Lene_S

Også helt enig. Å formere seg uten hjelp er absolutte minimum for å være egnet til avl. Enkeltindivider som ikke klarer dette, bør tas ut av avl, og hele raser der det er unntaket heller enn regelen, bør få dø ut. Jeg synes at å tvinge dyr til å pare seg, er overgrep, uansett kjønn, og må man ty til sånt, så har man rett og slett noe veldig galt med prioriteringen sine. Jeg blåser i om man har reist langt, betalt masse penger eller andre unnskyldninger, det er uansett umoralsk og forkastelig. Man skal heller ikke kimse av dyrenes egne instinkter. De har bedre forutsetninger, og andre og sunnere kriterier, enn vi har for å vurdere egnet partner. Hvis noen rett og slett nekter å pare seg med en gitt partner, men parer greit med andre, så bør man vurdere sterkt om den avviste bør avles. Da er det som regel en grunn til det, en vi ikke ser. Jeg synes ikke vi mennesker skal være så arrogante at vi tror vi vet dette best, for det gjør vi faktisk ikke. @Petra Man ser gjerne tydelig forskjell på uerfarenhet, altså kløning, og manglende evner eller interesse. Man tar selvfølgelig ikke ut en hund som ellers er egnet for avl etter kun et kløningsforsøk. Det kan være mange grunner til at en paring ikke gjennomføres, og de fleste av dem er godkjente. Man må jo se om det er et engangstilfelle at hunden ikke ville pare, eller om det faktisk er en som trenger hjelp for å fullføre.

Jeg har null tålmodighet med sånn stahet, og jeg gidder ikke å dille med belønninger av ymse slag for noe som bare er vranghet, så jeg bare går. Og så får den i den andre enden av båndet selv velge om den vil slepes eller gå selv. Så fæl er jeg Frøkna mi tåler fint å bli våt nå mens det er varmt, men hun er voksen. Husk at din lille tass ikke har fått full pels ennå, og er ikke helt ferdig utviklet evnen til å regulere kroppstemperaturen sin selv. Det kan også være greit å venne han til regndekken mens han er yngst mulig. Vil også anbefale deg å vurdere strikket genser til vinteren. Hvis du kjenner noen som kan strikke etter mål, så er det aller best, for kjøpte gensere ofte magen dårlig, og der har chi'ene lite pels. Jeg valgte å få strikket genser av alpakkaull fra Drops garn, fordi alpakka er varmere, men tynnere, og det klør ikke. Min Ayla liker ikke varmedekken, men hun bryr seg ikke å genseren sin. *tommel opp* Fikk denne senest i dag: "Åh, så moro å møte en chihuahua som ikke gneldrer!" Er jo stas, og jeg blir stolt av jentungen <3 Frøkna mi er døye 4 år. Hun kom aldri helt i puberteten, fordi hun ble kastrert rett før hun ble 6 mnd gammel. Da måtte hun hasteopereres pga navlebrokk som slo seg vrangt, og vevet rundt begynte å dø, og da ba jeg dem samtidig ta ut litt ekstra, slik at hun helt garantert ikke ville føre noe tull videre. Hun har likevel hatt perioder med lukka ører og hjernen på ferie, selv om det nok var mildere hos henne enn det hadde vært med alle deler i behold. Rampete er hun fremdeles når hun vil Hun er ganske egenrådig. Elsker å trene, men ikke spesielt lettlært når jeg vil lære henne noe. Hun liker best å finne ut av ting uten for mye hjelp, og har lært seg flere kommandoer selv uten at jeg har gått inn for å lære henne noe. Hun elsker sånne pusleleker fra Nina Ottosson, og alt hun kan bruke nesa til. Hun kan prøve lenge før hun resignerer og ber om hjelp. Tror hun egentlig vil løse det selv, men godbiten er tross alt viktigst

Min chihuahua er heldigvis særdeles medgjørlig på denne måten, hun er overlykkelig over å gå/løpe uansett retning. Eneste unntaket var da hun var ung, og regnfrakken kom på. Hun har mislikt den fra første øyeblikk, og i starten måtte jeg bære henne de første 50 meterne fra huset før hun gikk selv. Det gikk over, og hun skjønte kjapt at turen kom til å skje selv om hun prøve å leke esel. Jeg har dog lignende erfaringer som deg med en annen chihuahua, min frøkens bestevenninne, Mini. Vi passer henne jevnlig, og hun er en prippen frøken som gjerne tilbringer hele dager i sofaen. Hun nekter riktignok ikke å gå hjem, hun nekter å gå lenger enn 500 meter, spesielt om det regner eller er snø. De fleste andre som går tur med henne, snur når hun setter rompa i bakken, men sånt gidder ikke jeg. Jeg bare går, og så får hun selv bestemme om hun vil skli eller gå etter. I starten ble det litt skliing, men hun forsto kjapt at det ikke nyttet med meg, og selv om hun likevel prøver, så ender hun alltid med å gå, om enn motvillig, etter. Hun får selvsagt skryt for å gå jevnt og trutt, men ikke noen godbiter eller annen form for belønning, kun en markering om at hun gjør det rette. Jeg vil dog anbefale, uansett egentlig, om du ikke allerede gjør det, å bruke sele fremfor halsbånd. Spesielt viktig om du skal være staere enn eselet i den andre enden av båndet, men med små hunder er det uansett det tryggeste Litt OT: Må si det er veldig deilig å høre om andre chihuahuaer som blir behandlet som hunder, som blir aktivisert og oppdratt. Du må forøvrig bare forberede deg på slike kommentarer, dem får vi mange av, i tillegg til "jøss, den gneldrer ikke/prøver ikke å bite meg", "seriøst, den kan ikke gå SÅ langt (3 km)", og min personlig favoritt "det kan'ke være en ekte chihuahua, den har ikke klær på/sitter ikke i veske/sitter ikke på armen (stryk det som ikke passer)"

Men er du fôrvert for Drøbak Hundehotell? For det var vel en direkte quote fra deres sider Kanger refererte til, om jeg forstår rett? DH er jo en puppy mill med dollartegn i øya, hvilket gjør at skepsisen i forhold til hva de påstår er en del høyere enn for småoppdrettere av doodler.

Som bedrift, skal ikke de forholde seg til forbrukerkjøpsloven? Veit dette med oppdrettere og hvilken lov som gjelder har blitt diskutert hundre ganger før, men her er det da vel liten tvil om at vi snakker kommersielt salg, eller hur?

For all del, pelsdyroppdrett er en grotesk næring jeg med lidenskap ønsker stanset fortere enn fanden sjøl kan si bø. Det er det ingen som helst tvil om. Men det er snakk om to ulike forutsetninger. Pelsdyrfarmer er, som du sier, fortsatt sanksjonerte og subsidierte, og det er politikerne som må gjøre noe med det. Men denne kjælerevduden bryter allerede norsk lov, og det kan det offentlige gjøre noe med akkurat nå. Så det handler ikke om å begynne i riktig eller feil ende, men å i hvert fall gjøre noe med det man juridisk sett kan gjøre noe med per dags dato. Selv om jeg, om jeg kunne og måtte velge, selvfølgelig helst hadde troppet opp på pelsfarmer for å smadre bur som ikke lenger lovlig kunne brukes, så jubler jeg for at i hvert fall noen med manglende respekt for rever får en smell.

Endelig! Jeg lurte litt på når Miljødir. skulle komme på banen. Jeg har ment at dette må være ulovlig lenge, og kan ikke fatte hvorfor ikke det offentlige har tatt tak i dette før. Håper han blir stoppet fort som fy.

Jeg må si at om en rases verdi legges i sveisen, da har man virkelig andre, og mer alvorlige, problemer enn andres valg av frisering. Om noen velger å fjerne barten på en schnauzer, javel? Jeg ser virkelig ingen grunn til at noen andre har noe med å mene at det er feil. Man må gjerne synes det er stygt, smaken er som baken, men å kritisere det pga mangel på raseuttrykk? Nei, vettu hva, det blir rett og slett for dumt, schnauzere har vel viktigere egenskaper enn barten. Akkurat som jeg er fri til å ignorere moteskaperes insisteringer på at jeg må ha sånne eller slik sveis, så er jeg fri til å ha den sveisen på mine dyr som passer min og deres hverdag best. Betingelsen er selvfølgelig at pelsen stelles, og at det ikke går utover hunden på noen vis å klippe den (gjelder forøvrig andre veien også, mangel på nedklipping kan også plage hunden i noen tilfeller). Napping har jeg ikke greie på, jeg aner ikke hvorfor noen må nappes og ikke klippes (jeg lærer gjerne *hint*), eller hvilke raser dette gjelder. Men uansett klipping, napping eller barbering, såfremt bikkja ikke lider av det, så får folk ha den sveisen på bikkja de selv foretrekker av den ene eller den andre grunnen.

Det var dette, 2ne, jeg skrev, som var et kompliment til deg: Det skrev jeg i det første innlegget mitt i denne tråden, og det skulle vel være bevis nok for at jo, jeg har fått med meg at du gjør en god jobb med å fremstille pudlene som de hundene de er. Det jeg mener med at du tar det personlig, er at ikke alt som skrives om puddeleiere gjelder deg, eller er rettet mot deg personlig. Likevel virker det som om du tolker det sånn. Selv om du gjør en god jobb, så er ikke du den eneste med puddel her i landet, og det jeg i hvert fall skriver gjelder i all hovedsak de som ikke allerede gjør seg synlige og tilgjengelige for å vise frem bikkjene sine. Altså, at jeg ikke ser noen pudler var jo bare en anekdote, men jeg tenker at andre heller ikke ser så mye til pudler. En eller annen grunn må det jo være til at potensielle doodleeiere ikke får oppleve pudler på en slik måte at de forstår at pudler har de egenskapene de er ute etter, bare mer etisk, forsvarlig og ansvarlig (og billigere). At blanding i kraft av å være blanding er sunnere, er jo en myte, for det kommer jo helt an på hva man blander. Men om man blander riktig, så har resultatet lavere risiko for genetiske skavanker enn renrasa, det er fakta, og grunnen til at utavl er et viktig verktøy for å få bukt med disse skavankene (jfr LUA, Lundehundprosjektet osv) Nei, men så har jeg vel heller ikke sagt at du har det ene og store ansvaret for å stoppe doodleavlen, har jeg vel? Har vel i grunn ikke sagt at du har noe som helst ansvar Selv om du ikke har noen interesse av å overtale folk til å ikke kjøpe doodle, så kan det fort være at andre puddeleiere har interesse for det. Igjen, ikke alt i denne tråden er rettet spesifikt mot deg personlig Så absolutt, det fødes alt for mange småhunder, inkludert chi, som resultat av helt ukritisk "avl" for å tjene penger, og det er helt grusomt. De ble offer for den samme populariteten som collier, dalmatinere, BC'er osv, og nå mops og fraller, som av en eller annen dust grunn blir reklamert for på puter, pledd, bilder, og alt mulig annet stæsj. Jeg reklamerer overhodet ikke for chihuahuaer, snarere tvert i mot. Det nye inntrykket folk får av dem er at de faktisk er hunder med aktivitetsbehov, ikke de pyntedokkene de trodde de var. Jeg får kommentarer om at min oppfører seg så pent, fordi hun verken gneldrer eller jafser på folk, og da forklarer jeg at det er fordi hun alltid har beina i bakken, og hun har blitt oppdratt, i tillegg til at hun får dekket sine aktivitetsbehov. De blir ikke sånn av seg selv, de må lære manerer på lik linje med alle andre hunder. Jeg benytter også enhver anledning til å fortelle hvor elendig avlen av chi er for tiden, og hvor mye helseproblemer de kan få. Nevner alt Ayla sliter med, og forteller at hun, tross det hun har, har vært heldig, for hun har sluppet billig unna. Jeg håper og tror dette virker avskrekkende på de som ville ha en hund som ikke trengte verken turer eller oppdragelse. Samtidig så ønsker jeg at de som likevel kjøper seg chi får et realistisk inntrykk, warts and all, slik at de forhåpentligvis gjør et best mulig valg når de velger hund.

Jeg møtte et par pit buller for maaange år siden, før forbudet kom. I ungdommen var jeg ikke noen fan av såkalte kamphunder, syntes ikke de var det granne pene. Jeg endret mening etter hvert, og har lenge syntes at de er flotte og pene hunder, men jeg husker ikke hvordan de pit bullene oppførte seg. Jeg har kjent et par amstaffer. Den ene var ei tispe, eid av den narkomane broren til en kompis. Tispa var rolig og veldig sosial, en fantastisk frøken jeg bare elsket. Den andre må ha vært en av de siste lovlige, han døde i 2013, mener jeg å huske. Jeg møtte han på en fest hos søstra mi, som fortalte meg på forhånd at bikkja visstnok var sjenert og skeptisk til fremmede. Det merket jeg lite til, for å si det sånn. Jeg tilbragte tre timer med en diger amstaff-hann på fanget, mens jeg ble rundslikka i ørten omganger. Var så stiv i maska da jeg dro hjem at jeg sikkert like gjerne kunne ha tatt botox Møtte han flere ganger, og både han og jeg var like forelska i hverandre hele tiden. Jeg ble veldig lei meg da han døde, han var en utrolig god gutt <3

(får av en eller annen grunn ikke delt opp innlegget) Nå har ikke jeg skrevet noe om å endre på pudlenes utseende, det er det noen andre som har stått for. Og de får svare for seg selv. Jeg har ingen mening om akkurat den biten Ang. chi, så er jeg helt enig med deg i at avlen på dem går i feil retning, og jeg hater at de blir flatere i fjeset. Jeg liker heller ikke de bittesmå, de som går innenfor rasestandarden, hvilket er grunnen til at min chi har en matchvekt på ca 3,5 kg, og er dermed for stor. Bortsett fra det, så antar du en ting veldig feil. Jeg er nemlig ikke oppdretter av chi, og kommer heller aldri til å bli det. Jeg er ikke engang chihuahua-entusiast, nettopp pga den feilaktige avlen som pågår når det kommer til helse. Så jeg kan dessverre ikke hjelpe til med å avle dem større. Sammenligningen din er forøvrig ikke helt riktig. Å endre sveis på pudler, eller å vise dem mer frem som de hundene de er fremfor de jålebukkene folk tror de er (som var mitt poeng), er noget enklere enn å avle større chi'er. I tillegg er det vel den lille størrelsen som tiltrekker alt for mange eiere, så å avle dem større ville nok kanskje minske markedet. Ikke at ikke det hadde vært en god ting, for det hadde det så absolutt. Igjen så har jeg ikke nevnt noen ting om verken snutebarbering eller kalott på knollen. Personlig har det aldri slått meg at pelsen på snuta til en puddel kan gro lenger, jeg trodde den ikke kunne bli særlig mye lenger, uten at jeg har tenkt spesielt mye på det. Mulig andre oppfatter det sånn også, men hvorvidt det har betydning, har jeg som sagt ingen mening om. Om folk velger puddel eller noe annet, er i grunn det samme for meg (ikke helt sant, jeg ser helst at folk styrer unna enkelte raser av helsemessige årsaker). Men her var det snakk om alternativer til doodle, og da er jo puddel det som er nærmest det potensielle doodle-eiere ser etter. Om de velger en annen rase i stedet, blir jo i grunn det samme, men det mest logiske alternativet er altså puddel. Og når det da diskuteres hvordan man kan gjøre doodle mindre attraktivt, så innebærer jo det å gjøre noe annet mer attraktivt, hvilket er der puddel kommer inn i bildet. Kan ikke svare for noen andre, men det er kun derfor jeg i det hele tatt snakker om puddel. Har ikke sagt du skal forandre på sveisen til bikkjene dine, jeg. Igjen, jeg har ikke sagt noe om klippene dere har på hundene deres. Så slutt å heng den på min knagg. Jeg har heller ikke kritisert verken deg eller andre puddeleiere. Tvert i mot, jeg ga deg et stort kompliment. Jeg har kun teorisert litt rundt årsaker, samt kommet med noen betraktninger og tankespinn rundt hva som kan gjøres for å få åpnet øya til de som tror at doodler er så fryktelig mye bedre en rene pudler. Og det er jo kjempefint. Men ikke alle puddeleiere er like tilgjengelige. Jeg ser ingen pudler, jeg. Jeg vil jo regne med at det finnes noen i nærheten, men den eneste storpuddelen jeg har møtt noen gang tilhører den ene dyrepleieren på klinikken vi bruker, og hun bor på andre siden av fjorden. Og så var jeg turgåer for en dvergpuddel da jeg var unge. Jeg kan igjen ikke snakke for andre enn meg selv, jeg har min mening, andre har sin. Men jeg mener, på generell basis, for det gjelder også andre raser enn puddel, at eiere bør være mer tilgjengelige, synlige og mottakelige. Leser jo stadig her på sonen om at folk ikke vil hilse eller snakke med folk når de er ute med hunden. Deres valg, det, for all del, men jeg tenker at vi alle bør være imøtekommende når noen vil høre mer om den hunden vi har. Folk får et nytt inntrykk av å møte en hund i en hverdagslig setting, og vi får muligheten til å svare på spørsmål, vise frem det som bor i dem slik de er de aller fleste dager i året, og rett og slett knuse fordommene. Det er det folk trenger å se, og du sier jo at du opplever det selv, så jeg ser ikke helt hvorfor du argumenterer mot meg her. Jeg synes i hvert fall at det er artig når folk sier til meg at de har fått et annet inntrykk av chi pga min, det gir meg en god følelse. Jeg håper det samme gjelder deg, og hvis så er tilfelle, så forstår jeg ikke helt hva du krangler for. Du gjør jo allerede det jeg snakker om, om jeg forstår rett. Men du er ikke den eneste puddeleieren i landet, andre må også vise frem sine, og fortelle sine erfaringer til dem som lurer. Som jeg sa, ved å være tilgjengelig der du bor. Og sånn jeg forstår deg, så er du allerede det. Du går jo turer, ikke sant, og da blir det vel litt møkk under neglene på de små håpefulle. Da trenger du bare å informere de som måtte ønske å prate med deg om at de er pudler, og voila! Ny assosiasjon skapt, og da kommer det kanskje flere spørsmål rundt pudler, hvorpå du får informert over en lav sko mens bikkjene fungerer som levende infoplakater. Så ærer folk noe nytt, de fikk kanskje noe å tenke på, og kanskje du gikk derfra med en god følelse av å ha gjort en god gjerning for rasen din. Everybody wins Jeg skjønner selvfølgelig at verken dette eller det andre skriver/foreslår er universalløsningen på noe som helst, men hvis man ønsker å begrense doodleavlen, så må man begynne et sted. Kanskje er det fånyttes, alt sammen, men jeg tenker at det uansett ikke skader å ødelegge noen fordommer ved demonstrere tydelig at pudler også er hunder som digger fjasing i skauen, søledammer og granbar i kalotten Jeg vet ikke hva du kalle en tendens, men jeg føler at vi etisk sett ikke kan lukke øynene for alt det fæle som blir avlet frem. Informasjon er viktig, og selv om jeg ikke ta avgjørelser for andre når det kommer til valg av rase, så føler jeg jeg et ansvar og en etisk forpliktelse til å gjøre mitt for at folk ikke skal velge de sykeste rasene, i hvert fall ikke uten at de er realistiske i forhold til hva de kan forvente. Jeg ønsker en friskere hundestand, og jeg kan ikke bare sitte og klage over hvor syke enkelte raser er uten å prøve å gjøre noe med det.

Lik det eller ei, men utseende er faktisk det første man møter, helt uavhengig av rase. Får man et skjevt inntrykk av utseende, altså det tiltaler ikke, enten det nå er størrelse, bygning eller sveis, så sjekker man ikke nærmere. Likevel var det ikke kun utseende jeg snakket om, men helhetsinntrykket folk har av pudler, at de er jålete pyser som ikke tåler en dritt. Ja, helhetsinntrykket er basert på et jålete utseende, men hvis de faktisk aldri har sett en puddel midt i et gjørmebad, kun trippende langs Oslos gater, eller på bilder fra utstilling, så er det en helt logisk slutning å trekke, om enn snever. Og hvor skrev jeg det? Selvfølgelig bør folk velge hund, ikke bare puddel, ut fra egenskaper og ikke utseende. Men jeg går ut fra at du, som alle andre, utelukker enkelte raser fordi du ikke liker hvordan de ser ut? Bortsett fra det, så har du en tendens til å ta kritikk av pudler veldig personlig, i hvert fall skriver du som om du gjør det. Men kjære deg, om man har utelukket puddel fordi man, feilaktig, mener det er en jålehund som ikke tåler at det blåser engang, hvorfor skal man dukke opp på puddelklubbens treff? Jeg skrev ikke at det er deres ansvar, bare prøvde å forklare hvorfor byrden blir lagt på dere. Jeg har ikke lagt den på deg eller noen andre, bare teorisert om hvorfor det har blitt slik. Men selv om det ikke er deres ansvar, så kunne det jo ha vært noe dere kunne hatt lyst til, at det var i egen interesse å rette opp det feilaktige inntrykket hvermannsen har av pudler, jfr det jeg skrev om chihuahua. Men for all del, hvis du kun vil passe deg og dine, og ikke vil delta i informasjonarbeid eller arbeid for å få ned doodleavl og -salg, så er det din fulle rett. Er du så elskverdig å ikke legge ord i munnen på meg? Har ikke nevnt et kvidder om verken bart eller barbering, har jeg vel? Jeg tenkte mer på å vise at pudler også liker å bli møkkete og våte. Folk flest veit nemlig ikke at pudler egentlig er en vannapporterende hund. Har jeg heller ikke sagt, igjen mente jeg generelt.

Vet du ikke skrev til meg, men jeg svarer likevel. Det du ikke ser ut til å få med deg i denne diskusjonen er at hovedpoenget, slik jeg oppfatter det, er at folk som kunne vært interessert i puddel IKKE drar og ser på dem på ulike arrangementer, nettopp fordi de slår fra seg ideen om puddel før de i det hele tatt har tittet nærmere. Puddel er rett og slett utelukket umiddelbart på grunn av assosiasjonene ordet "Puddel" gir. Og jeg tror at for mange så er nummer 1 assosiasjon nettopp jålete utstillingsklipp, og dertil en fisefin bikkje som ikke takler møkk under neglene. Kan ta meg selv som eksempel, og jeg tror ikke jeg er spesielt unik. Jeg er riktignok over gjennomsnittet interessert i hund (og dyr generelt), og har lest litt om ulike raser opp gjennom årene, både av interesse, og fordi jeg visste jeg skulle skaffe meg hund en gang (når kona fikk fobien under kontroll). Jeg ville sjekker raser som kunne være av interesse for meg. Pudler ble utelukket uten knapt å ha vært innom hjernen. Jeg hadde samme fordommer som veldig mange andre: Pudler har en sveis som jeg synes ser superdust og forferdelig jålete ut, og de eies kun av tertefine frøkner på Frogner, som tripper av gårde rundt i byen med hunden i rosa bånd. Pudler = hundeverdens svar på perser, mente jeg, og sånt var ikke noe for meg > rett i nei-bunken uten videre undersøkelser. Det var ikke før jeg kom på dette forumet, at jeg begynte å se på pudler annerledes. Og det skal du, 2ne, ha den største æren for. Jeg leste hva du skrev om pudler (når du ikke fløy rett i forsvar for dem, slik du har gjort i denne tråden), og fikk et helt annet inntrykk. Fordommer raste sammen. I ettertid har jeg blitt litt kjent med en storpuddel, men før det hadde jeg knapt møtt en puddel. Ingen jeg vet om rundt her har puddel, så jeg hadde ingen mulighet til å få inntrykket rettet opp på den måten. Hvis man må dra på spesielle arrangementer, eller oppsøke puddelfolk på andre vis, for å møte en puddel uten utstillingsklipp, så fungerer det veldig dårlig, jfr det jeg skrev over her om automatisk utelukking. En viktig bit her er nettopp det jeg akkurat var inne på, nemlig det å møte ulike hunderaser i hverdagen. De fleste potensielle hundeeiere vurderer nok sterkere raser de møter. Interessen for en rase blir jo vekket på et eller annet vis, og møte med hunder av den rasen vil jeg tippe er den sterkeste faktoren. De færreste kjøper seg vel en rase de aldri har møtt en eneste utgave av, vil jeg tro. Så hvis målet er å forklare potensielle doodleeiere hvorfor ren puddel er et bedre alternativ på alle måter, så bør jo første steg på veien være å tilgjengelig for å vise hva som faktisk bor i dyret. Som eier av en rase folk har minst like mye fordommer mot som pudler, så føler jeg, vel, ikke akkurat et ansvar, men en lyst, til å være synlig og vise folk at inntrykket deres er feil. ikke fordi jeg mener at så mange bør velge chihuahua, men for å demonstrere for de som faktisk kjøper seg chi at de kjøper en hund med fire bein og et aktivitetsbehov. Nå er det jo puddel som er blandet inn uansett hva annet som innmikset. I tillegg er det jo puddel som er det nærmeste alternativet til det folk ønsker seg fra doodlevariantene. Potensielle doodleeiere vil nok ikke kjøpe ren cocker eller ren golden i stedet for doodle, for de er verken røytefrie eller et utseende som ligner. Derfor faller nok den største byrden på puddelfolket. Jeg blir dog nysgjerrig: Hvorfor ser du på dette som så negativt? Jeg ville trodd det var en positiv ting å bli bedt om å vise frem det det en puddel faktisk er, fremfor det folk tror den er. Personlig synes jeg det er like gøy hver gang vi knuser folk fordommer om chihuahua. Nei, forsåvidt så er valg av hunderase en privatsak. Men, vi bør jo ikke bare toe våre hender helt. Det er mye som kan, og bør, påvirkes. Og jeg synes ikke man kan bedyre at "det er ikke min sak" frem til man kan klage over hvor dustete og dumme doodleeiere er, eller hvor egoistiske dyreplagere flatesnuteeiere er. Hvis man ikke prøver å styre folk inn på en bedre vei, ved å dele informasjon når mulighetene byr seg, så har man heller ikke rett til å klage på resultatet, mener jeg.

Velkommen fra chihuahuaen Ayla og meg

Jeg ser jo at han ble rekruttert for mange år siden, men har det blitt bevist noen direkte kontakt mellom han og de nå IS-antatte ulvene i Hedmark? Kan det tenkes at Havnesjefen har stått for rekruttering av rovdyr i vintermånedene under dekke av å trekke sørover?

I tillegg er jo disse svanene monogame, så dette går jo også ut over fruen hans, samt barna. Det er rett og slett dårlig gjort å drepe en ansvarsfull ektemann og far, mennesker burde vite bedre enn dette *skuffa*

Sendt svanen og hans familie til Modum og Tyrifjorden, hvor de var hjertelig velkomne. Veldig enkelt for Os-folk å unngå han der, og good time for all

Det er langt fra sikkert at svanen hadde vært like sinna og pågående der, i og med at han i utgangspunktet hadde vært på fremmed sted, og dermed fått nye assosiasjoner som kunne ha påvirket humøret hans. Men om det ikke skjedde, og han var like sur og grinete der, eller han hadde flydd tilbake og vært like sinna, så hadde man i hvert fall prøvd, og avliving hadde vært mer akseptabelt. Synes man kunne tatt den sjansen. Selv om svaner kan skade folk, så er det vel sjelden fare for liv. @Line Er ikke kjempegod i norsk geo, men Tysnes er vel ganske mye nærmere Bergen enn Tyrifjorden, er det ikke? Så sjansen for at han ville flydd tilbake ville vært mindre dersom de ble flyttet til Modum, og definitivt vært verdt å prøve, synes jeg.

Nå fantes det jo faktisk et tredje alternativ, et som til og med ville tilfredsstilt begge sider her: Svanen og hans familie hadde fått oppholdstillatelse i Tyrifjorden. Ergo, folk i Os hadde sluppet å gjemme seg innendørs, og Sjefen m/familie kunne levd resten av av sine dager et sted de var ønsket. Jeg fatter ikke at de da fortsatt valgte å provosere med å avlive, når de faktisk kunne blidgjort både til høyre og venstre

Nå har ikke jeg noe større greie på schæfere, og har null peiling på hvordan ståa faktisk er med denne rasen annet enn det jeg leser her på forumet, men jeg må bare spørre om et par ting: Hvis leddproblemer er så godt kartlagt og resultatene så tilgjengelige, har det ført til beviselige resultater i form av færre problemer med HD/AD? Altså, hvis tallene fra rapporten og de Kanger kommer med fra Finland stemmer, og jeg ser ingen grunn til å tvile på dem, er det bedre tall enn tidligere? Spørsmål 2: Du sier at det er andre ting som trenger større fokus enn leddproblemer, men er det ikke lurt å se til både høyre og venstre før man avler? Jeg skjønner jo at man ikke kan fikse alt ved å svinge en tryllestav, men det hjelper vel lite å avle bort allergi dersom leddene blir ignorerte og dermed blir så ille at flere enn halvparten må avlives i ung alder fordi de ikke kan stå på beina. Og så må jeg bare kommentere linken Quest la ut, som jeg ikke har fått med meg før. Man trenger ikke å ha mye greie på hund for å se at noe er riv ruskende galt med den bikkja. At den vinner noe så stort som BIR på Crufts, og både oppdretter og on site vet hevder at den er frisk, viser jo at uansett tall og statistikker, så har noe gått veldig galt et sted underveis her. Også ganske skremmende at enkelte "oppdrettere" (setter i gåsetegn, for jeg føler ikke at disse fortjener tittelen) ikke setter videre pris på endrede regler som fokuserer mer på helsen.

Ja, de rovdyrene kan ta seg av en del av bestanden, men der kattene har sitt marked, om du vil, i bebyggelse, så holder andre rovdyr seg mest unna. Er jo ikke ofte en ser ørn, rev og hoggorm midt i tjukkeste Oslo, sant? Samtidig er det på de stedene potensialet for en voldsom oppblomstring av gnagerbestander er størst, fordi vi mennesker gir dem enkel tilgang på mat, bl.a. via vårt søppel, og god tilgang på tørre og varme yngleplasser. Blant kastrerte katter, så er det kun et fåtall som bruker skog spesielt aktivt. Selv om antallet katter vi har er relativt lite, vi har 9, så er det nok til å kunne gi en indikasjon på hva som er normalt. Vi bor også i skogkanten, med skog på to sider. Kun én av våre er aktiv skogbruker. Kun én, dog ikke den samme, er aktiv fuglejeger. Og til sammen 5 av våre ni er jegere. Disse er de fem yngste vi har, og om vi skal gå etter tidligere erfaring, så vil disse roe ned jakten etter hvert som de blir eldre. Bortsett fra hun som også tar noen fugler, så tar resten kun mus, og en og annen stålorm. Hun som tar fugl, tar de i hagen her, og spiser dem der, eller tar de med inn. Vi får dermed ofte sjekket hva hun har tatt. Jeg har lite greie på fugl, alt med fjær og nebb er pippipp for meg, jeg liker fugler, men sliter med hvor like mange er, men kona har god greie på dem, og vi har flere bøker for å hjelpe oss å identifisere. Vi har hittil ikke funnet noen som er truet på noen måte. Det går mest i vanlige meise- og finkearter, samt en og annen svarttrost. En gang fant vi et ringmerket bein, og meldte selvfølgelig da fra om vårt funn til den rette plassen. Jeg vil si at vår gjeng er ganske så representative for katter generelt, basert på både bøker og andres erfaringer. Et fåtall vandrer, og jakter dermed vekk fra hjemmet, selv om de er kastrerte. Flertallet av de jaktende kattene jakter nær der de bor. En vesentlig del av kastrerte katter jakter ikke i det hele tatt. Poenget er at katter som hovedregel har jaktområder få andre rovdyr også benytter. Rovdyr generelt holder seg unna bebyggelse så godt de kan. Det var jo grunnen til at mennesker begynte å lokke til seg katter i utgangspunktet, fordi de kunne jakte på steder andre rovdyr ikke våget seg, eller klarte reint fysisk. Katt og menneske dannet en symbiose basert et behov mennesket hadde for å holde musebestander nede, noe ingen andre rovdyr bidro til, og katten fikk enkelt mat og en viss beskyttelse igjen for jobben de gjorde. Andre rovdyr har ikke blitt modigere siden det, de vil helst ikke ha nærkontakt med oss mennesker. Ergo, kattene dekker et hull, og har nå blitt en del av den balansen som naturen er avhengig av. Og gnagerbestandene har tilpasset seg rent evolusjonsmessig. Tenk hvor mange generasjoner med gangere det har vært på de 1000 årene siden katten kom til Norge. Hadde de ikke tilpasset seg, hadde de dødd ut. For å sitere en bok jeg har som tar for seg temaet dypt og grundig, og har samlet alle til da tilgjengelige studier og kilder: "Any bird populations on the continents that could not withstand these levels of predation from cats and other predators would have disappeard long ago." Det fortsetter med å påpeke at fuglebestander på øyer ikke har utviklet seg i samme takt, og er derfor sårbare for tilførte rovdyrarter, som katter. Generelt: Ingen, noen steder i verden, har foreløpig (dvs sist jeg sjekket, hvilket var i fjor, tror jeg) kunne plassere skylden for utryddelse av en eneste fugleart på fastland? Ingen kan engang si at noen arter står i fare for å bli utryddet pga katter. Når det er sagt, hvorfor skal fugler ha større rettigheter enn katter? De er alle dyr med rett til å leve så naturlig som mulig. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at katter har sin plass i vårt økosystem? Og @Pringlen Må si det er noget pussig at du står staut fast på at 60 norske ulv er for mange, mens alle fugler små de er skal fredes på bekostning av en hel arts velferd. Kan jo si hva jeg tolker det som: Du liker verken ulv eller katter. Det spiller ingen trille om det er ville eller tamme dyr, liker du dem ikke, så bør de sperres inne eller skytes. Eller har du et annet kriterie jeg ikke klarer å lese meg frem til, siden du verken er på de ville eller de tammes side, ei heller de som hører hjemme her eller ikke egentlig hørte hjemme her sin side? Er det dyr som er så freidige at de oppfører seg som dyr du sliter med?

Altså, ikke la dette bli en "kattefolk versus hundefolk"-greie, for du vet like godt som meg at hundefolk er like fanatiske og tullete som kattefolket. Personlig er jeg "dyrefolk", hvilket vil si at jeg elsker alle dyr, inkludert edderkopper (som jeg gjerne småslarver med nå de kravler på meg), og jeg forsvarer dyrene med nebb og klør. Men jeg har også et realistisk forhold til naturen. Jeg synes det er vondt å se på når dyr lider, men jeg innser og aksepterer at naturen er sånn. Hardt og brutalt, og noen er noen andres mat. Du skal ikke kimse av museinvasjon. Google Australian mouse invasion, så kan du se selv hvor galt det kan gå. Dessuten er det, som jeg skrev i innlegget ovenfor, en realitet at gnagerbestander ville gå amok uten rovdyr til å kontrollere dem. Og vi har bare et rovdyr som kan gjøre jobben; katten. Lik det eller ikke lik det, men både vi og byttedyrbestandene trenger faktisk den jobben kattene gjør. Seriøst, begynner ikke det der hunder i bånd mot katter i bånd å bli veldig gammelt nå? Det er like dumt som å si at "jammen, sauer får gå på beite i fjellet, hvorfor får ikke grisene?" Det korte svaret er selvfølgelig at ulike dyr skal og må behandles ulikt. Det lengre svaret har med konsekvensene å gjøre, og balansen til hele naturen. Hunder jager like gjerne større dyr, som formerer seg sakte, i tillegg til tamme dyr, som sau. Katter jager dyr som formerer seg fort, og manglende bestandkontroll vil få en større konsekvens fortere. De dyrene hunder jager har i tillegg andre rovdyr som er avhengige av dem som mat, mens de dyrene kattene jager på de stedene de fleste av dem jakter har få eller ingen andre motstandere annet enn oss mennesker. Og vi fôrer dem mer enn vi dreper dem. Svar på nyeste innlegg: Ja, de er en naturlig del av faunaen, all den tid de har sin plass i den naturlige balansen. Vi har også vår plass i faunaen, men de færreste av oss hadde vel overlevd på egenhånd særlig lenge. Du sier at katter tar millioner av fugler, og kaller det nedslakting, men samtidig mener du at uten denne "nedlaktingen" hadde ikke overbefolkning blitt et problem. Det er en logisk brist der. For med alle fuglene kattene kunne ha drept, så ville det jo blitt mange millioner flere fugler, mange av dem av "kvalitet" som egentlig ikke skulle overlevd. ---- Glemte forresten et viktig poeng i mitt forrige innlegg: En ting er både katteelskere og fugleelskere enige om, og det er at at de som er det største problemet er ukastrerte, hjemløse katter. Vi er alle skjønt enige om at det problemet må løses, til alles fordel. Så i stedet for å dra alle katter, og katteeiere, under samme kammen, med hat i blikket og misunnelse for at katter får gå fritt når hunder ikke gjør det, så legg trykket der såret faktisk blør. (siden jeg begynte på dette innlegget tidligere i dag, men ikke fikk skrevet det ferdig, så har det kommet nye ting jeg vil kommentere) @Pringlen Å skyte dyr, uansett art, etter eget forgodtbefinnende, hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn. Selv hunder må være til direkte fare for folk eller husdyr før man kan påberope seg nødverge og skyte. Man kan ikke skyte andres hunder selv om de skulle deise innom tomta di. Ei heller skyte andre dyr, tamme eller ville, av slike idiotiske grunner. Om noen hadde skutt en av mine katter, så skal jeg love deg at det hadde blitt månelyst, og feilen hadde ene og alene ligget hos den i andre enden av våpenet, ikke hos et dyr som bare lever livet sitt, eller meg. Ang. halsbånd, så er halsbånd med strikk på vei ut av salg fordi de utgjør en stor fare for katten. Har selv opplevd at katter har kommet hjem med labber fanget i halsbåndet. Mange opplever at katten ikke kommer seg hjem, men dør en smertefull død i stedet. Bjelle er meningsløst. De kattene som er gode jegere, de lærer seg veldig kjapt å ikke utløse bjella (katter er snikjegere, serru). Og for de som ikke er så flinke til å jakte, så kan bjelle bety død dersom katten kommer seg bort hjemmefra, og dermed ikke klarer å skaffe seg mat. Det blir tullete at katter skal lide smertefulle dødsfall for å redde fugler, som tross alt dør rimelig kjapt. Den logikken, eller mangel på sådan, er helt borti natta i mitt hode. Forøvrig: Den oppfordringen om å holde kattene inne om sommeren er en oppfordring til lovbrudd. Det er mot dyrevelferdsloven å tvinge utegående katter til å være inne, så det er overhodet ikke et alternativ. PS: Alle mine katter, bortsett fra en, er av disse verdiløse stakkarene, som tydeligvis fortjener å bli utsatt for vold og tortur, som pga menneskers ondskap har måtte klare seg selv før de kom til oss. De er kastrerte, chippa og vaksinerte, alle som en. Ja, noen av dem jakter, og nei, jeg synes ikke det er artig, men jeg innser at verden, og naturen, består av mye jeg ikke liker, men som jeg bare må akseptere.

Jeg snakker om rådyr, fordi det er det eneste dyret som aktuelt for oss. Vi har ikke sau i nærheten, og elg er Ayla redd for. Dette kommer inn under å kjenne området vi bor i, ikke sant? Jeg skjønner den med trykkende unger, og vet at det er en viktig grunn til båndtvang. Men her kommer den delen om at jeg kjenner hunden min og måten hun oppfører seg på tur inn. Hun holder seg på veien, hun, eller stien, om vi går i skogen, med maks en meter ut til sidene. Altså, ikke noe sted der også hunder i bånd og mennesker på tur kan deise over noen. Vi går ikke på jorder, eller andre steder med høyt gress eller annen vegetasjon. Spesielt ikke om våren, og sjelden ellers, da det ofte er noe gøy for Ayla. Jeg har tidligere i denne tråden fortalt om den eneste gangen vi har kommet over fugleunger på bakken. Det var på et sted vi sjelden går, og det var ikke Ayla, men jeg som holdt på å tråkke på ungene, da de lå midt i veien. Ayla brydde seg overhodet ikke om dem, hun snuste faktisk ikke på dem engang. Tilbake til det å kjenne området her: Vi går mye de samme veiene hele tiden, i forskjellige varianter. Og alle hundeeierne rundt her bruker de samme veiene. Bortsett fra den ene gangen med fugleungene (som var på en traktorvei gjennom et jorde), så har verken vi på to eller Ayla sett, funnet eller deiset over noen unger av noen slag. Siden veiene er såpass trafikkerte, så antar jeg at en stor del av grunnen er at dyrene rett og slett har funnet stedene lite egnet for ungene sine. Vi prater jo også med andre hundeeiere, i tillegg til en meget aktiv facebook-gruppen for stedet, så jeg regner med vi ville hørt det om noen hadde kommet over noe. Bar for å gjenta da: Hadde jeg hatt en hund som hadde hatt andre interesser hva ville dyr gjaldt, så hadde jeg hatt den i bånd. Helt klart, for jeg har, som sagt, veldig respekt for naturen. Kanger, katt var ikke en naturlig del av vår fauna da den ble innført, men den har blitt det nå, etter 1000 år, enten du liker det eller ei. Det hadde fått en voldsom negativ konsekvens å fjerne katten nå. Katter flest operere jo i eller nær bebyggelse. Steder der få eller ingen andre rovdyr kommer til. Uten kattene, hadde disse områdene blitt overfylt med smågnagere, for vi har ikke nok rovdyr til å dekke behovet for bestandkontroll av mus og rotter, som ville formert seg i forrykende tempo, takket være oss og vår søppel. Ja, prisen vi betaler for at kattene holder gnagerbestandene nede er at de også samtidig tar fugl. Men samme hva ornitologisk forening (der har du forøvrig også en del fanatikere) sier, så har katten ennå ikke utryddet en eneste fugleart på fastland. På øyer, derimot, har det vært et og annet eksempel verden over, men ingen i Norge, så langt noen har klart å finne ut. At kattene jager fugl, bidrar jo til bestandkontroll også her, og i og med at vi har vært så smart å nesten utrydde andre aktuelle rovdyr, så har bestandene brukt for den jobben kattene gjør. Vi har rett og slett gjort kattene til en nødvendighet for balansen i vår natur. Som i rovdyrdebatten, så er det viktig å se et større bilde. Ikke bare ulv versus sau, eller katt versus fugl, men hvordan det også påvirker både flora og fauna rundt. Det er det som irriterer meg mest i diskusjoner om det ene eller det andre, at alle bare er interessert i det dyret de elsker og legger for hat det dyret som truer, og handler diskusjonen kun om det, uten at noen tar med i beregningen hva konsekvensene hadde blitt dersom man fjernet det dyret folk hater. Sauebøndene ser kun at sauene deres hadde overlevd, men ser ikke innvirkningen mangel på rovdyr hadde hatt for resten av naturen, og likens med fuglefolket. Det hjelper nemlig lite å redde en haug med småfugler, når de vil sulte pga mangel på mat, fordi vi har gjort store innhogg på steder de kunne funnet mat, og det blir ikke det granne morsomt for noen når hele byer blir oversvømt med mus og rotter. Ting henger sammen, ikke sant, og da må det også tas med i beregningen før man hyler ut sitt hat.

Kall meg både kynisk og dum, men i den verden jeg lever i, så er ikke drektige dyr og gravide kvinner sammenlignbare. Det er nemlig ikke bare drittbikkja mi som er en fare for ville dyr, og et gravid rådyr hadde ikke verken gravid eller levende særlig lenge dersom drektigheten hadde sinket henne så voldsomt som du skal ha det til. Det er rett og slett ikke forenelig med bærekraftig formering. Det skjønner vel du også, eller? Eller tror du virkelig at tamhunder er de eneste som kunne tenke seg ei rådyrsteik til middag? Så var det dette med å LESE! Jeg skrev at hva rådyra må eller ikke må tåle overhodet ikke hadde noe med mitt manglende bånd å gjøre, det var en generell betraktning om hvor skjøre disse dyrene faktisk er i følge deg. Og ja, jeg står fortsatt for det at rådyr bør tåle å løpe 100 meter uten å stryke med. Klarer de ikke det, har de faktisk ikke livets rett, selv om jeg holder bikkja mi innendørs resten av hennes liv. Resten av det du skriver her er bare møl jeg ikke klarer å få til å relatere til det jeg skrev, det er så fjernt fra noe av det jeg har formidlet at jeg kjenner det rett og slett ikke igjen. Det er faktisk like fjernt som at jeg i en norsk ukeblads debattside nå ble beskyldt for å bli glad for alle sauene som ble drept for noen uker siden, med begrunnelse om at jeg har respekt for ulven, så da var jo det den logiske slutningen. Eh, nei, det er akkurat like langt unna mine ytringer som det du lirer av deg her. Slippery slope argumenter er ekstremt dårlige i alle sammenhenger. Og hvis du ikke skjønner hva jeg mener, her er det i klartekst: Selv om jeg, ut fra et hensyn til rådyras generelle helse og muligheter for å klare seg i naturen, mener de må klare å løpe 100 meter uten å sprenge, uavhengig av hva eller hvem som befinner seg i nærheten eller løper etter, så betyr ikke det det samme som at jeg mener fri flyt av bikkjer som løper etter dem over lange strekninger og/eller ulendt terreng er riktig. Eller: Min påstand om at rådyr må tåle å løpe 100 meter var overhodet ikke et argument for eller mot båndtvang, verken generelt eller spesifikt for min hund. Forstår du det nå, eller må jeg prøve enda en gang for å få deg til å forstå at mine betraktninger om hvor langt et rådyr bør eller ikke bør tåle å løpe ikke har noen ting med båndtvang å gjøre? Og du svarte ikke på spørsmålet mitt: Synes du virkelig ikke at rådyr skal tåle å løpe 100 meter? Du synes det virker som en sunn bestand om rådyra faller døde om etter å ha blitt jakta på av rever, ulver, bjørner, rever eller ekorn, for den saks skyld? Ja, ville dyr må tåle å bli jaget. Vi har rovdyr i naturen her, og tåler ikke byttedyra å løpe litt, så vil de rett og slett bukke under. Ikke noe absurd med det, det er sånn naturen funker. Men igjen, den betraktningen har ingenting å gjøre med mitt valg om å ikke ha bikkja i bånd, for hun har ikke løpt etter rådyr på tur siden hun var ungdom. I hagen her skremmes de like mye av oss som av bikkja, så det får være grenser til hensyn. Jeg gidder ikke å leve innendørs hele sommeren og lære bikkja og gå på do i kasse for at ikke rådyra skal finne på løpe noen meter. Jeg har vel sikkert tatt livet av flere hundre av dem, om de er så skjøre som dere hevder her, for de løper gjerne både 20 og 30 meter når jeg kommer ut døra. Pussig nok har vi ennå ikke funnet noen lik Hvor har jeg skrevet at det er greit? Det er så absolutt ikke greit at hun stakk etter rådyr et par ganger som ungdom (fortsatt om vinteren, siden enkelte har litt tungt for å få med seg detaljer). Det fikk konsekvenser, og vi trena på slike ting. I tillegg til at jentungen har blitt voksen, så har jeg fått bedre kontroll på henne. De få gangene vi senere har sett rådyr på tur, har ikke resultert i noen form for jaging. Ayla har blitt kalt på, og fått bånd på seg. Rådyrene har likevel løpt, for guess what, jeg er minst like skummel for dem som den lille loppa er. Loppa har ikke vært interessert i å løpe etter dem selv når de løper av sted. Hjemme i hagen ser vi dem oftere, og unngår å gå ut dersom vi ser dem. Ser vi dem ikke, som regel etter at det har blitt mørkt, så er det minst like mye vi som skremmer dem som Ayla. Hun kan bjeffe og knurre fordi de rasler i gresset, men det gjør hun uavhengig av bånd. Ser hun at de løper, så kan hun løpe etter noen meter, men stopper ved tomtegrensa. Kan noen forklare meg hvilken forskjell bånd hadde gjort her? Det er faktisk en grense for hvor mye hensyn vi kan ta, når det faktum av vi mennesker går ut døra sender rådyra på flukt. Ja, jeg har respekt for naturen. Veldig respekt. Jeg har flere ganger fått slengt etter meg i rovdyrdiskusjoner at jeg sikkert hadde følt det annerledes om min hun hadde blitt drept av det ene eller det andre rovdyret. Men nei, det hadde jeg ikke, for meg og mine er verken verdt mer enn ville dyr, eller har andre eller flere rettigheter enn de som hører hjemme i naturen. Jeg har opplevd at en katt som var nær "familie", altså vi anså han som en del av vår familie, ble angrepet av gaupe. Han overlevde, men vi hadde uansett ikke ønsket verken den gaupa eller gauper generelt døde av den grunn. Det er risikofylt å leve med naturen, og om Ayla skulle bli drept av et rovdyr, så ville det uansett vært min feil, ikke rovdyrets. Altså, mine dyr er ikke verdt mer enn ville dyr. Men de er heller ikke verdt mindre, så dersom en hund ikke plager noen, så synes jeg at den har gjort seg fortjent til litt større frihet. Vi tok konsekvensen av at hun løp etter rådyr et par ganger som ungdom, og siden har hun altså ikke plaget noen. I hvert fall ikke noen som ikke blir mer plaget av oss enn av henne. ---- Dere som er så skinnhellige her, går dere tur kun på asfalt nå? I kort-kort bånd? Og med munnkurv så bikkja ikke kan boffe, og dermed skremme noen? Selvfølgelig alt sammen på for en tissetur i hagen? Og selvfølgelig uten dere, for dere er faktisk minst like skremmende for rådyra som bikkja er? Hvis dere ikke svarer ja på alle disse spørsmålene, så skremmer dere faktisk ikke færre enn dyr enn Ayla og jeg gjør uten bånd. Og hvor uenige dere enn er, en meningen som forøvrig ikke er verdt stort da dere kjenner verken meg, Ayla eller området rundt her, så vet jeg faktisk hva jeg gjør, og er i den heldige situasjonen at jeg kan ta hensyn til både de ville dyrene og hunden min samtidig. Det ene utelukker ikke det andre i vår situasjon, noe jeg faktisk vet 100% mer om enn dere.

Synes det er ufattelig provoserende når én minoritet, som absolutt burde visst bedre, går ut mot en annen minoritet. Det mest åpenbare her, for meg i hvert fall, er det å anta at alle som "ser sånn ut" automatisk er praktiserende muslimer, eller i det hele tatt er fra en muslimsk avstamning. Jeg regner ikke med at de pleier å ha det tatovert i panna, eller presenterer seg som "Jeg er muslimen Ali". Ergo, man skal ikke bare anta og tro. Ikke for det, man kan faktisk få trøbbel av å IKKE anta, også. Min søster fikk så hatten passet av en far på skolen hun jobber på, da hun ikke automatisk gikk ut fra at barnet hans var muslim, og dermed ikke kunne spise pølser. Det burde hun ha skjønt, fikk hun beskjed om, for de så jo sånn ut. Og det er like høl i huet. Man skal ikke anta at andre vet ting man ikke har fortalt. Altså, jeg skjønner at det er slitsomt og skremmende å få dritt slengt etter seg. Og de som plager dyr er undermennesker, uansett hva de tror eller ikke tror på. Men det blir for dumt når én gruppe som har blitt generalisert og utsatt for dritt i lange tider, skal generalisere og gå etter en annen gruppe.