Leaderboard

Sitter med sånne teite tårer i øynene etter å ha oppdatert Marvin-tråden. Trodde genuint at jeg aldri kunne bli glad i en hund igjen da Tinka døde - også kommer han her og bare graver seg inn i hjertet han også. Jeg skulle ikke ha hannhund, ikke ha røytehund, ikke ha hund før om noen år, har aldri likt B&T noe særlig og skulle alltid bare adoptere. Også sitter jeg her med en renraset og registrert black&tan Chihuahua-hannhund, og han er bare ALT jeg kan ønske meg. Så feil kan man ta, haha! For dere som hjalp meg i vinter da livet var litt håpløst (både med penger og jobb og syk hund): Takketakketakk! Nå har jeg samboer, valp og fast jobb ved siden av studiene. Merkelig hvordan livet fungerer noen ganger.

I dag er det en måned siden jeg hentet lille frosken! Jeg har ikke fått tatt fine ute-sitte-pent-bilder denne uka, men det overlever vi! Den siste uken har vi oppdaget noen nye greier. 1. Marvin ELSKER å bo i byen. Heldigvis, for nå har vi flyttet tilbake til Grünerløkka. Han har faktisk begynt å ville ut på tur, det er deilig! 2. Han blir mer og mer nysgjerrig og modig, og har spesielt en merkelig fascinasjon for vann. Her om dagen gikk vi tur i botanisk hage, og plutselig hørte jeg et "plump", og der var Marvin uti bekken og svømte rolig av gårde med halen i full fart. Angret litt etterpå, da, er litt sent på sommeren, men han har ikke blitt noe redd for vann. Han skal også helst være med inn i dusjen, og driter i om han blir helt gjennomvåt. Bare leker med vannet og er generelt happy. 3. Å være alene hjemme er egentlig litt deilig. Han blir glad når vi kommer hjem, men ikke mer enn han blir når vi har vært på do, liksom. Stort sett er det en døsig Marvin som kommer tassende mot oss, revet ut av søvnen sin. Ellers er livet mye fryd og mye gammen. Vi koser oss bare masse, og han er no joke dobbelt så stor som han var for en måned siden. Veldig bra, sier dyrlegen, sett på pause, sier jeg! Men ja. Her er bare noen random bilder fra hverdagen den siste uken: Åja, og pappa er fortsatt det beste som finnes: Tror ikke han har en bekymring i verden, annet enn den dumme selen og at han ikke kommer seg opp i sofaen selv. Han sover alene, er alene på dagtid, og alt uten problemer. Alle er kule, men han er høflig mot både hunder og mennesker. Vil gjerne hilse hvis de vil, på en måte. Føler jeg har fått drømmehunden kastet på meg, og håper han vokser opp så fin og rolig som foreldrene er. Virker jo sånn! Fikk et bilde av helbroren hans i dag, nå 2,5 år gammel, og det er som å se inn i fremtiden, de var så like! Liten bonus på slutten av innlegget: Marvin møter cherrytomat for første gang:

I dag er hårballen 11 uker, og da må vi oppdatere. Han er så lærevillig, så godbitorientert (som vi faktisk måtte lære oss, haha) og så utrolig trygg. Han sovner hvor som helst, liker hvem som helst, og har til og med blitt litt mer interessert i andre hunder. På en komfortabel måte. Den eneste hunden han egentlig bryr seg om er selvfølgelig den eneste hunden som ignorerer han tvert, nemlig mamma sin Scilos. Marvin gjør alt han kan for at gamle Scilos skal elske han, uten stort hell, og det er veldig, veldig søtt. Tinka ble trygg og rolig av å være med på alt, så Marvin er også med på alt, så langt med stort hell. Han elsker folk, men holder seg veldig rolig (sover på alle fang og slikker alle fjes), og da er det ikke noe problem. Bildebevisene kommer nederst, haha. Han kan sitt og dekk, og er så mammadalt at trening på innkalling er håpløst da det eneste problemet er å få han til å VENTE med å løpe. Vi jobber med "bli", og å vente før mat, som går veldig fint. Sove alene har vi gitt opp - alle har det bedre med hund i sengen. Etter kjærestens initiativ. Ellers er han så syyyyyyyyykt kosete. Iallefall på mamma'n sin. Og ikke bare vil han ha kos, han vil gi kos også. Gnir seg mot ansiktet og susser over alt. I går var vi på vei hjem fra baaaaar (hilsen gamla, 23), og det begynte å pøsregne på vei hjem. Han ville ikke ha hodet inni jakka, for han var så opptatt med å slikke ansiktet mitt tørt. Passer på Okei. Så. Nå kommer det masse, masse (masse!) bilder! Først sammenligne: 8 uker til venstre, 11 uker til høyre: 9 uker til 11 uker: Masse søte bilder fra tur i dag: Med nevøen på 4 år, som han er veldig glad i: True colors : Det er forresten veldig vanskelig å ta bilder av mammadalte valper. Stort sett er han her: Okei, så litt fra livet. Marvin på arm: Marvin i heis (dette gjør han hver gang, 6 ganger om dagen): Marvin på t-bane: Marvin på produksjonsmøte til ny forestilling (ikke mitt fang): Marvin på bursdagen til svigers: Marvin på bar: Åja, og oppdatering på kjæresten som ikke ville ha hund? Jada, det gikk fint, det! Er HELT sykt at jeg bare har kjent han i tre uker - samtidig går det alt for fort. Han begynner å se ut og oppføre seg mer som en hund (mindre marsvin), og blir stadig tøffere i trynet (på den gode måten). I går så han en kråke, og hoppet et par hopp mot den, og ble veldig stolt når den fløy sin veg (den var LANGT unna, men allikevel), og da blir jeg litt stolt av at han begynner å bli modigere. Han er DØDSflink til å gå pent i bånd foreløpig. Bonusbilde: Apropos mammadalt. Mens jeg har skrevet denne posten, har han ligget sånn: Han er piraya og liker best å tisse under tak, men ellers perfekt.

JEG HAR KJØPT MEG BIL! En Toyota RAV4 2006-modell

Jeg håper det første du gjør i morgen er å anmelde denne hendelsen. Slike hunder har ingenting ute i samfunnet å gjøre uten bånd, jo flere som sier i fra jo bedre. Maken til drital oppførsel fra eier har jeg ikke hørt om på lenge. Synes du handlet i tråd med hva jeg selv ville gjort. Jeg går alltid i mellom løse hunder og mine egne. De fleste løshunder stopper når jeg stiller meg foran mine og gjør meg "sinna" med streng stemme. De som ikke gjør det får jeg som regel tak i når de kommer nærme nok. For meg er det helt naturlig å ta tak i den som bøller for å unngå unødvendige skader.

Studiehverdagen har begynt! For min del er det veldig deilig å få litt ordentlig rutine på dagene mine, men for Arkin betyr det dessverre mer hjemme alene. Det er mye fridager på uni og heldigvis ikke veldig lange dager, men han har vært alene så og si hver dag - opp mot fem (!!) timer, og det har gått så utrolig fint. Har overvåket han på skype, og det eneste han har gjort er å sove, sove, sove. Fineste @Orca inviterte meg med på en tur sammen med Lotta, Duva (passehund) og en venninne og hennes golden, Jake. Veldig fin og god tur der alle hundene funket veldig bra sammen, utenom litt bøll fra Jake i starten før han fikk løpt av seg det verste. Ikke lett å ta bilde av fire relativt unge hunder samtidig Siden bebbi var veldig, veldig liten, så har han vært notorisk på å stjele sokker - om de så er i skittentøyskurven, skuffen eller på gulvet. Her om dagen fant jeg endelig ut hvorfor. Oppdretter ga nemlig valpene gamle sokker å leke med da de var små, og det sitter igjen på 3 av 4 valper fortsatt Søteste sokketyven min Og så må jeg nevne at jeg tilfeldigvis møtte på vakreste Luna i dag. Så utrolig koselig å se henne igjen, bare noen dager etter at hun ble syv år (tiden går fort!). Jeg har naturligvis tenkt mye på henne de siste dagene pga bursdagen hennes, og det var så utrolig fint å få sett henne igjen Hun er akkurat den samme, gamle Luna som hun alltid har vært. Blitt en så fin, voksen dame som ter seg som en to-åring

Er vi lei av valpebilder? Neeeeiii. Marvin er 9 uker, og 1.3 kilo! Som er dobbelt så mye som jeg ville gjettet, haha. Det er også 400 gr. mer enn da han kom, har vokser virkelig som en gal. Spesielt ørene begynner å få fart på seg Vi har vært en tur hos dyrlegen i dag, og han er visst en veldig frisk og sunn liten tass. Måtte spørre dyrlegen om han var feit, og det var han altså ikke - bare fluffy! Som visstnok var et stort sunnhetstegn. Oppdretter så han også igjen i dag, og hun bare lo av at hun hadde vært redd for at han ikke skulle spise nok i nytt hjem. Null problem! Hun kommenterte også hvor sykt det var for henne, hver gang, å se hvor fort de knytter seg til ny eier. Han satt nå bare i halsgropen min (ja, han vil helst bæres i halsgropen), og brydde seg ikke så mye om henne. Masse skryt av dyrlegen for rolig og lydig valp! Vi var der bare for å shoppe, skravle og hilse på. Godt å få litt fine minner også, etter alle de triste med Tinka, hos VERDENS beste dyrlege! Også kom vi hjem og tok disse:

Endelig! SÅ klar for 8 mnd uten bånd (og hei forresten)

Man gjør det man må gjøre... Desverre. Du prøvde å løse det med å ta tak i den og resulterte i at du ble bitt, det er ikke så rart i en sånn setting, selv om det ikke på noen måte er din egen feil syns jeg, en slik hund burde ikke gå løs. Eier burde lagt seg paddeflat og beklaget og håpet at du ikke anmelder... Jeg har hunder jeg ikke kan slippe i en slik setting, for da smeller det garantert, så jeg ville bare prøvd som du, å dra med meg mine egne hunder og få bort den andre. (Går heller ikke med de løse på plasser der vi kan møte hunder, en og en er uproblematisk). Man må nesten kjenne sin hund for å vite hva som er riktig medm dem. Min mor opplevde noe lignenede da hun turet gutta i fjor høst. Hun kommer gående med mine to, ser en løs hund inni en hage, mine bryr seg ikke før han kommer løpende og skal oppi dem, da får han klart og tydelig beskjed av gutta om å pelle seg vekk hvorpå han svarer og kaster seg over dem, resultatet er da at min mor står med to hunder som slåss med en, hun dro bare med seg gutta så godt hun kunne, og håpte at den løse ikke ble for mye skadet. Jeg ringte eiern etterpå, for å høre hvordan det gikk med han, det hadde gått bra - men de trodde han hadde blitt påkjørt fordi han var så møkkete. Og de unskyldte seg masse, og jeg har ikke sett han løs etter det. Eier kom faktisk opp hit og unskyldte seg direkte til min mor dagen etter.

Har fått hormontroll i hus! Her grines det etter selskap, sikkelet renner og leppene vibrerer og mutter er bare en kjedelig hindring i andre enden av båndet mens man leter etter alle de deilige damene som finnes der ute. Litt satt på spissen såklart, men det er tydelig at det er mye som bruser i gutten om dagen. Vi jobber stadig med impulskontroll, kontakt og samarbeid, men konsentrasjonen holder ikke så lenge om gangen og verden er veldig, veldig spennende. Derfor er det kanskje ikke helt optimal timing at vi skal på nybegynnerkurs i rallylydighet til helga, men jeg gleder meg likevel. Det er vel tross alt jeg som skal lære mest på kurs uansett, og tidligere har Mio vært ganske flink til å gjenkjenne kursplasser som "arbeidssteder". Vi kan jo ikke gjøre ingenting bare fordi han er pubertal? Er likevel spent på hvordan det skal gå med mr. Hypersosial Hormontroll på kurs igjen, så vi var en tur på kursplassen på mandag og trente kontakt og ro med goood avstand til de andre som trente. Tenkte å ta en tur til i løpet av uka for å kjempebelønne kontakt og helt enkle øvelser han er god på og syns er morsomt. Minne han på at det faktisk ER morsomt å jobbe sammen selv om andre hunder også er morsomt. Håper jeg kan stå på kurs på lørdag med en hund som i alle fall anerkjenner at jeg er der Også et par bilder av påsan fordi jeg tross alt syns han er fin

Du vet, bikkjer henger gjerne en stund, 15-60 minutter. Da må de stå i ro. Rekker en kaffekopp på den tiden...?

I dag har jeg hatt klumpen i to uker, som betyr at han er ti uker i morgen. Han er på ingen måte husren, og har gått full piraya - men hei, jeg kommer til å savne denne tiden, sant? (Sant??) Men neida, han er helt super. På torsdag dro vi på vårt første eventyr - vi dro opp på fjellet for å se den forestillingen jeg egentlig pleier å spille i på sommeren. Dette kom til å bli hans lengste biltur, første overnatting på hytta, OG en sjokksosialisering med mennesker i alle aldre. Det er mye høye lyder og dramatiske greier i forestillingen, som jeg bestemte at det var best om han ikke var i salen med meg. Under første akt fikk han kose seg i garderoben og kiosken med den som hadde tid for øyeblikket, mens i andre akt tilbød en av de yngre jentene seg å gå en tur med han under jakken, så han slapp eksplosjonene og ropene som dukker opp etter hvert. Når de ikke var på tur var han hos scenografen, som ikke gjør så mye annet enn å drikke kaffe i andre akt. Han ble skikkelig godt tatt imot, og sjarmerte de rundt 100 menneskene som jobber på og bak scenen, og etter hva jeg så og hørte hadde det ikke vært noe problem med han. Han var akkurat passe glad for å se meg igjen i pausen og etter forestilling, som gjorde meg trygg på at han hadde hatt det bra der han var. Lo litt da jeg plutselig fant han i garderoben til en av landets mest eminente skuespillere - hunden er jo bedre på å bygge nettverk enn jeg er! Det er jo viktig for meg at han blir vandt til sånne rare teatersituasjoner, da det å "ta med hunden på jobb" er noe litt annet i mitt liv enn de flestes. Det var også goood trening på å være uten "mamma og pappa" (ja, kjæresten har offisielt smeltet 100%, og leser nå valpebøker på fritiden ). Å kjøre bil var NULL problem. Han som vanligvis lyver så det renner av han om hvor ofte han må tisse glemte helt at han var en liten valp, og ble istedenfor et murmeldyr. På vei opp stoppet vi tre ganger, men på vei ned våknet han ikke en eneste gang, så vi bare kjørte. Virkelig en drøm! Kanskje han ble inspirert av han her De sover helst tett inntil hverandre! Vi har begynt godt med alenetreningen, og jeg må si jeg gleder meg til han skal bo med hunden til mamma en uke, håper det blir lettere når de er to. Har siden dag en vært bevisst på å hente posten alene, tisse alene og generelt vise han at det GÅR BRA, og nå vil jeg gjerne gå videre, men det er vanskeligere. Han er blitt skikkelig flink til å gå i bånd og skikkelig flink til å ligge på kommando. Jeg er sur på meg selv for at jeg ikke tok noen bilder da vi først var på fjellet, eller på fine, fine hytta. Men i bilen tok jeg bilder, da. Så her er flere bilder av Marvin i bil:

Lille spinn har blitt 1 år gammel og matmor har stadig behov for å skryte/syte over sin fine, slitsomme, flinke, gode tenåringsidiot, så da blir det egen tråd Mio er en nysgjerrig, uredd og fantastisk morsom rhodesian ridgeback født i juli 2017. Han har på ingen måte lest sin egen rasebeskrivelse og er hypersosial med både folk og dyr. Han har fortsatt ikke møtt en hund han ikke vil leke med, og han syns nye mennesker er så moro at han nesten tipper over. I blant kan det være ganske slitsomt med 35 kg energisk unghund som helst vil hilse på to bein, men vi er egentlig veldig fornøyde med at han er så trygg, åpen og glad i folk! Vi jobber masse med hilsesituasjoner, og med et par unntak går det stadig fremover. Mio er først og fremst turkompis og familiemedlem, men tanken er å teste litt ulike aktiviteter etterhvert og finne ut hva vi trives med. Matmor er spesielt interessert i å teste rallylydighet, og tror også det kan passe fint for en ridgeback som ikke akkurat er overbegeistret for repetisjon. Foreløpig har vi hatt fokus på hverdagslydighet ettersom han blir såpass stor og sterk, og føler vi har fått mye igjen for å investere tid og penger i kurs der en hund som fungerer i hverdagen har vært i fokus. Som førstegangseierne har jo jeg og samboer lært minst like mye som hunden. Ellers har vi vært på introkurs til smeller, noe alle syns var veldig moro! Planen er å ta opp det igjen over sommeren, og håpe vi kan få trent såpass at han virkelig forstår greia med smellerboksen og ID-lukten. Foreløpig har han nok bare skjønt at det er moro å finne det vi gjemmer Ser at jeg stort sett har bilder av dyret som sover, antakelig fordi det er da det er mulig å få bilder der han er sånn nogenlunde i fokus

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Vet du, jeg synes faktisk det er litt rart at du ble bitt jeg. Jeg forventer faktisk at normale hunder klarer å skille mellom folk og hunder i en anspent situasjon. Hadde de vært midt i en konflikt så blir det noe annet, men at den klikket for at du tok tak i sela? Nei vettu hva, såpass skal de tåle. Jeg grabba en gang tak i en setter og løfta den flere meter etter sela og lempa den ned foran eier (som ikke gjorde mine til å komme å hente hunden sin som sto over min lille og knurra fra dypt nedi magen og gjorde seg klar til hogg), hunden sa ingenting. Hadde jeg blitt bitt til blods hadde jeg blitt rasende på eier og forlangt navnet for å kunne levere enn anmeldelse. Sist vi ble angrepet av en grinete hund var ved en trafikkert bilvei hvor jeg ikke kom meg unna, da langet jeg ut et par spark. Den beit etter meg, men traff bare skoa. Her er det ikke snakk om å slippe noen av hundene mine for å se om det går bra, det unner jeg dem ikke. Dessuten er Blaze liten og de fleste hundene som har kommet bort til oss og vært ufine har vært større enn mine. Felix er gammel og har ikke mye å stille opp med. Skoj er ung og skal slippe å måtte ordne opp i sånt selv, eller få erfaring med drittbikkjer. Benytt deg av spark/dytt med foten om du må (bedre enn å bruke hender for å dytte/holde), men som oftest holder det med truende kroppsholdning og litt streng stemme. Og neste gang må du kjefte tilbake, sånne folk gjør meg så sint! Uhell kan skje, men da legger man seg flat.

Nydelig! Hvilket land er hun fra? Greit å vite om man skal gjette på raser

Da blir det jo litt verre ja. Kanskje du kan se på jaktvest i stedet for hundeførervest? Bruker å være greit med lommer på de også.

Vakker hund

Da ble det to turer til veterinæren i dag. Først for generell sjekk rundt stivheten hans og da fant de dårlige tenner og siden de hadde ledig time senere på dagen så fikk han trukket to tenner på besøk nr 2. Stakkaren blør en del og sover tungt nå med papir under haka. Gamlefar Kjøpte også Hills sitt leddfor i tillegg til at han skal få smertestillende i ei uke for å se om det endrer noe. Han var nemlig litt mindre bevegelig i bakparten, så da prøver jeg det jeg kan.

Ett grunnkurs kan kanskje være et greit sted å starte? Hvor mye, hva og hvordan kommer jo helt an på hundens utholdenhet, tiden din osv. Jeg jobber gjerne i økter på 5-10 min med pauser mellom i en times tid eller så. Personlig ville jeg fokusert på én øvelse per økt, men det er ikke nødvendigvis noen fasit.

Hvor holder du til? Jeg elsker modusene mine, har fått 9 andunger og fikk i dag se to ugler som måtte gi opp jakten pga Andemor skjærer og kråker gidder ikke prøve seg engang.

Har visst begynt andeoppdrett her Årets babyer begynner å vokse til, og det er noe helt spesielt med moskusender altså. For noen herlige dyr! Har i tillegg to måker som er blitt fast inventar. Bader, spiser og har det generelt greit med endene (tror jeg). Flytter seg litt når vi kommer gående, men utenom det er de en del av flokken. Begynner å bli litt fullt her, så det er bare til å skrike ut om du ønsker deg en moskusand eller to

Hvilken bil skal du se på da? Bare ikke du går for en Suzuki SX4, så ønsker jeg deg lykke til. Samboer hadde en sånn i 5 mnd, med bare tull. Større møkkabil skal man lete lenge etter... Samboer ser også etter bil i disse dager. Står vel mellom en Mazda 3 og en Mitsubishi Lancer nå. Håper egentlig han går for den sistnevnte. Vi likte den bilen veldig godt begge to, når vi prøvekjørte den forrige lørdag

Om hun ikke ropte så veldig så kan jo det være fordi hun visste at hunden ikke ville komme. Jeg prøver også å ikke rope HVIS jeg skulle ende i en situasjon der hunden(e) tar fart og jeg vet at innkalling er nytteløst (men om det da skulle oppstå en konflikt så tar jeg selvfølgelig alt ansvar for det!). Det er utrolig frustrerende med folk som ikke tar ansvar for hundene sine, men lite å gjøre med det der og da, dessverre. Om man vil gjøre noe mer ut av det går det såklart an å anmelde. Det skjer ikke noe så lenge politiet har en enkelthendelse og en beskrivelse av ukjent person og hund, men om de dukker opp i en tilsvarende sak senere så blir det kanskje tatt tak i. Og ja, selvfølgelig må man se an egen hund. Selv om jeg har to bråkmakere går det faktisk som oftest bra når de er løse, men risikoen er alltid der, og det er nok enkelte situasjoner/hunder jeg aldri hadde sluppet dem til heller. Slike situasjoner er så forskjellige, så man har jo ikke noe valg utover å gjøre det som virker best der og da.

Jeg ville nok heller sluppet hunden min og håpet at det løste seg, det å ta tak i en hund som er anspent er en oppskrift på utagering. Men den burde såklart ikke gått løs i utgangspunktet, og det må være legitimt å gjøre det man kan for å unngå konflikt.

Det er jo snakk om mye penger, så selvsagt er man litt nervøs når det blir alvor. Men tenk da, så deilig det vil bli å kunne kjøre hvor du vil når du vil. Hvaa, har de gjennomskuet at det er kritikerne som er verstingene? Enkeltes evne til å ta selvkritikk er imponerende da, gir dem det. Håper du ikke omgås dette familiemedlemmet så mye. Hørtes "festlig" nok ut fra før liksom, blir sikkert enda triveligere etter slettinga.

Ja, men ser heldigvis ut som at det er på bedringens vei nå. Veldig

Det er jo ikke akkurat betryggende at feilen ble oppdaget fordi kunder sa i fra, og ikke ved intern kontroll av produksjonen..

Ja, jeg har observert at de gir grønnsaker (og bittelitt bær). Det er jo ikke så lett for alle å få tak i slakt med hud og hår intakt, så da er det kanskje derfor. Enig! Jeg søkte litt på fiber nå og fant noe, men mye ser ut til å gå på vektkontroll: "The HPHF diet had a satiating effect as evidenced by reduced voluntary intake compared with HP and HF diets, and has the potential to lead to greater compliance in weight‐loss programs." (HPHP = high protein [104 g/1,000 kcal] moderate fiber [35 g/1,000 kcal]) Samme folka, men et par år nyere: "A newly-formulated, high protein high fibre (HPHF) diet has recently been shown to improve satiety in dogs. [...]. Thus, a diet formulated to include high levels of both protein and fibre, improves outcome during weight loss in obese dogs." "Twenty-eight adult ovariohysterectomized dogs were fed one of four diets differing in type of dietary fiber to assess the effects of fiber on energy digestibility, partitioning of nitrogen (N) components, and changes in intestinal microflora. [...]. We concluded that fermentable fiber sources increase microbial growth in the colon, and have the potential to trap and remove N from the body." Eller så er mye eldre (og av litt ymse kvalitet, tror jeg): "Responses of protein, carbohydrate and fat were less pronounced but were regular; regressions of their digestibilities on added fiber were significant. Regression estimate of true digestibility for α-cellulose was 6%. Intestinal transit time decreased from a mean of 37.4 to 28.7 hours with added fiber. Decreased intestinal transit time would contribute to depression of dry matter digestibility. Increased fecal water output probably also reflected retention by fiber." Denne ser veldig interessant ut, fra 2015, for info om generell diett! Men de gir ikke så mange svar, dessverre, og konkluderer med at det er nødvendig med mer forskning... Summa summarum, så må man vel rett og slett se an egen hund og gå for det som ihvertfall ser ut til å funke for den.

Jeg som var svak for Lunala fra bildene, også kom denne beskrivelsen - hun høres helt fantastisk ut

Pff, slike lovnader er fine å holde seg til, - helt til det blir salg. Takk for tips! Den teknikken skal jeg prøve. Satser på at dagen i dag blir mer produktiv. Håper det går av seg selv når jeg bare kommer over sjokket av den nye hverdagen. De siste årene har jeg arbeidet i et yrke som ikke akkurat innebærer ro og stillesitting. Fikk hjertet i halsen da jeg leste dette. Kjøpte ny bil for noen måneder siden og kjente på akkurat de samme følelsene. Håper bilen min holder for alltid for jeg har ikke nerver til flere bruktbilkjøp. Lykke til med bilkjøpet! Håper du blir like fornøyd med din som jeg enda er med min. Mange overdriver til de grader på Facebook, mitt inntrykk er at de fleste klagere bare gjør det for å få sympati, oppmerksomhet og som tidsfordriv. Jeg mener, de kunne jo utnytta situasjonen av å ha funnet likesinnede i kommentarfeltet og samarbeidet om å finne gode løsninger, men det er ikke like interessant som klaging og å fortelle/lese kjipe historier.

Ja, gjerne Nå skal jeg snart dra avgårde til veterinær med Felix. Skal høre om han kan få prøve smertestillende ei stund for å se om det er smerter som gjør at han ikke vil bli med på tur så ofte lenger. Han virker også litt stiv i bevegelsene og det er vel ikke så uvanlig med litt vondter i alderen hans.

Kan ta den idag, blir mest jobb også er det dårlig vær og jeg har whippet.. ? Men kanskje bedre enn ikke noe.

Ja hadde jeg hatt tida så hadde det blitt ny Aussie . Men med 2 unger, jobb om 1 års tid osv, så måtte jeg blir såpass rettferdig ovenfor hunden og meg selv at jeg begynte å se på raser jeg nesten aldri har sett på tidligere. Men jeg føler meg sikker i mitt valg, det blir morro med noe nytt! Blir hannhund, Jatzy eter den vel opp om det er tispe(hun er ei hurpe)

Haha, jeg skjønner godt den! Vi fikk tidenes skur under siste løpet vårt på internkonkurransen i går. Tidi bryr seg heldigvis ikke om regn når vi driver med agility eller tur. Kun når hun skal ut å tisse i hagen eller trene lydighet at det er et problem. Kanskje vi kan ta oss en tur en dag sammen?

Her var det dødt! Jeg tar i morra, 21/8. Får ikke quota lista

Ups, melder meg inn her jeg Satse på at det ikke tørner for gamla når valpen kommer i hus

Ferie med denne fyren er helt innafor

I går ble valpene 6 uker og tiden bare flyr avgårde. Neste uke er det meningen at jeg skal fordele valpene, og jeg synes dette er grusomt vanskelig. Det er 6 veldig ulike valper, men samtidig fryktelig like... Den siste uken har de vært på litt eventyr rundt om, men for det meste har vi vært hjemme nettopp fordi vi har besøk innom nesten hver eneste dag. Her om dagen fikk de løpt litt på en åker for første gang, og det var som om at de aldri hadde gjort noe annet. De storkoste seg masse og løp i 6 ulike retninger Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Legened Awakened "Ho-Oh" Sunlily's The Power Of One "Suicune"

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

Gratulerer så mye med en søt liten tass! Så utrolig varmende å se gleden du har over valpen, du bare stråler! Digger navnevalget!

Så søt! Hvor mye veier han? Ang dette å skade små valper. Jeg tok min i terrassedøra etter to dager og måtte bære han rundt i en knapp uke fordi han halta sånn. Han skjønte kjapt at når han var sliten var det bare å halte litt, så ble han bært ??

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

Å ta stand på flua på veggen er hvertfall ikke veldig positivt (hilsen fuglehundeier)

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

Ble innstilt som nr 3. Nr 1 og 2 fikk tilbud om jobb. Han sa jeg var helt i toppsjiktet, og absolutt godt nok kvalifisert, så det var snakk om små marginer. Han ville gjerne ha meg på lista hvis det åpner seg muligheter for å ansette flere etterhvert. Så fikk jeg i dag vite at jeg har jobb videre fra 1. september der jeg er nå. Er jo i et vikariat fra 01.06 - 31.08, så hadde ikke trodd jeg skulle få vite det enda. Det hadde vært nedkuttinger i kommunale midler, så var to vikarer som ikke fikk forlengelse etter august, og jeg regnet med å være en av de. Men neida. Vikariat videre fra 1. september, over fra kommunale vilkår til statlige. Så det var en positiv overraskelse

Et helt konkret eksempel - har flertallet av individer i en rase A-hofter, da avler man ikke på C selv om det er "lov". Mener jeg. "Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så" - da er hunden - sannsynligvis - bedre enn gjennomsnittet, tenker jeg. "Alle" raser har vel noe rusk på et eller flere av punktene, så finner du et individ som er tilnærmet "feilfri" tenker jeg du har et godt utgangspunkt for avl.

Jeg har fått tilbud om å være ekstrahjelp der jeg har sommerjobb nå! Fått kontrakt for et år, men vet jo ikke hvor mye det vil være snakk om. Ble forespeilet rundt 100% hvertfall de første 2-3månedene. Så det er en start tenker jeg, og jeg er kjempeglad Har jo vist seg å være vanskelig å få seg jobb som radiograf, så kjempeglad for at jeg har fått noe

Ikke akkurat "dagens" men denne uken har flydd så jeg glemte helt filmen! Fine Harlyen min https://youtu.be/S-qmPEKWdAA

Microbully til 28 000