Leaderboard

Mann er i hus og hund er i hus begge to! Nå kommer det en morsom historie! Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for å vise det helt foran meg. Ikke veldig, men han leker litt kul og ikke vil ta så mye ansvar eller blande seg noe særlig. Her om dagen fikk jeg ENDELIG ha han i sengen, det har jeg egentlig bare ventet på. I går var kjæresten på byen mens jeg var på nattevakt. Ved midnatt får jeg melding: Jeg hater deg. Er på vei hjem nå. Folk lurer på hvorfor jeg drar, og jeg er sånn: Marvin er alene. Han trenger pappa. Hvorfor fikk vi denne skapningen? Nå liker jeg også gutten! Vil presisere at jeg ikke har så mye som hintet til at han skal dra hjem, og at Marvin heeeeeelt fint klarer å være alene noen timer på natta. Kjæresten var litt småberuset, og ringte meg etterpå. I løpet av den samtalen kom det frem at de to koser seg glugg i hjel når de er alene. For det første har jeg hatt helt rett i at godbitposen tømmes fortere enn hva som gir mening. For det andre får Marvin en tur hver formiddag som jeg ikke visste noe om, mens jeg er på skolen. For det tredje har han SOVET I SENGEN HELE TIDEN, kjæresten har bare ikke villet innrømme det Jeg dør av det mannebeinet! Han har løftet Marvin opp i sengen hver morgen når jeg drar. Ikke RART han plutselig begynte å mase noe fryktelig på å få komme opp i sengen!!! Jeg tok selvfølgelig samtalen videre til å foreslå en hund til, det fikk jeg ikke. MEN dette er jo veldig bra - og fryktelig morsomt. Fulle kjæresten gikk og lo for seg selv, og bare: Jeg kan jo ikke la deg se han som nesten nektet deg hund plutselig dulle og stelle og kose. Så det vet ikke du. Men han har det veldig bra når du er borte. Bare det at han SAVNER Marvin når de ikke er sammen er jo ganske sjukt med tanke på utgangspunktet.

I dag ble det bestemt at denne prinsessen skal flytte til oss om en uke! Kanskje noen av dere kjenner henne igjen? Måtte den neste uken gå FORT!

Link blir 15 uker i morgen og er en ****** og søt liten sak. Han er så kontaktsøkende og med mye futt i kroppen så jeg gleder meg til all trening fremover. Forhåpentligvis blir han en fin konkurransehund Favoritthobbyene om dagen er å bite i alt som beveger seg, grave ut alt vannet i vannskålen og å overfalle den alt for snille katten vår. Slitsomt? Ja, men det er vel sånn det er å ha valp, jeg hadde bare fortrengt det Hjemmealene treningen går supert,, men han nekter å være i valpebingen, derfor er leiligheten valpesikret og den voksne hunden plasseres i bingen når vi er borte for å få fred. Hun vil jo helst ligge og sove uansett Vi har fått mye oppmerksomhet på tur, så nå har han forventninger til alle som går forbi. Hittil har jeg bare latt folk hilse for å sosialisere, men tror jeg må begynne å begrense det litt. Når begynner dere å trene på at de ikke får hilse på alt og alle? Han virker jo så trygg på det meste nå, så jeg tror tiden er inne for å trene på det

Rana vokser og vokser. Hun er litt over 4 mnd, og nærmer seg nok 20 kg. Fremdeles en utrolig herlig valp!

Flee nærmer seg 4 mnd og har blitt en laaaangbeint liten sak på 11kg Første gang jeg har hatt en hund i hus der jeg kjenner at kjemien stemmer absolutt helt - det er utrolig morsom! Hun er perfekt på alle måter og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli bedre kjent med henne

Da var vi hjemme frs endte utstilling,og det gikk supert ? pelsen ble sånn rimelig bra, og hun oppførte seg strålende. Ble excellent, med bedskjed om at han likte typen godt, hun var passe stor, og ryggen passe kurvet. Brystet er litt for vidt, men det gikk seg antakelig til med alderen. Ellers sa han «I predict great things for her», og den lever jeg lenge på ? Fikk cert, ck, BIM, og BIR Jr. ?

Valpekarieren ble avsluttet på beste måte . Bir og Bis 2 på en spesial ♡ Lille rakkeren er på vei til og bli junior ♡

Krutt, 9 mnd i morgen og 22 kg tung. Stor sak han der! Straks like stor som hannen vår på 4,5 år, og større og mange kg tyngre enn tispen vår

Dette har vært litt av en helg! De siste ukene har vi i all hovedsak hatt fokus på lydighetsøvelser, og knapt trent på å stå på bord eller annet knyttet til utstillingstrening. Mine vakter på jobb har kræsjet med ringtreninger, noe som har resultert i at vi ikke har fått med oss en eneste ringtrening før vi i dag tidlig pakket sakene og reiste på Smula sin aller første utstilling! Klokka 05.30 ringte klokken i dag tidlig. Ut vinduene kunne jeg se at hele gaten vår var mørklagt, ikke ett eneste menneske hadde stått opp på denne tiden en Søndag morgen. Jeg satt beina i det kalde gulvet, så ut vinduet ned den mørke gaten og tenkte at vi hundefolk er gale. klokka lyste 05.32. På tide å trå ned i støvlene, ta på seg den lange tykke jakken å gå ut for å se til hønene og gi de mat og vann før avreise. kl 06 var morgenstellet ferdig og det var tid for en rask tur med den andre hunden vår som ikke skulle være med på utstilling. Deretter vekket jeg mannen som skulle være med, han ordnet klar frokost og tok tingene våre ut i bilen mens jeg gjorde klar Smula. Da klokken slo 07 var vi på vei ut fra gårdstunet. Bilen var pakket, hunden sov i buret sitt og på veiene møtte vi knapt annen trafikk. Det var såvidt blitt lyst ute og vi hadde E39 omtrent helt for oss selv der vi kjørte mens praten om hund gikk mer eller mindre uten stopp. Tidvis avbrutt av noen slurker kaffe. Gradestokken viste bare 6 grader og jeg var glad vi skulle tilbringe de neste timene i den varme bilen. Da vi nesten var fremme, kom jeg til å tenke på godbitene... Hadde jeg husket å ta de med meg? Smula sin favoritt er løvtynn skinke (!! selvsagt får hun da det som belønning....) og jeg hadde for ordens skyld lagt den fint inn i kjøleskapet kvelden før, oppskjært i strategiske små biter. Jeg så gjennom tingene hennes litt småstresset og måtte fort innse at skinkebitene lå igjen hjemme. Vi hadde relativt god tid så vi svingte inn på en Statoil å bestilte en kald grillpølse. "Hei! Kunne jeg kjøpt en kald grillpølse?" Det er antagelig ikke det de hører mest av klokken 09 en Søndag morgen. Hun som sto i kassen så ut til å bli litt satt ut, men fant frem en kald pølse som hun la fint i litt papir og spurte om vi trengte servietter. En pølse rikere og vi fortsatte mot utstillingen. Smula imponerer som vanlig og sov seg gjennom den nesten 3 timer lange bilturen. Rundt klokka 09.45 var vi fremme og gradestokken hadde heldigvis steget litt. Vi tok ut Smula og lot henne gå på do, drikke litt og bli kjent på området. Mens vi ventet på utsiden av hennes ring, kom vi i prat med flere som hadde hund i gruppe 9. Herlige mennesker som kom med flere gode råd og tips til en som er helt grønn når det kommer til utstilling. Jeg sto å så på de flinke valpene og hvordan de stilte seg opp på en så rolig og fin måte. Det lå utvilsomt mye trening bak prestasjonene i ringen! Det fikk meg til å reflektere nok en gang over om det var rett av meg å stille. Smula har knapt stått på ett bord i sitt snart 5 mnd korte liv, langt mindre har hun hørt kommandoen "stå". Det hun har hørt mye av og begynner å bli skikkelig god på, er dekk og sitt (!!!) Jeg fant ut at vi fikk gjøre noen repetisjoner med den ganske ukjente kommandoen "stå" for å se at hun i det minste forsto dette delvis. Hun gjorde først noen flotte "bakoverdekk" som jeg hadde mest lyst til å rose opp i skyene, men jeg innså jo at disse momentene overhode ikke måtte belønnes nå. Her ble stå belønnet for alt det var verdt, med en halv grillpølse i hånden som belønning! Jeg hadde nemlig ikke tenkt på at det kunne være taktisk med en veske til godbitene, eller i det minste lommer på klærne. Pølsen i hånden og en leke i buksekanten, vi var så klar som vi kunne bli! Rett før 10.30 ble vi ropt opp. Inn i ringen bar det,og rett opp på bordet. Smula er en veldig trygg og sosial valp og det fikk jeg tydelig erfare i dag. I ett fullstendig ukjent miljø med helt nye mennesker og hun godtok både tannvisning og visitering mens hun sto med logrende hale og ett mykt og vennlig språk. Den russiske dommeren fikk ett kyss på nesen av henne og smilte heldigvis bare av det hele. Ned på gresset igjen og vi fikk kommando om å løpe i trekant. Jeg måtte tenke meg om 2 ganger før jeg begynte, jeg var nemlig så fornøyd med tryggheten hennes på bordet at jeg omtrent hadde glemt at det var mer vi skulle gjøre. I trekant gikk vi, Smula gikk spor med nesa i bakken den første delen, før hun innså at jeg fremdeles hadde både pølse og leke og fikk vist noen virkelig flotte travsteg på slutten! Etter Smula sin runde,skulle resten av klassen vises før det var premiering av klassen. Jeg var så fornøyd med Smula og hvordan hun håndterte det hele at jeg var på vei ut av banen da jeg hørte navnet mitt bli ropt opp av speakeren. Jeg bråsnudde og trodde jeg hadde mistet noe. Ser at dommer og ringsekretær smiler og holder hånden mot meg. Jeg sto der som ett spørsmålstegn og spurte om jeg hadde gjort noe galt eller om vi var eliminert. Plutselig ser jeg at de har en utrolig stor og flott rosett i hånden som de gir meg, samtidig som de strekker frem hånden for å gratulere. Jeg måtte se ned på rosetten og spørre om det var premie til alle i klassen? Samtidig som jeg spør hører jeg på nytt over høyttaleren at de roper opp "BIR valp" etterfulgt av mitt og Smula sitt navn. Jeg skalv i armer og bein mens jeg mottok premien og takket dommer og ringsekretær. Bort kommer flere fra sidelinjen og gratulerer, de gir så fine tilbakemeldinger på Smula og jeg ble fullstendig overveldet av det hele. Så stolt av den lille og modige valpen min, og så satt ut over at hun tar med seg klasseseier i sin aller første utstilling, til tros svært lite trening. Kritikken fra dommeren var super, jeg kunne ikke vært mer fornøyd! I gruppefinalen var hun veldig trøtt og sliten, men også her gjorde hun alt det hun kunne. Ingen premie med herfra, men jeg er så stolt og imponert av henne og innsatsen hennes i dag på en helt ny arena og i en situasjon hun aldri før har vært i. Vel hjemme har Smula sovet i hele kveld, hun er tydelig sliten og trøtt etter lang og innholdsrik dag med en flott gjeng på to og fire bein. Vi gleder oss til veien videre!

Håper det kommer en liten portisfrøken her i løpet av høsten. Gamla måtte få være alene den siste tiden av livet sitt, og siden jeg ikke viste hvor lenge hun ville vare ble det vanskelig å planlegge/bestille valp. Nå er gamla plutselig borte, det gikk mye fortere enn jeg trodde på slutten, og jeg vil helst ha valp i går!! Vært i kontakt med oppdretter som venter et kull med termin nå til uka, håper det er en tispe til meg der.

Kjøper du en valp til blir det mindre tid og oppmerksomhet på marvin. Det virker hyggelig nå, men så kommer han i puberteten og blir et troll. På den andre siden er han jo mindre enn en sko... ??

Jeg får iallfall lyst på katt av å se disse bildene. Så fine bilder av så nydelige puser

Hundepark er utelukket i utgangspunktet i mine øyne. Jeg orker ikke å utsette hunden min for å måtte forholde seg til tilfeldige hunder av alskens mentalitet som befinner seg i sånne parker. Uansett så er det å be om konflikt å kaste godbiter eller leker i hundeparker. To ganger var jeg i sånn park med Midas, begge gangene møtte jeg usikre hunder som utagerte. Den ene gangen var den redde og fryktaggressive hunden i bånd mens de andre løp rundt. Selvfølgelig ble det en håpløs situasjon for alle parter, og når jeg sa fra til eier så fikk jeg bare beskjed om at hunden ble trent til å være med andre hunder på denne måten. De erfaringene jeg har gjort meg, og tanken på at alle hunder uavhengig av kjønn, alder, mental tilstand og helse skal kunne leke løs sammen gjør at jeg holder meg langt unna. Å blande denne tikkende bomben med godis og leker i tillegg? Så langt i fra en god idé. Jeg lar også hundene mine leke med andre hunder, men da er det hunder de blir godt kjent med, vi går tur sammen og de får leke. Bare det å stå i ro et sted og la hunder leke kan være nok til å bygge opp en konflikt. I hundeparker overlater man faktisk ansvaret for ens egen hund sitt velbefinnende til andre menneskers vurderingsevne i forhold til om hunden deres er i stand til å tolerere og respektere alle andre hunder. Og så stor tiltro har jeg ikke til alle hundeeiere. Finn faste lekekompiser til hunden og gå tur sammen, det er den beste måten å sosialisere på synes jeg.

F*en dere... Nå har jeg forelsket meg i en valp til. Skalikkeskalikkeskalikke!!!

I dag har samboer og jeg vært å signert på bil. Så på mandag kan forhåpentligvis samboer hente sin nye bruktbil Det ble en Mitsubishi denne gangen, så får vi håpe den er av bedre kvalitet enn den forrige han hadde. Jeg gleder meg nok litt jeg også, bilen var utrolig fin og virket velholdt

Tiden flyr den Nå blir det litt så som så med trening med en liten en her hjemme, og stort sett vært uten bil siden april.. Nå er vi vell strengt tatt klar for start, må bare trene litt dekk, for det har vi omtrent ikke gjort, og hun er ikke så god på det.. Men nå burde jeg jo hive meg rundt å få gjennomført (eller iallefall forsøke å gjennomføre) disse målene våre, når vi strengt tatt er klare for det.. Så da vurderer jeg å melde på klasse 1 lp den 2.9 (sånn om typ en uke) Man rekker å få inn dekk til da og få nervene under kontroll, sant også kan jeg prøve på fp den 29.9. og evt en sjanse til på lp, evt lp2 7.10. Spennende høst iallefall da. Litt bilder fra sommeren Også kommer det jo et nytt flokkmedlem om bare litt over en uke *enda mer angst* Men hun er iallefall veldig søt og tror Bølla gleder seg, uten at hun vet det enda

Bare 16 dager igjen til henting

Til onsdag skal vi besøke valpene igjen

De to siste linsensløpene ble bestått i dag! ✔️✔️ Da er vi klare til Høstprøven og skal ligge i hardtrening for å bygge mer kondis. ? Luna var også med som alltid. Helt kake etter å ha sett på i 4 timer ?

Da var valpekarieren over. 12HP av 12 murlige. 9 bir 2 bim. 2 big4. 2 big2. 1 big1. 1 bis2-spesial. 1 bis1. For en valpekariere ♡ Nå er det bare og håpe hun følger brors karriere som junior ♡Rundt 7 mnd. Vokst seg stor og fin ♡

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første.

Så fin, valpen og!! Spennende rase å følge litt med på!

Takk! Nå har vi flyttet til Lofoten, nærmere bestemt Gimsøya! Drømmen om å bo på landet har med andre ord endelig gått i oppfyllelse! Liker meg så godt her allerede! Hesten har fått plass på en liten travstall med veldig trivelige folk, hvor han får gå ute på kjempestort og flott område hele året (og komme inn på stall også). Så bor vi veldig nært, 5 min å kjøre og en halvtime å sykle (hvertfal når jeg sykler med Aska, hun traver ved siden av sykkelen). Er så deilig å endelig bo i Lofoten, det har jeg drømt om veldig lenge. Aska opererte bort en kul på fredag, og det var selveste lillesøster som sto for operasjonen. Hun har et år igjen på veterinærstudiene i Slovakia, men har hatt sommerjobb som veterinær på Leknes. Operasjonen gikk fint, men jeg var til tider litt nervøs der jeg sto. Ble et temmelig heftig "hull" igjen på ryggen der som kulen hadde vært, og mange sting til å sy det sammen. Men hun virker heldigvis ikke å ha vondt, og hun lar stingene være i fred, så hun trenger bare bruke kragen når hun er alene. Så nå er hun sykemeldt som redningshund inntil hun får fjernet stingene og det er grodd. Ikke noe særlig å ha tjenestedekkenet gnagende oppå der.

Brukt halm i flere år, men i år gikk vi over på treull pga tørken rundt i landet. Veldig fornøyd med det foreløpig. Ikke prøvd det lengre enn en mndes tid. Har hatt tepper og saueskinn i huset til shibaen, og det fungerer kun om man er flink til å sjekke innunder ofte og ta ut underlagene for tørk. De blir mye våtere enn halm og treull, og må taes ofte ut å tørkes.

Noen jeg kjenner har snekra tre-senger til hundene, som da står noen cm over bakken. Det, og så ulltepper oppi så blir det nok bra. av varmekilder har KK-import noe. varmelampe ala det man bruker til smådyr og gris er jo nevnt- der skal du være nøye med renhold og fjerne støv regelmessig

Vi bruker treull:) genialt☺

Lykke til på konk. Det nydelige uttrykket da

Ah, så for meg betonggulv rett mot bakken, derfor jeg tenkte isopor eller noe som isolerer mot bakken. Hundene jeg vokste opp med hadde senger i husene sine som besto av en snekret ramme med isopor i bunn og ullpledd eller halm oppå. Hvis gulvet allerede er isolert funker det sikkert med bare ullteppe eller lignende.

Fraråder alle fransk bil, ja, i alle fall brukt. Min franske endte på hugger'n da det var plent umulig å finne en del til den. Mazda, Toyota og Honda har jeg god erfaring med og hørt mye bra om. På Mazda er det et stort problem med lakken på noen årsmodeller og Honda er det lite av her i området, så det var Toyota som var mest aktuelt for meg. Er veldig fornøyd med tyskeren da, enn så lenge i alle fall. Den ser ut til å være litt disponert for rust, som du sier. Det eneste positive med den franske var at lakken var fantastisk, - ikke et eneste hull gjennom grunningen noen steder. AN har jeg nettopp sett "Lovleg" på NRK. Litt pussig skrevet, men mye mer underholdende enn Blank (ikke at det skal så mye til da). Edit: @Tonje Aj, fryktelig irriterende med slike husverter. Håper de får ut finger'n. Om ikke annet burde du få lov til å lempe maskina utenfor døra i det minste, hvis de ikke gidder å hente den selv. @Mrs.Fisken Heldig!

Fine hunder. Blikket på nykomlingen er jo bare bedårende.

Sjekk ut svenske Robur. Jeg kjøper det via Animail da ingen dyrebutikker i nærheten av meg fører dette foret. Inneholder rundt 40-50% kylling og av dette er det en del fersk kylling også. Ikke bare kyllingmel. Hos oss fungerer ikke RC noe særlig og valpen vår vendes til Robur puppy nå.

Provit har frossent fôr, i tillegg til de frysetørkede godbitene. Når jeg ser angitt vekt, så får hun jo faktisk ganske greit med V&H siden hun også har fri tilgang til tørt. Hvis det funker med en gitt mengde, så hold dere til den, eller bytt ut akkurat denne mengden med noe annet rått. Det gjør jo gjerne folk som råfôrer (varierer altså). Jeg har vært fornyøyd med valpefôret til Acana, men det finnes utrolig mange fôr på markedet, og det som funker for en hund kan være fullstendig feil for en annen. Du må nesten prøve deg frem, men gjør det gjerne i et rolig tempo.

Masse lykke til med konkurranse ? Gleder meg til å møte nye tilskuddet!

Sorry, denne har jeg ikke fått med meg. Her er røntgenbildet til bølla(fikk ikke hd bildene..) Hmm, du kan vell få ta og avlese bilder i Finland, eller kanskje du må ha registrert adresse der? Vet hunden ikke må være registrert der iallefall, men da får man en diagnose som bare er "gyldig" i Finland. Men det er jo helst noe å tenke over ifht avl etc og da helst friske hunder. Dog er graderingen ganske enkel da så om det bare er for din egen del så er det grad 1, små utvekster og/eller sammenvoksing i ytterkant av virvelen(symetrisk på begge sider av virvelen), grad 2 er sammenvoksing midt på virvelen, grad 3 er usymetrisk, slik som bølla har feks, med sammenvoksing på en side bare og grad 4 er 6 eller 8 virvler istedet for 7. Bølla får heller ingen restriksjoner, hun er veldig uforsiktig/voldsom og har høy smerteterskel så hun får smell etter smell, dog aldri vært skadet/smertepåvirket over tid og enn så lenge har jeg ikke merket noe fra ryggen som jeg vet iallefall. Hun skal få være i god form og leve livet som hun selv vil, om det så korter ned livet noe så er det verdt det. Kvalitet over kvantitet tenker jeg. Dog tror jeg som deg at det er flere fordeler enn ulemper med å få utfolde seg godt Hun har hatt en periode hvor hun ikke ville trekke på ski/sykkel, men det er jo umulig å si om det var ork/interesse det sto på eller noe annet. Hun har jo vært aktiv ellers og ikke holdt igjen noe på andre områder, og hun har vært med å løpt ved sykkelen uten at det har virket problematisk. Nå har hun kviknet til igjen så litt spent på å se hvordan det fortsetter og om det kan være ryggen eller om det heller har vært en "periode"(hun er jo ung enda) eller løpetid/innbilt eller noe slikt. Eller om det er grønnleppemusling tilskuddet som har hjulpet på noe. Får vell se om det dukker opp noen rød tråd etter hvert. Også kommer jeg til å følge henne opp jevnt med fysio e.l. for å både forebygge og for å plukke det opp tidligst mulig om det begynner å sette seg noe sted.

Jeg slapp en av mine en gang, på grunn av hund som kom løpende mot. Det skjer aldri igjen, for opplevelsen av at min hund ble jaget, og ikke var mulig å få tak i på over en time (ble redd, og blokkerte alt rundt seg), frister ikke til gjentakelse... Huskyene slipper jeg uansett ikke, så da får jeg bare håpe at majoriteten av de som slipper bikkjene sine har et snev av kontroll (noe hvertfall en grei andel ikke har), og hanker dem inn. Mine vil aldri få naturlige møter, all den tid de alltid er koblet, så det er både tankeløst og tåpelig å slippe hundene sine bort (uhell skjer, og er noe annet enn det jeg snakker om).

Det der hadde jeg ihvertfall anmeldt. Det er sikkert lite de kan gjøre om du ikke veit hvem det er, men det kan likevel være greit at det ligger en notis der om det skjer flere ganger, med deg eller andre. Noe kan de jo få ut av beskrivelse osv. Og jeg hadde ikke vært hyggelig om jeg måtte damen en gang til. Jeg slipper sjeldent hunden min om det kommer noen som ser utrivelige ut. Jeg prøver å holde de bak meg også prøver jeg å jage vekk den andre. Evt så prøver jeg å koble den andre. Ligger det an til å bli bråk så gjør jeg det jeg føler nødvendig for å avverge det, om så sparke etter den løse hunden. Noen ganger går jeg bare å trekker med meg min hund om jeg oppfatter det som at det ikke blir noen konfrontasjon om de ikke får møte ansikt til ansikt. Eller om hunden stopper på litt avstand og ikke ser ut til å komme nærmere så tar jeg min hund bak meg og bare Venter til eier kommer å får kontroll på den. Dette er iallefall ikke en hund som har noe å gjøre løs ?

Slippe egne hunder hadde jeg aldri ville gjort i en slik situasjon. Du vet aldri hva som skjer, egen hund kan bli angrepet og skremt og stikke til skogs med angripende hund etter. Da kan man ende opp med en skadet/drept hund, som det kan bli vanskelig/umulig å finne igjen. Har ingen som helst betenkeligheter med å holde annen hund unna med alle tilgjengelige midler, hvis det er snakk om en angripende hund av en størrelse som jeg anser kan være farlig for mine. At eier til den angripende hunden kjefter TS opp..jøsses, her er det bare å anmelde! Uhell kan skje den beste men da bør man også være ydmyk og beklage, eventuellt betsle for skade.

Uff for en ekkel hendelse! Vil tro hun dama ble redd selv og derfor kjeftet. Mange sier rare ting hvis de er oppskaket og redde, så mulig det var derfor. Ikke at det rettferdiggjør det på noe vis, for det var dårlig gjort ovenfor deg. Hun ble jo bitt også, så det gjorde nok ikke saken bedre. Sikkert ikke noe morsomt at hunden sin gjør noe slikt. Ingen tvil om at denne hunden burde vært i bånd, hvis den er såpass ustabil. Jeg er selv redd for å møte løse hunder. Mye fordi mine hunder utagerer veldig Jeg har møtt noen løse hunder og da roper jeg på eieren og sier at de må ta vekk hunden sin, mens jeg prøver å gå unna. Når jeg har syklet, har jeg holdt sykkelen som barriere foran hundene. De fleste som har vært løse og kommet bort har faktisk skjønt at mine ikke er særlig imøtekomne og da har de hold litt avstand. Men jeg holder mine hardt fast og håper på det beste. Til nå har det gått greit. Men jeg hater når det skjer!

Jeg treffer av og til to mindre hunder på tur som eier lar gå løs. Disse burde ikke gå løse, for de går aktivt inn for å lage konflikt med andre hunder. Begge whippetene har kranglet med disse, da de ikke lar seg pille på nesen. I tillegg er alle tisper. Mine fikk jeg kalt til meg, men de andre to fulgte etter for å lage bråk. Eier synes igrunnen det er helt greit at hundene holder på sånn, og håper at mine skal sette de skikkelig på plass. Jeg på min side ønsker IKKE at mine hunder skal slåss med andre hunder, jeg ser på ingen måte nytten av det. Sist endte det opp med at jeg løfta opp whipsene og gikk min vei. Rimelig klar tale til eier vil jeg påstå. I dag traff vi de igjen, ingen eier i sikte. Da gikk jeg med valpen min og dsg'en, som er voksen. Siden jeg ikke greier å løfte en 20 kg. hund og en 10 kg. hund samtidig, valgte jeg å bære valpen framfor dsg'en, siden han tross alt er voksen. Jeg ønsker ikke at valpen min skal få dårlige erfaringer med andre hunder når jeg kan stoppe det. Det ble litt munnhuggeri mellom dsgen og disse to små, men det ble ikke noe slåsskamp heldigvis. Det er litt begrensa hvor langt du greier å bære en 20 kg. valp, og de små bare fulgte etter. Så jeg satte henne ned og stappa baconosttuba i nesa på henne og dsgen så de fokuserte på det. De små mista da interessen for min etter å ha lukta litt på dem og stakk så videre. Det er ganske frustrerende når folk slipper slike hunder løse og synes det er helt greit at de holder på sånn. Valpen min ble også flydd på av en setter for en tid tilbake, mens eier flirte og ikke gjorde noen ting for å stoppe det. Heldigvis gav det seg fort, og det var mer lyd enn faktisk tenner inni bildet fra setterens side, men valpen min ble jo skremt likevel. Heldigvis ser det ikke ut som om det har gjort noe særlig skade på valpen, da hun er godt sosialisert, men det er sånne hendelser som gjerne lager nye hundeaggressive hunder. Det er trist å tenke på! Edit: Må dog legge til at jeg treffer mye fremmede hunder på tur i løpet av en uke, og i 99% av tilfellene går det veldig fint.

Jeg håper det første du gjør i morgen er å anmelde denne hendelsen. Slike hunder har ingenting ute i samfunnet å gjøre uten bånd, jo flere som sier i fra jo bedre. Maken til drital oppførsel fra eier har jeg ikke hørt om på lenge. Synes du handlet i tråd med hva jeg selv ville gjort. Jeg går alltid i mellom løse hunder og mine egne. De fleste løshunder stopper når jeg stiller meg foran mine og gjør meg "sinna" med streng stemme. De som ikke gjør det får jeg som regel tak i når de kommer nærme nok. For meg er det helt naturlig å ta tak i den som bøller for å unngå unødvendige skader.

Sitter med sånne teite tårer i øynene etter å ha oppdatert Marvin-tråden. Trodde genuint at jeg aldri kunne bli glad i en hund igjen da Tinka døde - også kommer han her og bare graver seg inn i hjertet han også. Jeg skulle ikke ha hannhund, ikke ha røytehund, ikke ha hund før om noen år, har aldri likt B&T noe særlig og skulle alltid bare adoptere. Også sitter jeg her med en renraset og registrert black&tan Chihuahua-hannhund, og han er bare ALT jeg kan ønske meg. Så feil kan man ta, haha! For dere som hjalp meg i vinter da livet var litt håpløst (både med penger og jobb og syk hund): Takketakketakk! Nå har jeg samboer, valp og fast jobb ved siden av studiene. Merkelig hvordan livet fungerer noen ganger.

Bare tekst innlegg i dag, dessverre! På dagens trening var instruktøren en i klubben som er med på landslaget. Han valgte å sette opp en hoppbane de hadde hatt på Nordisk mesterskapet (hvis det er det det heter ). Første tenkte jeg "Nei, æsj, hvorfor må vi gjøre noe så vanskelig? Bare klasse 1 baner føles jo helt uoppnåelig av og til". Men så tenkte jeg at jeg skulle snu det rundt og tenke litt mer positivt på det og gjøre det beste vi kunne. Første runden var det mye som var vanskelig, spesielt mange steder hvor vi skulle rundt og hoppe baksiden av hinder, noe jeg ikke har lært en kommando på enda. Så med en rask stor hund ble det mye knot på slike plasser. Mange av de andre på treningen kom seg gjennom hele banen innen kort tid, mens jeg delte opp hele banen i små stykker og tok bare små deler av den hver gang. Men neste runden gikk mye bedre! Da tok vi halve banen i ett strekk ca Hun tok noen skikkelig fine slalåmer, og den var plassert slik at instruktøren sa mange klasse 3 hunder ville ha slitt da den gikk ut i "ingenting". Vanligvis er det veldig tydelig hinder etterpå som hunden skal på, men her gikk slalåmen rett inn i skogen. Men Tidi løste det veldig fint Det var veldig gøy å få så mestringsfølelse

Chinese Crested, bytter beite helt kan man si

Sjekker om jeg klarer å legge ut bilde via nettbrett. Jatzy hilser

Nå er vi vel hjemme fra hovedkurs ettersøkning nord norge hvor vi skulle på 1-regodkjenning. Vi reiste en dag før fordi jeg enda ikke hadde hatt mulighet til å ta A-prøvene, og måtte ta de første dagen på kurset. Dette var kanskje det jeg var aller mest spent og litt nervøs for, spesielt runderingen. A-prøvene er 800 m rundering med inntil 3 figuranter og 1000 m spor med 4 gjenstander + slutt, sporoppsøk 100 m, og du må finne minst to gjenstander + slutt for å bestå. Man begynner alltid med sporet. Sporoppsøket gikk bra, men så rota vi litt med starten av sporet og jeg begynte å lure på om det ikke skulle gå veien, men så fant hun sporet igjen og ikke lenge etter fant vi 1 gjenstanden. Da var jeg letta. Vi fant til sammen 3 gjenstander + slutten, så vi gikk over en, men det var bra nok og vi besto! Så ble det en del venting før runderingen. Det ble ikke helt det gråværet jeg hadde bestilt, og min største frykt for runderingen var at hun skulle bli veldig varm og sliten etter hvert. Derfor fikk jeg bada henne et par ganger før det var vår tur. Vi hadde en haug med instruktørelever etter oss sammen med de to dommere som dømmer prøven, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å bare koble dem ut, og klarte igrunnen det. Så var vi i gang. Aska jobba helt supert. Blindslag etter blindslag løp hun rett ut, langt ut kom fint inn til meg, for så å være like ivrig ut på andre siden. Jeg ble nesten litt stolt. Men så følte jeg etterhvert at vi hadde rundert kjempelenge uten å finne noen. Det bruker ofte å være tre figuranter, og nå syntes jeg det var rart at vi ikke hadde funnet en. Kunne vi ha gått over en? Kunne hun ha vært hos noen uten å melde? Jeg ble litt stressa, og begynte å "sy litt tett", men Aska jobba på. Plutselig kom hun inn med melding! Da hadde vi rundert 500 m uten å finne noen. Jeg kobla på påvisningslinen i tilfelle hun hadde løpt lagt, men det viste seg å være en stående figurant som sto bare ca. 30 m fra midtlinjen. Endelig fant vi noen. Litt vann og pause før vi fortsatte. Aska begynte etterhvert å bli litt trøtt. Liten pause til, og ga vann. Tenkte at jeg skulle la henne ligge litt og ha pause, men hadde glemt å se på klokka, så jeg ante ikke hvor god tid jeg hadde (du har 40 min på deg) og med den gjengen med instruktørelever og dommere som sto og så på oss så ble pausen ganske kort. Jeg begynte istedenfor å sende henne ut med litt påvirkninger fra meg (ropte "hallo" før et slag, og ropte "hooo hoo" før et annet). Det fikk henne ut når hun egentlig var trøtt og begynte å gå litt kort spesielt på den siden hun hadde litt vind fra. Så vi fortsatte, og plutselig ser jeg hun slår bakover på et slag, og melder på noe. Der fant hun en figurant under en duk. Påvisning uten line og belønning. Spurte dommerne om jeg skulle fortsette. De svarte at det var ikke nødvendig at jeg runderte lengre enn 800 m. De spurte meg hva jeg syntes om runderingen selv, og jeg sa at jeg var fornøyd og følte vi hadde dekket godt, men jeg var jo litt nervøs for om vi hadde gått over en figurant likevel. Da kunne han røpe at han var enig med meg, og vi hadde ikke gått over en fig, og vi hadde bestått. Jippi! Så ventet en uke med "ukas arbeid" hvor du skal vise frem forskjellig. Vi begynte med 3 km spor hvor jeg fucket det skikkelig. Vi fikk en flokk rein springende inn etter at vi hadde funnet to gjenstander. Rota kjempelenge inkludert fulgte antakelig et reinspor ganske lenge også. Så gikk jeg tilbake til der hvor vi fant den siste gjenstanden, og fant sporet igjen, og fant to gjenstander til etterhvert. Så kom vi på toppen av fjellet etterhvert, der fant vi også en gjenstand. Så fulgte vi sporet bortover fjellet med vinden rett i mot oss. Etter en stund ble hun litt høy i nesa, og jeg tenkte at her så vi jo reinen kom springende ned, nå går hun sikkert reinspor. Så jeg gikk tilbake til der vi fant gjenstanden og tok nytt sporoppsøk. Hun fulgte et spor akkurat samme vei. Jeg snudde og tok nytt sporoppsøk, vi endte opp samme vei, dette gjorde vi sikkert 6 ganger. De siste gangene jeg snudde henne så satte hun seg bare ned og var motvillig til å snu da jeg stoppet henne. Kan det være sporet likevel? Nei, det er rein, tenkte jeg. Vi fant ikke noen andre spor, og jeg, rimelig frustrert ga opp og snudde for å gå mot veien. Etter en god stund så plukket hun plutselig opp sporet igjen og vi fant slutten. Da vi sjekket gps-loggene viste det seg jo selvfølgelig at hun hadde fulgt det rette sporet der oppe på fjellet. Så det var sporet jeg dro henne av igjen og igjen. For en dust hundefører! Enn at hun til og med satte seg ned i et forsøk på å fortelle mor at sporet går jo faktisk her. Jeg er enda frustrert! Men men, vi fikk beskjed om at vi hadde vært mye på sporet, og hvis vi bare viste god sporatferd resten av uka så gikk det nok fint. Resten av uka gikk kjempebra. Dagen etter hadde vi teigsøk. Da må man finne 2 gjenstander + en figurant innenfor et gitt område. Jeg fikk en langt fra firkanta teig. Jeg skulle søke av noen odder rundt vannet. Vi fant først en genser, hun slo så fint på noe ned mot vannet og meldte fint. Så fant vi figuranten på samme måte. Så hadde vi brukt opp plassen hvor vi bare kunne gå bortover med sidevind, og jeg måtte ytterst ut på oddene med vinden i ryggen. Tenkte først å ta den nærmeste først, men så ser jeg Aska er veldig ivrig på å ta den ytterste, så ut som hun fulgte et spor, så jeg fulgte på. Vi fant sekken ytterst på odden ganske tidlig og bruke resten av tiden på å bare dekke teigen der hvor vi ikke hadde vært. Ellers sto stisøk, teigsøk, forskjellige sporoppsøk, urbane søk, øvelser m.m på programmet. Vi hadde det kjempegøy uka gikk innmari fort! Vi besto ukas arbeid og er dermed godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder på ettersøkning i 2 år til. Jeg ble også "tidligere hundefører" som betyr at neste gang jeg skal regjodkjenne så trenger jeg bare ta A-prøvene, og ikke ukas arbeid. Og med fremtidige hunder så trenger jeg også bare A-prøvene (+ appell, mørkesøk og teigsøk). Man trenger altså ikke ta B-godkjenning eller ukas arbeid med mindre man vil.

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

Sorry, men han vil åpenbart være i et annet type forhold enn det du kan tilby hvis du samtidig skal ivareta deg selv og dine interesser

OK, enten så har han ikke forstått hvor mye det betyr for deg å ha hund, eller så er han fryktelig egoistisk. Får håpe det er det førstnevnte! Jeg ville prøvd å forklare igjen hvor viktig det er for din lykke og trivsel å ha hund, og at du ikke kan la sjansen gå fra deg nå som du har mulighet til å få den perfekte valpen på det perfekte tidspunktet med tanke på jobb. Det er kanskje like greit at du får hund før dere flytter sammen uansett, så slipper han valpeperioden. Så kan dere kanskje flytte sammen etter et halvt års tid når valpen er renslig og ikke krever så mye lenger. Dette bør jo være vinn-vinn for dere begge. Han slipper den mest slitsomme perioden, men kan forhåpentligvis bli kjent med og sjarmert av valpen litt på avstand, og du kan få deg hund nå på dine premisser mens det fremdeles er ditt valg og han ikke har noe han skulle sagt. Og du, husk at dere er i voldsomme forelskelsesperioden der man i stor grad er blind for hverandres feil. Det er IKKE da man blir ordentlig kjent med hverandre, selv om han virker fantastisk og perfekt akkurat nå. Poenget mitt er, tenk deg godt om før du ofrer noe for et så ferskt forhold. Spesielt når det ikke er et valg mellom hund og forholdet, men mellom hund og samboerskap til høsten. Det gjør vel ikke noe om dere venter litt med å flytte sammen?

Ny runde med bilder Denne gangen på senteret til DB som de flytta inn i desember. Fine lokaler og rom for kattene, med frivillige som kommer innom og koser med dem samt andre frivillige som tar seg av dem. Disse kattene er i påvente av å komme til fosterhjem. Noen av de var veldig redde, så det tok en del tid før de ble så vant med meg at jeg kunne snike meg forsiktig rundt for å få knipse noen bilder. Noen av de var så redde at det ikke nytta. De kan uansett ikke omplasseres nå, så jeg sa at jeg gjerne kom tilbake for å ta bilder av de når de var litt mer oppkjælte. Jeg synes ikke det er noe greit å ta bilder av katter som er kjemperedde, fordi det bare blir en ekstra påkjenning for de. Noen av de blir også veldig redd for blitzen. Så jeg tok bilder av de jeg kunne Denne her ble det bare dette bilde av. Han var veldig redd og knurra og freste bare man kom i nærheten. Så han skal jeg komme tilbake til når han blir litt tryggere. Denne her brukte de to første timene på å gjemme seg etter at jeg kom. Etter hvert turte han å komme litt ut på gulvet, og med rolige bevegelser og bestikkelse av godbiter fikk jeg tatt noen få bilder av han. Hun her var en skikkelig linselus og veldig trygg og fin ^^ Han her var også en redd sak som krøp over gulvet når han skulle bevege seg. Han varma litt opp til meg etter hvert og turte å ta godbiter ut av hånda mi Denne var inne på eget rom med en annen katt fordi de kaster opp blod De holdes isolert i tilfelle det er noe smittsomt. Veldig tillitsfull og søt katt ^^ Dette var også en veldig søt og kosete frøken ^^ ...som ikke var den enkleste å få bilde av uten body fordi hun da var opptatt av å vaske og gre pelsen som hun ikke nådde med bodyen på Jeg tok også noen bilder av en kanin de har inne. Han hadde et stort rom han kunne boltre seg på Det er første gangen jeg har tatt bilde av kanin