Leaderboard

Oj, så ikke dette spørsmålet før nå. Mannens allergi var grunn nummer en egentlig. Tror neppe jeg hadde gått for noe annet enn bullehund hvis det ikke var for det. Romantiker der gitt Og når vi først måtte ha en klippehund så var det bedlington som appellerte mest rett og slett. Mulig er det å banne i kirka, men pudler har jeg aldri helt sett sjarmen i ? Du, nå skal du høre. Hun er bare rett og slett helt superherlig og det synes jeg hun har vært fra første dag. Jeg husker jeg ikke likte valpetida med forrige hunder (og ja, det er leeenge siden sist valp), så jeg var ganske smånervøs da jeg hentet henne. Men jeg overrasket meg selv og ble superforelska i den lille dotten. Det har gått veldig fint å ha valp igjen. Jeg har ikke stresset med noe som helst og bare tatt det hele med knusende ro. Ikke forebygget, ikke trent, ikke bekymra meg, bare kost oss liksom? Til gjengjeld kan hun jo nesten ingenting i det hele tatt ?Hun kan å sitte, ligge(ish), nei og hun kommer når jeg roper på henne. Men jeg tror at ved å bare ikke ha styra med så mye og heller bare hatt fokus på kos og gøy uten krav og mas, så har hun knyttet seg tett til meg og skjønner stort sett hva det er jeg vil av henne. Om det gir mening? Jeg finner meg selv i å snakke til henne som om hun var et mennesker, typ; "neimen Poe da, ikke tygg på den greia til H, gå og finn deg ditt eget kosedyr i stedet". Altså det er jo helt corny, men utrolig nok så funker det i de aller fleste tilfeller og hun virker å skjønne hva jeg mener. Så får vi se hvor mye hun lærer seg etterhvert. Sannsynligvis heller lite da vi trives så godt i hverdagen begge to (og resten av familien). Alt det sagt så er hun jo en skikkelig ramp også. Fikk tak i strikketøyet mitt her om dagen og dro ut 16 nøster som bare ble rota sammen og laget en helt syk ryddejobb, men det er sånn man bare må le av og tross alt huske at man egentlig synes det er svært så sjarmerende. Hun er 6 måneder nå og vil fortsatt tygge på det meste, heldigvis ikke oss lengre ? Den eneste tingen jeg faktisk jobber med er at hun har en tendens til å bjeffe på andre hunder. Vi har kommet dit at om jeg klarer å være i forkant så går det helt fint, men kommer det en stor hund brått på så lager hun lyd. Skjønner at når man er 5-6-7 kilo så kan store hunder være litt skummelt. Det er uansett ikke noen biggie. Hun går mye løs, er vennlig mot folk og fe, fin med unger, har masse mot, er tøff men myk, og er generelt godt balansert inni den lille nøtta si. Synes jeg da, jeg er ikke objektiv på noe vis. Her er hun vel 13 uker eller noe Vi er ikke så stødige på den der klippinga, så hun kommer neppe til å sporte noen bedlingtonklipp, men vi synes hun er like søt allikevel Hun kollapser helt og ser ut som ei rotte når det regner og hun HAAAATER det. Jeg kan ikke få understrekt nok nivået av hvor patetisk hun blir bare det faller noen dråper ?Jeg visste at de ofte er litt sære på vær, men come on liksom ?

En reservert hund bør kunne håndteres av fremmede selv om den ikke selv inviterer til kontakt?

Lenge siden det har vært oppdatert noe her. Slenger ut noen mobilbilder av dyra, Iraia har blitt to år, og Damir er snart fem og et halvt. Damirbarna spirer og gror også, de varierer veldig i vekt. Har ikke nye bilder av alle, men fem av de ihvertfall. Gleder meg veldig til å møte noen igjen på dogs4all

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

Dette er jeg enig i. Dog later det til i svært mange tilfeller, at disse selverklærte kattelskerne skal holde liv i alt, uansett.. Med den følge at mange av disse blir sittende på årevis i ‘kattehus’. Dyrevelferden i dette, kan i høyeste grad diskuteres.

Unnskyld men Men ja, kjenner noen svenske lapphunder, veldig trivelige

Skaff deg 10 om du vil, har råd og ikke minst kapasitet. Hvis man virkelig er opptatt av miljø og jordens framtid, så er dt aller mest virksomme uten noen som helst tvil, å la være å formere seg! Jorden er allerede ekstremt overbefolket. Hvis vi skal snakke om egoisme; egoisme i høyeste grad er det at ‘alle’ føler seg kallet og skal ha biologiske barn, uansett om de har forutsetninger og ikke minst kan forsørge disse barna selv.. Verden flommer over av barn ( herunder mange uønskede/ mangler omsorgspersoner) så det er liten grunn til at alt som kan krype og gå skal formere seg.

Jeg skal se om jeg finner diskusjonen på forumet her fra da bloggen kom. Det er en del som ikke stemmer helt. Blant annet er det lite mat som produseres konkret for hund/kjæledyr, veldig mye hundemat er laget av slakterester, avskjær og andre rester av matproduksjon som ikke vi mennesker spiser. Regnestykket går dermed til dels i "motsatt" retning, der vi faktisk bruker i stedet for å kaste en del brukbar mat.

Kjedelig med sånt da. Håper det kun er "oppstartsproblemer" og at det ikke blir noe som kommer igjen.

Han er generelt mer urolig hjemme enne han var der vi bodder før. Mer lyder så han svetter mer og "varselbjeffer". Men har nå gitt han kun det ene soverommet når han er alene hjemme, det rommet som er lengst unna naboen, og det virker som han trives veldig godt der

Jeg tenker på reservert som helt uinteressert til fremmede. Vil ikke ta kontakt med dem og ikke er sånn typ sosial. Men når hunden trekker seg unna og tar halen mellom beina og viser usikkerhet med blikk og kroppspråk, ja det synes jeg ikke er å være reservert, men da usikker /redd. Jeg har møtt mange reserverte hunder som jeg ikke ville vært redd for å ta på, fordi de er trygg selv om de ikke er interessert. Men en usikker hund ville jeg ikke turt å ta på.

Vel, jeg kan i grunn bare svare når det kommer til mitt inntrykk av spansk vannhund. Jeg kjenner tross alt bare ett individ av rasen veldig godt, men jeg har nå noen kontakter. Det er liten tvil om at usikkerhet i en god del tilfeller har blitt, og blir, bortforklart med at de skal være reserverte. En del av dem kan også være riktig så skarpe - det vet jeg har slått uheldig ut. Grunnen til at det finnes på linjene overhodet er nok, som nevnt ovenfor, at de har blitt mer tradisjonelt som gårds- og gjeterhund i Spania. Det har virkelig ikke vært så nøye om de er trygge, for de så nesten ikke folk uansett. Det finnes også en del storoppdrettere der som driver det vi ville kalt fabrikker her. Hundene blir tatt med ut når de skal på utstilling, og dommerne vet å passe fingrene, for å si det sånn. Noen av disse har gjort det bra, grunnet eksteriør, og man har fått inn slekt til Norge. Ikke alle bryr seg om det - hundene vinner jo... Og ja, det blir forklart til ferske og uerfarne eiere som at sånn er det bare. Min egen hund er relativt reservert. Trygg i møte med andre hunder og mennesker, men kan skvette litt ovenfor noen menn og innimellom (fremmede) barn som beveger seg på uventa barnevis (utendørs). Hun har også en litt slitsom vokterside, og hun kan finne på å bjeffe intenst, og innimellom knurre, når noen kommer inn på hennes område. Jeg stopper henne raskt ved å rett og slett løfte henne opp og bort. Så får hun hilse. Da er det bare fryd og gammen - hun elsker gjester og muligheten det gir til mer kos Det mest irriterende med voktingen er at hun etablerer revir raskt, så hvis vi er på et sted i fem, seks minutter og det plutselig kommer noen kan hun finne på å varsle. Ikke alltid det passer seg så godt. Akkurat dette med reserverthet har jeg gått mye frem og tilbake på selv. Jeg synes jo min tispe er helt passe interessert i mennesker, men jeg har også lurt på om hun tenderer mot litt for mild. Ville jeg kalt henne nervøs? Nei. Men samtidig har jeg møtt et par spanske vannhunder (og andre hunder!) som er stødige som fjell, og helt der er hun heller ikke. For rasen generelt vil jeg påstå at det er mye oppmerksomhet på dette blant de seriøse oppdretterne. Det er fokus på det i RAS, og en del kjører MH på både de som går i avl og søskendyr. Hunder som selv har vært helt ok, men har gitt litt for skarpe/usikre avkom, blir tatt ut av avl. Men man må definitivt sondere terrenget, og man kan selvfølgelig ha uflaks selv hos seriøse oppdrettere. Som skissert ovenfor - opphavet er som det er, og rasen er relativt fersk i Norge. Så litt tid tar det. Men jeg tør påstå at jeg faktisk er nokså positiv til spanjolens fremtid. Så får vi se, da. Om jeg har rett! Jeg synes for øvrig det er veldig trist at mental helse har så lite fokus hos en del miniatyrer, som jeg har vokst opp med. Små hunder kunne passet så mange flere, men det er ikke rart at mange har et dårlig inntrykk av en del raser. For hjelpes, så mye rusk det er rundt omkring. Det er visst lettere å slippe unna med skitoppførsel når man er knøttliten og "søt". Egentlig enig! Og det er vel der min egen fundering kommer inn. Hva er skepsis (som, i og for seg ikke er noe problem - hvis hunden allikevel tør å undersøke på egen hånd), potensielt stadiet før redd , og hva er reservert? På papiret enkelt og greit nok. I praksis synes jeg det egentlig det kan være litt vanskelig å skille mellom dem, av og til.

For meg er ikke reservert og redd grader av same følelse som det finnes en "avstand" mellom. Det er følelser på to helt ulike skalaer. Skeptisk eller usikker, derimot, kan godt være et "forstadium" til redd, men det har heller ikke noe med å være reservert å gjøre, etter min mening.

Jeg synes ikke det. Det er vell generelt enklere med reserverte hunder og kanskje hadde man da også hatt mindre konflikter. Endrer vi noe mer når vi går inn å fikser, vell ja, som regel. Mentalitet er sammensatt og ofte er det ikke en ting som gjør en hund sånn eller slik,men en kombinasjon av flere. Det største problemet er vell dog at mange endrer feil ting i utgangspunktet. Mot feks er jo noe det virker som flesteparten er livredd, så da tar de vekk det, men beholder gjerne skarphet og stress. Forstå det den som kan. Så ender man opp med usikre bikkjer som biter istedet. Eller bare usikre og da i mange tilfeller. Usikker kan være enkelt i "rett" kombo, men bra eller ønskelig? Neppe. Blir de feigere når de mister reservertheten? Nei. Reservert er en egen ting som man kan være i tillegg til. Helt uavhengig av mot eller mangel på det. En hund som holder seg unna fordi den er usikker trenger ikke å være reservert i det hele tatt. Den bare tørr ikke noe annet. Men en reservert hund kan også være usikker selvsagt. Eller helt trygg og igrunn sosiale de og, bare litt mindre påtrengende til alle og en hver. Mer utadvendte hunder med usikkerhet kan også bli verre. En reservert hund vil ofte leve litt mer i sin egen boble sammen med fører/familie og ikke bry seg så mye med alt som ikke er veldig påtrengende. Mens mer utadvendte hunder fort kan bli mer oppsøkende, også på tross av usikkerhet. Det er lettere at det ender med noe kjipt. Jeg tror noe av greia er at mange reserverte raser har vært vakthunder feks. Hvor man antagelig i mange tilfeller har gitt litt f i om hunden skremmer/biter i usikkerhet eller i forsvar(når faktisk nødvendig), evt kanskje også en del andre raser som kanskje ikke nødvendigvis er skarpe eller veldig vaktsomme, men som heller ikke har så mye omgang med andreog derfor har kanskje slikt blit nedprioritert. Bare jakter eller gjeter eller slikt. Pluss at vi nå i en del år har drevet å generelt avlet ned mot bla og det har garantert satt sine spor.

Enig med Malamuten her. Når folk ikke ser ( eller rettere sagt gir gjamt f..n i) at raser med groteske deformiteter lider, så er det vel å være i overkant optimistisk å tro at noe så ‘bagatellmessig’ som at bikkja er pissredd og fryktaggresiv, ikke reservert , blir tatt hensyn til i avl.. Kom ikke her å fortell meg at det er noe galt med min Int.ch. Venstresving altså..! Rasen skal være sånn..

Vanskelig å si i grunn så lenge man ikke vet hva som kverner i hodene på folk. Men jeg vet at en del oppriktig tror at reservert = usikker. Og det er helt garantert noen som bare bruker det som en unnskyldning for å kunne avle på et dårlig individ uten at det fremstår som feil (og noen går jo på). Også er det jo for med å bli litt blind på egen rase. Hvordan ting er og hva man er vant med å se kan veldig fort bli det man forventer og mener er rett til en viss grad. Hvor langt drar man det før man innser at det er feil? Tja, det spørs jo om man faktisk innser at det er feil da, regner jeg med. Noen synes jo kanskje ikke det(fordi de ikke vet bedre antagelig). Hva skal til for å innse det? Ja, det er vell det store spm.. All den tid folk ikke vil innse at grove fysiske skavanker er feil så er det vell antagelig ganske farfetched å tro at folk vil innse at dårlig mentalitet er feil, sånn i praksis. Spesielt om det ikke oppleves så problematisk(hunder som trekker seg istedet for å bite feks). Man får vell bare forsøke å.opplyse og spre info og håpe det finnes flest oppegående oppdrettere innad i rasen.

Da har jeg endelig fått "ny" bil!

Så utrolig rar og fin liten frøken, både fra beskrivelsen din av henne og fra bildene Høres ut som en helt fantastisk deilig valpetilværelse! Så lenge hun er fin med folk og dyr og dere alle trives i hverdagen så er det jo strengt talt ikke så viktig hva annet hun kan og ikke kan.

Hun kommer fra Ungarn. Azawakher flest er usikre og redde, og kan svare med sterk aggresjon (utagering), men noen er også direkte tøffe og utagerende. Mange oppdrettere avler videre på dette og beholder rasen sjelden, og sier at det kun er en hund for de med masse erfaring og har høystatus. Folk flest vil ikke ha en sånn hund. Og sånn beholder de den sjeldne rasen for seg selv. Uten mye konkurranse. Men det er også azawakher med godt gemytt der ute som kommer fra oppdrettere som tenker mer på temperamentet og avler frem miljøsterke og trivelige hunder. Men det er få av dem. En azawakh som er utilgjengelig for fremmede er greit, så lenge det ikke er på grunn av redsel osv. Litt utilgjengelige er vell litt mynder flest. Spør gjerne om dere lurer på noe mer, så kan jeg prøve å svare så godt jeg kan. Er ganske ny i myndemiljøet men har prøvd å satt meg godt inn ?

5,5 mnd er en morsom alder vekstmessig

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd.

Det der er i hvert fall ingen pomme Den vil bli mye større, antakelig rundt 6-7 kg og er nok heller en spisshund-mix. Bare det at selger har lurt deg på dette og med veldig mye annet som skurrer så hadde jeg glatt latt dette være. Hvorfor har ikke "oppdretter" fått solgt valpene før feks? Iom at de er en såpass populær mix (liten og søt, ligner pom). Kan det være at de nettopp er kommet til landet? Nei, styr unna!

Herregud, de valpene er i en rar alder.

Fordelen med registrerte rasehunder er at man kan sjekke hvilke tester foreldrene, og eventuelle tidligere valper og andre slektninger, har gått igjennom og resultatene. Som f.eks. MH-test (dessverre generelt få miniatyrer som blir testet, tror jeg), HD, patella, etc. På side 6 og utover i dette dokumentet lister de opp noen av de vanligste sykdommene og atferdsproblemene hos pommer. Du kan jo høre om de har noen papirer på noen av foreldredyrene? Men ja, som @simira påpeker, jeg ville vel kanskje styrt unna ene og alene fordi de prøver å selge valpene som noe de ikke er. Jeg er også enig i at det er pussig at de har flere valper på 4 måneder. Det er mye som skurrer!

Jeg ville heller ikke vært så bekymret for vekten. Mer hvorfor de har flere valper på 4 mnd som de selger? Som flere her er inne på, her er det noe som ikke stemmer helt, og jeg ville definitivt ikke kjøpt valp herfra. Bare det at de hevder det er renraset pomme gjør jo at varselklokkene bør ringe. Og for en rase som kan være utsatt både for patella og adferdsproblemer ville jeg gått for en renraset hund der jeg kunne sjekke helsestatus hos foreldre og lengre bakover.