Leaderboard

Den lille gledessprederen Salka ble født 7. september, mamma er collie langhåret og pappa er border collie - begge to fantastisk snille og morsomme familiehunder på en stor hestegård på Island. Hun kom til meg da hun var 9 uker, og har på den lille tiden hun har vært her vist seg å være en særdeles morsom, fornuftig og avslappet liten dame. Klager ikke mye, skjønner ikke helt greia med at man ikke får tisse inne men tisser mest ute, vil helst sitte på fanget til alle hun møter og skjønner at det er lurt å holde avstand til både hester og store hunder, selv om de jo er såå spennende. Tar det meste på strak pote, kommer spurtende om man roper på henne, skjønte med en gang at det ikke var noe farlig å gå i bånd, bilkjøring er ikke noe problem og det er helt ok å være litt alene i buret mens "mamma" tar en kort ridetur. Mamma er forsåvidt også ganske morsom, for hun har aldri hatt valp før, så hun er ganske hysterisk og vet ikke alltid helt hva hun gjør, men hun mener alt godt Salka skal være gledesspreder og stallhund, og ser ut til å trives godt med å bo i leilighet over stallen, med en liten ridehall helt for seg selv som hun kan leke i når det er typisk islandsk drittvær, og så er det fullt av store, grønne gressflekker, turstier og morsomme ting å lukte på over alt utenfor stallen, ti minutter fra Reykjavík sentrum. Flere bilder får dere snart, når jeg har øvd meg litt mer på å ta bilder av hyperaktiv valp!

Her skjer det fryktelig mye på kort tid syns jeg! Vokser som et ugress, og blir stadig morsommere og morsommere. I tillegg er han så tålmodig og blid, så har fått til å være med på endel hundeting også. Han storkoser seg når vi er på hundeklubben, for der er det så mange morsomme mennesker som underholder han. Litt mer frempå enn foreldrene var, jeg håper det varer (er bare såvidt passert 5 måneder så kommer nok sikkert i en fase hvor andre er skumle etterhvert, men enn så lenge nyter jeg det og låner han villig bort. På jakttrening, storfornøyd med å få sitte opp ei lita stund.

Vi gårnå bare og venter på å få besøke valpene! Det blir hannhund på oss! Vi gleder oss stort, navnet er bestemt og ukene frem til januar, når vi kan hente han hjem, går ikke fort nok!

Jeg er en av dem som ikke har noe problem med å medisinere dyr, enten det er smertelindring, eller for å hjelpe dem gjennom ting. Så lenge man ser at det faktisk har en tydelig positiv effekt, og at bivirkningene er små og forbigående. Jeg er jo kroniker selv og medisiner gjør livet mitt veldig mye bedre enn jeg ville hatt det uten medisiner. Men jeg har lav tålegrense for bivirkninger, og det har jeg også i forhold til hundene mine.

Cyan har vært en litt hard nøtt for meg å knekke treningsmessig. Vi har fra dag en slitt med at hun lett blir frustrert i trening, og da kommer det lyd og biting. Så jeg har prøvd så langt jeg kan å jobbe mot feilfri innlæring, noe som ikke er så lett da jeg er vant med hunder som tåler å ventes ut og tåler litt feiling. Det gjør ikke Cyan! Jeg har ikke lyst til at Cyan skal forbinde trening med at hun blir frustrert, så det å snu hodet om og jobbe på en måte som funker for henne har ikke alltid vært lett og det har ført til en hel del frustrasjon hos meg også. Sakte meg sikkert har vi lært hverandre å kjenne gjennom trening og det går stadig bedre! Vi har enda et stykke igjen å gå, men har stor tro på at vi kommer dit med tiden! Innlæring av nye ting har derfor vært en utfordring, spesielt siden jeg jobber med at atferd skal tilbys frivillig. Hun er en hund som lærer veldig fort, om man bare greier å tilrettelegge treningen etter hennes premisser. Det har gitt resultater. Her er noen utfordringer vi har greid å jobbe med: Håndtarget: Det er ca. noe av det enkleste man kan lære hunder, jeg ble derfor ganske overrasket over hvor vanskelig det skulle være å lære Cyan dette. Hun skulle bare bite. Ingen av tipsene i boken fungerte på henne. Gjennom å endre framgangsmåte fikk vi fram både frivillig target uten biting OG frystarget i hånd. Hurra! Komme tilbake med leke: Dette har vært en skikkelig utfordring! Cyan har ressursforsvar og det har gjort det spesielt utfordrende å trene på. Nå får jeg avlevert kampeleker i hånden! Vi har enda en vei å gå med ball, men med frystarget i hånd i boks, håper jeg at dette kommer om ikke så lenge Høre etter på kommandoer: Dette har vært en utfordring fordi hun ikke hører etter. Hun gjør det hun tror er riktig, og når belønningen uteblir så blir hun frustrert. I dag greide vi å få en økt på å skille mellom sitt og dekk i samme økt. Jippi! Det er så fantastisk deilig når vi når små delmål i treningen og greier å finne en løsning på utfordringer! Såh, det var dagens klissete skrytepost

Det eneste problemet med seler (og da tenker jeg ikke på anti-trekk, det er en uting, uansett utforming) er at alt for mange bruker for små/ dårlig tilpassede seler som sitter dårlig på hunden. Det gjelder jo egentlig alt utstyr da, det må passe og brukes riktig for å være bra. Feil bruk av bra utstyr vil også være skadelig for hunden ifht slitasje og belastning på kroppen.

En ferdig trent voksen jakthund kan koste betydelig mer enn det, så dette høres ut som det er helt innafor (uten at jeg har lest annonsen).

Velkommen Jeg tror jeg snakker for de fleste her inne når jeg sier at vi liker valpebildet

Hei alle sammen Jeg er helt fersk førstegangs valpeeier, og tenkte det kunne være både morsomt og lærerikt å melde meg inn her! Lille Salka kom til meg for to dager siden og er en drøm av en valp enda, men det kommer nok til å dukke opp maange spørsmål og bekrymringer i ukene (årene??) framover, så jeg håper dere tåler noen småhysteriske tråder fra min side Nå skal jeg sette meg ned med en kaffekopp og sovende valp ved siden av meg, og lese gjennom alt det lure dere har skrevet her inne!

Vi har besøk av Dina, søster til Damien som jeg hadde før. Hun ble 9 år 4. november

Kidden min bare slår seg som vanlig... Den siste uken har det vært hjernerystelse, forslått og hovent kne og neseblod.. Hjernerystelsen skjedde på skolen denne gangen heldigvis.. alltid kjekt å få skademelding fra skole på slikt i tilfelle det plutselig dukker opp senskader etter de andre gangene han har slått hodet ?? Han har jo begynt å skate også, og pragmatisk som jeg har blitt etter 8 år med en kamikazekid har jeg undersøkt rettigheter rundt skoletaxi og kommet frem til at han får brekke hva han måtte ønske utenom håndledd, skuldre og nakke. Det tar så lang tid å bli bra og jeg orker ikke en unge som må holdes i ro over for lang tid

Jo, altfor mye spennende, så tida strekker ikke til Her har vi to jenter på 2 år som trives veldig godt i barnehagen. Skravler i vei med stadig nye ord. Stort sett blide og fornøyde. Glad i mat og finnes ikke kresne. Seksåringen trives godt på skole og SFO og er godt fornøyd med å være i gang med fotballtreninger.

Åjoda, stadig vekk. Og stille er det ikke, her ivertfall, men hverdagen bare farer avgårde; siste nytt herfra er en uke med Helvetesild hos meg, etterfulgt av en uke vannkopper hos eldstemann (som vi var heeelt sikre på at hadde hatt vannkopper, siden hun ikke fikk det da lillebror hadde det). Første gang borte fra skolen. Som er veldig spennende. Skolen altså. Som regel ganske stas, noen ganger er det litt krevende å ikke kjenne så mange fra før. Og en toåring som er som toåringer er, full fart, men trives godt i ny barnehage:) Endelig! Vi var litt skeptiske en stund, men det går bra.. De gjør bare ting litt annerledes, og det er jo en overgang... Man vet hva man har, men ikke hva man får osv... Prater hull i ørene våre, akkurat som søster i den alderen. Også er høsten så grå, så grå, det skulle så gjerne blitt noen fine dager med sol, eller kanskje litt snø, for jeg tror både voksne og barn i denne familien trenger noe annet enn tåke og hverdagsrutine nå;)

Snakker jeg rett fra levra, og etter min oppfatning etter noen år i miljøet, så holdes hunder på kjetting fordi det er enkelt for eier. Du trenger ikke tenke på hvilke hunder som går godt sammen, stell tar kort tid, du har god oversikt over hva hver enkelt hund spiser og hva som kommer ut uten at du må bruke litt ekstra tid for å følge med. Og det er billigere å sette opp enn å ha flere gårder. Mange snakker om at på kjetting så har hver hund "sitt område" (mine ser nå ut til å trives sammen, og flere deler gjerne hus selv om de har hvert sitt). Argumentet om at man slipper slåssing på kjetting og derfor har dem der, synes jeg egentlig er dårlig. Man kan jo også ha hunder en og en oppstallet løst i hundegård om alle er så usosiale at de slåss (hvem vil ha det sånn da??). I tillegg er det jo noen som har hundene oppstallet to og to på kjetting utenfor et dobbelt hus. Da faller argumentet om slåssing bort. MEN- å holde hundene løse i stor flokk er ikke en god ide. TILFELLE det oppstår uenigheter, så kan det raskt eskalere. 2-3 voksne hunder sammen er bedre. Det skinner vel igjennom at jeg har mine løse i gårder (men de står på kjetting når vi er på tur). ups. dobbelpost. Moderator kan godt sette dem sammen.

Åpenbart Man medisinerer vel ikke hunder det ikke er noe galt med.

Store fremskritt på bare noen få små økter.

Nei, det er jo spørsmålet. Nedstemthet sitter vell i hjernen samme hva som forårsaker det. Så godt mulig medisinering kan funke uansett, men om hunden mangler noe så er det jo trasig å bare pushe på medisiner med kanskje tvilsom virkning istedet for å gå ut på tur etc. Så vidt jeg kan se så er ikke prozac angstdempende da, men jeg er hverken dyrlege eller farmasøyt eller psykolog så aner ikke om det har noe for seg lell. Men som.sagt, for min del så er det ikke medisineringen i seg selv som er hovedproblemet, men heller hva man gjør eller kanskje da ikke gjør som hunden egentlig trenger. |ellers vet jeg ikke,men må vi ha medisinsk behandling i noen tilfeller? Det er kanskje nødvendig i praksis fordi vi feks kan ha selvmordstanker (og planer/forsøk) og fordi vi lever i et samfunn hvor vi kanskje ikke kan gjøre alt via vil eller trenger og i så måte er det kanskje vanskelig å gjennomføre bra nok og evt tidsnok tiltak som.kan hjelpe. Hunder tenker jeg mest sannsynlig slipper type selvmordstanker og selvdestruktivitet på sånt plan pga en annen virkelighetsoppfatning rett og slett, men kan selvsagt være skikkelig nedstemt og ha "gitt opp" osv. De lever jo også et litt annet liv og har litt andre behov og er mye styrt av oss, så jeg vil kanskje tro at det i de fleste tilfeller burde være mulig å snu kjemien i en hundehjerne med rene tiltak ifht aktivitet, inntrykk, nærhet, omsorg osv og uten risiko for at de løper foran en bil med vilje før man kommer i mål liksom. Men ja. Men nå synser jeg bare igrunn, er ikke så inne i tema. Men håper bare ikke at folk bruker medisiner istedet for å få bikkja få se verden utenfor huset liksom. Fordi de vil ha et husdyr som de ikke orker å ta vare på. Kunne jo forøvrig vært interessant å vist om feks kastrering og slikt som jo er veldig vanlig over dammen har noe med saken å gjøre, om det er mer utbredt med både forekomst av slike lidelser og medisinering av det.

Det finnes mye mellom dyreplageri og det som er det aller beste for hunden. Som dyreeiere må vi tilpasse oss til dyra, men det er også en realitet at dyra må tilpasses hjemmet. Utrolig lite konstruktive kommentarer du kommer med. Er ikke vits å kommentere når du tydeligvis ikke har noe tips å komme med, men heller vil påpeke at jeg ikke burde ha dyr. Man er da voksen og bør klare å holde ting saklig.

Vi har besøk av Angel igjen, og hun ble 11 år i august! Det virker som om hun ser og hører litt dårlig, og hun har fått skikkelig «ganmel hund kropp», men hun er like glad. Det virker heller ikke som om hun har vondt i kroppen.

Blondie har fylt 13 år Hun fikk en ny tittel i år, mellomtittel i rally, og kan nå så pent kalle seg: NUCH NV-11 NVV-14 NORDVV-14 AGHI RLI RLII Dobs Only Blondie Her merkes alderen. Hun sover mye mer, ser litt dårlig så hun tror noen mennesker som vi møter på tur er noe annet enn mennesker, typisk mennesker som går rart, eller barn på sykkel osv. Da kan hun knurre eller boffe litt. I tillegg hører hun litt dårlig, kanskje bare på ett øre, for hvis hun er langt unna og jeg roper, så kan det være hun hører ekko mitt og løper feil vei. Men når hun først er våken så er hun full i energi, med på tur enda, trener rally lydighet enda og litt pensjonist agility en sjelden gang

Idag ble Aida 10 år, og ble BIR veteran med CK og BIS3 veteran! Terrierspesialen i Mjøndalen. Jeg merker ikke alderen på henne, hun er like sprek og leken som alltid.

Nico prikkedyr ble 8 år i april og sklir derfor inn i veteranenes rekker ? Han oppfører seg ikke som en gamling... Heldigvis ? Han har startet sin nye karriere innen rallylydighet etter å ha vært pensjonert fra lydighet i noen år ? I helgen dro han til med 2 x 194poeng i klasse 2 og mangler bare 1 på tittel og opprykk til klassr 3 ? Spreke pensjonisten ❤️

Og plutselig ble Terkel veteran også N DK CH Fils-Du-Vent Du Grand Fresnoy. Eneste borzoihanne i Norge med wcc og fremdeles aktiv i en alder av 8 år <3 Siste år med lisens pga alder så fra neste år blir det bare treninger . Funksjonell og sunn liten hund

Jeg har også fått to nye veteraner! (og to av dem jeg la ut bilde av tidligere i denne tråden lever ikke lenger ). Disse to ble åtte år i mars og april To gode trekkhunder, Zima (øverst) er lederhund mens Mir (brun) er en smule svimete i led og passer bedre lenger bak i spannet. Morsomme personligheter på dem begge. Begge har farger som er ganske ukjente i utstillingsringen, men du finner flere av dem om man ser på rasens historie. En god trekkhund har ingen farge, men jeg synes virkelig aguoti er pent...

Jeg har også fått en veteran i hus. Åtte er jo ingen alder for en shiba, men han har blitt litt gråere i barten (eller hvitere i ansiktet kanskje?). Beste Kuma <3

Bonita er blitt 15 år

Angel som bodde hos meg litt i fjor ble 10 i fjor høst Hun tok sin første (uoffisielle) MT som ti-åring og surfa igjennom testen som om ingenting uvanlig skjedde

Denali ble 8 år den 10. juli 2017, hun oppfører seg ofte mer som hun er 8 mnd og alldeles ikke som en "bestemor". Hun er min viktigste stamtispe og jeg håper å ha henne i flere år fremover. Hennes mormor ble 13, hennes mor er snart 12 og blir nok ikke særlig eldre da hun har fått kreft på sine eldre dager Men Denali skal bli minst like gammel som sin mormor

Da har Tuva blitt veteran og Like idiot i hodet sitt som når hun var 2 år Orker ikke og tåler ikke like mye som før, men det er fortsatt mye futt igjen!

9 år om ikke såå lenge ..og fortsatt i fyll vigør

Frøkna ble 10 år i går Hun liker ikke å posere for bilder, men ble glad for "kaka" Enda bedre var det i dag, for jeg gikk tidlig fra jobb så vi kunne gå på fjellet med "bestefar". Litt skuffet for at hun ikke fikk gå på lemenjakt, ellers godt fornøyd

Har visst en hund som og kan være i denne tråden. Sært, klarer liksom ikke helt tenke at jeg har en veteran, men han har jo vært det i 1 år allerede, om man går etter utstillingsmålestokk. 9 år nå i mars, og håper på mange fine år enda:) Rart å se bilder av andre hunder på samme alder her i tråden, jeg føler jo liksom at dere fikk dem for et par år siden bare. Tiden på sonen går fortere enn irl føles det som. Bilde fra forrige uke