Lene_S

Slike ordensregler er ikke automatisk gyldige. kilde 1, kilde 2, Når det er sagt, bør man som katteeier prøve å samarbeide med naboer. Vi har 10 katter, og vi har en åpen dialog med naboer, selv om vi har enebolig, og ingen regler å forholde oss til. Vi er ikke mer interessert i at våre katter skal plage naboene enn de er i å bli plaget. Vi setter grensen ved å tvinge kattene til å være inne, fordi det for det første er ulovlig, og for det andre mener vi at katter ideelt sett skal få være ute. Bortsett fra det, gjør vi vårt beste for å hindre at kattene er plagsomme for andre. Vi kan ikke hindre dem i å gå på do, men dersom noen skulle begynne å ødelegge blomsterbed, så vil vi kjøpe eller på andre måter komme opp med midler som hindrer dette. Vi har gått til innkjøp av vanngevær til en nabo der et par av kattene gjerne jakter på fuglebrettet (personlig synes jeg det, uavhengig av våre katter, er litt ubetenksomt å ha fuglebrett som er 70 cm høyt). Stort sett så plager kattene våre naboene veldig lite, og vi snakket med alle da vi flyttet inn her, slik at vi fra starten skulle ha en god dialog. Vi vil gjerne vite om problemer før de vokser seg så store at de blir eksplosive. Om ikke annet er det enklere å gjøre noe med et problem jo tidligere man er klar over det

Jeg har aldri sagt at en utstilling her og der fører til et mindreverdig liv, og jeg har heller ikke brukt uttrykket "dyremishandling", for det uttrykket er jeg meeeeget forsiktig med å bruke. Nå er ikke jeg noen ekspert på hunderaser, men etter det jeg har fått med meg, så er polar-/trekkhunder bl.a. hvor bruksegenskaper oftere settest foran eksteriør (rett meg gjerne om jeg er på bærtur), hvor anatomiske feil kan bety at hunden ikke kan brukes til det den er ment til. Det er jo lov å håpe at dommere av disse rasene tenker litt lenger enn bare skjønnhet... Det er som er skummelt når en viss posjon oppdrettere og dommere drar det for langt, er at man ender med raser som Engelsk bulldog. Nå er det skrekkeksempel nummer 1, men det finnes mange andre også. Og når mange rasestandarder faktisk ikke tar hundenes helse med i beregningen, så blir fokuset helt feil. Hva gjør man som oppdretter da? Enten så må man ofre hundenes helse, eller bli kastet ut av det gode selskap. Jeg synes det er sykt å tenke på at jeg fikk avslag i prisen for Ayla fordi hun har navlebrokk, mens det selges mopsvalper som garantert vil ha pusteproblemer hele livet, og det til full pris. Navlebrokk gir rabatt, en hodeskalle som ikke gir plass til tungen gir førstepremie. Fordi standarden er sånn. Og utstillinger er med på å videreføre slike ekstreme galskaper. Hadde hundenes helse i det hele tatt vært med i vurderingen, ville det aldri blitt en eneste BIR hos en del raser. Svar i bold ^

Hvor glad i hunden din du er, kan bare du svare på. Jeg kjenner verken deg eller hunden Vel, hadde diskusjonen handlet om puddeleiere, persereiere eller småhundeiere, så hadde både merkelapp og mål vært berettiget, men med mindre jeg misforstår totalt, så dreier ikke denne diskusjonen om noen av de tingene. Da er vel mine andre fordommer irrelevante i denne sammenhengen, eller hur? Selvfølgelig, for å dekke alle muligheter (vil ikke anta noe), så kan det være du mente at du ikke vil diskutere med noen som har noen former for fordommer, uavhengig om de har noe med det aktuelle temaet å gjøre eller ei. Naturligvis vil en konsekvens av det være at du ikke kan diskutere med noen, inkludert deg selv, da alle har fordommer mot noe, enten de vil innrømme dem eller ikke. Når det gjelder det spørsmålet, så svarer jeg det samme som jeg svarte Line: Jeg kjenner verken deg eller din hund. På generelt grunnlag vil jeg dog våge å påstå at utstilling som institusjon degraderer hundenes egenverdi til langt under menneskets. Ingen som er ærlige med seg selv kan hevde at utstilling er for hundens skyld. Det er kun eieren som har interesse av et slikt show. Joda, en del hunder liker oppmerksomheten og alt det der, men den kunne de da jammen meg fått uten å måtte delta i skjønnhetskonkurranser hvor eieren tilfeldigvis kan vinne fine sløyfer. Utstillinger er i særklasse når det gjelder utnytting av dyr, rett og slett fordi hensikten for lenge siden har gått bort fra den egentlige grunnen til at man startet med slike utstillinger, for å sammenligne hundene og finne de beste å avle videre på, til å handle mest om mennesker og deres konkurranseinstinkt. Så mye bitching, baksnakking og drittslenging som foregår på slike utstillinger. Tror du virkelige disse folka har hundens interesser i tankene? Jeg sier ikke at alle er slik, men tenk over dette: Hvem vinner en utstilling, hund eller eier? Når jeg sier at utstilling er i særklasse, så mener jeg at sammenlignet med andre konkurranser for hunder. Ja, også der er det eieren som vinner, og som har størst interesse av å gjøre det bra, men i motsetning til utstillinger, så får hundene også noe igjen, ved å få bruke sine naturlige instinkter og evner. En utstilling er så langt unna naturlig for et dyr som det går an å komme. Fokuset på eksteriør har ødelagt så mange flotte hunderaser. Er det ikke på tide å ta hintet snart?

Jeg er faktisk fullstendig klar over at mange av sveisene i sin tid hadde en fuksjon, inkludert puddelklippen, men det er ikke derfor folk bruker dem nå. Akkurat som kupering også hadde sin grunn, og fortsatt har det i USA. Nå brukes begge deler kun av jålete grunner. Jeg snakket med en amerikansk Rottisoppdretter her forleden, og vi kom inn på dette med kupering. Jeg spurte hvorfor hun kuperte halene på alle valpene sine, og fikk til svar: Fordi det er sånn det skal være. Nå skjønner jeg at det er en viss forskjell på pelsklipp og haleklipp, men likevel kan det sammenlignes fordi det i utstillingssammenheng kun er jålete. Hvis alle pudlene på utstillingene brukes som vannhunder, så skal jeg holde kjeft, men jeg tviler på at det er tilfelle. Og hvis jeg har rett, er den opprinnelige årsaken til sveisen irrelevant. Nå brukes den kun fordi "det skal være sånn". Hvis du mener jeg er fordomsfull, så burde du slå opp ordet. Fordommer handler om å være forutinntatt mot noe basert på manglende kunnskaper, og gjerne uten å kunne begrunne påstandene eller nyansere. Jeg har satt meg godt inn i det jeg snakker om. At jeg er ny på dette forumet, og ny med hund, betyr ikke automatisk at jeg ikke kan noen ting. Jeg har til og med startet en dyreforening, og den har som prinsippielt formål å ikke avholde utstillinger, bl.a. på grunn av alt det negative hunde- og katteutstillinger har ført med seg. Dessuten, du kan vel ikke påstå jeg ikke har begrunnet det jeg har skrevet? Hvis du skal skyte ut en pil med merkelapp på, bør du kanskje forsikre deg om at a) pilen er korrekt merket ut fra hensikten din, og b) du vet nok om målet til å skyte merkelappen den veien Og bare så du vet det til senere: Jeg er den første til å innrømme mine egne fordommer, jfr min presentasjonstråd. Jeg har fordommer mot puddel- og persereiere, og jeg har fordommer mot småhundeiere. Jeg er fullt klar over at dette er fordommer, og jeg prøver å ikke la dem påvirke meg for mye, men de skinner nok igjennom fra tid til annen. Min negativitet til utstilling og utspjåking av dyr er derimot velbegrunnet og av prinsippiell karakter. Utstilling er jeg negativ til fordi det som institusjon har medført langt flere ulemper enn fordeler for dyrene. Jeg sier ikke at det ikke er positive sider ved det, jeg sier bare at de ikke veier opp for alt det negative. Hvis du vil at jeg skal begrunne i mer detalj, så gjør jeg gjerne det, men det får bli i en annen tråd. Alt dette bunner i noen grunnprinsipper jeg har: At dyr har en egenverdi som skal respekteres, at de ikke skal utbyttes på bekostning av egenverdet, at de ikke skal lide for vår stolthet.

Sånn for å være konsekvent, så synes jeg såkalte utstillingsklipper er like tåpelig. Har aldri, eller kommer aldri, til å fatte poenget. For jeg er så dum at jeg innbilder meg at utstilling liksom skal handle om hvilken hund som er best, ikke hvilken eier som er best med saks, pudder og pusseskinn. I min naivitet så tenker jeg at om hunden er bra, så spiller ikke sveisen noen rolle, og mangler den noen vesentlig, så kan ingen klipp i verden veie opp for det. Så ja, jeg synes det er akkurat like forkastelig med vanlig puddelklipp og andre sånne latterlige sveiser. Selvfølgelig, mange lærer seg å akseptere det, til og med like det, og noen liker stellet av natur, liker at noen koser med håret mitt sjøl, men det er en helt annen greie. Man kan helt fint stelle og kose med hunden uten at den stakkars bikkja ender med å se ut som en klovn. Jeg skjønner bare ikke hva de har gjort for å fortjene å bli latterliggjort å denne måten. Og nei, det er ikke det samme som å le av dem når de finner på noe dumt eller kløner, for da er det de som gjør det, ikke vi som tvinger dem inn i den situasjonen. Mari, ja, intensjon er avgjørende, for intensjonen viser holdningen man har i forhold til dyrets egenverdi. Det spiller liten rolle hvorvidt dyret selv oppfatter latterliggjøringen. Det spiller ingen rolle om det er folk eller dyr det er snakk om. Man utsetter bare ikke et vesen som ikke er i stand til å gi sin godkjenning for sånne ting. Hvem hadde vel utsatt et menneske med de samme forutsetningene for det samme? Da hadde man blitt hengt ut til offentlig tjære og fjær. At hunden din likte skaut, Loke, er jo bare morsomt, for det var hans aktive valg, og det ser ikke jeg noe galt med. Den dagen disse andre hundene kommer slepende med saks, spraybokser og rekvisiter, med en forståelse for resultatet, så skal jeg revurdere. Inntil da står jeg fast ved at man ikke latterliggjør noen man er glad i.

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much

Lynx setter ny rekord i sære sovestillinger (igjen!)

Kan ikke forestille meg at de synes det er særlig artig. Om de direkte lider? Vel, innbilder meg at slike "kunstverk" tar litt mer enn et kvarter å lage. Urettferdig lenge å kreve at noen skal stå stille, synes nå jeg. I tillegg synes jeg at signalet om at dyr kan brukes på så ubrukelige og unødvendige måter er forkastelig. I likhet med å putte spjåkete kjoler og *grøss* bikini på bikkjer, så handler dette ikke om direkte lidelse, men holdninger og dyrenes egenverdi. Dyr i vår varetekt kan på mange måter sammenlignes med barn; de er totalt underlagt voksne menneskers tanker og ideer, både på godt og vondt. Og jeg likestiller oppdolling av dyr på denne måten med missekonkurranser for barn. Begge deler er grov utnyttelse av individer som ikke kan stå opp for seg selv, for å tekkes et eller annet disfunksjonelt behov hos voksne og det blir aldri riktig i mitt hode. Er lidelse kriteriet som må være til stede for å kalle noe moralsk og etisk feil?

Ved diaré er, som Elisabeth nevner, vanlig behandling å faste en dag for å tømme systemet. Pass på at hun får i seg godt med vann, både for å unngå dehydrering, som er vanlig ved diaré, og for å skylle gjennom. Når man da starter opp igjen, så er det lurt å gi lettfordøyelig mat en dag eller to før man gradvis gjenintrodusere vanlig mat. Anbefaler hvit fisk (evt. fiskeboller), Cottage cheese og ris. Hvis mageproblemene dukker opp igjen så fort man igjen fôrer normalt, så ville jeg undersøkt mulig matallergi. Selv om hun har gått på fôret sitt i 3 uker før problemene begynte, så kan det likevel være synderen, det kan ta litt tid før kroppen reagerer

Noe så usannsynlig tåpelig og dustete! Det finnes bøtter og spann med lifesize plysjdyr, og de kan man spraylakke og skamklippe av hjertens lyst, hvis man nå på død og liv må ha et lerret med bein

Hvem ligger øverst på Score boards? Jo, det er meg, det My name is MrsBoss and I'm a FPholic Jeg har spilt FP siden 2006, så jeg er gammel i tralten. Var første til å få 24HH på både Finsk spitz og Norsk elghund, og har i mange år hadde de beste innen disse to rasene. Jeg har også topp-Rottiser, og er igang med et avlsprogram for Nuffer, få mine opp i 24HH.

Min lille Ayla på 4 mnd ønsker seg noen gode forbilder å se opp til. Hun har to lekevenner i nabolaget, en litt eldre Chi-gutt og en voksen Basset-tispe, men de har begge en tendens til å stikke av, så jeg vil ikke la Ayla plukke opp deres dårlige vaner. Av personlige årsaker er valpekurs o.l. vanskelig, men vi vil gjerne ha besøk av hunder i alle størrelser slik at hun kan bli vant til ulike varianter. Vi bor landelig til med stor hage og masse skog rundt. Hagen er riktignok ikke inngjerdet, men et godt forbilde for Ayla vil jo være såpass lydig at det ikke skal være noe problem. Ayla er foreløpig såpass knyttet til meg at hun holder seg nær meg, og hun begynner å bli riktig flink på innkalling, selv om hun ikke akkurat kommer midt i "avislesing" Hun kan være litt tøff i trynet mot større hunder, jeg tror hun tenker "angrep er beste forsvar", så besøksvenner må være vant til små hunder. Hun er jo også fortsatt valp, og surfer på valpelisens, i hvertfall i eget hode. Ergo, hun trenger å jekkes ned litt av hunder som kan dette. De kan det langt bedre enn jeg noen gang vil få til... Om meg og vårt kan du lese om her: http://hundesonen.no/forum/topic/70521-lusker-presenterer-seg/. Jeg er hjemmeværende, så vi kan ta i mot besøk nær sagt hele døgnet, selv om verken Ayla eller jeg ikke akkurat er morgenfugler Hvis noen har lyst til å besøke oss her i Hølen, så hadde vi satt veldig stor pris på det. Jeg har kaffe og annen drikke, kanskje en kakebit eller to, og godt selskap for både to- og firbeinet å lokke med. Send meg en PM hvis du kunne tenke deg å hjelpe oss litt

Det har jeg heller ikke sagt, det er mange veier til Rom, og få fasitsvar når det gjelder dyr. I tillegg er det ikke alltid så lett å fantasere seg frem til hva slags situasjon andre folk er i, man kan bare gjøre seg opp tanker og meninger ut fra det man ser og opplever. Når jeg sier at jeg aldri har skjønt greia, så er det naturligvis fordi jeg aldri har sett de gode grunnene. Det er ikke automatikk i at jeg dømmer valget nord og ned, hvilket var grunnen til at jeg satte et spørsmålstegn etter mitt forslag til mulig grunn. Nå som jeg har fått forklart at det finnes legitime årsaker til at man tar dette valget, jfr. stedsbetinget separasjonsangst, så har jeg forståelse for det. Men, selv om dere har gode grunner til å gjøre som dere gjør, så finnes det nok tullinger her i verden som ikke har slike gjennomtenkte tanker bak sine handlinger. Å sette en hund igjen i en bil utendørs om sommeren er og blir ubetenksomt, i verste fall direkte uansvarlig. Selv i skygge kan det bli farlig varmt i en bil, og solen har en lei tendens til å flytte på seg. I en drømmeverden hadde alle vært like bevisste på hva de gjør og hvorfor de gjorde det, men dessverre gjør folk dumme ting, som artikkelen her er et utmerket eksempel på.

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt. Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg

Er det rart jeg grein som en unge som hadde mista isen sin da han kom inn døra her første gangen? Jeg har sett plenty med kattunger, og de er alle übernusselige, men han her var så overnaturlig vakker. Det fineste er at han er minst like vakker på innsiden. Har ikke vært bort makan til omgjengelig katt. Han tar i mot nye katter (har fått 2 siden han kom) med å vaske dem på hodet, han lar vilt fremmede folk kose han på magen, han elsker barn, og han har tatt i mot Ayla med lek og vask. Skjønne lille Baby min <3

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted? Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund? Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Ja, du kan så si Jeg tenker mest at en JRT-tispe ville jo sprekt som et troll i morgensolen om hun skulle født RR-valper

Tusen takk! Det var utrolig gøy å lage. Har som sagt endret litt siden bildene ble tatt, det som var der fra starten var jo på lykke og fromme. Etterhvert så vi hva som funket, både for rottene og for oss med tanke på rengjøring. Men jeg er veldig glad for at langhalene kan boltre seg på stor plass. Wow, tusen hjertelig takk, det var utrolig koselig sagt *kunne satt inn rødmesmiley, men kan ikke rødme* Vet ikke om vi er så fryktelig spesielle, men jeg spesielt er veldig sånn "la alle de fortapte barna komme til meg" når det gjelder dyr, og er totalt ute av stand til å si nei. Pussig i grunn, for jeg har null problem med det ordet når det gjelder andre ting, slenger da gjerne på en "ikke f***" for sportens del Men når det kommer til dyr, er jeg bløt som en nydyppa ullgenser. Er ikke uten grunn vi har så mange dyr

Jeg kjente en periode en blanding av Rhodesian Ridgeback og Jack Russel. Sier seg vel egentlig selv hvem som hva mor og hvem som var far Resultatet var absolutt nydelig, midt i mellom på størrelse, RR-farge uten ridge og JRT ansikt og ører.

Umiddelbar kommentar: Eeeewwww!!! Tåpelig. Og eierens uttalelse om at hunden er henne baby *blærk* Det er sånne folk som har gitt både meg og helt sikkert en drøss med andre flust av fordommer mot småhunder. Og som Chi-eier blir jeg både forbanna og flau. *ønsker den lilla hunden en ny eier*

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Takker, damer Jeg tror rottene er bra bortskjemte...thihi Jeg er så fryktelig dårlig på å huske å ta bilder av dyra, jeg blir så opptatt av det de holder på med. Jeg har sikkert noen bilder av han fra etter han ble voksen, han er 15 mnd nå, men jeg aner ikke helt hvor de befinner seg. Så jeg håper du kan leve med noen nurkebilder fra han var liten gutt. Han var, og er, det vakreste vesenet jeg noen sinne har sett

Tusen tusen takk for alle velkomsthilsner Oh, but of course! Verdens fineste, må vite Legger bilder av rotterommet nederst En hund er en hund, uansett størrelse, og skal behandles som en, mener nå jeg. Jeg prøver så langt det lar seg gjøre, altså så lenge det ikke er fare for liv eller helse, å la henne løse sine egne problemer. Passer det sånn at hun får hilse på en stor hund, så gjør hun det stående på egne bein. Hun må lære verden å kjenne fra sin høyde, ikke min Fra dyrenett? Woops, kan ikke være bra Hva het du der? ---- Rotterommet slik det så ut da det var nylaget. Vi har forandret litt på det siden det, dog ikke mye. Vi skal renovere litt nå denne uken, for selv et helt rom blir kjedelig uten forandringer.

Etter å ha sneket rundt på Hundesonen, Dyresonen og så Hundesonen igjen i en god del år, så har jeg nå altså fått en grunn til å melde meg inn i gjengen. Grunnen heter Ayla, og siden hun er viktigst, så presenterer jeg henne først. Møt Bernegården's Liquorice Juice: Ayla er nå 4 mnd, og hun er min første hund. Og hun er en hund, ikke dokka mi. Hun har fire bein godt planta på jorda det meste av tiden, og vi er i gang med å lære det jeg vil kalle normal hundeoppdragelse. Jeg irriterer meg grønn over småhunder som mangler manerer kun fordi "de er jo så søte og bladiblablabla", og skal gjøre mitt absolutt beste for at Ayla ikke skal bli en av dem. Det er en læringsprosess for oss begge, men vi koser oss glugg i hjel, begge to. Mennesket bak heter Lene, og er 29...ok da, 37 år. Jeg er gift med Marianne, og sammen har vi egen zoologisk hage. Vel, nesten. I tillegg til Ayla har vi: 10 katter, alle minus 1 er omplasserings- eller hittekatter, den siste er en Somali (årelang drøm). Alle er kastrerte og merket. 13 rotter som har eget rom. Da vi flyttet inn i eget hus over nyttår i fjor, fikk vi realisert en drøm. Det var å kunne sette av et helt rom til rottene. Der bor de fritt, med løpebaner, rør, tau og masse annet, og spesiallaget dør inn. 3 hamstere, 1 av dem Vinterhvit dverg, to av dem Syriske hamstere. De to syriske skal snart pares, så det blir forhåpentligvis flere snart. 2 ørkenrotter i 160l akvarium. Nå har vi altså kjøpt vår første hund. Jeg har vært interessert i hund i mange år, og frekventert ulike fora samt lest masse bøker. At rasevalget ble Chihuahua var ikke opplagt, snarere tvert i mot. Jeg har hatt, og har vel fortsatt en del, fordommer mot småhunder, eller småhundeiere, rettere sagt. Med fare for å fornærme noen, så blir jeg fysisk dårlig av å se hunder utspjåket i tåpelige antrekk fulle av glitter og bling. Klær for dyrets del, helt greit, men kjoler og andre dustete oppfinnelser er så kvalmende idiotiske, for ikke å snakke om urettferdige for de stakkars hundene, at jeg ikke klarer å beskrive det. Så fikk naboene seg en Chi-gutt, og jeg var solgt. Jeg likte mentaliteten. En stor hund i liten kropp. Jeg vil ikke ha noen liten dillebikkje, så det passer meg utmerket, samtidig som jeg liker å ha dyr i sengen og fysisk sett passer størrelsen til det formålet. Så godt likte jeg nabohunden, og spesielt fokuset til oppdretteren, at jeg kjøpte fra samme sted. Historiens moral: Livet tar noen underlige vendinger noen ganger Da har jeg forhåpentligvis fått presentert meg som en potensiell urokråke med bastante meninger (dog ikke så bastante at jeg ikke endrer dem dersom motargumentene er gode nok). Have at nice day