Leaderboard

Dette er et merkelig, merkelig tema. Enda merkeligere at det faktisk er et tema engang. Hvis vi i tillegg ser bort fra dette med helseaspektet, og bare fokuserer på dette med ‘raserenhet’. OK at en hund med blanding baki leddene rent teknisk er blandingshund, men etter X antall generasjoner vil dette vaskes ut, at man virkelig er så beinharde på det er hinsides... Det finnes raser med åpne stambøker, og andre som har ført slike prosjekter før, med godt resultat. Min egen rase, border collien, har åpen stambok, altså registrering på meritt, både i hjemlandet og til og med her i Norge. Det er jo absolutt en sårbar rase hva angår egenskapene man avler etter, og selekterer/bedømmer ved innlemming i stambok. Men det funker, fordi man har et klart mål og god gjennomføring, samt gagner det rasen på sikt! Så lenge hunden er rasetypisk og kan kartlegges, hva er virkelig problemet?

I dag har jeg byttet stereo i bilen min, helt alene! OG ALT VIRKER!

Jeg skal være barnepasser noen få dager i måneden, og i dag har jeg vært lissombestemor ?

Nå har Kendra blitt bergenser! Torsdag tok vi fly fra Sandefjord til Bergen, og flyturen gikk kjempefint! Hun sluknet da flymotoren startet og sov helt til vi sto ved bagasjebåndet. Alt ble taklet på strak arm og hun er så utrolig trygg og stødig. Vi er skikkelig forelsket i henne og gleder oss til fortsettelsen Vi er forresten også på Instagram - der heter vi kendra.the.aussie

Ja, jeg må si jeg er lite imponert over flere hundemiljøer, og etter å ha pratet med en venninne som også har opplevd det samme et helt annet sted i Norge, får jeg inntrykk av at det er helt vanlig i enkelte hundemiljøer. Venninnen min hadde også opplevd å ikke føle seg velkommen, og nærmest bli ignorert av de faste gamle. Jeg synes det er direkte uhøflig rett og slett. Og det er ganske utrolig at det er sånn. Hundefolk ellers kommer jo ekstremt lett i prat, det er alltid noe man kan prate med en ny person om. Typ "hva slags rase er det? Hvor gammel? Hva er planene med den? Hvordan er den rasen? Har du hatt hund/drevet med hund før? Gått noen kurs? Driver du med utstilling? Hva driver du med ellers?" Det er SÅ enkelt, om bare folk hadde giddet. Og et enkelt håndhils burde være en selvfølge, ikke minst et "hei hvordan går det med deg?" Ja jeg koser meg ellers masse med begge to Lotta er helt bedårende og en engel ute på tur. Full fart men enkel å kalle inn selv når det ser ut som hun har noe spennende i nesen. Tusen takk Hun er en godklump <3 Jeg har ikke vært på rallytreningene nei, og har fått anbefalt dem tidligere og hørt at miljøet der er bedre. Men man må jo gå rallykurs for å være med Og jeg må innrømme at jeg synes rally ser veeeldig kjedelig ut Så det er liksom ikke det første jeg har lyst til å bruke penger på når det kommer til kurs. Da frister det mye mer med agility, lydighet, grunnferdigheter, jakt, bruks... Ååååh er det sant?? Da skal jeg melde meg inn!! Jeg var helt sikker på at jeg måtte ut med 3000 jeg! Jeg har tenkt på å melde meg inn i Stovner helt siden jul ifjor men aldri fått ut fingern pga usikker og dyrt osv Jeg tror jeg melder meg inn jeg! Er hyggelig å komme et sted med flere nye ja, da føler man seg ikke helt utafor Hallen, kan man bruke den når man vil utenom de faste treningstidene, når den er ledig? Men trener du enda i OODK? Jeg liker at det er så nært meg (bor på Torshov), så kunne tenke meg å bruke området der til mørket kommer, noen flere jeg kjenner har også akkurat meldt seg inn der Ellers har vi vært på utstilling i helgen, på Norsk Spaniel Klub sin dobbelutstilling i Rygge. Veldig hyggelig å treffe bekjente og flere med field. Vi var hele 5 fielder på lørdagen. 4 som stilte, og en 12 uker gammel valp fra Lottas oppdretter var og der for å hilse på Så traff vi noen som kom for å hilse på rasen, som ønsket seg field selv. På lørdagen slo Lotta til med å få gult Dårligste hun noen gang har fått, tidligere har hun som valp fått Excellent, og som junior fått bare Very Good. Jeg var helt sikker på at hun skulle få sin første Excellent som voksen, men nei Vet ikke helt hva dommeren ikke likte, men hun har et ganske fallende kryss som blir kommentert hver gang som en bekjent mente kunne utgjøre en del. Men dagen etter gikk det mye bedre, og Lotta fikk sin første Excellent Veldig hyggelig. Men det viktigste var at Lotta oppførte seg helt eksemplarisk, gikk pent og sto fint i ringen, og logret da dommeren kom bort. Ellers var hun flink til å slappe av på utstillingsområdet og la seg ned og slappet av til tross for alt som skjedde rundt henne. Hilste på flere barn gjorde hun og, som gikk helt fantastisk bra. Lotta er jo litt usikker på barn, så det var utrolig flott å se at hun fikk hilst på flere barn og taklet det fint. Det har nok litt å si at dette var hundevandte barn som oppførte seg rolig og ikke for masete, og det har Lotta veldig godt av Da vi var innom mamma og pappa etter utstillingen fikk hun møte nabobarna for første gang, også dette gikk veldig bra, etter et par nysgjerrige/skeptiske (Lotta syntes det var litt mystisk at de snek seg inn i hagen vår fra bak gjerdet til dems eiendom) bjeff først. Hun var løs og barna fikk dele ut så mange godbiter de ville, og det gikk over all forventning. Koselige barn som jeg håper vi kan fortsette å treffe når vi er hjemme hos mamma og pappa Det ble selvsagt noen bilder, ikke alltid så mange fielder samles: Lille Bobby på 12 uker: Nässla fra Kennel Maxfield, tispe 1 år: Molly fra Kennel Winterbourne, tispe 8 år: Lottus: Mamma med Dixie og Lotta, Dix var også med og virket som hun koste seg: Bobby: Lotta: Lotta og Nässla: Hele gjengen, Bobby, Molly, Lilje (tispe 1 år), Nässla og Lotta: En og en bilder: Bobby: Nässla: Lilje fra Kennel Winterbourne: Molly: Og såklart et av godingene, Lotta og Dixie. Dixie syntes det var litt skarpt lys Noen bilder fra søndagen: Jeg og eieren til Lilje og Molly tenkte vi skulle ta et bilde av ungdommene sammen, siden de var så søte sammen. Tenkte jo å ta bilde uten bånd siden det er penest. Vel, i samme sekund som båndet gikk av, stakk de av gårde, det var nesten som om de hadde planlagt det Så de fikk seg noen seiersrunder... Derfor ble det bilde med bånd, da de begge avr i altfor rampete humør til å ville bli sittende Flott helg! Fikk også vite at eieren (Kennel Fields of Joy) til Molly og Lilje venter valper på en annen tispe hun har hjemme, en helt nyyydelig, livlig og glad sort tispe som heter Emma. Jeg får helt vondt i hjertet, for jeg har så lyst på en til, og jeg digger virkelig den tispa. Hun er såå glad og elsker mennesker, og så er hun jo svart, jeg har enda fryktelig lyst på en svart tispe. Drømmen er en sort tispe med hvitt i brystet og godt gemytt, og det er sjanse for at det dukker opp i dette kullet... Meeen, jeg skal ikke ha noen ny hund så lenge Dixie er her, så jeg blir pent nødt til å se den drømmetispa gå for denne gang Dessuten har oppdretter så mange interesserte valpekjøpere at hun måtte hatt over 3 kull for å kunne selge valp til alle. Men hun sa at hvis alt går bra skal nok den tispa ha et til kull senere Ellers hadde jeg litt lyst til å ta jaktanleggsprøven med Lotta i år, men det har jeg nok lagt litt på is da jeg ikke helt vet hvordan hun er med skudd (hun har både reagert og ikke reagert på skudd tidligere) og ikke har fått mulighet/ ikke vært flink til å trene på det. Tror ikke jeg tar sjansen på å fyre av skudd like ved uten å ha testet godt nok i tilfelle det blir for mye og hun får en dårlig opplevelse i den settingen. Så da blir det nok jaktanleggsprøve til neste år I mellomtiden har det vært moro å lære mer om jakt, og vi har begynt å trene med en utrolig hyggelig gjeng spanielfolk Litt bilder fra forrige vannapporttrening:

Hva man syns? At "kjærlighet" til hunden bikker over i groteskt og egoistisk. Hadde aldri utsatt hunden min for inngrep som reduserer livskvaliteten permanent, for eksempel amputasjon av sanseorganer eller kroppsdeler som gjør naturlig atferd umulig.

2017-valpen har fylt et år, blitt en ‘fin’ og brukbar madam! Vi krysser fingrene for en søster i 2019/2020, og hiver oss med i valpegjengen igjen da, forhåpentligvis

Takk! Det stemmer Hun har hele tiden vært vår favoritt også Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg!

Begynner å bli en flott unghund av denne valpen synes jeg, på alle måter. ❤️ Er fortsatt virkelig en håndfull, men er utrolig fornøyd med han. Kanskje jeg har funnet drømmerasen på første forsøk? (Med min første hund valgte jeg ikke rasen selv.)

På tide med et bilde av den unge lovende håpefulle pirajavalpen. Hadde glemt hvor mye de biter og hvor skarpe de valpetennene er Han er snart 3 mnd (neste uke) og enn så lenge har vi ikke trent på mye, bortsett fra at å tilby sitt er veldig positivt Skikkelig matvrak og nå begynner endelig de store gutta hjemme (5 og 9 år ) å tø litt opp og leke med han. De har til nå synes at han har vært en ekkel liten sak. Men nå løsner det litt.

eh, nei. Det der virker mer som en lite kunnskapsrik unnskyldning for å avle mindre bra..Forskjell kan det være, men det går mest på kjønnsdrift, adferd mot andre hunder osv. Hos tisper har man jo løpetid som kan være et hinder ifht konkurranse, Ikke alle sporter man får starte med løp, ihvertfall ikke i alle klasser. Utover det vil jeg si hannhund vs tispe stort slett handler om smak og behag, evt om praktiske hensyn ifht andre hunder som finnes i familien/omgangskretsen for at alt skal gå så smooth som mulig. Og ifht det greiene over her, om noe så synes jeg kvinnfolk ofte går bedre over ens med litt harde, egenrådige hannhunder fordi de ikke bare prøver å kue dem, men heller motivere og jobbe sammen. Ja, veldig kategorisk, og det er selvsagt ikke rett så sort hvitt, men av alle jeg kjenner i hundemiljøet så er det flere kvinnfolk som er opptatt av å trene moderne og positivt, ikke nødvendigvis utelukkende positivt, men likevel hyggelig trening som ikke handler om å kue hunden, passe på rangen osv enn mannfolk. Men klart, en hund, uansett kjønn, som er oppdratt med hard hånd og underkuing jevnt, gjerne kanskje litt urettferdig og med for høye og urealistiske krav slik at det blir masse konflikt og dårlig læring og ikke noe stort ønske å jobbe sammen osv, ja de kanskje kan virke enda mer atale til kvinnfolk( helst da ikke hundevante eller de med litt forsiktig fremtoning) rett og slett fordi de her ikke ser den samme fysiske styrken eller trusselen som de er vant til og dermed ikke gidder, fordi de aldri har vært noe annet . Men selv disse vil fint kunne lære å jobbe for belønningen og lære å like å samarbeide og styres med negativ straff osv for å sette grenser.. Hunder skiller lett på folk og får forskjellige forventninger alt ettersom. Om jeg skal komme med en generell betraktning på forskjell mellom tisse og hannhund (selv om det varierer mellom raser og individ) så er det hannhunder kan være mer slitsomme i puberteten(dog trenger det over hodet ikke å ha noe med atal drittoppførsel å gjøre, bare mer stress/fluer i hodet/hormoner). Hannhunder kan være mer stabile og enkle å ha med å gjøre, iallefall når de er ferdige med puberteten. Dog ikke voldsomt stor forskjell som regel. Normale tisper fungerer og stort sett som vanlig selv om de har løpetid eller innbilt svangerskap. Unntakene får problemer, men der har man jo tilsvarende med overhormonelle hannhunder og. Begge kjønn har "løpetid", tisper har løpetid og hannhunder opplever det, hver sin smak hva man synes er greiest å leve med. Med hannhunder får man gjerne litt mer fokus på markering og spennende lukter, men igjen, hos de fleste, normale er jo ikke dette noe problematisk, men smak og behag. Mange tisper som markerer en del også, spesielt ifbm løpetid, men det blir sjeldent like mye som mange hannhunder. Ifht andre hunder, hannhunder er ofte litt lettere å fyre opp, men slossing blir ofte ikke veldig alvorlig. Tisper kan ofte tåle litt mer før de bryr seg, men om det først smeller så kan det bli mye verre. Verre skader og eller mer langsint slik at de legger denne hunden de har bråket med for hat og husker på det, mens hannhunder i mange tilfeller kan riste det av seg lettere å være venner igjen når ting har roet seg. Men det med samkjønnsaggresjon, alvorlighetsgrad og utagering osv er veldig raseavhengig. Størrelse, ofte blir hannhundene større så om det er avgjørende så kan det ene kjønnet ha fordel over det andre. Og ville forøvrig ikke vurdert å kjøpe hund fra dette oppdretter om det er noe du vurderer.. Dette lukter veldig av oppdrett som er mindre bra som i tillegg skylder på valpekjøpere om det er noe galt med hunden. Og det er ikke noe kult å være valpekjøper hos slike. For selv om man gjør alt rett så er det mye som kan følge med i pakken fra fødselen av og komme til syne likevel.

Finn.no

Det vet jeg egentlig ikke ? bytter når de ikke ser bra ut lenger. Bytter filter ca en gang i mnd. Den store børsten har jeg byttet en gang, men må vel snart kjøpe ny igjen. Har hatt min støvsuger i et par år tipper jeg.

Jeg merker ingen forskjell i alle fall. For meg ser de identiske ut, men kan såklart være forskjeller jeg ikke merker. Har brukt de i et år eller noe sånt, hvis ikke lenger.

Lotta er den fineste fielden jeg noen gang har sett altså, hun er så utrolig vakker

Skjønner! Men da bruker du back eller noe i stedet ? Bare hyggelig! Oppdater gjerne etter du har jobbet litt med det ? Jeg sjekker mine så ofte fordi jeg vet kiropraktoren finner noe galt såpass ofte. Hadde vi dratt dit og det ikke hadde vært noe snusk i kroppen, hadde vi ventet lenger til neste gang ? Så intervallen avhenger jo om det er noe i veien eller ikke. Er alt bra, er det jo bare for å ta en kontrollsjekk en gang iblant, og det er det ikke nødvendigvis så kritisk å gjøre annenhver måned.

Jeg er"oppvokst med" langhårsdachs, dverg. Altså har besteforeldrene mine hatt dvergdachs så lenge jeg har levd, og er årsaken til at jeg ble hundegal. Mitt inntrykk er at langhår, i allefall dverg og kanin, avles mer i retning familiehund enn de andre variantene, og følgelig har mindre jaktinstinkt og kan lett gå løs. Alle 4 som besteforeldrene mine har hatt har gått løs overalt, og bodd og gått løs hele dagen hvert sommerhalvår på hytta på Brønnøya hvor det er tett med rådyr, men har alltid holdt seg på eiendommen og aldri stukket av på tur. Flere andre langhårsdachser jeg har kjent har også kunnet gå løs. Det er rase med mye meninger, og de viser det godt, som er noe av sjarmen med dem Fantastisk herlige små hunder. Stor hund i liten kropp, får ikke noe miniatyrpregfølelse av dachs. De er liksom "skikkelig hund" selvom de er små synes jeg. De jeg har kjent har vært trenbare De er nok ikke noe å satse med i lydighet, men litt enkel lydighet, rally og agility tror jeg de egner seg bra til. Litt usikker på agility mtp på ryggen men det kan man forhøre seg hos oppdrettere med. Ang bjeffing så husker jeg de 3 første dachsene jeg kjente bjeffet da det ringte på og da det kom folk, men lite ellers. Den nyeste som nå er 2 år er dessverre ganske usikker på det meste og bjeffer på "alt" ute, både mennesker og hunder, utrolig vanskelig å få orden på. Usikker på hvor denne usikkerheten kommer fra, da hun er oppvokst i byen og aldri har hatt noen negative opplevelser som skulle tilsi at hun skulle bli så usikker. Dette er sikkert noe man bør grave litt i når man prater med oppdrettere, om gemytt osv. Forutenom dette bjeffeproblemer er hun verdens søteste, helt fantastisk enkel og bedårende liten hund, en skikkelig hjerteknuser. Jeg vil nok selv gjene ha langhåret dachs en gang

Mange som bruker "ut" også. Eller "bak". Finnes mange alternativer ? Jeg jobber masse selvstendighet ved å sende hunden alene til oppgaver. Altså f. eks sende på skarp sving på hinder fra lenger og lenger avstand, sender og stikker andre veien osv. Starter med å kun sende til belønning, deretter på hindervinge, så to hindervinger med tunnel mellom. Bygger etterhvert opp til helt hinder og gjentar øvelsen. Send og stikk, fra lenger og lenger avstand. Kan også gjøres på tunneler, slalom og alt mulig annet. I tillegg jobber jeg da litt fremadsending til ekstern belønning, loop'er (f. eks bøyd tunnel, tre hopp rett frem i ny bøyd tunnel, tre hopp rett frem tilbake i den første. Hunden lærer seg fort hvor den skal, og tør å trykke på med høyere og høyere fart og selvsikkerhet, mens jeg kan bli mer og mer passiv i midten og la hunden mestre selv). Kiropraktor/fysio/massør osv. Litt rar, tilbakeholden atferd KAN være låsninger eller vondter av noe slag (i tillegg til litt manglende forståelse/selvstendighet). Jeg synes aktive brukshunder som bruker seg hardt fysisk bør sjekkes regelmessig også forebyggende. Slik kan man behandle eksisterende problemer og oppdage småting og fikse på dem før de utvikler seg til problemer. Jeg sjekker mine ca hver/annenhver måned. ? Jeg tenker vel egentlig ikke at det nødvendigvis er noe galt med Tidi altså, trolig handler det mer om forståelse og trygghet, men det er aldri dumt å sjekke opp hvis man ikke allerede gjør det regelmessig.

Vi har hatt noen i familien. De var/er standard størrelse, strihår. Greie hunder, de vokste opp med barn og det gikk helt fint. De ble brukt på jakt, og var super på rådyr. Den ene var også ettersøkshund og bra på det og. Ingen av de har vært hunder man slipper løs ettersom de stikker på jakt så fort de får sjansen. Det vil nok variere fra størrelse til størrelse og mellom de forskjellige variantene (altså korthår, strihår og langhår). Den ene stakk av rett før jul og var borte i fem dager. Han var langt til fjells, på jakt etter reinsdyr. Da han ble funnet var han forfrossen, med sår på nesen og skikkelig sulten.. De har også hatt en skikkelig av/på-knapp. Enten helt på, eller helt av. Det har også noe med trening å gjøre, selvfølgelig. Han ene var sånn at hvis det kom tisper i nærheten, tisset han. Uansett om han var inne eller ute, det nærmeste som stakk opp ble tisset ned. Det kan være mye lyd i en Dachs, det er jo en hund som jakter med los, og kan ha lett for å slå over i bjeffing, for eksempel i frustrasjon. Det er ikke den første rasen jeg tenker på når jeg hører «lydig og pålitelig». Det kommer jo selvfølgelig an på hva man legger i det, hva er en lydig hund, eller en pålitelig hund? De er ikke gå løs-lydig, og det et en del Dachs som har problemer med aggresjon. Den eneste av dachsene i familien som var agressiv, var en strihåret dvergdachs. Hun hadde ikke noen god bakgrunn, da, det var en omplasseringshund fra en stor kennel. Hvis du gjør et godt forarbeid, og setter deg inn i rasen, på godt og vondt, kan du absolutt få en flott hund. Vær obs på agressivitet og ryggproblemer, noe Dachsen er utsatt for. Alt i alt har jeg et godt inntrykk av Dachsen

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk. Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah! Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen!

Mente laika ja ? autokorrekt ?? Da blir det nok en slik her etterhvert!

Jepp, i alle fall på de to vi har hatt (kjøpte en superbillig en som ikke varte så veldig lenge før den daua, og da klinka vi til og kjøpte en spinndyr ). Enklere enn på en vanlig støvsuger.

Det er iallefall enkelt på vår Roomba.

Hun gikk faktisk overraskende fort fra skeptisk til nysgjerrig Men må kjefte litt om den kommer brått på eller oppfører seg utfordrende da

Ja, her kan vi nok fint finne hus til 1,5-2mill Så vi håper det ikke blir så lenge til vi har sjans å kjøpe.

Jeg har roomba 616 og er superfornøyd Den har ikke app og fancy tilbehør, men har ikke savnet det heller. Hunden elsker å trykke på knappen også, så da støvsuges det stadig vekk

Nei. Noe sånt hadde jeg aldri utsatt noen av mine hunder for. Heller ikke amputasjon av føtter.

Gratulerer med valp! Det er Lunala fra Sunlily? Min lille favoritt (kun basert på kulltråden her), blir moro å følge litt videre på instagram

Det er flere spennende ting på gang her i heimen! Siri er drektig, og vi venter valper om tre ukers tid Vi er utrolig spente, og håper at det finnes en fremtidig terapihund/utstillingshund/avlshund (med jaktegenskaper) i dette kullet. Lave forhåpninger med andre ord Hun er paret med en fantastisk hannhund. Han kommer fra friske linjer, er frisk sjæl, har et nydelig gemytt og utfyller henne eksteriørt på en veldig god måte. Siri er selvfølgelig også frisk, utenom ektropion mild. Vi har brukt både mye og lang tid på å finne hannhund og har kjempetro på denne kombinasjonen. Jeg er SÅ utålmodig, og gleder meg sinnsykt til valpene kommer

I dag fikk jeg også tilsendt et av bildene fra fotograferingen vi var på hos Fotograf Hege Mathisen forrige mandag

Haha, så herlig at han elsker å dusje! Ingenting er bedre enn det. Jeg hater at jeg føler jeg mishandler mine hver gang de må dusjes.

Han er så søøøøøt Og den dusjevideoen

Tamara på Løkka og The flyfisher (eller noe i den duren) på Bislet ;-) Hvilken er det på Torshov?

Her går dagene rolig! Marvin blir stadig lydigere, modigere, og mer rampete. Han har fått 12-ukers-vaksinen, og masse skryt hos dyrlegen for rolig og veloppdragen valp. Ovenfor meg, selvsagt, IKKE dyrlegen (dumme damen), så nå skal vi tilbake en gang i uken for å klippe klør og bli vandt til at fremmede også må få ta på overalt. Vektøkningen har roet seg litt, han er på 1,8kilo, og det er fint! Regner med at han blir rundt 2,8-3 kilo til slutt. I dag har han dårlig mage for første gang, og har det STRÅLENDE med en mor som følger ekstra godt med, og å få dusje hver gang han har bæsjet. For ja, han elsker fortsatt vann, spesielt i dusjen, og ikke minst håndklekosen etterpå. Så snart han er tørr skal han inn på badet igjen. Bevis: Ellers ser han ganske lik ut som før, og oppfører seg ganske likt. Som en kringle. Her er noen bilder av pen hund og kringlehund:

Krutt, 9 mnd i morgen og 22 kg tung. Stor sak han der! Straks like stor som hannen vår på 4,5 år, og større og mange kg tyngre enn tispen vår

Til onsdag skal vi besøke valpene igjen

Link blir 15 uker i morgen og er en ****** og søt liten sak. Han er så kontaktsøkende og med mye futt i kroppen så jeg gleder meg til all trening fremover. Forhåpentligvis blir han en fin konkurransehund Favoritthobbyene om dagen er å bite i alt som beveger seg, grave ut alt vannet i vannskålen og å overfalle den alt for snille katten vår. Slitsomt? Ja, men det er vel sånn det er å ha valp, jeg hadde bare fortrengt det Hjemmealene treningen går supert,, men han nekter å være i valpebingen, derfor er leiligheten valpesikret og den voksne hunden plasseres i bingen når vi er borte for å få fred. Hun vil jo helst ligge og sove uansett Vi har fått mye oppmerksomhet på tur, så nå har han forventninger til alle som går forbi. Hittil har jeg bare latt folk hilse for å sosialisere, men tror jeg må begynne å begrense det litt. Når begynner dere å trene på at de ikke får hilse på alt og alle? Han virker jo så trygg på det meste nå, så jeg tror tiden er inne for å trene på det

Rana vokser og vokser. Hun er litt over 4 mnd, og nærmer seg nok 20 kg. Fremdeles en utrolig herlig valp!

Flee nærmer seg 4 mnd og har blitt en laaaangbeint liten sak på 11kg Første gang jeg har hatt en hund i hus der jeg kjenner at kjemien stemmer absolutt helt - det er utrolig morsom! Hun er perfekt på alle måter og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli bedre kjent med henne

Håper det kommer en liten portisfrøken her i løpet av høsten. Gamla måtte få være alene den siste tiden av livet sitt, og siden jeg ikke viste hvor lenge hun ville vare ble det vanskelig å planlegge/bestille valp. Nå er gamla plutselig borte, det gikk mye fortere enn jeg trodde på slutten, og jeg vil helst ha valp i går!! Vært i kontakt med oppdretter som venter et kull med termin nå til uka, håper det er en tispe til meg der.

I dag ble det bestemt at denne prinsessen skal flytte til oss om en uke! Kanskje noen av dere kjenner henne igjen? Måtte den neste uken gå FORT!

Så nydelig! Lille krøllebøll begynner å bli stor gutt! 5mnd og 15 kg nå. Nesten alle melketennene byttet ut og noe mer fornuft er kommet inn ? Han er en fantastisk fyr! Avbalansert, vennlig, mild og tøff, treningsvillig og mammadalt

Chinese Crested, bytter beite helt kan man si

Bare 16 dager igjen til henting

Ups, melder meg inn her jeg Satse på at det ikke tørner for gamla når valpen kommer i hus

http://www.dailymail.co.uk/news/article-6123717/Bo-Labrador-keeps-mistaken-gigantic-pug-NOSE-removed.html Ja...hva syns man om dette?

Takk for svar alle. Hun fikk vite det i helgen, og avlivningen skjedde på mandag når hun var på skolen. Hun har vært veldig inn og ut av sorgen, som forventet. Men ser hun synes det er vanskelig å ikke ha sett ham død. Jeg ville nok ikke hatt henne med på selve avlivningen, men vet ikke om det hadde vært lettere å akseptere om hun hadde fått sett ham etterpå. Nå går hvertfall tiden til å snakke mye om det som har skjedd, gode minner og være sammen. Veldig tomt uten rampen vår