Leaderboard

Fra sist jeg tok headshots, som var i 2015, men det sier vi ikke til noen. Er nå 15 kilo tyngre, men det sier vi heller ikke til noen. Sverger også på at jeg har fått høyere hårfeste men det SIER VI IKKE TIL NOEN.

Har sendt oppsigelse nå. Gud så nervepirrende og skummelt.

Sånn, da var verden i vater igjen. Var i ferd med å gi opp hele sonen for godt da admin var vanskelig å få i tale uten fungerende bruker, men tenkte jeg fikk sette inn et siste intensivt forsøk på å få kontoen min reaktivert. Krysser fingrene for at det holder og at det ikke blir mer krøll. Og at jeg klarer å puste med magen og holde fingrene av tastaturet istedenfor å irritere meg altoppslukende når jeg ikke får verden til å henge på greip Sansa har rukket å 2 år og vel så det siden jeg tok en pause.

Et godt eksempel på at man ikke trenger kunne spesielt mye om hund selv om man har hund leeenge..

Jeg har jo nettopp tatt et nytt teambilde, så dere skal få se det Også profilbildet på facebook, så dere skal få en nærmere titt

På tide med et bilde av den unge lovende håpefulle pirajavalpen. Hadde glemt hvor mye de biter og hvor skarpe de valpetennene er Han er snart 3 mnd (neste uke) og enn så lenge har vi ikke trent på mye, bortsett fra at å tilby sitt er veldig positivt Skikkelig matvrak og nå begynner endelig de store gutta hjemme (5 og 9 år ) å tø litt opp og leke med han. De har til nå synes at han har vært en ekkel liten sak. Men nå løsner det litt.

Valper biter sjeldent fordi det klær i tenna, det er fluer i hodet, lek, frustrasjon, kommunikasjon m.m. dette høres dessverre ikke veldig unormalt eller alvorlig ut og er neppe aggresjon, men at det kan føler overveldende og ute av kontroll kan jeg forstå. Mitt tips, kom dere på kurs. Ellers, begrens deres konflikter med hunden. Bevar roen. Vær tålmodig. Gjennomfør det dere starter på, men ikke bruk fysisk makt eller tvang(med tvang tenker jeg på å typ trykke hunden ned, dytte inn etc, ikke bare holde i båndet for å hindre hunden i å gå inn døra feks, det må man kunne bruke). Ikke prøv å skremme eller press hunden (mentalt eller fysisk på negativt vis) om den synes noe er vanskelig eller kjipt, prøv heller å finn en positiv måte å jobbe sammen med hunden på. Finn metoder/verktøy for å unngå de vanskelige og uønskede situasjonene på, feks er hunden roligere å mer fokusert på dere om dere har godbiter så bruk det. Hunden skal fortsatt jobbe for belønningen, men bruk den hjelpen dere kan.

Sånn med unntak av evt innavlsdepresjon i linjer/rasen så er det vell få umiddelbare helsefordeler ifht blandingsavl. Spesielt på hund der veldig mange av helseproblemene er mer eller mindre utbredt på veldig mange av rasene som finnes. Det vil jo si at du på tross av evt blanding likevel risikerer å doble vise gener og få sykdom. Og, ikke alle uønskede gener trenger å dobles, for mange holder det i massevis at en av foreldrene bærer det med seg og gir det videre og da vil man igjen ikke nødvendigvis ha noen effekt av å blande med noen andre raser. Om noe så risikerer man jo faktisk bare å få flere sykdommer enn man ville risikert ved å holde rasene adskilt. For ikke å snakke om at blandingsavl sjeldent har opphav fra "øverste hylle", dvs det er kanskje under snittet ifht status på linjer, helsesjekk av foreldre, oversikt over hva man avler på osv. En større risiko i mange tilfeller. Nå er det langt fra sant at all rase avl er seriøst og bra osv, men det er langt fra noen automatisk positiv effekt av blandingsavl. Man trenger ikke lete langt for å finne masse "bevis" på triste eiere som har mistet blandingshunden sin for tidlig til sjukdom heller. For å drastisk og raskt få endring i ekstreme fysiske trekk eller for å unngå visse helseutforfringer der det er veldig utbredt i rasen å umulig og komme unna kan det være veldig bra, men da må det jo selvsagt være en plan på det. God oppfølging og gjennomføring og selvsagt nøye utvalgte individ og nøye utvalgt partnerrase hvor lignende problemer ikke forekommer etc. Og ulv ? mange fordeler får du neppe, men at noen kanskje vil ha, og trives med ulvehybrider, det er mulig. Dog ikke lovlig i Norge uansett. Enkle er de sjeldent, de har ofte mange utfordrende sider ifht å leve som kjæledyr og hvor godt det er for dyrene selv kan nok og diskuteres.

Så du vil ha en hund som ikke er rasetypisk? ...og folk lurer på hvorfor raser blir ødelagt...

Jeg vil si at det tipset hørtes veldig rart ut, og hvis det er veldig viktig med en hund som ikke har jaktinstinkt, så er kanskje en Beagle en dårlig kandidat.

Jeg vet ikke om jeg skal ha æren for det, men jeg sjekket nå den svenske siden, og biten om at snorkingen er en del av deres sjarme, er nå fjernet herfra Hurra for små seire

Den her er egentlig veldig bra. selv om man kan bytte ut "Get your dog neutered" med "Don`t breed your dog"

Bare å lage en ny tråd det?

Nå er det jo diskutert veldig hvorvidt nerver faktisk trekker seg tilbake eller ikke, og iflg flere studier så er nervene slik de er. Hjelper ikke å klippe ofte/tett innpå.

Det er det jeg egentlig ikke har. Fikk knapt sove i natt! Haha! Men når alt kommer til alt tror jeg det blir veldig bra..

Lurer på om det hadde vært like greit om det hadde vært to gutter mot en jente på Ex on the beach jeg, som det er med to jenter mot en gutt ...

Skulle ønske vi kunne hatt en ny tråd igjen og ikke denne fra 2011. Så blir det faktisk NYE bilder av medlemmene

Jeg tror det viktigste man gjør er å velge de kommandoene man vil ha, trene godt på dem, holde fast ved dem og bruke dem aktivt under trening/konkurranse Så man ikke stadig bytter osv. Fin økt!! Stol på Tidi, og om hun ikke klarer det, så er det bare å gå tilbake til grunntreningen til momentet

https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/

Takk for svar Jeg sliter alltid med å komme på hva jeg skal ha som kommandoer, så veldig greit å høre rundt hva andre har! Dagens økt var kjempe bra! Vi fikk en klasse 1 agilitybane av dommeren som skal dømme på helgens konkurranse. Første runden var det en god del nødhandling fra min side, mest fordi jeg ikke stolte på at hun ville ta alle hindrene på rettstrekket, så jeg rakk ikke opp til siste hinderet før vi skulle svinge av. Neste sted hvor vi møtte på problemer var vippen, hun gikk utenom den første gangen. Første gangen vi tok slalåmen vridde jeg meg litt for tidlig for å få henne inn i tunnelen, så hun hoppet ut ved pinne nr 10. Men etter dette var slalåmen råbra Så fornøyd! Neste stopp i banen var ved stigen. Vi holder jo på med løpende felt, så hun er ikke vandt med å ta den i bane, så hun skjønner ikke helt at jeg vil ha henne oppå den enda. Men resten gikk strålende En liten film fra siste runden, her bommer hun også på slalåmen først.

Begge mine tidligere blandingshunder ble syke. Eldste hadde artrose, kreft, fikk livmorbettenelse, ble blind og fikk prolaps i ryggen da den ble 13 år. Yngste hadde svulvst på hjernen, ble 2 år. ****** friske !!! Enda bedre om de hadde vært ulvehybrider

Hahaha nå lo jeg godt. Blandingshunder arver selvfølgelig like mye dårlige egenskaper fra sine foreldre som alle oss andre. Når det er sakt så har man tidligere (og noen gjør det enda) drevet mye innavl og det er en fin oppskrift på hvordan få sykdommer og problemer på senere generasjoner. Det andre mer positive er at såklart virker rase hunder mer syke når man faktisk dokumenterer tilfeller av sykdom kontra de med blandinger som sjeldent gjør det med mindre hunden virker alvorlig syk. Det er jo ikke alle plager som tar livet av en hund. Jeg har sett mange Blandingshunder som burde vært sjekket for HD spesielt. Hvor den ulven kommer inn aner jeg ikke, men kanskje han mener at siden de er ville og driver helt naturlig seleksjon er de automatisk best? Men de driver jo ikke å avler etter hva vi folk ønsker å ha i hus så det gir ikke mening i forhold til egenskaper. Man får ikke flotte stødige hunder av å krysse inn ulver for å si det sånn. Ikke er det lov i Norge heller. Søker man litt på nett så finner man folk som har ulvehybrider og skjønner straks at det er for spesielt interesserte. Men jeg har noen liknende venner som mener at renrasa hunder er helt grusomt og burde vært forbudt. Jeg gidder sjeldent diskutere tema ettersom ingen av de har gjort noe større research enn å se en artikkel og bestemt at sånn er det!

Vi har vært på fjellet i helga og det var sååååå deilig. Elsker å gå i fjellet. Ryper fant vi også. Flinke hunder. Valpen er for liten, så han var på hytta sammen med datterbarnet og barnepasser. Hardt å være på jobb igjen og her koker det, druker i jobb og vet ikke helt hvor jeg skal starte. Det er så gøy med fuglehund i fjellet, å gå opp når de står i stand, spenningen er stor og så fint å se rypene flakse avgårde etter et finr fuglearbeid.

Spørs jo på hunden, men om den er veldig på katter så er det kanskje for mye å håpe på at nabokatten får være i fred. Ikke uvanlig at selv hunder som er kattevant og greie med katten (inne iallefall) mener at husets katt er fritt vilt om man møte ute.

Åååh Jeg begynte med en gang å trene på det. Han får bare hilse på og leke med faste venner løs. Han er veldig sosial så det er vanskelig å forstå at han ikke får hilse på alt og alle ?

Jeg registrerte så vidt at det kom en lyd fra gangen, men da jeg virkelig lytta etter hva det var måtte jeg le; Skoj sto der og blåste bobler i vannskåla

Vi trener og vi trener om dagen Til helgen er siste agilitykonkurransen for denne sesongen, jeg er spent! Blondie skal få starte i senior, så vi har trent litt slalåm i det siste. Det går innimellom kjempebra, mens andre ganger glemmer hun de 2 siste pinnene. Jeg gidder ikke å gå tilbake i innlæringen med henne tror jeg, så vi får bare håpe det går bra. Tidi har fått noen utfordrende slalåmer i det siste på trening. Vanskelige innganger, tunnel før eller etter slalåmen. Jeg har også trent på at jeg skal kunne løpe mer ved siden av henne mens hun går slalåmen, og jobbet meg sakte meg sikkert mot at jeg skal kunne løpe foran henne. Det begynner å komme seg! Vi trener også masse løpende felt Team bilde! Ellers jobber vi fremdeles med rallylydighet. Blondie har fått jobbet mye med direkte dekk og en del høyreføring i det siste. Tidi har såvidt fått begynne innlæring av elite øvelsene, så vi trente på å sende ut til kjegle forleden dag. Det gikk veldig fint, da hun har trent på å løpe rundt kjegle før. Vi må bare få ståen til å bli mer tydelig, hun vandrer litt fremover på den. Også må hun lære seg å bli avstandskommandert i dekk og sitt ute ved kjeglen og at det er andre rallyskilt rundt og hun ikke løper til de istedenfor kjeglen. Ellers er det flere øvelser jeg og Tidi må jobbe med før start i elite rally. Sitt under marsj har vi aldri prøvd, jeg tror hun kanskje lærer den veldig fort 360 rundt fører under marsj må vi trene på Dekk under marsj avstandskommando, her igjen må vi trene på selve avstandskommanderingen. Samme blir da under øvelsen stå under marsj avstandskommando Dekk under marsj - kall inn fart, denne øvelsen tipper jeg hun tar fort, men vi må jo prøve Helt om fra hverandre, generelt må vi øve på alle vendingene, både mot hverandre og fra hverandre Jeg tror hun kan mye av de andre øvelsene greit. Vi må trene en del på høyreføringen, spesielt sitt-sidebytte-sitt er en øvelse fra klasse 3 med det nye reglementet hun ikke kan enda. Vi må trene masse på stå, i og med at det var en av de øvelsene jeg trente inn på veldig kort tid sist som ikke satt helt før vi skulle starte i klasse 3. Det samme gjelder rygging, den var hun ikke så trygg på i fjor heller. Sist men ikke minst så må vi trene på å kunne gjøre lydighetsting etter agilityhinder. Det er vanskelig Men ellers tror jeg at vi kan sikte oss inn på start i slutten av september kanskje!

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller. Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder.. Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg. Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen. Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker.. Kort sagt: er man virkelig glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær.

Så nydelig! Lille krøllebøll begynner å bli stor gutt! 5mnd og 15 kg nå. Nesten alle melketennene byttet ut og noe mer fornuft er kommet inn ? Han er en fantastisk fyr! Avbalansert, vennlig, mild og tøff, treningsvillig og mammadalt

I går debuterte vi i bruks da vi startet D-spor. Jeg var supernervøs, mest av alt for fellesdekken. Jeg hadde sommerfugler i magen flere timer før konkurransen. Jeg kjenner alltid hjertet banke så hardt under fellesdekken, jeg er så redd for at hun skal reise seg. Jeg prøvde en ny taktikk med å synge en sang hodet mitt, men jeg var så nervøs at jeg glemte teksten Det gikk heldigvis fint, hun lå Vi fikk trekk pga dobbeltkommando på neddekk da hun var så fokusert på å sitte i og med at vi hadde sittet lenge før hun ble bedt om å ligge. Nervøsiteten hang litt igjen videre i lydighetsprogrammet noe som resulterte i at hun falt litt ut innimellom. Poengene ble som følger: Fellesdekk: 9 Lineføring: 7 Dekk under marsj: 8,5 Innkalling: 10 Apportering: 8,5 Fritt hopp over hinder: 10 Sum lydighet: 228,5 Video av lydigheten. Deretter bar det videre til skogen. Jeg var litt nervøs for feltsøket også, men ikke like nervøs som for fellesdekken. Først kjørte vi en kjapp oppvarming hvor jeg la ut to gjenstander, hun plukket og avleverte fint. Så gikk vi ut i feltet. Jeg sendte henne, og hun løp ut en veldig bedagelig galopp. Veldig unormalt fra hva jeg er vandt med, hun pleier å løpe full fart. Men hun fant en gjenstand fort og kom inn i igjen med den. I det hun skulle avlevere var jeg litt sløv på å ta i mot gjenstanden, så vi mistet den på bakken. Det er min feil, jeg sliter skikkelig med å ta i mot skikkelig Sendte henne ut på neste gjenstand, den fant hun også ganske kjapt, inn og leverte den superfint! Da vi var ferdig var jeg veldig i stuss på om dommeren skulle si "jatakk" når øvelsen var ferdig slik som i lydighet, men det gjorde hun ikke. Så jeg stod der litt før jeg løste ut Tidi og roste henne. Det endte med 9,5 på feltsøket! Så var det dags for sporet. Det var jeg minst nervøs for, men nå som alt annet hadde gått bra tenkte jeg at da er det vel typisk at det jeg er minst nervøs for er det som ikke ville gå bra Det var utrolig spennende å gå bak henne og overhode ikke vite hvor sporet gikk. Jeg måtte bare stole på henne. Første pinnen gikk hun utenfor sporkjernen akkurat ved, men jeg gikk i sporkjernen så jeg så den. Jeg hjalp henne med å plukke den slik at hun ble minnet på at hun skulle plukke pinnene. De neste pinnene plukket hun helt selv! Før pinne 3 trodde jeg at vi hadde gått feil, jeg hadde ikke sett en pinne på lenge og vi hadde nylig gått en vinkel så da ble jeg usikker. Men hun fant alt Dermed ble det 10 på sporet! Sum på spesialdelen: 386 En super dag, en super hund Det endte med en 3 plass med en sum på 614,5 poeng, dermed opprykk til klasse C!

Ja, straff er særdeles effektivt, men det har mange negative konsekvenser, og styrker ikke samarbeidet og er svært sjelden etisk forsvarlig (dog kan jo straff være noe uskyldig, men jeg tenker da mer på metoder som ofte brukes på våre typer hunder, og der innebærer det ofte frykt og smerte). Ene min ble kjemisk kastrert rundt samme alder som din, for plutselig hadde alt med pels og puls løpetid i hans hode. Det hadde en poisitiv effekt på han og hjalp han med å lande, han er nå åtte år gammel. Det er vanskelig å utkonkurrere selvbelønnende atferd (både fordi det har en høyere verdi i seg selv og fordi belønningen kommer så raskt) som å løpe etter vilt, stikke av osv. Vi har også hunder hvor alt som kan minne om vilt/fugl har høy verdi for dem. Jeg ser jo godt det nå som jeg har fått meg gjeterhund, at jeg har mye høyere verdi for terven enn for setterne. Han er mer opptatt av hva jeg gjør enn de er (om vi ikke er i treningssituasjn da, da er de flinke til å ha fokus, men til og med der har de lettere for å falle ut enn terven). Jeg tror, ut fra det jeg leser her, at du har en hund med mye stress og drifter, og det er bare slik den hunden er, men at du kanskje med trening og tid kan få dempet noe av det. Håper den kjemiske kastreringen hjelper litt, og at hunden lander litt de neste par årene Med Isak var det som å skru på en bryter da han ble to år, han ble mye behageligere å ha i hus.

Jeg har fått tilbud om å være ekstrahjelp der jeg har sommerjobb nå! Fått kontrakt for et år, men vet jo ikke hvor mye det vil være snakk om. Ble forespeilet rundt 100% hvertfall de første 2-3månedene. Så det er en start tenker jeg, og jeg er kjempeglad Har jo vist seg å være vanskelig å få seg jobb som radiograf, så kjempeglad for at jeg har fått noe

En hund som skal avles på bør være over gjennomsnittet god for rasen sin. Om din hund er det, det vet jeg ikke, men at en hund er snill, frisk og føder selv, er normalt sett ikke en "god nok" grunn til å avle på en hund. Når hunden i tillegg har mentale brister ift andre hunder, tannmangel og patellaluksasjon grad 2, så synes jeg nesten det sier seg selv, med mindre det står veldig skralt til hos rasen. Du skriver ingenting om hunden er stilt ut eller mentaltestet, og ev. med hvilke resultater, men det er jo også ting man bør ta i betraktning.

Det finnes nok rimelig mange championhunder med diskvalifiserende feil, dessverre... Men de er nok kanskje sparsomt stilt, og kun for visse dommere. Jeg ser det heller som et kvalitetsbevis at alle spesialdommerne jeg har stilt for (med unntak av én, som ikke ga CK pga manglende bruksmeritter), har gitt bikkja CK. Dvs at han jevnt over holder en god kvalitet. Personlig gidder jeg ikke å stille for en dommer som jeg VET at ikke liker hunden min. Det er bortkastet tid og penger. Det er fordi jeg stiller for å vinne, og selv om dommeren ser at jeg har en god hund, så liker han kanskje ikke typen, og da har vi liten sjans til å nå opp. Nå har heldigvis ikke min hund noen diskvalifiserende feil sånn sett, men gud bedre, det finnes mange schäfere som er alt for stor. 60 er makshøyde for tisper, og 65 for hanner. I tillegg er det tillatt med +1 cm, dvs ABSOLUTT makshøyde er 61/66. Noe større enn det er DISKVALIFISERENDE FEIL. Likevel er hanner på 67/68 cm championer... Noe av problemet på rasen er at den generelt sett har blitt litt for høy, og med mindre dommerne faktisk måler (noe ikke alle gjør), så ser de egentlig bare en gjeng med store hunder og tenker at "dette er normal størrelse" (allrounddommere). Min middels store hund (63) har derfor i konkurranse med hunder på 65+++ fått beskjed om at han er FOR LITEN. Dette var selvfølgelig allrounddommer... for en schäferdommer har min hund ideell størrelse, men det hjelper lite når man møter en dommer som ikke har lest om høyde i standard og som ikke bruker målet sitt. Jeg tenker vel ikke at det er uetisk (så lenge man ikke har forledet dommer på noe vis eller juksa), men man bør jo kanskje ha det i bakhodet hvis det er mtp avl. Gode utstillingsresultater gir ikke en god avlshund, spesielt ikke når man har "plukket" dommere.

I dag har vi omsider tatt røntgen hos tannspesialist. Og vi kom ut med alle tennene i behold, for å si det sånn. Klinikken som tok tannrens på henne for drøyt to uker siden mente at den ene hjørnetanna oppe var så kritisk at det var snakk om liv eller død, den måtte trekkes uansett. De snakket endatil om en fistel(?) som nådde nesten helt opp til øyet (wtf?). Det viste seg å være totalt pisspreik. Passelig forbanna nå, kan du si... Det var 3500,- i totalt unødvendige veterinærutgifter.

Å fy søren. Ante ikke at det var så ille. Må være grusomt å leve med. Det er ikke rart disse hundene ikke orker å være med på ting...