Leaderboard

Shitkidden har hatt en strålende første bursdag i dag, et helt år blitt Bursdagsgaven ble HD/AD-rekvisisjon, tjohei. Muttern er nervøs!

Noen bilder av finingen! På siste bilder ser vi at Eine mener at sommeren skal vare litt til!

Her går dagene rolig! Marvin blir stadig lydigere, modigere, og mer rampete. Han har fått 12-ukers-vaksinen, og masse skryt hos dyrlegen for rolig og veloppdragen valp. Ovenfor meg, selvsagt, IKKE dyrlegen (dumme damen), så nå skal vi tilbake en gang i uken for å klippe klør og bli vandt til at fremmede også må få ta på overalt. Vektøkningen har roet seg litt, han er på 1,8kilo, og det er fint! Regner med at han blir rundt 2,8-3 kilo til slutt. I dag har han dårlig mage for første gang, og har det STRÅLENDE med en mor som følger ekstra godt med, og å få dusje hver gang han har bæsjet. For ja, han elsker fortsatt vann, spesielt i dusjen, og ikke minst håndklekosen etterpå. Så snart han er tørr skal han inn på badet igjen. Bevis: Ellers ser han ganske lik ut som før, og oppfører seg ganske likt. Som en kringle. Her er noen bilder av pen hund og kringlehund:

I går ble valpene 8 uker og fire av de små reiste en etter en gjennom hele dagen. I dag reiste 5.mann, og igjen sitter vi med vår egen frøken som stadig leter etter fôrvert Hun blir her fram til den perfekte fôrverten dukker opp. Når det skjer vet vi ikke, men fram til da skal vi kose oss masse med både henne og oppdateringer fra de andre Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" flyttet til Bergen og skiftet navn til Kendra. Hun skal stilles ut og prøves i en rekke ulike sporter deriblant lydighet, smeller og agility. Kanskje ser vi både henne og eieren i konkurranseringen om noen år også? Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" og skal hete Atilla i sitt nye hjem. Hun flyttet til Enviken i Sverige og skal være en liten prøveklut hun også. Hun skal få prøve seg i både rally, agility og spor, og kanskje prøver de seg på mer. De ville finne noe som passet perfekt for de sammen Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" blir hetende Raikou, og flytter til Drammen. Han skal i likhet med søstrene sine prøve seg litt fram i ulike sporter og finne ut hva han og eieren trives best med. Foreløpig er planen å gå litt forskjellige kurser etter hvert som han vokser til Han skal også være med på litt utstillinger fremover Sunlily's Legend Awakened "Ho-Oh" skal hete Izzy i sitt nye hjem og har flyttet til Oslo. Hun skal få prøve seg fram i hvert fall spor, lydighet og agility, og vil også prøve seg på utstilling Sunlily's Master Of Illusions "Entei" har fått navnet Malou i sitt nye hjem. Han skal bo i Stokke, men kommer til å være en del i Oslo også. Han skal få lov til å være stallhund, og skal også prøve seg i en rekke ulike sporter slik som spor, lydighet, rally og agility. Han blir nok med på en utstilling i ny og ne også når muligheten byr seg. Sist, men ikke minst er det vårt nye håp! Sunlily's The Power Of One "Suicune" skal få hete Decibel (og ja, det er veeeeldig kledelig). Hun blir boende her hjemme på ubestemt tid fram til vi finner en passende fôrvert som kan gi henne det perfekte hjemmet hun fortjener. Enn så lenge får hun ta del i hverdagen som vi har og vil bli trent litt lydighet og bruks mens vi venter, og også stilt litt ut så klart

I morgen er Nav 1 år. Hvor tida er blitt av aner jeg ikke, synes han nettopp var lille valpen og nå er han blitt så stor Veldig fin hund, like fin på innsida som på utsida 17 kg for tida, blir vel litt tyngre når han legger seg mer ut. I sommer har vi vært på nybegynnerlag på hovedkurs nord norge (norske redningshunder) og det var veldig gøy. Vi trener videre mot målene våre Er så utrolig glad for at @maysofie avla frem denne flotte hunden og at jeg fikk lov å kjøpe ham Når vi var på hovedkurset fikk vi møtt både Floss og maysofie på tur oppover, det var skikkelig koselig og de gale søskene satte veeeldig stor pris på møtet (Her ser vi like gærne ut både jeg og bikkja ) Floss aka Tanntråden lever opp til navnet og rengjør tenna på broren

Herreguuuud. Marvin har fått løs mage, så nå må vi dusjes etter å ha bæsja. Og han ELSKER det. Jeg dør, han har det såååååå fint i dusjen og vil ikke ut når vi er ferdig. Han plasker og splæsjer, og stikker hodet under dusjhodet og nyter. Prøver å si til han at Chihuahuaer ikke skal ha så mye vann på hodet fordi de kan få ørebetennelse. Den sjansen er han villig til å ta, sier han. Nå har han heldigvis også blitt vandt til håndkle, så det går greit. Verdens minste vannhund!

Okei Jeg bestilte time til trekking og fikk time til i dag. I går falt de ut begge hjørnetennene etter litt kamplek når vi trente. I dag har han mistet to til. Tennene bare ryr ut og han virker mye mer tilfreds og avslappet nå.

Gratulerer til Blondie Men WOW, jeg syntes det var mye bra i hoppløpet også! Tidi så ut som en mye mer fokusert hund enn sist video jeg så av henne, og flere deler fløt skikkelig bra!

Synes hoppløpet var fint jeg! Veldig annen hund nå enn på forrige stevne. Og Blondie da, lille dronningen

Om det er noen trøst syntes vi det var grusomt vanskelig å bestemme oss for de er alle veldig jevne og fine, men samtidig veldig ulike. Vi landet på frøken Decibel nettopp fordi hun er helt gal, super aktiv og veldig lik mamma Tirith, men med de kvalitetene vi savner hos Tirith. Det var jo først ved 7 uker at vi var nødt til å bestemme oss, men vi føler absolutt at vi valgte riktig både til oss og valpekjøperene Ja, vi syntes også det var ganske kult og absolutt veldig kledelig. Akkurat slik som Peek-A-Boo i fjorårets kull Det er akkurat slik jeg tenker om Hollandsk Gjeterhund Korthåret. Enn så lenge synes jeg aussien er mer enn nok aktiv for hva jeg føler jeg klarer å gi, men når det er sagt er ikke aussien en "ekstremhund" selv om både vi oppdrettere og mange andre vinkler det litt slik. Problemet for vår rase er at det er en veldig i øyefallende rase som er lett å forelske seg i, men mange glemmer at det er en aktiv brukshund som krever å bli brukt mer enn til bare litt turer og sofakos Ja, også er det jo en rase for spesielt interesserte

Har akkurat trykket "bekreft" på bestilling av time til oppkjøring, så da er det ut å kjøre. (Hei forresten )

Tusen takk! Nå er bilen på vei hjem. Har en svoger som er bilmekaniker, og en som er elektriker, så en av de kan kanskje hjelpe

@Lillekrapyl Ja, litt nevenyttig er han nok... Men altså, det er ikke vanskelig å få til... Du får det sikkert til du også Gratulerer med flott bil. Leaf'en har jeg hørt mye positivt om, så håper dere blir fornøyd med den nye bilen også

Klar for dag to på blodsporkurs! Instruktørene er hundeførere fra politi og forsvar, og de har en helt annen tilnærming til spor enn det jeg har lært tidligere. Superspennende! Tror kanskje en "ny start" er det vi trenger, det har blitt mye rot og grums i sporet den siste tiden så litt mer fokus på nøyaktighet blir bra. Men først skal frøkna hjernevaskes på at blod = det beste i verden, så jeg slipper flere nuller der jeg tror vi går blodspor mens vi egentlig er på elgjakt

Hadde det ikke vært spennende å skrive hva dere har nå? Har nå: pyreneisk gjeterhund Kunne tenkt meg pr nå (med samme bruk i sikte som nåværende): Kelpie, working kelpie, border collie, jaktgolden, working springer spaniel, working aussie. Ingen favorisert.

Helt fantastisk! Lykke til på utstilling i morgen

Har sannsynligvis kjøpt meg bil. Mannen skal prøvekjøre imorgen tidlig. Spennende altså. For ei uke. Har skjedd ekstremt mye. Puh! God helg da dere! Apropos ny bil - hvor er det best og rimeligst å få DAB adapter ferdig montert?

Ja fader, jeg som tøyser. ? men veldig fin uansett ?

Begynner å bli en flott unghund av denne valpen synes jeg, på alle måter. ❤️ Er fortsatt virkelig en håndfull, men er utrolig fornøyd med han. Kanskje jeg har funnet drømmerasen på første forsøk? (Med min første hund valgte jeg ikke rasen selv.)

Da min gutt var seks-syv år sto det ille til med den ene katten vår. De to er bestevenner. Vi reiste til dyrlegen en dag guttungen hadde kort dag, og han fikk bli med. Jeg følte at det var viktig at han fikk være med på prosessen.. Det gikk bra med katten, så ikke helt det samme. Men jeg var sikker på han måtte avlives. Vi er jo forskjellige, har forskjellig oppdragelse og forskjellige barn - men for meg er det viktig at barna får et sunt forhold til døden og det at dyra vår (forhåpentligvis) dør før oss.

Den siste uken har gått ganske i ett, og som nevnt over er det bare 2 dager igjen til de begynner å flytte ut! I helgen har de vært på tur til Kviteseid og besøkt familien til samboeren, og også hatt litt besøk av valpekjøpere. I går var vi hos fotografen og tok gruppebilder, og i dag har de fått gå på sin første tur i bånd og utforsket Verdens Ende Noen tok seg bad i dammene rundt om, mens andre synes det var greit å være tørr. De sjarmerte alle på sin ferd og en skoleklasse kom seg omtrent ikke avgårde en gang fordi de ble så oppslukte i valpene Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's The Power Of One "Suicune" Sunlily's Legend Awakened "Ho-Oh"

Jeg lar valpene mine stort sett bare få være valper. Rana (4 mnd) kan ikke en eneste kommando annet enn å komme når jeg roper navnet hennes. Utover det tar jeg mine valper med overalt og sosialiserer de masse med hunder utenfor flokken og andre mennesker i alle aldre. Valpene må også lære å være selvstendige og falle til ro i hundegård og i bånd ute. Hovedfokuset vårt er likevel å la de få utfolde seg i naturen. De får løpe løs i fjellet og skogen hver dag. Koordinasjon, muskulatur og kondisjon er mitt største fokus hos valpene. De skal få oppleve at det å være aktiv ute er meningen med livet

Det er en del forskning som tyder på at blandingshunder ofte er friskere enn rasehunder. Det skyldes vel en blanding av flaskehals ved rasens start, dårlig avl og små genpool for en del raser. Se feks oppsummering av en forskningsartikkel her: https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/health-of-purebred-vs-mixed-breed-dogs-the-data# Det med å blande inn ulv høres imidlertid fullstendig koko ut

Studiehverdagen har begynt! For min del er det veldig deilig å få litt ordentlig rutine på dagene mine, men for Arkin betyr det dessverre mer hjemme alene. Det er mye fridager på uni og heldigvis ikke veldig lange dager, men han har vært alene så og si hver dag - opp mot fem (!!) timer, og det har gått så utrolig fint. Har overvåket han på skype, og det eneste han har gjort er å sove, sove, sove. Fineste @Orca inviterte meg med på en tur sammen med Lotta, Duva (passehund) og en venninne og hennes golden, Jake. Veldig fin og god tur der alle hundene funket veldig bra sammen, utenom litt bøll fra Jake i starten før han fikk løpt av seg det verste. Ikke lett å ta bilde av fire relativt unge hunder samtidig Siden bebbi var veldig, veldig liten, så har han vært notorisk på å stjele sokker - om de så er i skittentøyskurven, skuffen eller på gulvet. Her om dagen fant jeg endelig ut hvorfor. Oppdretter ga nemlig valpene gamle sokker å leke med da de var små, og det sitter igjen på 3 av 4 valper fortsatt Søteste sokketyven min Og så må jeg nevne at jeg tilfeldigvis møtte på vakreste Luna i dag. Så utrolig koselig å se henne igjen, bare noen dager etter at hun ble syv år (tiden går fort!). Jeg har naturligvis tenkt mye på henne de siste dagene pga bursdagen hennes, og det var så utrolig fint å få sett henne igjen Hun er akkurat den samme, gamle Luna som hun alltid har vært. Blitt en så fin, voksen dame som ter seg som en to-åring

Lite stolt eller. Og med due på banen og løs jakthund! Tre ganger!

Noen bilder fra tidligere i høst: Han hadde en periode med smerter og ble faktisk i dårlig humør (han er jo aldri det, men skjønner det godt når han har vondt), så da måtte vi finne på ting som kunne gjøre ham glad. Han er ikke så storforlangende, så det å bære pengeboka gjorde susen! Han var også med til dyrebutikken og valgte ut et bein. Dette var godt! Han er min trofaste treningskompis. Enten om det er på løpetur eller som her, styrke i Tufteparken Han har fått seg ei ny venninne Ridgebacken Shiira. RR`er er så flotte! Vi må jo matche Han kler høsten

Kan bare svare for meg selv her, men jeg tar ikke mine ut med mindre jeg har en årsak til det.... Dette er ikke kjæledyr, men displaydyr. Altså, kan man sammenligne det med å ha akvarium... man tar ikke fiskene opp for å kose med dem Dette er "tørre" akvarium, so to speak. Så i utgangspunktet trenger ingen av disse dyrene å bli håndtert overhode, om man ikke vil selv. Dyrene trivest generelt heller ikke med overdreven håndtering. De ulike artene har også veldig ulik gift. Noen har veldig potent gift, der man kan få mye og langvarige symptomer av ulik art (smerter, hevelser, kramper, pusteproblemer osv) mens andre er mindre potent enn en vanlig veps. Samtidig er det veldig individuelt hvordan den enkelte reagerer på giften. De jeg har, er av mildeste art, om man kan si det slik for enkelhets skyld. Dersom man velger å ha svært potente(og ofte også raske) dyr, bør man også ha kunnskap nok til å holde dem forsvarlig slik at man unngår å bli tagget. Det ligger et stort ansvar i å ha denne typen dyr, og det ansvaret øker også med graden ubehagelig gift, tenker jeg. Mange er redde for denne typen dyr, og samtidig så kan de også gjøre skade om man har rette sorten. Da vil man ta de forholdsregler som trengs for å unngå at en selv eller andre står i fare for å bli tagget. (Hm... minner forøvrig om de fleste andre dyr med en eller annen form som tenner, dette ) Ang forsvarshårene, så er det igjen individuelt hvordan man reagerer. Noen reagerer knapt i det hele tatt, mens andre kan få irritert hud, hovne opp og noen kan også reagere med å få milde astma-symptomer. Men igjen, holder man dyrene korrekt, så er dette strengt tatt ikke noe stort problem... Jeg hører selv til dem som reagerer mye på dette, hovner opp og får utslett, samt sliter med pusten dersom jeg stikker hodet oppi tellaen når hun fyrer av en salve.... Men, som sagt... forholdsregler, så går det bra! Jeg bruker hansker når jeg rengjør, forstyrrer henne minst mulig slik at hun ikke får noen grunn til å sparke etter meg, samt vasker av med varmt vann (uten å klø hårene lengre inn i huden først) dersom jeg skulle være uheldig en sjelden gang. Skulle en bli uheldig å bli tagget, så kommer det igjen an på hvilken art en sitter med. Mine er ikke farlige, så jeg ville nok gremmet meg over å ha vært så uforsiktig, og uvøren, ettersom man nesten må kverken dem sakte men sikkert før den ville finne på å bruke giften til noe annet enn mat... Og jeg er nok for stor til å bli sett på som et potensielt bytte, så da ville det vært ene og alene min egen toskeskap som førte til uhellet. Dersom man derimot blir tagget av mer potente typer, så bør en ta forholdsregler. Greien er vel helst at det er ikke så mye en egentlig kan gjøre i etterkant, det er ingen "motgift" eller noe slikt en kan få. Da må en evt få medikamenter for å mildne symptomene. Men igjen... forholdsregler-forholdsregler-forholdregler... Kan ikke få understreket det nok! De aller fleste typene er slettes ikke noe farlige, og som sagt, dersom man vet hvordan en skaffer seg de mest potente artene... så vet en også hvilke forholdsregler en må ta. For ordens skyld, så er det til dags dato ikke et eneste dokumentert dødsfall etter å ha blitt tagget av en tarantell. Uansett type og gradering av potenthet. Så de flestes redsel for disse dyrene er fryktelig overdimensjonert... og mest basert på uvitenhet og ikke reell fare Dersom de skulle stikke av, så leter man Det er ulike arter, noen bakkelevende, noen treklatrere. Og man leter de stedene de mest sannsynlig vil trekke mot, sett utfra hvilken art de tilhører. Men.... igjen så er forholdsregler greie å ha Lås på terraene, så ingen barn kan åpne fra utsiden og ingen tella skyve den opp fra innsiden, så går det stort sett veldig greit!

Huff, det er det verste med å ha dyr og barn, døden... Vi mista jo Hottie i fjor sommer, brått og brutalt. Hun bare falt om og døde mens jeg hadde min datter og ei venninnes ene sønn med (4åringer). Jeg sendte vekk ungene da jeg skjønte hva som skjedde, men jeg hadde sagt høyt "herregud, hun dør!" før jeg løp bort til henne, før jeg sendte barna ned til huset etter hjelp. Så barna løp gråtende ned til huset og inn og ropte at Hottie var død. Vi snakket mye om døden med henne etter det, var vanskelig for jeg begynte jo å gråte når hun hele tiden spurte om igjen og om igjen om hvorfor hottie døde, om hjerte stoppa, hvorfor hjerte stoppa, hvorfor hadde hun blitt "gul i øya" (rullet med øynene) og laget rar lyd. Om igjen og omigjen og omgjen. Jeg tror jeg aldri har fått bearbeidet noen sorg så godt før, som med alle spørsmålene hennes som måtte svares på. Ikke at det er mindre trist, men gikk mye kortere tid før jeg kunne snakke om Hottie uten å begynne å gråte bare med tanken, enn det har gjort tidligere. Jeg lærte meg også at jeg måtte få lov til å si at "nå snakker vi om noe annet" når det ble for mye. For oss ble det viktig å gjøre det konkret for barnet. Forklarte at Hottie sitt hjerte var gammelt og sykt, og da kunne sånt skje. Vi fortalte at nå skulle vi begrave Hottie, det fikk hun være med på, og at når Hottie ble begravet så ble hun til en stjerne oppe i himmelen og der kan hun se ned på oss. Det verste for min datter var nok å se min sorg. Da jeg bar henne ned til huset mens Bonden tok med hunden, så klamret hun seg fast til meg og hikstet at hun ville ikke at jeg skulle dø. Så jeg måtte forklare at man dør ikke av å være lei seg, det er ikke farlig, og det går over. Og at jeg skjønte at hun syns det var skummelt å se mamma så lei seg, men jeg lovet at det kom til å gå bra. Har forsikra en million ganger om at hjertet til mamma og pappa og hennes eget, ikke er gamle og syke. Vi mista en hest før og etter det, men da var ikke hun med på samme måte, og var aldri like involvert i hestene som hun var med hundene. Da forklarte vi at de ble gamle og syke i hjertet sitt. Den forklaringen brukte vi også da bestemora døde nå i vår. Ja, har vært et år med mye død her på gården. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skulle gjort det i dag, om en av hundene skulle avlives og vi hadde tid til å forberede oss og sånt. For min egen del så tror jeg nok ikke jeg ville hatt barnet med på selve avlivningen. Ikke for å skåne barnet for døden, men for å skåne henne for min reaksjon. Men ville latt henne se hunden etterpå og vært med på begravelsen og sånt. Men sånt er så utrolig individuelt med hva som passer for det barnet og den familien. Da bestemora døde her så var jeg glad for at min datter allerede hadde opplevd død og sorg, for da hadde vi allerede en begrepsforståelse om døden inne.

Ja, se, sånn kan det gå! Legger ut video av han i Marvin-tråden snart, han er så søt på badet sitt! Herlighet. Jeg snakker med en hundedame som vil ha valpen ut på deleie (var den valpen jeg nevnte her om dagen). Hun har vært supersøt, men alt har vært litt sånn "for godt til å være sant". Billig valp bare for å "være en del av familien", hun bor langt unna, skal ikke ha noe i gjengjeld senere (kull osv.) og er som sagt bare søt. Jeg har aldri sagt at dette skal skje, bare at jeg synes det er en nydelig hund og lurer på hva hun tenker på med deleie. Vi har drømt og spekulert litt, men absolutt ikke bestemt oss for noe. Hadde kontakt for første gang på tirsdag. Og nå får jeg plutselig sinnameldinger her om at jeg ikke har bestemt meg enda, at jeg ikke tar telefonen (er på skolen, kvinne), med masse utropstegn og greier. Hun har heller aldri sagt at hun har lyst til å selge meg valpen, bare at hun liker måten jeg tenker og at Marvin er skjønn, liksom. Sist vi tekstet var det bare "sååå kult at du er skuespiller", og "ha en finfin dag!" og nå er mynten snudd, ja! Når noe er for godt til å være sant...