Lene_S

Hvilke "velmente" råd sikter du til? Vel, vi er ikke alle like godt utstyrt hva gjelder kobling mellom huet og kjeft Og dessverre så er det enkelte folk jeg bare ikke klarer å respektere, uansett hvor lovlig valgene deres er. Fellestrekk er at deres valg går utover andre skapninger. Som f.eks. folk som lar katta få kull etter kull, puppy millere og folk som oppbevarer gnagere i bur på størrelse med skoesker, for å nevne noe. Jeg har heller ikke respekt for foreldre som ser så lite til unga sine at de knapt husker hva de heter, folk som fordømmer, trakasserer og skader andre basert på ting som ikke går utover noen, som religion, legning, hudfarge osv, og folk som tror de eier verden på bekostning av andre (type "jeg kan parkere deg inne, for jeg er viktigere enn deg").

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller. Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt.

Nå trodde jeg vi diskuterte tracheal kollaps, eller gjør vi ikke det lenger? Trachea er luftrøret, som ikke starter i nesen, men bakerst i svelget. Altså nedenfor selve skallen. Kollaps kan inntreffe øverst, nær svelget, eller nederst ved bronkiene. Ingen av stedene har det noe med hodefasongen å gjøre. Du, jeg har lest veldig mye om tracheal kollaps de siste ukene, da jeg mistenkte at Ayla kunne ha det. Det er de små rasene det er vanligst på, ja, og de fleste av dem er brachy, men det er ikke vanligere på de større brachy rasene enn på andre raser. Hvis problemet kom av hodefasongen, burde ikke problemet være like vanlig hos store brachy raser? Jeg foreslår at du tar ditt eget råd, og googler litt. F.eks. hvor trachea faktisk befinner seg. Og mens du er i gang, så kan du jo finne en side som sier at tracheal kollaps er knyttet til brachycephali. Selvfølgelig ligger ganen i hodet, har jeg påstått noe annet? Dette skrev jeg: Legg spesielt merke til det i bold. Jeg nevnte dette fordi det kom frem under undersøkelsen om hun hadde TC, hvilket hun altså ikke har. Så jeg lurer igjen på hvordan jeg kan fremstå som raseblind, når jeg faktisk ikke har noe å bortforklare? Jeg siterer bare det jeg fikk vite av veterinæren. Jeg prøver ikke å bagatellisere noen ting. Som jeg forklarte, så fortalte veterinæren meg dette FØR Ayla fikk det påvist, altså ble ikke hun brukt som grunnlag for beskrivelsen. Jeg tror, hvis man skal komme noen vei, at vi må få klarhet i akkurat hva vi egentlig diskuterer. For jeg verken forsvarer eller aksepterer blindhet for egen hund eller rase. Jeg fikk informasjon av min veterinær som jeg har overbragt videre til dere. Det er forøvrig ikke en veterinær som har for vane å bagatellisere ting, bare så det er klart. Hun sier klart i fra om hva det skulle, og vet veldig godt hvor hun har oss hen. Vi er ikke den typen eiere som foretrekker å stikke huet i sanda, så hadde Aylas problem vært mer alvorlig, så hadde det kommet klart frem. Men dersom det er interesse for det, kan jeg godt be om å få mer informasjon om akkurat dette problemet. *overser sarkasmen* Selvfølgelig er en problem som kan løses med et lite hark for en bagatell å regne sammenlignet med å ikke kunne puste normalt 24/7. Hvorvidt det er en progresjon av denne feilen som har ført til de pusteproblemene mops, bulldog og andre har i dag, det vet ikke jeg, men det kan godt hende. Uansett, så burde det ikke forekomme slike feil, men skal vi snakke prioritet, så bør man fikse de som virkelig lider fremfor de som må slenge ut et hark noen ganger i uka. Det er ikke bagatellisering, det er prioritering. Men for all del, chi-avlen er skakkjørt så det holder, og trenger en god runde opprydding. De er dog ikke de som lider mest av pusteproblemer. Jeg skjønner ikke hvorfor du plaprer om ekstremavl til meg. Ayla skal aldri avles på, og jeg ville aldri drømme om å føre hennes gener videre. Jeg er også sterkt i mot avl av flatsnuta raser, og skulle så gjerne ønske at avlsparagrafen i Dyrevelferdsloven ble aktivt brukt. Men jeg kan da vel samtidig få være fornøyd med at min hund ikke lider nevneverdig av måten hun er bygget på, uten å bli beskyldt for raseblindhet og bagatellisering. Jeg har påpekt mange ganger at jeg ikke støtter chihuahua-avlen slik den er nå, at jeg ikke synes utstående øyne, inntrøkt fjes og snøfting er det granne søtt, og at jeg ikke kommer til å kjøpe chihuahua igjen før mye arbeid er gjort.

Jeg har riktignok en lei tendens til å si ting uten å tenke meg om, men jeg har ikke for vane å kalle folk feite. For det første, så er jeg ikke akkurat smal selv, og for det andre så skjønner folk generelt norsk bedre enn det hunder gjør. Hva som er stygt eller pent er subjektivt, og dermed aldri fakta, så nei, jeg ville ikke sagt det sånn. Men jeg kunne godt sagt at utseende på den eller den hunden ikke tiltaler meg. Om folk tar ulik smak som en personlig fornærmelse, er det dem som har et problem, ikke jeg. Vel, hva du velger å si i all offentlighet er din rettighet. Akkurat som jeg velger hva jeg sier. Blir man fornærma av fakta, vel, for å sitere x antall brukere av dette forumet: Sånt må man regne med. Spesielt når man velger å traske rundt med dyreplageri i bånd.

Jeg forebeholder meg faktisk retten til å fordømme at en hund lider, uansett årsak til at eieren har akkurat den hunden der og da. Om den av en eller annen årsak ikke kan opereres, så burde jeg faktisk aldri sett den bikkja i live, da burde den fått slippe. Slik ganske mange av disse hundene burde... Nå er det stor forskjell på en hund som har misdannelser, og en hund som har blitt tjukk av en eller annen årsak. Jeg kan dog innrømme at jeg nok sikkert fort faller i fella, og tenker mitt om feite hunder, spesielt innenfor visse raser, inkludert chihuahua. Og jeg ville nok hatt min indre mening om en hund var så feit at den ikke kunne fungere skikkelig. Om årsaken bare var overfôring og lite trim, så går det an å fikse, men om det umulig å gjøre noe med, så burde igjen hunden få slippe. Eh, det jeg sa var kun fakta alle med ører fikk med seg. At bikkja ikke hadde plass til å puste skikkelig var ingen fordømmelse, det hørte alle, selv om eieren sikkert er så vant til det at hun ikke la merke til det (igjen, ikke fordømmelse, men sånn det bare er, ellers ville ingen klart å leve med disse hundene).

Jeg synes det er helt forferdelig at chi'ene også får kortere snute, som jeg har skrevet før. Nå fikk Ayla påvist litt lang gane på tirsdag, og i følge vet'n, så er det ikke noe problem for henne, siden hun ikke har andre luftveisproblemer. Hun nevnte det som en mulighet før Aylas undersøkelse, og forklarte da at de dette gjelder løser det enkelt selv med et kremt. Hun gjentok dette mer detaljer etter undersøkelsen til Ayla, mens vi så på røntgenbildene. Det er altså for en bagatell å regne, særlig sammenlignet med andre, mer alvorlig og hemmende problemer. I hvert fall er det det hos Ayla. Selvfølgelig burde heller ikke dette problemet eksistere, men det står et stykke nede på lista over ting som må fikses. Og ja, selvfølgelig har det med hodefasongen å gjøre, det skrev jeg da også

Nå må du gi deg! Jeg har ikke noe sted sagt at luftrørskollaps ikke har noen ting med fysikk å gjøre, jeg har sagt at det ikke har med hodefasong å gjøre. En hunds fysikk er mer enn hodefasongen, serru. En av de rasene som er mest utsatt for TC er småpudler, som jeg ikke visste var brachy, men du vet nok best. Er jo også merkelig at ingen av de sidene jeg har lest om TC på nevner at brachycephale hodefasong har noe med saken å gjøre, men du vet nok bedre enn ekspertene også her. Og hvis du leser innleggene mine litt nøyere, så vil du se at jeg er laaaangt unna raseblind. Jeg er ikke spesielt glad i chihuahua engang. Jeg innrømmer også glatt hvilke feil og mangler Ayla har, og følger de opp hos veterinær. Som at hun ble sjekket for TC på tirsdag. Jeg skrev sågar lenger opp at pga hodefasongen, så har hun litt for lang gane. At det ikke er et problem for henne, var veterinærens ord, ikke mine. Så hva forventer du at jeg skal skrive, når sannheten om hennes helse ikke er bra nok for deg? Hvordan tracheal kollaps oppstår har ingenting med Ayla å gjøre, det handler om fakta, så hvordan kan det at jeg ikke er enig i dine påstander gjøre meg raseblind? Brachy hunder har mer enn nok problemer om du ikke skal tillegge dem flere. Rett skal være rett, uansett hvor mye jeg er i mot manglende snute. Så nei, jeg ser ikke at jeg prater om Ayla som en raseblind mopseeier. Men jeg blir nysgjerrig på om andre oppfatter meg sånn. Noen andre som synes jeg høres blind ut? I stedet for å kaste dette over på meg, og fornærme meg uten grunnlag, så bør du kanskje prøve å følge normal debattskikk, og argumentere for ditt synspunkt. Og kanskje svare på på hvordan hodefasongen kan påvirke overgangen mellom trachea og bronkiene langt nede i brystet (altså lavtsittende tracheal kollaps)? En kilde som sier at det er en sammenheng hadde heller ikke vært å forakte.

Det kan jeg si veldig enkelt. Tracheal kollaps skjer like gjerne langt nedi i brystet som høyt oppe ved svelget. Hvordan kan hodefasongen påvirke det? Det er en svakhet i bruskringene som støtter luftrøret, som enten er medfødt eller oppstår av pga andre sykdommer. Når det er medfødt, så er årsaken, etter det jeg har lest, mangler på ulike stoffer som bygger disse bruskringene. Igjen, ingenting med hodefasong å gjøre. Jeg har forøvrig aldri nektet for at chi er en brachy rase, selv om folk er uenige om akkurat dette. Har kun påpekt at de ikke har den manglende snuten som er det man ser for seg når man snakker om denne gruppen hunder. Forøvrig defineres brachycephali etter forholdet mellom hodets bredde og lengde, ikke forholdet mellom snute og hodet, slik du beskriver. Og godt er det, for hvis det var slik du hevder, så ville alle katter vært brachy, og de aller fleste hunder, og, inkludert din schæfer

Det er ikke vanlig at de er kortsnuta av typen innoversnute ala bulldog og mops. Men de har fått kortere snuter med tiden, og det er provoserende i aller høyeste grad, spesielt med fokuset som har vært på de virkelig kortsnuta rasene. Heldigvis finner man fortsatt nokså enkelt chi's med god snute. Såkalt chihuahuahoste, eller tracheal kollaps, har ingenting med hodefasongen å gjøre. Det er en svakhet i luftrøret, og kan sitte helt nede i brystet. Det rammer like mye småraser som ikke er brachycephale. Kan ramme hvilken som helst rase. Ikke at det gjør chi'er med problemet noe friskere, for all del, men det er skummelt å legge fokuset på dette problemet kun på chi'er, for det er større enn kun en rase. Og man bør unngå å bruke betegnelsen "chihuahuahoste", for det sender signaler om at det kun er chihuahua som får dette. Du har helt rett i at det bør større fokus på denne misdannelsen av luftrøret, og jeg var veldig bekymret for at Ayla led av dette. Tanken skremte vettet av meg. Heldigvis var hun "bare" betent i luftrøret, og ikke noe kollaps. Det finnes en konsekvens av chi'ens hodefasong som går på luftveiene, men det er sjelden et alvorlig problem. Ayla fikk påvist dette i går, så jeg fikk det nøye forklart. Ganen hennes er litt for lang, og kan innimellom legge seg på luftrøret, men det er noe hun løser enkelt selv med et lite kremt, og så er alt i orden. Det hemmer ikke henne, eller andre hunder med samme skavank, og selv om det selvfølgelig hadde vært kjekt om hun slapp å kremte ting på plass, så finnes det langt mer alvorligere ting å fokusere på.

Chi er jo teknisk sett en brachy rase, men de er jo ikke kortsnuta, i hvert fall ikke de fleste, og ikke ennå *krysser fingrene for at trenden snur før det er for sent* Ayla elsker varme, og det er oss det står på når det kommer til tur i høyere temperaturer. Ja, hun peser litt, men det gjør jo de fleste hunder i varmen, det skal de jo gjøre for å regulere temperaturen. Hun puster ikke nevneverdig tyngre likevel. Det gjør heller ikke de andre chi'ene vi kjenner. Selv ikke den nokså klumpete bestevenninna til Ayla, og hun har litt kortere snute enn Ayla har. Er ikke mange centimeterne med snute hun har, kanskje 4 cm fra stoppen til nesetippen på en god dag, men det holder til at hun puster skikkelig.

Joda, men det er fortsatt mulig å hjelpe hunden til å puste bedre med operasjon, og det var åpenbart ikke utført på denne. Det var forøvrig damas egen hund, for hun skulle ha resept til han og noe greier, og han var registrert på klinikken på hennes navn (man får med seg litt av hvert når stolen man sitter på er en meter fra disken ) Jeg hadde altså seriøst ingen planer om å dra til noen, det er ikke min greie, jeg er pasifist, så jeg overdrev litt. Men jeg hadde lyst til å verbalt riste i dama, og spørre om hun ikke forsto at hunden led. Jeg skjønner at folk er glad i misfostrene sine, men det gjør det nesten verre i mine øyne. Hvordan kan man bare ignorere lidelse hos noen man er glad i?

Fytte flate, for et freak show den til høyre ser ut når de blir sammenlignet sånn som dette. Hva er søtt med et dyr komplett uten nese? Synes at retromopsen var hundre ganger søtere, selv om den har litt mye hudfolder, og sikkert et par andre ting, til at den kan kalles bra nok. Men det er en veldig god begynnelse.

I går var jeg hos vet'n for å få Ayla sjekket for luftrørskollaps (som hun heldigvis ikke har ). Mens vi satt på venterommet, var det en stor og kraftig bulldoghann der samtidig. Han pesa jo verre, selvfølgelig, med munnen på vidt gap, og da fikk jeg kikka bak i svelget på han. Jeg ramla nesten av stolen min, for hullet enden av luftrøret var ikke større enn et kronestykke, omringet av en vegg av bløtvev på minst 10 cm i diameter. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å synes det er greit. Må innrømme at jeg fikk umiddelbart lyst til å smelle til dama som eide hunden, men nøyde meg med å si nokså høyt: Stakars deg da, bulldogen, har du ikke plass til å pusten engang, du da? Dette må stoppe, og det litt forbanna fort

For å ta det siste først: Jeg skrev hun blir regnet som forholdsvis frisk. Stikkordet her var "forholdsvis", altså at hun har relativt få og små plager sammenlignet med andre chihuahuaer. Det er ikke dermed sagt at hennes faste veterinærer tar hennes problemer på alvor. Det gjør de så absolutt. Vi får bl.a. høre det klart og tydelig når hun har gått opp i vekt, selv om vi selv har sett det, noe mange veterinærer kvier seg for å nevne for eiere. For å si det sånn, jeg ville aldri brukt en veterinær som ikke hadde tatt Aylas helseproblemer på alvor, og er helt enig med deg i at enhver veterinær som hadde kalt henne en frisk og sunn hund på alle måter hadde hatt helt feil prioriteringer. Uttalelsene om hennes helse kontra andre chi'er har kommet som et apropos til alle de medfødte skavankene de sliter med, ikke som en generell helseattest for Ayla. Oi, nå ble jeg litt skremt. Det jeg har lest om luftrørskollaps nevner hoste i forbindelse med opphisselse og anstrengelse, og har derfor trøstet meg med at det ikke er da Ayla hoster. Dette må vi få sjekket nærmere opp, og få tatt noen nye bilder. Jeg bagatelliserer ikke hosten hennes for å feie noe under teppet, jeg har ikke ignorert eller fornektet at den er der. Jeg har helt ærlig trodd at hun ikke passet til symptomene på luftrørskollaps, det høres ikke likt ut som videoene på youtube, heller. Det høres mer ut som om hun harker, og fordi det som regel kommer når hun enten har snust rundt på kjøkkenet eller ligger på et pledd, så har vi ment det mest sannsynlig kommer av at hun hun får pels i halsen. Med huset fullt av røytende katter (9 stk), så er det en ganske så logisk tankegang, føler jeg. Jeg vet at luftrørskollaps ikke er ufarlig eller søtt. Jeg synes ikke Aylas hoste er det granne søtt. Akkurat som at jeg ikke synes surklende, snøftende or snorkende kortsnuter er det minste nusselig. Jeg får vondt i eget bryst bare jeg hører det, og synes det er grusomme lyder. Jeg synes det er litt sårende at du ser ut til å oppfatte meg som en som fraskriver meg ansvaret for Aylas helse. Jeg prøver alltid å være dønn ærlig om den, og kattenes, for jeg ser ingen grunn til å legge lokk på noe. Jeg klarer ikke å bli fornærmet over sånne ting, for det er jo faktisk ikke kritikk, men fakta. Jeg følte jeg beskrev Aylas helse så godt jeg kunne, uten å legge på eller trekke fra noe. Som f.eks. fontanellen. Ja, den er åpen, og det er ikke en dritt vi får gjort med det. Da gidder ikke jeg å bruke masse energi på å bekymre meg over den mikroskopiske sjansen for at noe fryktelig skal skje, jeg kan jo ikke akkurat sette hjelm på jentungen. Det eneste jeg kan gjøre er å sørge for at hennes svakheter ikke går videre i avl med min hjelp, og det har jeg gjort. Hun er kastrert, og kommer altså ikke til å formere seg. I tillegg er jeg altså ærlig om hennes helse når noen spør, og påpeker gjerne samtidig at Ayla har sluppet billig unna i forhold til mange andre chi'er, så det er ikke en rase man kjøper seg bare fordi den er søt og liten. Som noen nevnte, selv om jeg visste en del om hva chihuahuaer sliter med på forhånd, så er det noe helt annet å leve med det. Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å kjøpe chihuahua igjen, og innrømmer at selv om jeg ikke ville bytte bort Ayla med noen, så var jeg nok vel impulsiv når det gjaldt kjøpet av chihuahua.

Jeg er fullstendig klar over hva chihuahuaene sliter med, men vær så grei å ikke lemp meg inn sammen med chihuahua-entusiaster. Chihuahua er ikke engang på min topp 10 over favoritt-raser. Og en av hovedgrunnene er dårlig avl med feil fokus. Ayla har sin del av problemer. Hun har åpen fontanell, dog det kunne ingen vite på forhånd, verken foreldrene eller søsknene hennes har det. Den er heldigvis bitteliten, så det er kun en spiss katteklo som kan gjøre alvorlig skade. Hun har mindre utstående øyne enn den gjennomsnittlige chi'en, men likevel har hun hatt flere øyeskader. Ble dog øyelyst på mandag, og bortsett fra skjeve tårekanaler, som vi visste om, så har hun friske øyne. I tillegg hoster hun innimellom, men siden det stort sett er når hun er rolig, så er vi usikre på om faktisk er luftrørkollaps. Hun hoster aldri ved store anstrengelser. Alt i alt synes jeg hun har sluppet billig unna, da det kunne vært så mye verre. Jeg er helt enig med deg i at chihuahua er en usunn rase. Jeg var veldig nøye på to av de tingene du nevner ved valg av oppdretter. Føde naturlig vil alltid være deal breaker for meg, det synes jeg er det absolutt minste kravet for at en rase har leverett. Jeg ville heller ikke ha en oppdretter som avlet for minst mulig størrelse. Ayla er for stor i forhold til standarden, noe jeg bare er glad for, og det samme er flere andre fra samme slekt, bl.a. hennes onkel, som er naboen vår (han er nesten 5 kg). I tillegg var det viktig for meg at sjansene for PL og PRA var minst mulig. Bortsett fra det, så ville jeg ha en hund som var mest mulig funksjonelt bygget, mindre fortung enn mange av de som vinner utstillinger, som jeg synes ser tønneaktige ut (det heter sikkert noe finere på standard-språket). Og jeg ville ha lange bein. Ayla er godt proposjonert. Sikkert ikke i forhold til standard, men som hund, hvilket er slik jeg prioriterer. En venninne av henne er mer riktig i forhold til standard, men hun må f.eks. hoppe ørten ganger opp og ned for å få sprett nok til å komme opp i sofaen, mens Ayla forserer fjellvegger som ei geit. Og hun har et veldig godt løpssteg, hvor hun får stor fart med veldig liten anstrengelse. De tingene er viktige for meg, at hun kan bevege seg uanstrengt i omgivelsene. Selvfølgelig hadde jeg helst sett at hodet hennes hadde grodd igjen, og at øynene ikke rant hele tiden. Dessverre så er chihuahua'en såpass usunn at Ayla, med sine feil og mangler, blir regnet som en forholdsvis frisk chi av veterinærer. Det forteller meg at det er dårlig stilt med rasen, og det gjør meg trist. Jeg klarer dog ikke å engasjere meg så mye i det, for jeg blir bare så forbaska sur og provosert av hvor kørka fokus oppdretterstanden har, og hvor ufunksjonelle ustillingsvinnere er bygget. Det aller verste, synes jeg, er når fysiske trekk som definerer rasen, altså er et ønskelig trekk, ikke unntak, enten det er inntrykt tryne, masse hud, lange ører, korte bein, lang rygg osv, skaper problemer for et vesentlig antall dyr. Chi'ens eplehode kan skape problemer, og jeg liker ikke at det er så fordømt viktig at de skal ha den fasongen. Det er ikke viktig for rasens funksjonalitet at de har den hodefasongen, snarere tvert i mot, og det er bare særhet og stahet som gjør at man på død og liv skal fortsette å trakte etter dette trekket. I motsetning til med de flatsnuta rasene, så er det ikke så store justeringen som skal til for at hyppigheten av problemer knyttet til hodefasong skal gå kraftig ned, og det er mange som fødes med et mer moderat hodet. Altså bør det fortsatt være mulig å redde chi'en på dette punktet, forutsatt at entusiastene vil. Nekter de, og problemene øker, så bør også chihuahua slutte å avles på.

Ja, det var jo klart at det var det eneste som var viktig i det jeg skrev. Og ja, om/når chihuahua får problemer med pust, for mye bløtvev, store bittproblemer osv. på et vesentlig antall individer, så bør de også dø ut. Men selv om chihuahua teknisk sett regnes som brachycephale av mange (ikke alle), så er de åpenbart ikke kortsnutet. Jeg burde dog sikkert ha spesifisert at jeg ved å bruke uttrykket "brachy" mente raser som er høyt disponert for brachycephalt syndrom. Beklager det, henger igjen fra diverse diskusjoner på engelsk, der brachy er synonymt med syndromet. Og det sliter ikke chihuahua med foreløpig.

Kall meg gjerne korka, men jeg forstår ikke det spørsmålet der. Hva vil det si å være konsekvent PK i denne sammenhengen? Er det å fordømme all avl, samt stirre stygt og slenge sure meldinger etter alle hunder med snute kortere enn en schæfers? Eller er det å fordømme avlen, og å være negativ til de som støtter praksisen, men å være fordomsfri, aksepterende og ikke fordømmende overfor individer som allerede er født? Begge alternativene virker nemlig like PK i mitt hode. For min del, så henger jeg godt parkert i den gjengen som mener at alt av brachy-raser, inkludert katteraser, bør få dø ut i stillhet. Det har jeg ment lenge, dog før de siste 10-15 årene mest angående perserkatter, før jeg satte meg mer inn i hunderrasene. Jeg har null issues med å informere de jeg måtte møte på min vei om min mening, spesielt de som har slike hunder, men da godt medisinsk begrunnet, ikke bare "fordi de ser freaky ut". Jeg poengtere også at det ikke er individene jeg fordømmer og tar avstand fra. Ikke fordi jeg skal være så fordømt tolerant og fordomsfri, men fordi problemet ikke dreier som om enkeltindivider, det er et sammensatt fellesproblem. Viktigere er det at det ikke hundenes skyld at de ser ut som de gjør, og jeg vil ikke ta avstand fra dem. Eiere og oppdrettere, derimot, kan jeg godt være veldig så skeptiske til. Et eksempel: En nabo har en basset. Riktignok ikke flatsnuta, men med en haug med andre ekstreme trekk. Jeg hater å se hvordan bikkja tråkker på øra sine, at hun er så tung at hun ikke klarer å leke med de andre hundene (hun er ikke tjukk), at øynene er konstant såre osv. Jeg hater det fordi jeg synes så ufattelig synd på henne, hun hadde fortjent en bedre kropp. Jeg er veldig glad i henne, og hun er veldig glad i meg. Eierne vet hva jeg mener om basset som rase, og hva jeg mener om deres hund som individ. Nå kjenner ikke jeg noen med kortsnuta hund, så jeg slipper å tenke på liker/ikke liker på FB. Men siden FB er for eierne, ikke hundene, så ser jeg ingen problemer med å demonstrere sine meninger der. Hundeindividene blir ikke fornærmet om man ikke liker et bilde av dem, eller en status om pene sløyfer. Om eier blir fornærmet, vel, kall meg kynisk, men det bryr jeg meg fint lite om. Velger man å støtte dyreplaging, som dette faktisk er, så må man regne med at ikke alle vil like det. Sånn, så kan du avgjøre hvor konsekvent PK jeg er, hvis du har noen interesse av det. Personlig blåser jeg lang marsj i hva som er PK eller ei, konsekvent eller ei.

Dette minnet meg på det mest originale (tror jeg :P) navnet vi har hatt på et dyr. Det var en dverghamster, og vi kom altså ikke på noe navn som passet på han. Så, etter omtrent 2 uker, i frustrasjon, spurte vi halvveis på fleip den ene katta om hun kunne hjelpe. Hun svarte "Mæh!". Så da ble det det. Hamsteren het Mæh! resten av sitt liv Jeg er også HP-fan, så den nest yngste katta vår heter Nagini. Hun er svart og fløffy, og åler seg som en slange når det er noe hun ikke vil, noe som er det meste hun ikke har bestemt seg for selv. Åh, joda, du hermer som bare det. For min favoritthamster gjennom tidene het Vips Og jeg digga det navnet, så det står på lista mi til fremtidige dyr, kanskje aller mest med tanke på hund. ---- Jeg liker spesielle navn, og jeg liker navn som har betydning for meg. Begge kriteriene trenger ikke nødvendigvis være tilstede samtidig. Som med Ayla. Jeg elsker det navnet, og har elsket bøkene om Ayla siden slutten av 80-tallet. Lest dem snørrogførti ganger. Så selv om vi allerede hadde brukt det på en ørkenrotte mange år før voffen kom, så valgte jeg det igjen. Det passet så godt på lille loppedyret mitt. At det ligger på topp 100, det blåser jeg i, for det har stor betydning for meg. Om det har stor betydning for andre, slik at de også vil bruke det, samme hvem de er, blåser jeg like mye i. Er ikke min jobb å styre hva som er viktig for andre, eller hvorvidt de skal "få lov" å ta i bruk den betydningen. Aylas navn er like viktig for meg uansett hva andre legger i det. Det er dog gøy med spesielle navn, slike som ikke "alle" har. Hvor mange gule katter finnes det ikke som heter Simba, liksom? Det blir litt kjedelig. Jeg kjenner til og med ei hukatte som heter det Så litt fantasi er gøy. Som nevnte Mæh! over her. Eller den hannkatten som min bror med talefeil kalte Pjotten (føler bittelitt eierskap for det navnet, siden vi har brukt det som avlsnavn for både hamstere og ørkiser). Har også brukt Tada, Råttmar, Diltefjerten, diverse obskure egyptiske og greske mytologiske navn og andre mer eller mindre godt brukte navn. Om noen synes navn vi har kommet på, eller bruker, er så fine eller morsomme at de vil bruke dem selv, så tar jeg det som et stort kompliment.

Igjen, jeg har ikke uttalt meg om hva jeg tror eller ikke tror om hvordan disse hundene har det utenom utstillinger. Jeg vet dog at det finnes de som lar pelsen styre livet til bikkja, men at de er i mindretall her i landet. Det gjør likevel ikke saken så mye bedre når man leser at slikt er mye vanligere ut utlandet, for de bikkjene er akkurat like mye bikkjer som våre, og fortjener en godt hundeliv på lik linje. Bare sånn for å ha sagt det, så er jeg fullt på det rene med at det er hunder under all pelsen. Det er vel det som er litt av diskusjonen her, hvorvidt de faktisk får leve som hunder eller ei. Jeg har en rase som mange ikke oppfatter som hund, og må jevnlig forklare at, joda, vi har faktisk gått de tre kilometerne hjemmefra og hit, og jada, vi skal gå hjem igjen, også. Nå er det størrelse og ikke pels som er det som setter folk ut, men likevel... Men på generell basis så er jeg veldig tilhenger at at hunder skal få være hunder, uansett størrelse og pels. Størrelse er det ikke så enkelt å gjøre noe med, men dersom pelsen skaper problemer, enten for eieren eller hunden, når hunden får kose seg i skog, vann, gjørme, eller hva det nå enn er, så er det faktisk en smal sak å klippe voffen. Bikkjas muligheter til utfoldelse uten at det gjør vondt når ting lugger i pelsen bør være førsteprioritet, mener nå jeg. Bortsett fra det, jeg fikk ikke med meg hvem som ble reserve-BIS Og hvis det var den du sikter til når det gjelder min bomullsdott-kommentar, så var det altså ikke det. Det var ment om hvite pudler generelt, en bedre formulering hadde nok vært "den hvite varianten". Er ikke sånn kjempeinteressert i standarder, synes det er så mye rart. Som f.eks. med puddel, som du her nevner. Hvorfor er i det hele tatt sveis en del av standarden? En maks- og minimumslengde hadde da holdt lenge. Det er jo slike ting i standarder som er med å opprettholde utstillinger som rene "skjønnhets"konkurranser. Jeg skriver "skjønnhet" i hermetegn, for det er langt fra skjønt alt som vises frem. Jeg har aldri kalt det mishandling, og det er enkelt og greit fordi det er et uttrykk jeg uhyre sjelden bruker om noe. Men jeg mener at utstilling som institusjon er verdiløs, og det eneste den fremmer er mer og mer ekstreme eiere, som gjør mer og mer ekstreme ting med hundene sine, ekstreme anatomiske rariteter, og i følge mange, et skikkelig bitchy miljø med mye baksnakking og drittslenging (kan ikke gå god for denne, kun referer det jeg har lest og hørt). Jeg mener også at utstilling kunne ha hatt en stor verdi, dersom fokuset hadde blitt flyttet, regler hadde blitt endret slik det var den reelle hunden man ville se, og fikk dommere som kunne dømme mer nøytralt. Jeg innser at dette er utopi, men det er lov å fantasere om en bedre verden... Her tror jeg du misforsto, jeg mente ikke at pudler har pels ned til bakken, det har jeg aldri sett. Det refererte til andre raser, ala yorkie og den nevnte cockeren. At konkurranseaspektet er det som er roten til den onde her, det er jeg helt med på. Ideelt sett burde vel utstillinger droppa hele dette konkurransegreiene, og kun kvalitetsbedømt, med et godkjent/ikke godkjent, uten rangering. Men det hadde jo skapt mange problemer, for hvor mange hadde giddet å stille opp hvis det ikke var noe konkurranse med i bildet? Ikke for det, mange av de som da hadde droppa ut, hadde vel kanskje vært like greit å bli kvitt, det ville jo i hvert fall være de som lever gjennom antall sløyfer det er mulig å skaffe seg på en helg. (får ikke skilt vekk det første avsnittet) Dommere skal selvfølgelig ikke ha all skylda alene, den deles broderlig mellom dem, oppdrettere og kjøpere, etter min mening. Men dommere dømmer jo ut fra egen smak, det er omtrent klin umulig å ikke ta den med i beregninga, uansett hvor oppsatt man måtte være på å dømme objektivt. Og når de premierer det ekstreme, enten det er anatomisk eller utspjåka pels, så er de med på å skape et marked. Alt for mange oppdrettere er så opptatt av standard og hvordan den tolkes, at de blir blinde for at deler av standarden og/eller den populære tolkninga av den er direkte usunn. Var akkurat en som ba om svar på en undersøkelse om dette på Furry paws, som jeg vet du er aktiv på, var som alltid veldig interessant å se forskjellene i kulturene. (er forøvrig en diskusjon der nå om bruken av ulike aversive halsbånd, om du skulle være interessert, også interessant, kulturmessig) Er forøvrig enig i at man ikke har belegg for å uttale seg om spesifikke hundehold basert på noen minutter i en utstillingsring, og jeg håper ikke du har tolket noen av det jeg har skrevet som at jeg mener noe som helst om denne cockerens dagligliv. Det har jeg ikke gjort meg opp noen mening om, ei heller har jeg noen interesse av det. Dog, jeg skal være det første til å innrømme at om jeg skulle f.eks. en chihuahua i jakke med hette i 8 plussgrader med en viss type eier med mye bling, merkeveske og høye hæler, eller motsatt, en hutrende staff i 8 minus med en fyr i skinn, lær og kjetting, så ville jeg tenke mitt om hvor image står på prioriteringslista i forhold til hundens velvære. Jeg kan alltids ta feil, selvfølgelig, men jeg føler jeg da har litt mer belegg for tankene mine, i og med at det vil være en realistisk situasjon, enn hva som skjer i en utstillingsring, som er en kunstig situasjon. Jupp, språklig kreativitet er gøy

Var de to midterste avsnittene også svar til meg? I så fall, hvor i svarte slengte jeg om meg med shit, uavhengig om jeg visste hva jeg prata om eller ei? Jeg nevnte verken cocker generelt, kun en spesifikk cocker, og ingenting om pudler. Så kanskje det er på tide du slutter å ta alt som omhandler pels for fordømt personlig, ikke alt her i verden dreier seg om dine pudler. Men siden du først nevner det, så ja, kontinentalklippen ser teit ut, akkurat som en del andre fasonger utstillingshunder tropper opp med. Det ser akkurat like teit ut med en yorkie med pelsen ned til bakken, uten at det nødvendigvis er spesielt viktig. Begge sveisene er akkurat like unødvendige. Det spiller faktisk ikke en eneste trille at pudler pleide å ha bruk for den klippen, dog tviler jeg på at de som sendte pudlene sine ut i vannet tupperte dottene først. Må si at de pudlene sm det ble lagt ut bilder av tidligere, hvor dottene ikke var tupperte, så langt mindre teite ut enn den tupperte varianten, som, for å være helt ærlig, ser ut som om den har bomullsdotter limt på strategiske plasser (den hvite, altså). Nå skal jeg selvfølgelig ikke uttale meg skråsikkert om ting jeg ikke kan så mye om, så du kan jo heller fortelle meg, du som er ekspert og alle ting: Hvor mange utstillingspudler blir brukt til til å hente ender i kaldt vann nå for tiden? Hvorfor kan ikke en ustillingspuddel ha en jevn klipp, ala valpeklipp, om nødvendig litt lenger, hvis det trengs for å kjenne kvaliteten? Og ikke saklig? Bare fordi jeg bruker en smule språklig kreativitet, betyr ikke det at det jeg skriver ikke er saklig. Mens du mener du er så saklig, så svarer på ting som ikke står her en gang. Du nevner dyremishandling ufullstendige liv og redskaper skapt av djevelen selv, det gjør ikke jeg. Jeg nevner ikke et pip om kalosjer og slike ting, eller hvordan disse hundene har det noe sted. Så hva med å forsøke å svare på spørsmålene jeg faktisk stilte, fremfor en hel haug som du ser ut til å ha innbilt deg? Så mye tid folk ser ut til å legge ned i pelsstell før en utstilling, så ser det unektelig ut som at det er en konkurranse i å fluffe mest mulig. At jeg synes det ser latterlig med bikkjer med mer styling enn vi hadde på 80-tallet, det må jeg må mene. Det var dog ikke poenget, som faktisk var om ikke realistisk pels hadde gitt et mer korrekt inntrykk. Jeg forstår selvfølgelig at for noen raser, så må det være en viss lengde på pelsen, men jeg klarer liksom ikke å se for meg at det er nødvendig med pels ned til bakken for å vurdere kvaliteten, ei heller kontinentalklipp på pudler. Og selvfølgelig er jeg enig i at bikkjene skal være rene, flokefrie og uten bøss, men det burde da virkelig være bra nok, eller? Jeg kunne forøvrig nevnt en annen ting, også, i samme gata, men kan ta det nå. Dette med å dra bikkja opp for å "strekke halsen" eller prøve å legge skjul på dårlig holdning (eller hva det nå var jeg leste). Det skjønner jeg heller ikke poenget med. Jeg har skjønt at utstilling er en skjønnhetskonkurranse (det er derfor jeg ikke liker dem), men hver gang jeg har påpekt det på forumet her tidligere, har jeg fått streng beskjed om at utstillinger er til for å finne frem til de beste bikkjene med tanke på avl, de er viktige i forhold til videre arbeid osv. Altså, da skulle en jo tro at et realistisk inntrykk og uttrykk var det man var ute etter. Og hva med dommere oppi det hele? Bør ikke de kunne skille klinten fra hveten, uansett pelsfluff og forsøk på å jukse frem bikkja til en bedre holdning? Hvis utstillinger virkelig skulle vært verdifulle som et verktøy, så hadde ikke slikt vært ønskelig, for da hadde det viktigste vært å presentere hunden slik den faktisk var, ikke hvor godt man klarte å skjule eventuelle feil. Så lenge hundens pels er stelt normalt, altså ren, flokefri og passe lang, så bør det være alt dommere trenger å vite og se om pelsstell. Synes jeg. Så kanskje utstilling kunne ha blitt noe mer enn bare en skjønnhetskonkurranse, for det tror jeg hundeverden virkelig hadde tjent på. Fikk tirra deg litt, da, 2ne Men veldig glad for å lese at du heller ikke er så begeistra for all denne dillinga, du heller

Oki doki, skal gjøre et alvorlig forsøk på å kaste litt bensin på bålet, og sikkert tirre på meg 2ne, i samme slengen. Det er noen ting jeg lurer på når det kommer til pels og utstilling. For er ikke poenget vitterlig å finne ut om bikkjedyret har den pelskvaliteten man er ute etter? Resten av spørsmålene er basert på at den første antakelsen er korrekt. Disse spørsmålene er som følger: - Forutsatt at målet er å finne ut om pelskvaliteten er god, spiller det da noen rolle hva slags klipp bikkjedyret har? Vil ikke pelskvaliteten være den samme åkke som? - Fortsatt forutsatt dette med pelskvalitet, vil det ikke være både bedre og enklere, for ikke å si mer korrekt, å dømme pelsen uten fluffing etter alle kunstens regler, sjampoer med fancy egenskaper, dolling, puffing, tuppering, pulver av ymse slag, pusseskinn osv osv? Sånn som den saken som vant Crufts, den ser jo direkte latterlig ut, der den tusler og ser bredere ut nede enn oppe, faktisk minnet den meg om den bukken vi hoppa over i gymmen på 80-tallet. En kan jo lure på om den samme vovven hadde vunnet om den hadde hatt sveisen til Cocker-Fido Nordmann. Teknisk sett skulle den jo det, det vill vært den samme hunden, med den samme kroppen og det samme gemyttet. - Vil ikke en naturlig pels gi et mer realistisk inntrykk av hvordan bikkjas pels egentlig er? I det hele tatt, hvorfor er det så om å gjøre å style disse bikkjedyra så til de grader, at de for en del raser ikke lenger ser ut som hunder? Det er da ikke mesterskap i frisørkunst, eller hur? Normal stelling, med pelsvask med en normal sjampo, litt føning for de som tørker tregt, og en kjapp runde med børsten, alt sammen kvelden i forveien, burde vært mer enn nok. Så ville voffen fått en naturlig brukt pels når den ble utstilt, og dermed fått vist hva slag pels den faktisk har. Så kan noen forklare meg hva poenget med all denne overdrevne pyntingen er og hva det er godt for, annet enn å gi eierne et frisørhodet å leke med mens de venter på tur i ringen?

Det er faktisk en stor mengde folk som mener at dyrleger bør kastrere katter gratis. Så stor mengde at jeg blir alvorlig bekymra for hva fanker'n som feiler folk. Det ramler ikke disse folka inn at kastrering av katt er en såpass stor del av levebrødet til klinikkene, at uten den inntekten, ville all annen behandling bli enda dyrere, eller klinikkene måtte stenge. Men så langt kan man jo ikke tenke, for det skal være billigst mulig å ha dyr, må vite

Jeg ser også for meg at det vil bli mange som nekter eierskap, om de blir tatt på fersken. Hva skjer da med de kattene? Skal de bare avlives, når det eneste de har gjort galt er å stole på feil eier? Selv ideen i utgangspunktet virker forlokkende, så ser jeg for meg at det vil skape flere problemer for kattene. Enkelte skrullete naboer kan oppfatte det som carte blanche til å knerte det de oppfatter som irriterende katter. Som nevnt over, det vil bli mange avlivninger, og enda fullere kattehus rundt omkring. I tillegg er jeg generelt skeptisk til å begynne å regulere kattehold ved egen lov, i hvert fall inntil de som bestemmer har bevist at de kan lage lover som også har dyras interesser i behold. Tenker jo da på dagens håpløse hundelov, som i det minste bør omskrives før jeg vil støtte noe som helst forsøk på en kattelov.

Litt sent svar, kanskje, men jeg tenker litt med det med at han er usikker og varslete. Det er jo forholdsvis vanlig at mennesker får en overaktiv blære i stressede situasjoner, og jeg vet at katter kan få det. Vil jo dermed tro at også hunder kan slite med samme problem. Jeg tenker at han girer seg opp, og er på alerten når dere er hjemme. Når dere er borte, så trenger han jo ikke å følge så nøye med, da er det ingen å varsle. Slik er min varsler i hvert fall, hun kicker på ingenting når vi er hjemme, men reagerer ikke noe noe når hun er alene. Sammen med en overaktiv/nervøs blære, så kan det være en mulig årsak. Jeg har en katt med nervøs blære, og hun har fått god effekt av et RC-fôr som heter Urinary S/O, som også finnes for hund. Det er egentlig mot urinsteiner, men som har fungert godt for hennes overaktive blære. En annen mulighet er såkalt Calm-fôr, som skal virke beroligende. Det funka ikke på den katten vi prøvde på, en annen katt, som er innetisser, men jeg har hørt at det har fungert for andre. Kan være verdt et forsøk, siden omtrent alt annet er prøvd.

Kan fortelle det jeg opplever som positivt og negativt med min chihuahua Ayla, 3 år. Noe er rasetypisk, noe er ikke. Pluss: Aktiv, elsker å løpe, gjerne spurte ved siden av sykkel. Leken, men liker best å leke med andre små hunder (eller folk). Har dog et par større venner hun stoler på. Veldig flink med mennesker, leser folk godt, og elsker barn. Shower gjerne for litt oppmerksomhet. Er flink til å sette grenser for seg selv på en skikkelig måte. Bjeffer lite, om noe, ute på tur, og prøver aldri å bite noen. En sunn skepsis mot store hunder. Kosete, men ikke klengete. Elsker nesearbeid og mentale aktiviteter. Minus: Uhøflig og ufin mot andre hunder (og katter) i forhold til det hun oppfatter som ressurser, kan være en gresstust med spennende lukt på. Litt jaktinstinkt, har drept noen mus, og løper etter rådyr. Bjeffer en del inne på den minste lyd ute, og skal blande seg i alt kattene mine gjør, dvs kjefte på dem. Vanskelig å få husren, sliter fortsatt med at hun ikke sier fra når hun må på do. Chihuahua har flere helseproblemer, hvor Patellalukasasjon, øyeproblemer og dårlige tenner er vanlige. Et visst antall tisper må ha keisersnitt, og hos noen gror ikke den åpne fontanellen igjen. Ayla har åpen fontanell, og har slitt litt med øyene pga svingete tårekanaler og allergi. Verken pluss eller minus for min del, men hun tåler ikke noe særlig mer enn en innedag om gangen, da blir hun destruktiv og sur.