig hvorfor denne laikaen gjorde som den gjorde, men at man slipper ikke bikkja løs i skogen i båndtvangtiden, og unnskylder det med at det er en jakthund som må få strekt seg, spesielt ikke når bikkja viser i hvert fall tegn på jaktinteresse mens man unnskylder seg. Og man bruker vinter og vår på å få tak i bikkja igjen. Da er man rett og slett for kørka til å ha hund, spør du meg, da vet man rett og slett ikke hva man har for noe, og det er både skummelt og ekkelt. Men altså, hvor lenge fortsetter de å løpe? Det sier seg jo selv at en liten hund ikke kan følge etter verken sau eller rådyr spesielt lenge. Ayla må opp i toppfart for å kunne holde følge med rådyra i hvert fall, og den greier hun ikke å holde særlig langt. Med en langt kortere skrittlengde enn f.eks. enn husky, så bruker hun jo langt mer energi for å tilbakelegge den samme distansen, og følgelig kan hun da ikke holde farten opp like lenge. Ergo mister hun rådyra ut av synet etter ganske kort avstand. Og siden hun ikke er spesielt interessert å å følge spora deres, så kommer hun joggende tilbake etter kort tid. Som sagt, maks 100 meter kan hun følge etter før hun ikke lenger ser dem (jeg antar i hvert fall at det er grunnen), og snur. Og det synes jeg virkelig at både rådyr og sau bør og skal kunne tåle. Hvis de sprenger av det, så er det noe galt, mener jeg, for det finnes jo andre farer enn hunder som også løper fort. At dyra kan jages ut i vann, er jo overhodet ingen koselig tanke, jeg ser den. Men igjen, hvor lenge fortsetter de å løpe når den som jager har snudd? Jeg sier ikke at det fratar hundeeiere noe ansvar, for all del, men det er jo et interessant spørsmål. For faren er jo der også uten om båndtvangen, i hvert fall når det kommer til rådyr. Selv om man skal ha kontroll da også, så er nok de fleste litt mer slepphendte når båndtvangen er over. Altfor mange er jo skinnhellige så det holder når det kommer til båndtvangen de overholder med å la bikkja svinse overalt i 15 meter langline, og når 20. august kommer, så er det fri flyt. For et rådyr, så spiller det nok liten rolle om det blir sprengt i starten eller slutten av august. Det blir veldig sånn enten-eller for mange, og da synes jeg det er bedre man er bevisst på hva man har hele året. Klarer ikke bikkja å sprenge et rådyr 29. mars, så klarer heller ikke bikkja det 2. april. I motsatt fall, bør man selvsagt holde bikkja i bånd hele året. Har man, som meg, en hund som ikke klarer å holde følge med et rådyr lengre enn maks 100 meter, som ikke bryr seg filla om noe som ikke løper, og som kommer når man roper (med unntak av disse gresstustene, men de tenker jeg får tåle litt snusing. Har forøvrig en spesiell måte å kalle henne inn om det er fare på ferde, hun skjønner når det virkelig er alvor, og den ble testet da hun plutselig smatt under et gjerde og befant seg på toglinja: Den funker!), da tar man det samme hensynet til naturen sommer som vinter, båndtvang eller ei. Og det er jo det som faktisk er det viktigste, ikke sant? PS: Må si det var litt irriterende å lese i den artikkelen at "en viktig del av båndtvangen er at noen mennesker er redde for hunder". Altså, hunder skal ikke plage folk noen tid på året, men er det rart folk som ikke har hund, og en god del som faktisk har hund, fortsatt går rundt og tror at båndtvangen er for folk *sukk*

Nå er det riktignok ikke løse sauer rundt her jeg bor, men jeg må nå spørre læl: Hvordan kan en chihuahua som min være farlig for sau? Mulig jeg mangler viktig informasjon som gjør at dette ikke er åpenbart for meg, men sånn på stående fot vil jeg si at om en chi på 3,5 kg er farlig for en sau, så er det noe riv ruskende galt med den sauen. Og hvis det er en gjennomgående problem at en chihuahua er farlig for sauer, så bør kanskje sauenes generelle helse revurderes, for det kan umulig være spesielt god dyrevelferd om sauen tåler så lite. Kan bare svare for meg selv, men Ayla føler seg friere uten bånd. Hun går riktignok ikke klistra til meg, men hun holder seg stort sett på veien eller stien gjennom skogen. Hun går kortere ut i grøfta enn flexibåndet rekker, mye kortere, en meter eller halvannen. Uten bånd svinser hun med dansende hale og vippende ører, lykkelig og glad for å strekke på beina. I bånd blir hun mer seriøs, og mister den frihetsfølelsen. Jeg elsker å se henne lykkelig, og gir henne derfor den muligheten. Nå skal jeg gladelig innrømme at jeg tar hennes størrelse med i beregninga. Ja, hun kan løpe etter dyr som beveger seg. Men hun har ennå til gode å ta igjen noe i skogen. Er ikke ofte muligheten presenterer seg, heller. Men et par-tre ganger i sin ungdom har hun løpt etter rådyr, riktignok utenfor båndtvangen, en gang etter grevling, og en gang i mellom så hopper hun opp etter trær det er ekorn i. Elg er hun redd for, gudskjelov. Jeg skal ikke si jeg har stålkontroll på innkalling, for gresstuster er mer interessante enn meg, men ellers kommer hun alltid nå jeg roper, også hvis hun har spottet et ekorn. Det skjer oftere at hun finner noe å løpe etter i hagen her. Det er støtt rådyr i hagen, grevling likeså. For ikke å glemme naboens frittgående kanin. Ennå har hun altså ikke tatt igjen noe av det hun har løpt etter (vel, et par mus i hagen her har hun riktignok snust opp). Jeg er hellig overbevist om at hun ikke er interessert i å ta dem igjen heller. Og seriøst, hvem hadde blitt mest skadd om hun faktisk hadde tatt igjen noen? Jentungen har ennå ikke bitt gjennom huden på noen mus. Om det er fordi hun ikke klarer eller fordi hun ikke vil, skal være usagt, men jeg vet av erfaring at hun mister interessen så fort noe står stille. Det er ikke det som er gøy, det er å løpe etter. Og kall meg hva du vil, men jeg er ganske sikker på at både rådyr, grevling og naboens kanin helt fint tåler å løpe 100 meter (hun har aldri fulgt etter noen lenger enn det, om så langt engang) uten å ta nevneverdig skade av det. Som sagt, jeg vet av erfaring at Ayla ikke interesserer seg for det som ligger stille. Har flere eksempler på det. Bl.a. holdt jeg på å tråkke på to fugleunger så lå midt i en åkervei. Selv kort-kort bånd hadde ikke betydd en dritt da om hun faktisk var interessert i å knerte dem. Noe hun overhodet ikke var. Hun visste jo at de var der, men for meg så det ut som at hun ikke engang så dem. Det samme skjedde da jeg nesten tråkka på en hoggorm. Igjen, null interesse for det stilleliggende dyret. Og så mus, da, som kattene kommer med, og som av en eller annen dust grunn fortsatt innbiller seg at hagen vår er et fint sted å bo. Ayla synes det er morsomt å jage dem når de løper, men er de døde, så er de ikke kule i det hele tatt. Jeg har enorm respekt for naturen, og har selv blitt fly forbanna på en fyr jeg møtte oppe i skogen en vårdag, det var før jeg fikk Ayla. Først møtte jeg bikkja hans, og noen minutter kom eieren joggende forbi på en annen sti, uten å ense hvor bikkja var før den bjeffa. Dette var en vestsibirsk laika, og jeg fikk forklaringen "det er en jakthund, og den har vært i ro i to dager, så nå måtte den få strekt ut litt". Jeg var på kosetur, og to av kattene fulgte med meg. De ble jo livredde, og en føyk opp i et tre, mens jeg fikk tak i den andre. Jeg poengterte til eieren at jeg er fullstendig klar over at båndtvangen verken er for meg eller kattene, men at bikkjas utfall mot meg som holdt katta tydelig viste at den ikke burde gå fritt. Den var virkelig ute etter katta jeg holdt, såpass at jeg ble litt engstelig. Og eieren nådde ikke gjennom, han brukte nesten et kvarter på å jage rundt i blåbærbuskene etter voffen før han fikk tak i den. Det er mulig det er dobbeltmoralsk av meg, som selv bryter båndtvangen, men jeg synes det er en stor forskjell. En stor jakthund som ikke kan avbrytes, og som gjør utfall mot et menneske med katt i armene, er noe helt annet enn en chihuahua som ikke er interessert i å skade dyr, og som har svært begrensede fysiske muligheter til å påføre lidelse hos andre skapninger. Jeg føler selv at jeg har tatt en bevisst beslutning basert på risikovurdering, både ut fra hundens størrelse, området vi ferdes i og tilhørende dyr, samt hvordan jeg kjenner hunden min. Jeg hadde også helt klart hatt langt strengere krav for meg selv og hunden dersom den fysisk sett var i stand til å påføre skade på ville dyr (i hvert fall større enn mus). Som sagt, jeg er veldig opptatt av naturen og dens rettigheter, og er ikke interessert i å skade den mer enn nødvendig.

Greia er den at de, og alle andre, bare har Manic Panic og andre semi-permanente farger, Og det er noe dritt, farger av overalt og forsvinner før noen rekker å se det

Jeg synes dette er direkte pinlig. Såkalt primitive stammer i Afrika klarer å se fornuften i å bevare dyreartene rundt seg, og bidrar stadig mer til saken. Men "intelligente" og "utdannede" nordmenn er for dumme til å fatte slik fornuft. Man blir åpenbart ikke automatisk klokere av å ha pene diplomer og god inntekt, det er helt sikkert. Må si dette seiler opp til å bli en veldig viktig bit av høstens valg for min del, noe jeg vil prioritere høyt. Begynner å like grønt veldig godt (får dog et meget viktig dilemma: som sosialist, har jeg alltid farget håret knallrødt i valgsesongen, men hvor finner jeg grønn hårfarge? )

Hehe! Det er jo jeg og kona de første til å forstå Men Ayla begynner å bli litt lei av den skamfulle oppførselen til venninna, og de intense krava om å stille som vikar for "the real thing". Noe vi bør ta hensyn til her, eller bør vi la dem styre dette sjøl?

Min egen Ayla sin bestevenninne Mini, en chi på ca 8 år, har vært her på feriebesøk siden forrige søndag. Da Mini kom, oppdaget vi fort at hun hadde løpetid, hun blødde ganske mye. I går endret ting seg. Blødningene ble mindre, og hun begynte en atferd som jeg er rimelig sikker på at betyr at hun hadde begynt stådagene. I dag er denne atferden enda tydeligere, og jeg er nysgjerrig. Mini egler seg innpå Ayla, gnir seg inntil henne, og rygger rompa inn i fjeset på Ayla med halen vendt til siden over hofta. Dette er tegn på at hun er klar for parring, sant? Men hvorfor gjør hun dette med Ayla? Og hvorfor besvarer Ayla dette med å jokke, også gjerne med det som før meg høres ut som lekeknurring? Er dette normalt tisper imellom? Nå hører det med til historien at Ayla er kastrert, og hun ble kastrert før sin første løpetid (vær så snille, ikke lag poeng ut av dette, lang historie, og delt tidligere på Sonen), så hun har aldri opplevd hormonboost selv (i tillegg til at vi har minimalt med erfaring med løpetispe). Kan det ha noe med saken å gjøre? Altså, at Mini blir forvirret fordi Ayla ikke lukter som ei tispe. Kan dette også ha betydning for hvordan Ayla reagerer på "flørtinga" fra Mini? Fascinerende å se på, dette her, for en atferdsnerd som meg, men jeg vil gjerne lære mer om hva som skjer og hvorfor.

Jeg synes mange er altfor raske til å fordømme omplassering av dyr, og messer om ansvaret man (burde) visst om, og at et dyr er et familiemedlem til det dør. Jeg er ikke enig i det. I de aller fleste tilfeller er omplassering det beste alternativet. Å ha dyr skal være en glede, en berikelse, for eieren, og for et dyr som ikke blir satt pris på slik det er, vil det gå ut over velferden. Dyret fortjener rett og slett en eier som ser på eierskapet som positivt, og gjør ikke vedkommende det, så er det alltid noen andre som vil gjøre det. Man skal aldri tviholde på dyr bare fordi omplasseringen blir sett på som et nederlag. Et godt eksempel, riktignok ikke hund, men prinsippet er det samme: Da vi flyttet for 5 år siden, så trivdes ikke den ene katta vår her. Hun flyttet inn i et klesskap, og måtte stort sett hentes ut til måltider. Vi prøvde mange ulike ting for å få henne til å trives, men ingenting funka. Til slutt måtte vi bare innse at hun ville få det bedre et annet sted, og hun flyttet til min søster. Der blomstret hun opp igjen, og koste seg dagen lang. Og hun ble forgudet. Selvfølgelig var det vondt å måtte innse at vi ikke dugde nok, men det viktigste var hennes trivsel. Så når folk maser om ansvaret man påtar seg ved å skaffe seg dyr, så pleier jeg å si at en del av det ansvaret er å vite når dyret vil få det bedre et annet sted.

Ikke akkurat taktisk av MT og NRK, dette her. Først så ber de kjøpere av disse valpene om å kontakte MT, og litt lenger ned truer de med at kjøpere vil bli fratatt hundene sine, som vil bli sendt tilbake til landet de kom fra. Som jo heeeelt sikkert er et paradis for små valper. Kjempeglupt, nå kommer garantert kjøperne av disse valpene til å ringe både MT, NRK og alle andre medier, slik at de kan bli kvitt sin nykjøpte valp så fort som fy

Denne damen kan nok trygt plasseres i kategorien hoarder. Typisk tegn å ikke innse realiteter som møkk og for liten plass. Tragisk, både at hundeholdet ikke blir fulgt opp, og at dama ikke får hjelp.

Vanligvis er jo greia "Finn 1 feil", men her blir det "Finn 1 riktig", og selv det sliter jeg med. Nå skal det sies at jeg er litt sånn "nord for Sinsekrysset", men jeg ville jo trodd at det fantes ei viltnemd i nærheten også nordafor. Det er i hvert fall det jeg ville ringt i samme situasjon, ikke flydd rundt med noe som i beste fall er en litt avansert sprettert. Henger meg også opp i at han var så bekymret for unga sine. Får da være måte på egosentrisme da, siden han tydeligvis ikke hadde noen skrupler mot å veive med våpen der andre unger kunne finne på å dukke opp ba en busk. Alt som handler om den stakkars elgen og ungen hennes, vel... *mørke, ufyselige tanker* @Kangerlussuaq, du som har tilgang til artikkelen, står det noe om hva politiet har gjort og sagt?

Er det ikke bra at folk kommer med forslag, selv om de viser seg å ha vært prøvd før? Er ikke alle som får med seg alt, og det viser jo at folk er interessert i å løse problemet slik at færrest mulig dør. Nå kan jeg bare snakke for meg og min deltakelse i debatten. Den har stort sett foregått på nettet. Og stort sett har ulvemotstanderne én løsning: Utryddelse. Jeg har flere ganger prøvd å komme med tanker, ideer og forslag. Jeg vet nok for lite om hva som er forsøkt, når, hvor og hvem, men jeg kan jo tenkte litt likevel. Det kan jo være at noen som ikke er så inni i alt det tekniske ved sauedrift kan komme på noe som er utenfor boksen, noe som kan inneholde nøkkelen til løsningen. Sier ikke at det er meg, men jeg prøver meg likevel med å slenge ut tanker og ideer. Som regel får jeg tilbake at jeg ikke har peiling, og at ulven må dø. Da blir jeg litt irritert, for inntrykket jeg får er at jeg ikke er verdt å høre på fordi jeg ikke selv er sauebonde, og det blir for dumt. Da er det bedre å gjøre som du gjør, forklare at det er prøvd tidligere, og linke til mer informasjon. At noe er prøvd før, betyr ikke at det ikke kan funke med en lite tweak eller to På den andre siden, så er det alt for mange som mener at sauebøndene ikke skal få uttale seg fordi de kun er opptatt av sauene, og det er ikke noe bedre, det. I det hele tatt så bør bøndene åpne for at også ikke-bønder kan ha verdifulle innspill i saken, og den andre siden må innse at bøndene kjenner sine husdyr best, og dermed kan bidra fra den siden. Jeg tror ikke at løsningen ligger i utrydding av verken rovdyr eller husdyrbeiting, jeg tror svaret ligger i sameksistens, og da må det samarbeid til, ikke en drakamp mellom sau og ulv. (sånn for ordens skyld, om det ikke har kommet tydelig frem tidligere: Trusler, mobbing, hærverk og trakassering hører ingen steder hjemme, verken fra den ene eller den andre siden. Det samme gjelder snikskyting av rovdyr, "velmente" frislipp av pelsdyr osv. Det er tilnærmet terrorisme, og fungerer omtrent like dårlig. Altså, alle blir bare mer trangsynte, sta og irrasjonelle, og det tjener ingen på.) Takk for informative og lærerike linker. Jeg ser at et fellestrekk ved årsakene til at ulike tiltak ikke har fungert, er at sauene er for spredt. Og da tenker jeg, uten at jeg har så mye greie på sau, at her er det et potensiale som kan komme begge sider til gode. For en uviten dott som meg, så ligger den åpenbare løsningen her; å holde sauene mer samlet. Personlig er jeg litt overrasket over dette (skadd av diverse tv-programmer og filmer, antar jeg), for jeg trodde sauer var flokkdyr, som fulgte bjellesauen, men da er det vel forskjell på saueraser? Så hvordan kan sørge for at sauene holder seg mer samlet? Vel, det er her de som har greie på den biten har avgjort mest å bidra med, ikke vi som ser mest til sau og lam i form at pinnekjøtt, lammestek til påske og ullsokker. Men er det veldig feil å tenke at det kunne løst problemet? Forøvrig synes jeg spesielt den rapporten fra UMB var mest interessant. Der står det om fire ulike metoder å bruke vokterhund. De hadde fordeler og bakdeler ved seg, men hvis ikke jeg oppfatter helt feil, så virker Metode 2 som en fullt brukbar løsning, og har vært forsøkt med godt resultat i Ulvådalen i Rauma kommune. Etter stedsnavnet å dømme, så var jo dette en ypperslig testområde Metoden forhindrer ikke alle rovdyrangrep, men senker forekomsten ned til såkalt normalnivå på 2-3%, og det må vel kunne kalles akseptabelt, med tanke på at rovdyr er mer enn bare ulv? Metoden krever litt arbeidsinnsats, som etter eksempelområdets størrelse vil si 3x5 timer eller 15 timer per uke. Og såpass tid må vel en saueeier spandere på dyrene sine, ser jeg for meg. Eller er ikke det normalt? Jeg ser at denne rapporten er noen år gammel. Så da lurer jeg på hvorfor et slikt tiltak ikke regnes som godt nok, eller blir tatt i bruk? Jeg skal ikke påberope meg å være skap-reinverner. Jeg har i det hele tatt fått med meg veldig lite av den saken. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, men det handler om både personlig interesse og tid. Jeg kan rett og slett ikke engasjere meg i alt, selv om veldig mange ting opprører meg, og som jeg gjerne snakker om og uttaler meg om når anledningen byr seg, men som jeg ikke har muligheten til å gjøre mer ut av. Jeg skulle gjerne ha gjort mer for ulike apearter, som snart dør ut pga menneskers uvørenhet. Jeg er opptatt av geparder, deres sykdomsproblem, og bevaringsarbeidet som pågår, men har ikke anledning til å engasjere meg mer enn å bli forbanna på deres vegne. Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, for det finnes knapt en dyreart på denne kloden jeg ikke finner interessant på en eller annen måte. Men jeg har begrenset med muligheter, og må velge meg noen saker jeg kan kjempe hardere for, på de måtene jeg er i stand til. En av de er ulven. Løskatter, kastrering og alt som har med det å gjøre, er en annen. Og naturen som helhet, balanse og habitatbevaring er også en viktig sak for meg. I tillegg har jeg fulgt med på gaupa her i landet i en del år, siden kona skrev en oppgave om gaupebestanden for 16-17 år siden. Da skjønte jeg hvor ille det sto til, og her har heldigvis bestanden tatt seg opp siden den gang. Mer enn dette sliter jeg med å rekke over. Det tar tid å sette seg inn i saker, samt å lese seg opp på de ulike artene. Men jeg prøver å gjøre min lille del for de saken jeg har valgt meg. Så får andre kjempe for andre saker. Når det gjelder samer og reindrift, så ser jeg ingen grunn til at de skal unntas fra dyrevelferdslover, samme hva som er tradisjoner, kultur og annet visvas. Og jeg blåser en lang marsj i om det er PK eller ei. På samme måte som jeg er helt for at rituell slakting ikke er lovlig. På de aller fleste andre områder blander jeg meg ut av hva religioner driver med, men går det ut over dyr eller barn, da er jeg så upolitisk korrekt at du aner ikke. Synes du høres veldig fornuftig ut, jeg, hvis jeg forstår deg rett her. Jeg tolker deg dithen at du aksepterer enn viss risiko, at du forstår at rovdyr eksisterer og at de forsyner seg av enkle middager når anledningen byr seg. Det er jo ingen som liker det, alle blir jo både lei seg og fortvila når de mister dyr, enten det er på den ene eller den andre måten. Men du virker å forstå at dyr som allerede er drept ikke kommer til live igjen om du hadde begynt å flakse skauen rundt med hagle. Når vi mennesker har dyr, utendørs så er det jo med en risiko. Men ofte får jeg inntrykk av at en del bønder mener det skal være risikofritt å ha dyr på beite. Mulig jeg oppfatter dem feil, men når mennesker putter dyr som ikke har gode nok utvikla evner til å beskytte seg best mulig mot rovdyr (ingen er helt sikre, selvfølgelig) i situasjoner der de risikerer å bli utsatt for rovdyr, så er man jo nødt til å akseptere risikoen som følger med, tenker jeg. Hvis man skal plassere ansvaret et sted, så må det jo være hos menneskene. Verken byttedyra eller rovdyra har noe ansvar. Merk at jeg ikke beskylder noen for noe som helst her, men jeg tenker som så at ingen er ansvarlige for rovdyrene, men mennesker er ansvarlige for beitedyra. Og da må himmel og jord settes i bevegelse for å lette situasjonen for de dyrene de har ansvaret for, og sikre de best mulig. Helst da uten å flakse skauen rundt med hagle. Og da er vi tilbake til sameksistens, hvor beitedyra er bedre rustet, med hjelp og assistanse fra de som er ansvarlige for dem, og rovdyrene ikke får de enkle måltidene, men må jakte de dyrene de egentlig skal leve av.

Hvor mye forvaltning som må til, er jeg usikker på, men prioriteringa må uansett først ligge på å få en bærekraftig bestand. Det får man ikke ved å dele ut fellingslisenser på 2/3 av en totalfredet art. Når stammen er etabler og stabil, DA kan man snakke forvaltning. Nå er jeg av den mening at naturen bør forvaltes minst mulig. Slik det er nå, så forvaltes både rovdyr og byttedyr, og det blir litt merkelig. Vi bør la dem styre denne forvaltninga selv i størst mulige grad, og så eventuelt gripe inn dersom det blir for mange av den ene eller den andre gruppa, selv om selv det strengt tatt ikke burde være nødvendig. For det vil alltid være en viss ubalanse hvis man ser på kun ett år om gangen. Men det jevner seg ut over tid, fordi for det vil få ringvirkninger. Altså, et år med overvekt av rovdyr til føre til at mange byttedyr blir tatt. For mange, og det vil føre til at rovdyrene ikke får nok mat, som fører deres antall ned. Da får byttedyrene muligheten til å bygge opp sitt antall, som igjen fører til at flere rovdyr overlever, og så er sirkelen igang igjen. Antall dyr vil alltid begrense seg selv ut fra habitatmuligheter og mattilgang. Så egentlig er det ikke behov for vår innblanding i dette. Når vi forvalter, så jakter vi på måter som ikke er naturlige. Rovdyr tar de svakeste, noe som på sikt gjør byttedyra sterkere og smartere. Men mennesker dreper ikke nødvendigvis de svakeste, for det har ikke vi alltid evnen til å forstå. Og for noen er det kulest å drepe den største og sterkeste bukken med det tøffeste geviret. Dermed gjør vi byttedyrene en bjørnetjeneste, vi holder tilbake utviklingen, inkludert motstandsdyktighet mot sykdom og andre gener som hadde vært flott å sende videre til neste generasjon. Nå skal jeg innrømme at jeg ikke er den som har mest greie på sauedrift, eller drift av andre beitedyr, for den saks skyld, annet enn sånn helt grove trekk. Så kanskje jeg ikke har rett til å uttale meg. Samtidig så regner jeg med at de som har veldig god greie på det er de som overhodet ikke klarer å tenke verken nøytralt eller rasjonelt i denne saken. Og, som vi hundefolk vet veldig godt, det er fort gjort å bli blind for det store bildet når man er personlig, og ikke minst økonomisk, involvert. Så om det skal bli en løsning her som flest mulig kan leve med, både folk og dyr, så må alle for det første slutte å slenge dritt, som "ondskapfulle dyr" den ene veien, og trusler den andre veien (fanatikere finnes overalt ). Og så må bøndene være villige til å se at verden er større enn sauene deres, og åpne for mulige kompromissløsninger. De har jo faktisk best greie på hva som kan og ikke kan funke for dyrene deres, men å finne de løsningene som både sau og ulv kan leve med, krever at bøndene fjerner skylappene, og tør å tenke skikkelig over forslagene uten fordommer. Jeg har lest mange forslag til løsninger i alle disse ulvedebattene, og flere av dem av virket gode og gjennomførbare i mitt hodet, men reaksjonene har alltid vært "dette har dere ikke greie på", og det eneste forslaget som kan aksepteres er utrydding av ulven på norsk jord. Da er det liksom ikke så rart at mange av oss blir både oppgitte og litt smålige tilbake. Jeg gir i hvert fall da litt opp, og tenker at om det skal være så svart-hvitt at det skal handle om at enten sau eller ulv har livets rett, ja, da står jeg beint på ulvens side. Men helt ærlig, det blir jo for dumt, for vi kan velge "ja takk, begge deler".

Nei, Norge har ikke særlig mange stjerner som dyrenes venner, det er helt klart. Og personlig synes jeg det er både pinlig og provoserende at et tilsynelatende oppegående og rikt land som Norge ikke kan klare å la være å bevisst utrydde arter. Når til og med stammefolk i Afrika, som har lange tradisjoner med å drepe aper o.l., klarer å se fornuften i å la dyrene leve, så er det jo litt spesielt at vi, som liksom skal være så mye bedre utdanna, ikke klarer det. The Guardian han flere ganger satt fokus på Norges ikke alt for populære metoder for "forvaltning". Som denne: https://www.theguardian.com/commentisfree/2015/dec/01/hunters-norway-wolves-bears-japan-whale-hunting Det er nok mange grunner til at fokuset har blitt som det har blitt. Det er sauebønder som hyler høyest på den ene siden, og de hyler høyest om ulv. Ergo blir det ulv som blir hovedfokuset også til de som står på den andre siden. Så har du historien i dette. Ulven ble mer eller mindre utryddet her i landet en gang tidligere, og den sliter fortsatt med å komme opp i et bærekraftig antall. Det henger mye overtro igjen når det kommer til akkurat ulv, og selv i denne tråden viser det seg jo, ved at de kalles ondskapsfulle drapsmaskiner i vill blodtørstig transe. Og det er en rød klut for oss med et realistisk syn på ulv og andre rovdyr, som gjør at vi forvarer dem mot grunnløse beskyldninger. Det er mye mer følelser involvert på begge sider på grunn av dette. Jeg er også personlig engasjert i gaupa, men den har heldigvis kommet seg opp på et bærekraftig nivå, og dessuten får den verken det samme fokuset i media og på sosiale medier, eller irrasjonelle beskyldninger om ondskap og alskens annet tullball. Bjørn og jerv kan jeg dessverre lite om, og må overlate til andre som kan mer å kjempe deres sak. Rødrev er så vidt meg bekjent ikke i fare for å bli utryddet her i landet, så de klarer seg fint uten min hjelp. Den dagen de står i fare, så vil jeg nok engasjere meg sterkere. Ikke bare for reven, men også de artene som er totalt avhengig av revens hamstring. Det er noe av det som opptar meg mest egentlig, konsekvensene. Folk på begge sider får skylapper, og ser ikke ringvirkningene av valgene som blir tatt. Dreper man mange dyr av en art, så handler det ikke bare om de døde dyrene, men også hvordan det påvirker alt rundt. I naturen er alle avhengige av hverandre for at ting skal gå rundt, og det er aldri så enkelt som å bare ta bort eller legge til. Man må rett og slett bli flinkere til å se hele bildet, inkludert plante- og insektliv, for alt blir påvirket.

Alle vet jo at MT er kjøpt og betalt av Noah

Ikke for å ødelegge noen illusjoner, men rovdyr har nok strøket seg inntil husveggene dine i alle år. Rovdyr er mer enn ulv, og reven er ikke kjent for å være beskjeden når den værer noe godt. Mulig jeg har vært i feil fjøs, men lukter det virkelig mennesker i dem? Ville liksom tro de først og fremst lukter fjøs (altså , men så feil kan man altså ta. Da blir det litt krøkkete å diskutere da, når den ene parten ikke anerkjenner noe motparten skriver. Jeg har i hvert fall etter beste evne forsøkt å argumentere mot det du skriver, med informasjon som enkelt kan backes opp med kilder om det kreves. Andre har oppgitt flere kilder. Likevel mener du at ingenting er fakta. Nei, gitt, da blir det vanskelig å føre en vettug samtale... Ja, det kalles surplus killing, som jeg skrev i stad. At ulven "river vilt", handler om teknikk og tilgjengelig utstyr. Ulven er ikke særlig god til å drepe, derfor ser det brutalt ut når den har nedlagt noe. Ikke mer mystisk enn det. (begge disse opplysningene er fakta, btw, siden du ser ut til å misse dem) Jeg er ikke tankeleser, så jeg aner ikke hva du tenker på. Jeg etterspurte kilder som understøtter din påstand om at "ulven overhodet ikke er redd for mennesker". Vel, du brukte som argument at mange arter er avhengig av at det beites. Og det er det nok, men rett skal være rett, og det er mange som også er avhengig av det motsatte. Hvor har jeg skrevet at du mangler vett? Og hvor har jeg lagt tanker i huet på deg? Alt jeg ramset opp i det siterte innlegget, er ting du har skrevet i denne tråden. Har du skrevet noe du ikke mener, så er ikke det min feil, jeg er fortsatt ikke tankeleser. Men du har altså skrevet dem, i motsetning til at du fantaserer deg frem til at jeg mener du mangler vett. Jeg vet jo at det er dødfødt å spørre etter beviser fra deg, etter å bedt om kilde for fjerde gang, men siter meg gjerne, med bold og understrek, der jeg har skrevet at du mangler vett?

Hvis du har så mye erfaring som du her hevder, så er det litt, vel, uvanlig å ikke vite sånne ting som at rovdyr ikke går i transe (hvilket er menneskeliggjøring, og sikkert en av grunnene til at Kanger henger seg opp i akkurat det). Jeg ville jo også forventet at en med denne erfaringen visste at det er forskjell på hunder og ulvers flokkmentalitet, at vedkommende også kunne stille med kilde på forespørsel, at dyr ikke har statsborgerskap med passplikt, at beiting har like mange bakdeler som fordeler for resten av faunaen, og at påstander som at ulven overhodet ikke er redd for mennesker er en grov generalisering som ikke akkurat bringer troverdighet til argumentene. Jeg har vært med i en del diskusjoner nå, og lest enda flere, og jeg tror du er den første til å påstå akkurat det, i hvert fall ikke uten at det følges opp med at ulven er djevelens verk eller lignende som gjør det åpenbart at vedkommende mangler noen viktige skruer.

Selvfølgelig er det trist for dem som mister dyr, men for å være ærlig, så sliter jeg litt med sympatien når bøndene omtrent går inn for å servere rovdyrene mat på fat. Selv bondelaget skriver at man regner med at x antall dyr blir tatt av rovdyr. Så hvor skal man sende sympatien? Dyra er og blir døde, de har ikke brukt for den, og bøndene visste at så og så mange ville dø. Joda, kan google helt fint, jeg, som jeg vil skrive mer om lenger ned, men nå spurte jeg deg da, siden du påsto så hardnakket at ulvene snart dukker opp på kaffebesøk hos oss. Det er normal debattskikk å presentere kilde ved forespørsel, ikke hevde at dokumentasjon ikke trengs fordi du sier det. Hvordan skal jeg ellers tolke det, når ulvedebatten for deg står og faller på hvorvidt ulven er redd for folk eller ei? For å ta siste setning først: Her diskuterer vi altså ulv, ikke hund. Det er to vidt forskjellige arter, med veldig ulike flokkmentaliteter. Det har jeg nemlig googlet meg frem til for lenge siden. Skal vi se, hva mer har jeg googlet meg frem til? Jo, at ulver verken går inn i en transe eller river løs i en haug med sauer for moro skyld. Det kalles "surplus killing", og er en strategi ulven langt fra er alene om. Men siden det jo er ulv vi snakker om: Når en ulv/-eflokk oppdager enkle byttedyr, som predator-imbesile sauer, så dreper den for å være sikker på å ha nok. Og så kommer vi tilbake til det faktum at verden består av flere dyr enn de få som er med i denne diskusjonen. Andre dyr drar nytte av denne taktikken også. Andre rovdyr spiser billig, åtseletere dukker etterhvert opp, og ulven kommer tilbake flere ganger for å spise. Alt blir spise av noen, forutsatt av folk har vett på å la kadavrene bli liggende. Hvis ikke, må dyrene drepe igjen fortere for å få noe å spise. Ironisk nok er mennesker blant artene som bruker samme taktikk. Likevel er vi freidige nok til å fordømme ulven for det. EDIT: Kanger, du kom meg i forkjøpet

Hæ? Artig at i det ene øyeblikket blir man beskyldt for å mangle empati fordi man ser på det som naturlig at rovdyr dreper, og i det neste blir man beskyldt for å leve i en Disneyverden. Bestem dere 'a! At du påstår noe, er ikke dokumentasjon på noen ting. Mulig det er godt nok for deg, men ikke for meg. Jeg ba om kilder, og det har du ikke. Ergo er det kun en løs påstand uten tyngde. Men la oss nå si at dokumentasjonen som kun eksisterer i ditt hodet stemmer. Hva så? Ulven har fortsatt ikke angrepet folk, og hvis den til og med spiser lunsj på terrassen til folk på daglig basis, som du påstår, så har den jo hatt nok av muligheter til å gumle litt på tobeinte også, eller hur? Men det har den altså ikke gjort. Så hva er poenget med å gnåle om det da? Ingen maser om at vi skal utrydde elgen her i landet, selv om den skader flere folk hvert år. For ikke å snakke om flått, den tar liv av plenty både folk og dyr. Mange er enda reddere for edderkopper, skal vi ikke like gjerne utrydde dem også, mens vi er i gang? Hvis du er ute etter en land hvor naturen ikke er en fare for deg og dyrene, så må du nok drømme en stund til. For guess what, selv uten ulv, så vil sauer daue på beite. I hopetall. Hva skal dere skylde på da, hvor vil ondskapen plasseres? Jeg bor selv et sted der det ble observert ulv ikke langt unna tidligere i år. Det er også observert gaupe her. Jeg har elg i hagen, grevling rundt husveggene, og rev som vimser rundt. Og jeg har katter som går ut og inn som de vil. Om en av de skulle bli tatt av et rovdyr, så spiller det liten rolle for meg om det er rev, gaupe eller ulv. Det er en risiko uansett når dyr går fritt. Sånn er nå engang naturen i min Disneyverden. Og skulle bikkja bli tatt av noe, så spiller det heller ingen rolle hvilket dyr som sto for dåden. Det vil uansett være min feil som ikke passet på henne. Og jeg er faktisk ikke så arrogant at jeg mener jeg og mine dyr har noe fortrinnsrett på naturen, at vi er mer verdt enn rovdyrenes rett til å leve. Du mener jeg lever i en Disneyverden bare fordi jeg ikke svelger rått dine påstander om at ulven snart flytter inn i stuene til folk? Beklager, men i min Disneyverden så forholder vi oss til fakta og rasjonalitet (f.eks. at rovdyr eter andre dyr så blodet spruter). Legg fakta på bordet, ikke bare synsing, så kan vi kanskje diskutere. Inntil videre, forholdet jeg meg til opplest og vedtatt kunnskap om at ulver er sky, og foretrekker å holde seg unna folk så langt det lar seg gjøre. Jeg kan også legge til at jeg kjenner et par stykker som har sett ulv, og at den har stukket av så fort den oppdaget folk, men det er kun anekdoter, om enn betegnende...

Merkelig tolkning av det Kanger skrev, ser ikke helt hvordan du kom frem til den, men... Det er vel mest beitedyra som ikke fungerer med ulven, ikke motsatt. Tror ulven synes det er helt topp å få maten servert så enkelt. Men beitedyra mangler noe vesentlig, og det er en naturlig redsel for rovdyrene. De er for domestiserte til å klare seg selv, og det er menneskenes sin feil. Derfor er det fordømt urettferdig og direkte uansvarlig å utsette dem for situasjoner de ikke er rustet for. Men løsningen er ikke å fjerne ulven. For det første, har vi andre rovdyr her i landet, og de er det ingen som sutrer over. Og for det andre, har ulven like mye rett til å være her. Enten må beitedyrene på et vis avles med en større frykt, gjerdes inne eller så må de passes døgnet rundt. Sånn det er nå, så må de som eier dyra regne med svinn grunnet rovdyr, og det skriver til og med bondelaget i linken som ble lagt ut. Hvis man på død og liv må slippe dyr på beite uten kontinuerlig tilsyn, så får man legge forholdene til rette på en måte som går minst mulig utover resten av naturen. For verden er mer enn sau og ku. Beitet de tar, er mat andre planteetere ikke får. Hva med å se til Australia? De har mange løsninger på konflikter mellom ulike dyrearter, og med mennesker. Løsninger som ikke går på å utrydde naturlige arter. Har du noen kilder (troverdige) som sier at ulven ikke lenger er redd for folk? Den har jo fortsatt ikke angrepet et eneste menneske, så de foretrekker helt klart å holde seg unna folk. Men vi gir dem jo ikke så mye valg når det kommer til nærhet med oss. Vi flytter inn på deres områder, og så klages det etterpå over at det er ulv der. Det er merkelig at det kommer som en så stor overraskelse. Jeg er helt overbevist om at ulven helt klart hadde foretrukket å gå hele sitt liv uten å se et menneske.

Det er klart at bondelaget støtter drap av halvparten av ulvene vi har her i landet. Noe annet ville vært sjokkerende gode nyheter. Synes det det var noen artige formuleringer der. Som "Her ble det definert hvor mange ynglinger (fødte valpekull) som er norsk bestandsmål for ulv, hvor Stortingsflertallet har vedtatt et mål om 4-6 årlige ynglinger av ulv i Norge. Vinteren 2015/2016 ble det registrert et rekordhøyt antall ynglinger, hele 7 helnorske (9 inkludert grenserevir). Dette er langt over Stortingets bestandsmål." Jøss da, 7 er laaaaaangt mer enn 6, for all det Blir litt vanskelig å ta sånt seriøst. Det skrives også som om landet flommer over av ulv. Vi snakker om i beste fall 60(!) dyr, og omtrent like mange som stikker innom når det passer (dog fremme nok til å ikke ikke vise pass ved grenseovergangene). Seriøst, 60 ulver. Det er færre enn antall hunder i hver enkelt kommune i hele landet. 60 tilsvarer to skoleklasser. 60 er et bittebittebittelite antall dyr, nesten knapt noe å nevne. Og det er et antall som ikke regnes som stort nok til å opprettholde en genpool, noe hundefolk burde være veldig klar over. Alvorlig talt, er dere ikke flaue over å lage så mye styr for 60 voffer som ikke har rørt folk siden før den industrielle revolusjonen? Artikkelen nevner også det faktum at ulven er fredet her i landet. Jeg har lenge lurt på hvordan det er forenelig med å slakte halvparten. Enten så er noe fredet, eller så er det det ikke. Man kan ikke både frede og drepe samtidig. Ulv, og dyr generelt har ikke statsborgerskap. De blåser lange marsjer i hva landet tilfeldigvis måtte hete der de befinner seg, og der de ender opp når de rusler seg en tur. At mennesker mer eller mindre utryddet ulven her i landet, er vel ikke akkurat et argument for å drepe de som har funnet veien tilbake hit? Ulv hører hjemme her, og hadde ikke folk skutt løs på dem pga overtroisk frykt, så hadde vi alle vokst med at ulv var en naturlig del av våre omgivelser, og debatten antakelig ikke eksistert. Forøvrig er det minst like mange arter som er avhengige av at det ikke beites og åpnes, både dyr og planter. Dette er bevist i andre land, hvor beitemarker har fått nytt liv etter at rovdyr ble innført. Jeg leser aldri hos Noah, så jeg skriver helt gratis. Hvor leser du? Hvem sin propaganda sprer du? For min del, så er dette såre enkelt: Vi har ikke rett til å bestemme hvilke av våre naturlige arter som skal leve her. Vi tar oss nok friheter som vi gjøre. Og dette mener jeg uansett art, både rovdyr og byttedyr. Jeg synes dog det er noget snodig at det kun er ulv som er så fæl, selv om de andre rovdyrene tar sin andel av byttedyrene. Den eneste forklaringen som gir mening for meg er gammel overtro om den store, stygge og ondskapsfulle gråbein. Jeg må også uttrykke min undring over motstanden mot ulv på en hundeforum, men innser at logikk ikke nødvendigvis har noe med saken å gjøre.

Jeg tror du skummet deg litt gjennom opplysningene. Det tallet du kommer med for antall ulv er inkludert grensedyrene. Sitat Rovdyrdata: Det står også at 11 av ulvene i Norge er døde i løpet av perioden. Nå er det faktisk vi mennesker som presser oss inn på ulven, ikke motsatt. Vi bygger ut, og minsker deres områder stadig mer. Det samme gjelder andre dyrearter, forøvrig. Det er vi som har gjort situasjonen vanskelig for ulven, og da er det opp til oss å skape habitater som er akseptable. At vi ikke har plass, er bare tull, vi har lav befolkningstetthet, og store områder uten tett bebyggelse. Jeg synes det blir for dumt at diskusjonen i det hele tatt handler om ulv versus sau, for det er faktisk plass til begge deler er dette frie land. Den dagen det ikke er det lenger, så mener jeg dog at ulven og andre rovdyr må gå foran, da de faktisk hører hjemme her. (et lite apropos, ikke nødvendigvis som svar til deg: Bønder flest støtter katten, og den rett til å jakte i Norge, fordi den er et nyttedyr for dem. Kattemotstanderes argument er jo at katten er en innført art, riktignok for 1000 år siden. Jeg vil tro at mange av de samme bøndene er motstandere av ulv, en art som har hørt til her i mange tusen år. Skal prioriteringen gå etter hvilke dyr som er mest nyttig for bøndene, eller skal prioriteten ligge i naturen, altså bevaring og balanse?) Flytteprosjektet fra Sverige har jeg ikke hørt om, men om de kun flyttet én ulv, så er det vel ikke så rart at hun vandret for å finne make. I andre land har man med hell flyttet hele flokker. Jeg kan ikke se noen grunn til at det ikke skal kunne funke her. Ingen sier at det er lett som en plett å bedøve og flytte rovdyr. Men hvis valget står mellom det og skyting på flekken, så tåler nok ulven litt stress for å kunne leve videre Ulvesoner og bladiblabla. Dette er ville dyr, de kan verken lese kart eller kompass, og de har null forståelse for våre landegrenser og soner. Det er tross alt snakk om dyr. Likevel blir de straffet og drept fordi de ikke "respekterer" de grensene vi setter for dem. Kjemperettferdig, må jeg si. Hvorfor skal vi i det hele tatt bestemme hvor ville dyr skal få lov til å bo? Er det i det hele tatt noe vi har rett til å bry oss med? Se på andre land som bor tett med dyr av alle slag. De lever med naturen, ikke mot den, og har en forståelse for hvor avhengige de er av at den er i balanse. Så vidt jeg har fått med meg, så er det veldig få som forlanger at løver skal drepes og utryddes fra deres områder. De aksepterer situasjonen, og tilpasser seg og sitt så godt de klarer. For det første, en del av storfekjøttet som importeres til Norge kommer fra bønder i land i Afrika. Der lever storfe fritt, og blir passet på. De har kanskje ikke så strenge regler, men det er fordi de ikke behøves. Dyr blir respektert fordi menneskene er totalt avhengige av dem for å overleve. Det er forskjell på å synes at det er greit at ulven "herjer" med fårikål servert på sølvfat, og å akseptere at naturen er som den er. Nei, jeg synes ikke det er morsomt å se dyr som dreper andre dyr, men jeg aksepterte for lenge siden at naturen er brutal, og at det er grunner til det. I naturen flyter blodet, det er ikke en disneyfisert verden der rovdyr og byttedyr blir venner bare de ser søte nok ut. Rovdyr trenger byttedyr for å leve. Jorda trenger restene for å nære planter, som gir fôr til byttedyrene. Altså, ville det beste være å la de døde sauene bli liggende slik at de kunne bidra til nytt beite. Uansett, det har ingenting med empati å gjøre når man aksepterer rovdyrenes fôringsmetoder. Har ikke rovdyrene rett på den samme empatien? Har ikke de den samme retten til å leve som byttedyrene? ----- Forøvrig: Det snakkes om forvaltning. Og ja, vi er forpliktet til å holde et øye med naturen, all den tid vi ødelegger mer enn vi reparerer. Men om vi hadde kuttet ut den forvaltningen av rovdyr, så kanskje vi kunne kuttet ned på forvaltningen av byttedyr. Og så vil ting balansere seg selv, som det faktisk har en tendens til å gjøre. Men det ville jo ikke være noe moro for jegere, som ville fått færre byttedyr å skyte på blink på.

Uansett hvem som måtte ha førsterett: Hvorfor må rovdyrene skytes? Det er plenty med plass i dette landet, så hvorfor ikke bare omplassere dem, slik det gjøres i andre land? En bedøvelsespil, en liten flytur, og så blir alle fornøyde. Eller skal beitedyr ha førsteretten på hver eneste mosedott i hele landet?

Til det i bold: Forskjellen ligger vel i at hunder er noe mennesker sender ut på tokt, mens ulven faktisk hører hjemme der og er en del av balansen mellom bytte- og rovdyr. At ville rovdyr tar byttedyr, er sånn det skal være, inkludert nyfødte. Det tjener også byttedyrene på, da de blir litt sterkere og smartere for hver generasjon. Hunder er dog ikke byttedyrene tilpasset i samme grad. De hører ikke hjemme der, og er noe mennesker blander inn i regnestykket. Holde ulven nede i antall? Så vidt jeg fikk med meg ved siste telling, var det ca 60 ulv her i landet. Hvor lite antall mener du er akseptabelt? Siden det har det blitt gitt fellingstillatelse på et antall. Tallet er uansett for lavt til å kunne kalles bærekraftig, og det er direkte latterlig å mene antallet er for høyt. Hvem hevder at åpent landskap nødvendigvis er å foretrekke? Det gjør at antall arter både dyr og planter mister levegrunnlaget sitt, og vil på sikt kunne føre til at områder blir bortimot ufruktbare. Trær og busker har flere viktige funksjoner enn kun å gjøre CO2 om til O2. Trusler er absolutt ikke greit, men truslene går faktisk begge veier. Hvorfor må rovdyrene vike for beitedyr? Hvem har rett til å bestemme hvilke dyr som har retten på sin side? Ulven hører faktisk hjemme i disse områdene, og har hørt til her siden før vi dukket opp på berget med sauene våre. De var her altså først, og burde dermed ha rangen. Det er vi som har fortrengt dem, gitt dem stadig mindre områder å leve på, til og med forsøkt å innføre noe så dumt som krav om kartlesing og visumplikt for ulven (jfr grensegruppen og ulvesona). Når da ulven finner på noe så originalt som å oppføre seg som det rovdyret det er, så blir nordmenn sjokkerte over at den forsyner seg av det som enkelt byr seg frem på sølvfat. For all del, jeg ønsker ikke sauen noe vondt, jeg. Men jeg kan ikke se at sauene skal ha større rettigheter enn dyr som hører naturlig hjemme her, om det er ulv, gaupe, bjørn, eller villrein, for den saks skyld. Vi andre er forpliktet til å følge opp dyrene våre, vi har ikke lov til å bare sende dem til fjells med minimalt med tilsyn. Hvis dyr på beite hadde blitt passet på, så hadde ikke rovdyr vært et problem, de foretrekker minst mulig kontakt med folk. Det burde faktisk være plass til oss alle sammen i et av de spredtes befolka landene i verden.

Altså, Emilie, det er lov å lese hele innlegget. Da får du med deg detaljer som: Og: Igjen da, siden det var mitt lille utbrudd som tydeligvis var det interessante, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******: dette var en spesiell situasjon, en enkeltsituasjon, der det ramlet ut av meg uten annen baktanke enn å kanskje kunne minne eieren på at den stakkars hunden led noe helt ******. Det var ikke et forsøk på noe spesielt intelligent eller gjennomtenkt dialog med noen, det var en impulsiv reaksjon etter å ha sett hvor inni gamperæva lite hull den hunden hadde å puste gjennom. Beklager at det sjokkerte meg såpass at jeg ikke tenkte 100% klart, og beklager så meget at jeg åpenbart har fornærmet, provosert og såret så forferdelig med Hundesonen-følelser at det til de grader overskygger det faktum at den stakkars hunden led noe helt ******. Sånn, fornøyde da? Da kan kanskje jeg få uttrykke sjokk, provokasjon og andre plagsomme følelser over at min lille indiskresjon faktisk er det dere henger dere opp i, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******, og som antakelig burde fått slippe å leve. Dere burde skamme dere, hele gjengen, over prioriteringene deres, når den ene lille setningen er det som betyr noe, hva eieren måtte føle pga mitt lille passiv-aggressive utsagn sagt i affekt er det som er viktig for dere. Er det rart hundeavlen går til ******* i en håndveske når hundefolket prioriterer sånn? Makan