Leaderboard

Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut. Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

Her er lille Sofie Hun har litt sand på hodet. Liker å grave

I går var vi på vikingmarkedet på Gudvangen. Anbefales virkelig hvis du er interessert i sånt og er i området ?

Lille spinn har blitt 1 år gammel og matmor har stadig behov for å skryte/syte over sin fine, slitsomme, flinke, gode tenåringsidiot, så da blir det egen tråd Mio er en nysgjerrig, uredd og fantastisk morsom rhodesian ridgeback født i juli 2017. Han har på ingen måte lest sin egen rasebeskrivelse og er hypersosial med både folk og dyr. Han har fortsatt ikke møtt en hund han ikke vil leke med, og han syns nye mennesker er så moro at han nesten tipper over. I blant kan det være ganske slitsomt med 35 kg energisk unghund som helst vil hilse på to bein, men vi er egentlig veldig fornøyde med at han er så trygg, åpen og glad i folk! Vi jobber masse med hilsesituasjoner, og med et par unntak går det stadig fremover. Mio er først og fremst turkompis og familiemedlem, men tanken er å teste litt ulike aktiviteter etterhvert og finne ut hva vi trives med. Matmor er spesielt interessert i å teste rallylydighet, og tror også det kan passe fint for en ridgeback som ikke akkurat er overbegeistret for repetisjon. Foreløpig har vi hatt fokus på hverdagslydighet ettersom han blir såpass stor og sterk, og føler vi har fått mye igjen for å investere tid og penger i kurs der en hund som fungerer i hverdagen har vært i fokus. Som førstegangseierne har jo jeg og samboer lært minst like mye som hunden. Ellers har vi vært på introkurs til smeller, noe alle syns var veldig moro! Planen er å ta opp det igjen over sommeren, og håpe vi kan få trent såpass at han virkelig forstår greia med smellerboksen og ID-lukten. Foreløpig har han nok bare skjønt at det er moro å finne det vi gjemmer Ser at jeg stort sett har bilder av dyret som sover, antakelig fordi det er da det er mulig å få bilder der han er sånn nogenlunde i fokus

Smula <3 FOR en arbeidslyst! Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot. Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad! Holder kontakt flere sekunder selv om jeg jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer Denne frøkna er KUL

Vi koser oss fortsatt. 38 uker idag egentlig og på torsdag var hun 3,19 kilo og ca 49-50 cm lang (ikke helt villig til måling). Så antar vi kommer opp på en ganske gjennomsnittlig vekt og lengde for nyfødt baby på termindatoen, blir spennende å måle/veie. Siden tirsdag 3/7 (35+4 i gestasjon) har hun utelukkende ammet. Utenom en flaske daglig med pittelitt melk for å få gitt vitaminene så fullammes hun. Det turte jeg aldri å drømme om i starten av mai. Helt utrolig hvor rask den frøkna er i utvikling. Noe treg vektoppgang første dagene, men ved siste veiing viste vekten + 260 gram på 9 dager som virkelig er innafor. Så alle rundt er veldig fornøyde. Fortsatt en del kontroller og sykehusbesøk på henne, men sånn blir det bare første året. Vi er evig takknemlig for hvor godt det har gått med henne sett situasjonen. Kunne ikke fått en friskere og finere jente. Langt ifra hvordan vi trodde veien ville bli når jeg havnet i fødsel.

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

Så deilig å få han i hus! Og ikke minst at du ikke har tatt livet av han enda!

Det er det! Ikke en gang de voksne prøver å hoppe over, er ikke verdt slitet i varmen si ? ALTSÅ! Han tryna ut av hånden min på vei ned i dag og trodde selv et øyeblikk at han fikk fryktelig vondt. Jeg får jo så vondt i hjertet at jeg nesten revner, og oppdretter ler og sier at han bare skvatt. 8 sekunder etterpå var han helt fin igjen og ville bare kose. Måtte visst bare kjenne etter. Med mye lyd. Og jeg får jo helt noia for at han (1) skal dø, (2) skal få en hjerneskade (går rett på snuta) eller (3) forbinde det å dette på nesa med meg. Har ikke nerver til dette, HAN ER SÅ LITEN! Tuuusen takk!! Begynner å få sansen for han selv, ass ?❤️??

16 mnd og verdens fineste kompis

I dag kom svigermor og hentet Oscar for å ta han med på fjelltur, så da tok vi med oss jentene og hadde planlagt en strandtur. Det ble en kort affære, for jeg hadde jo ikke tenkt på at det var søndag i dag Stranda flomma over av folk. Kan ikke slippe løs crazy-gjengen her på en strand full av lekende barn, pikniker, flyvende frisbeer og det som verre er. Etter en noe stressende strandtur, der Happy var klink kokos kenguru, fordi strand betyr jo LØPE!, så tok vi turen til en fotballbane i nærheten, så fikk de frese av seg litt der i stedet. Happy er litt ufin med Cyan i leken, så vi slipper ikke alle løse sammen med mindre Oscar er med, for da plager Happy og Oscar hverandre i stedet for Cyan og Blitz

Da var vi trygt hjemme med vår lille, herlige frøken! Etter 10 timer i bil i går kom vi hjem kl 00.15 i natt. Smula har vært helt eksemplarisk i bilen og sov i 9 av 10 timer. 3 tissepauser, vann en porsjon med mat i 21 tiden, utenom det var hun helt rolig i kurv nede ved mine bein. Da vi kom hjem ble det en tissetur i hagen, vann og litt kos så gikk vi opp for å vekke vår eldste datter. Hun ble så overasket,glad og rørt at hun bare satt å smilte, lo og spurte om Smula virkelig var ekte. Deretter ble det klemming,kos og lek før både to og firebeinte la seg for kvelden. Smula sov i åpent bur med teppe som hun hadde med fra oppdretter. Jeg var forberedt på mange turer opp i natt så både sko,sele, bånd og morgenkåpe sto klar ved sengen. Overraskelsen var dermed stor når jeg våknet 08.45 og smula fremdeles lå rolig å sov på teppet sitt! Etter en god "morgentur" i hagen var det inn for frokost,lek og kos. Jeg hadde den eldste datteren vår hjemme fra barnehagen i dag så de har fått sitte sammen på gulvet å lekt, kost seg og blitt kjent Da vi skulle spise frokost så hoppet Smula opp på tripptrappstolen og la seg fint der med leken sin. Sjarmerende frøken Akkurat nå sover de begge to, mye inntrykk og mye nytt å lære for de begge. Jeg er veldig glad jeg har noen uker til med ferie slik at vi kan bruke litt tid på å bli kjent og forberede hverdagen

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Vi er veldig fornøyde de kursene vi har gått der i alle fall. Språkseminaret ser veldig moro ut, det må vi prøve å få til! Så lenge man koser seg må det være greit å ikke bli champion, tenker jeg. Også er det vel litt sånn det er med ridgebackene kanskje, at noen dager kan de gå veldig bra og andre dager så bare gidder de ikke. Får se hvordan det fungerer for oss, hvis han ikke syns det er noe gøy så finner vi heller noe annet å holde på med. Vi skal tross alt kose oss

Fordelen med opptygget tyggis er at innholdet xylitol sannsynligvis er noe lavere. Samtidig er pomeranian en liten hund og om den spiser mye tyggis er det uansett snakk om noe mengde hun får i seg. Ikke så mye mer å gjøre enn å passe på at den ikke får kommet bort til tyggis på gaten, alternativt ha på munnkurv slik at den ikke får til å plukke opp. Sier som Mud at du kan si at det er ulovlig å ikke hjelpe dyr i nød. Og siden du bare passer den vil det jo være eierne som til slutt betaler regningen selv om man kanskje må legge ut litt i mellomtiden.

@Mud Pointer hannhunden til den ene onkelen min klarte å brenne seg på ballene i sommer, og jeg tror de brukte vanlig solkrem med høy faktor til ham

Lundqvist er gull, vi har gått flere kurs der (selv om passeringskurset ikke er det beste jeg har gått, men det gir noen ok verktøy). Anbefaler også språkseminaret på det sterkeste, både for dere og hunden! Kovu har gått det to ganger nå. Kovu er fra Masithela. Vi har pludret oss gjennom et par rallykonkurranser, men noen champion blir han nok aldri.

Velkommen hit! Hvor er han fra? Det er nok en liten misforståelse at rr ikke er sosiale, de bare er det på sine egne premisser. Veldig lurt å legge mye arbeid i passeringstreningen tidlig, det er vanskelig nok om det tipper over. Vår var slik som din (tross at han ALDRI fikk hilse på fremmede hunder på tur), og når han ble voksen tippet det litt over i utagering og frustrasjon. Rally er fint, om de gidder det. Jeg kan anbefale OODK for trening (er av og til en rr eller to der også) og Side ved side for kurs. Det er ganske mange rr i rallyringen etterhvert! Vi ses nok der en gang isåfall.

Her klekket en fin gjeng fo nesten 3 uker siden ? vi gleder oss til (forhåpentligvis) lysegrønne egg??

Brukte vannfast faktor 50 til nakenhunden ?

Har bare brukt vanlig til mennesker, og har valgt høy faktor. Ja, slikker i seg mesteparten, men innbiller meg at det beskytter litt i alle fall. Etter tidenes påske hvor Nevø var ute i sneen fra morgen og kveld i to uker og neseryggen så ut som en kjøttkake etterpå så har vi smurt ham litt i årene etterpå. Ikke så ofte på sommerstid, men er litt mer påpasselig på fjellet i påsken. Nevø har områder på neseryggen med lite pigment, og det er de områdene som ble brent den gangen.

Uten å vite det helt sikkert så ser jeg for meg at vanlig solkrem vil fungere fint, men kanskje det finnes noe eget for hund? Næh, kan da ikke være nødvendig vel.

Så søt! Hvor mye veier han? Ang dette å skade små valper. Jeg tok min i terrassedøra etter to dager og måtte bære han rundt i en knapp uke fordi han halta sånn. Han skjønte kjapt at når han var sliten var det bare å halte litt, så ble han bært ??

For en herlig liten krabat Gratulerer så mye Ia!

Jeg er enig med Mattilsynet/Torunn Knævelsrud her. (bra dame!) For en kort periode så hjalp jeg til som fosterhjem, og i den perioden så jeg nok av "villkatter" som er født ute og levd mesteparten av livet ute som plutselig nå skulle bli tvunget til å være innendørs og bo med mennesker. Kattene tilbringer jo resten av sitt liv som en redd, stressa hårball under sofaen. For et liv. Nå var den jaggu redda, gitt.. Utallige fosterhjem med slike katter, som heller kunne brukt tid og penger på en katt som man faktisk kan gjøre om til en sosialisert hyggelig pus.

Veldig fornøyd!

Etter det jeg har lest føler ikke hunder sjalusi. Nettopp fordi det er en veldig menneskelig egenskap. Hos hunder er det alltid noe annet som ligger bak. Slik OJ beskriver hunden tror kanskje jeg også det er snakk om å prøve å forhindre krangling. At han tar kontakten som noe som kan utløse en slosskamp. Så syns sprettballen hadde et godt tips:-) Hos deg fek-franzen tror jeg faktisk det er snakk om terriotorielle årsaker? Ettersom at dine hunder er litt mer «fiendtlige». Dytt vekk dine egne hunder og be de gå og legg seg et sted mens du fortsatt holder den fremmde hunden. Ikke la de jage vekk andre og kontrollere situasjonen på den måten Du er ikke deres eigendom, og de bestemmer ikke hvem du skal få lov til å kose med og ikke.

Vokser og gror fortsatt, fine Naven min

Mitt siste kjøp var en ring fra vikingmarkedet på Gudvangen

Dansk svensk gårdshund? Hvis det er viktig at hunden skal kunne fungere med andre hunder, så ville jeg holdt meg unna alle terriere, egentlig.

Det flytter inn en rødfotet skogskilpadde her imorgen eller tirsdag Gleder meg så!

ååååå Vorstehvalp

Dette er Link og han har vært hos meg i snart to uker. Han er en liten pøbel, men glad, fornøyd og veldig trygg. Til dere med andre hunder som har fått valp, skåner dere gamle hunden på noen måte eller lar dere de holde på? Jeg har en litt sær gammel dame som ikke er interresert i å leke med Link og egentlig bare synes han er irriterende når han prøver seg. Til nå har jeg latt han holde på og latt hun si i fra når hun synes han blir for mye. Han har tatt det fint frem til nå som han har blitt litt tøffere i trynet. Om han er i det rette humøret blir han super frustrert over å bli knurra til av Litchi og begynnner å lekeknurre, bjeffe til henne og hoppe rundt som en gærning. Da gir han seg ikke. Da har jeg prøvd å avlede han med noe annet. Hvordan gjør dere dette? Blander dere dere eller lar dere de finne ut av det selv?

Nytt besøk i dag! Siste besøket før jeg henter han til helgen. Bilder, bilder, bilder! Fire dager igjen! Eller noe! Omtrent!

I går traff vi @Mirai og whipsene, siden de var på ferie på disse kanter Veldig koselig! Hadde bare med meg Blitz og Happy, siden det liksom skulle være whippet-treff. På parkeringsplassen møtte vi storpuddelen Ecko og flat'en Balder, som også skulle på tur, så vi slo følge med dem en stund Skikkelig vanskelig fotovær denne dagen, men strålende sol. I tillegg var det ikke sånn kjempemasse futt i hundene, i og med at det var nesten 30 grader i skyggen og null vind. Happy og Bambi ^^ Happy var vel den som orka å løpe mest. Når vi kom ned i skyggen i skogen, dro Happy med seg Mirai og Bambi på en real løperunde. Hun var rimelig fornøyd med å være raskest En nykommer fant veien til gjengen vår. Den var spennende! Lukte i rumpa-kø Noen timer senere tok jeg, sambo og alle fire hundene turen til hytta til ei venninne. Der fikk de løpe og leke alt de orka på en naturtomt nede i vannkanten, sammen med to andre unge hunder. De lå som slips hele gjengen resten av kvelden. _________________________________________________________________________________________________________ I dag reiste jeg og Cyan ut for å hilse på Lea, en portugisisk vannhund-tispe på 11 mnd. Hun er en del av hundegjengen her, så henne må vi bli gode venner med Cyan syntes Lea var dritkul, og det så ut til å være gjensidig, så de blir forhåpentligvis gode venner etter hvert. Cyan har nå blitt 12 uker, og har fått vaksine og ormekur. Vekta viste hele 12,2 kg

Av dei 10 nye Faverolle egga eg fikk, kom 7 herlige små nøster på torsdag og fredag. Ein nysgjerrig liten gjeng som no bur i eit hundebur på badet. Satsar på at det er nokre høner der, for dei to som klekka forge gong, er begge hanar. Men den eine Silverudds blå'en, trur og håpar eg er ei høne. Og på torsdag blir fem av mine åtte Brahma påskedinosaurar sogningar. Dei ser verkeleg ut som dinosaurar når dei springer avgårde! Er ein fin hane blant dei fem, som har fått namnet Ludvig. Syns han er så innmari fin, at det er på nippet at eg vil behalde han sjølv. Men eg kan ikkje behalde alle fine hanar sjølv heller... Så no må eg berre finne ut av kva tre høner eg ønsker å behalde sjølv, det er ikkje så enkelt gitt Så no består flokken av: 5 Hollandsk Dverg 1 Kobberhalsa Maran 2 Tverrstripa Maran 2 Cream Legbar 1 Silverudds Blå kylling 9 Faverolle kyllingar 8 (snart 3) Brahma kyllingar/ungdyr Håpar denne er ei høne Ludvig

Lurer på hvorfor folk ikke kan gjøre som de vil jeg, uten at sinnssyke aktivister skal snu samfunnet på huet pga sin egne personlige mening om ting. Selvsagt har dyra det best i naturen, men tviler på at alle dyreparker er så jævelige som en skal ha det til. Er det så voldsomt viktig så lurer jeg på hvorfor de samme folka har kjæledyr.. De hadde sikkert hattdet best av å leve naturlig de også... Og gud forby å ta de med på aktiviterer det folk kan SE på, for det er missbruk av dyr ...

Huff, så trasig at hunden din sliter sånn med magen. Har du vurdert å kun gi en proteinkilde og tilsette kokte moste grønnsaker og evt en fiberkilde som kruskakli for å motvirke hard mage? Kokt og most søtpotet er bra for urolige mager. Personlig har jeg god erfaring med å gi tilskudd som probiotika og fordøyelsesenzymer. Jeg kan også varmt anbefale akupunktur, som om du har en veterinær i nærheten som kan gi slik behandling kan jo det være et alternativ. Det at hunden din ikke tåler allergitørrfôr fra veterinær er nok ikke så uvanlig som du vil tro, jeg kjenner til flere hunder som også ikke har tålt det og blitt mye verre av allergien mens de gikk på det.

Gratulerer med dagen til Milla. Kristine er også 4 år i dag. Helt urolig hvor fort tiden går.

Enig. Skal til dyreparken i kr.sand om 3 uker og har ingen vonde følelser ovenfor det altså...

Sorry, ser overhodet ikke noe negativt i forhold til dyreparker som er ordentlig driftet. Dyreparken i Kristiansand har ett godt opplegg det ansatte jobber for at dyrene skal ha det bra. Nå er det nå slik at dyrene bidrar til at dem har ett bra anlegg å bo i og ansatte som ivaretar helse og aktiviseringsbiten. Mange av de ansatte har slik jeg har forstått det utdannet seg for å jobbe med artene dem har i parken. De legger til rette for at samtlige dyr skal kunne aktiveres tilnærmet naturlig, og har store uteområder. Hadde dyrene kun levd i små firkanta betongklosser uten noen form for aktivisering hadde jeg syns det var galt. Nei, så jeg kommer overhodet ikke til å miste nattesøvnen om jeg får muligheten til å dra dit.

Nå som jeg har blitt sonis på fulltid igjen, tar jeg på meg ansvaret for å legge ut en knallbra EFIT! Ser aktiviteten har blitt litt sløv rundt dette, og det kan vi ikke ha noe av. Så her er alle alarmaene på hver time, I ET DØGN, så dette skal bli på ordentlig! Jeg skriver også "mens jeg går", sånn at det blir supernært og fint. Kunst. Dette blir også verdens beste EFIT, fordi dette er et ganske spennende døgn! La oss starte: 00:00 Når klokken blir Juli har jeg vært på jobb i en time, og skal være det i syv til. I dag har det vært Pride OG Eminemkonsert i Oslo, så her er det rett og slett bare stille før stormen. 01:00 Min store helt er her! Dette er vekteren som kommer innom tre ganer hver natt for å passe på at jeg har det bra. Han er også den som dukker opp på tre sekunder hvis jeg trykker på sikkerhetsalarmen jeg har i lommen. Han ville være med på bildet hvis han fikk se proff og litt streng ut, og det nailet han. Men vi har det egentlig veldig gøy når han kommer innom! 02:00 Plutselig roet det seg litt, og jeg måtte tisse. Mørkredd som jeg er tok jeg med noen venninner på facetime 03:00 Halvveis i vakten, og det begynner å bli lyst! <3 04:00 Bare en time senere har det blitt heeelt lyst ute, og solen titter over takene i bakgården. De fleste gjestene har kommet seg trygt inn, og nattoppgjøret er ferdig fikset. Frokostpersonalet har laget mat de vet jeg liker og lagt i kjøleskapet, så jeg tar en liten YouTube (og sonen)-pause før resten av rutinene må gjøres. 05:00 Som vanlig er jeg lys våken etter litt mat (og to-tre redbull), og jeg gjør rutiner og vasker resepsjon, bare fordi det er koselig! 06:00 Morgenstemning i fiiine bakgården. Noen har begynt å sjekke ut, noen kommer fremdeles hjem, men stort sett er det rolig. Jeg putler rundt og gjør det fint for neste vakt. 07:00 Jeg er ferdig, og hotellfrokosten er åpen! Må innrømme at bildet er tatt litt for sent. Måtte skravle, skifte og forsyne meg 08:00 Jeg har omsider revet meg løs fra hyggelige kollegaer, og god og mett rusler jeg gjennom byen min med sorte ringer under øynene. 09:00 Alarmen ringer akkurat i det jeg har kommet hjem til mamma. Der møter jeg han her, som en del av dere kjenner godt! 10:00 Jeg samler datterpoeng og lufter lillebroren min. 11:00 Lillebror er levert hos barnevakten, jeg er dusjet og skiftet, og nå er jeg endelig på vei til det denne dagen eeeeegentlig handler om. Jeg fyller også på med koffein! 12:00 Jeg er på Grünerløkka, ved min egen leilighet, og min FANTASTISKE venninne Marte har kommet kjørende med TVen hun og samboeren syntes jeg kunne få av dem når de nå fikk seg ny!! Hadde ikke tid til å bære den lenger enn til boden, for nå skal vi på eventyr, men tenk å ha så gode venner! Trillekoffert for size 13:00 Vi er i bilen, noen få minutter unna... 14:00 Han heeeeeeeer!!! Æææææææ! 15:00 Koser på verdens tryggeste Chihuahuaflokk. Her er mamma Bella sammen med det jeg tror blir lille Marvin! 16:00 Vi er på vei ut, etter å ha klådd i et par timer. Valpen sovnet i hendene mine. Dette er verdens fineste plass, verdens fineste oppdretter, og verdens fineste minihunder! Jeg er helt målløs av at alt gikk så langt over forventning. Jeg skjelver og gråter og stammer og gjør sånt man gjør når man er fullstendig overveldet. Skal skrive mer om det senere, men jeg hadde ikke forventet å bli så emosjonell. Så her er et bilde av Marte og Mocca, som jeg får låne med hjem når jeg henter valpen! 17:00 Nærmer oss hjemme. Spiser vaffel og roer pulsen. Tror jeg har fått det motsatte av et illebefinnende. 18:00 Hjemme hos mamma igjen. Tenker på valp, og angriper sjokoladen jeg har hatt i vesken som en slags IQ-test. Jeg klarte å spise den til slutt. Resten av kvelden er sykt antiklimaks! Haha. 19:00 Shopper - drømmer, iallefall! 20:00 Drikker kaffe på balkongen, prøver å få litt sol når jeg først er våken på dagtid! 21:00 Ser på chihuahuavalper og How I Met Your Mother. 22:00 Surfer fortsatt, med denne på fanget. Marvinbamse. 23:00 Snart, Scilos, snart. 00:00 Jeg har EFIT-et i 24 timer! Yes! Jeg har fri i natt, men skal på igjen klokken 7 i morgen tidlig. Så jeg camper her, med Scilos og Marvinbamse i sengen. Uniformen henger på tørk på balkongen, og jeg stuuuper til sengs. Nå har jeg vært våken i 35 timer. Men for noen fine 35 timer det har vært! Takk for at dere ble med meg på sommerjobb, roadtrip, valpebesøk og en kveld som ikke levde helt opp til resten av dagen, haha. Hvis dere har bladd gjennom hele gratulerer jeg med å ha hengt med på verden lengste EFIT! Jeg synes når det ble verdens beste, som lovet. For meg ble det iallefall det Nå klarer jeg ikke holde øynene åpne lenger, hahah. God juli, folkens!

Idag er det fire uker siden vi dro inn til sykehuset, og fikk litt starthjelp med fødselen. Trengte heldigvis kun å ta vannet, og det hele var raskt unnagjort. 4.5 time fra vannet ble tatt til lille Johannes var ute. Kjennes ut som han har vært her bestandig.

Vi kom oss hjem på tirsdagen og ting har egentlig gått overraskende bra. Hjemmebesøk av sykepleier (grunnet sonden) onsdag og fredag, helsesøster innom torsdag og igår måtte vi på AHUS for å sette inn ny sonde da hun dro den ut Spiser noen måltider utelukkende fra puppen nå, men det er fortsatt et stykke igjen før fullamming. Men utvikles dag for dag.

I dag har lille bøllekrøll gått sitt første blodspor Sporet var 80m langt og rett, det lå i ca to timer. Jeg la slepespor med skanken innsmurt med blod, blod og karbonadedeig blandet med blod i sporet. Det var helt tydelig at han fulgte sporet, han var forsiktig og hadde litt lav haleføring innimellom, men han gikk rolig og konsentrert fremover. Det som var veldig gøy var å se at en så liten valp har signaler som viser når han har vært av sporet sitt. Han snøftet og ristet seg flere ganger i løpet av sporet når han hadde vært av en tur. Det var et par plasser i sporet han naturlig kunne valgt og gå av sporet, men han fulgte det likevel. Det var utrolig gøy å se at han med andektighet tok fatt på oppgaven Jeg gjorde minst mulig, men roste han rolig når han gikk på sporet, ellers lot jeg han finne ut av det selv. På sporslutt var det både 17. Mai og julaften og bursdag med leverpostei, pølser og kjøttdeig Han kunne spare seg for skanken da. Den kunne han til nøds bære litt når vi nesten hadde gått helt tilbake til bilen. Da hadde jeg lekt med den hele veien fra sporslutt, men han synes den var litt ekkel og ville helst bære i tauet. Jeg håper jeg får bygd opp forventningen til den etterhvert. Flinke lille bøllisen min

Ja, hun er kjempeherlig! Kjekt med en så fin gjeng med hunder i hus Ja, det stemmer det Og ja, hun er kjempeherlig! __________________________________________________________________________ Mer bilder! For noen dager siden tok jeg litt bilder av Cyan og Blitz som leker i hagen. Så noen bilder fra morgenturen vi hadde i dag etter at jeg kom hjem fra jobb ^^ Og til slutt litt bilder av playdaten i ettermiddag med snille, gode, valpeonkel Hugo, så er super og soslialisere valper med Vi vet hvor maten kommer fra!

Bestilte meg 20 rugeegg (post-egg) for ein knapp månad sidan, og på laurdag var det klekkedag her. Sjølvsagt blir det problem på strømlinja fredagen og eit tre over linja på laurdagen. På laurdagen var det komt ein sprekk i det eine egget og over midnatt til søndag var det komt en liten Faverolle til verden. I løpet av søndag morgen kom det en til, og utover dagen såg eg ein Silverudds Blå som var på veg ut. Sistnevnte hadde fått hinna tørka fast i seg, så den måtte ha hjelp ut. Og der stoppa alt opp. Etter siste lysinga satt eg igjen med 12 egg, då dei andre var ubefrukta og stopp i utviklinga. Så etter kun 3 klekk, var det grueleg kjedeleg når dei resterande 9 egga var fult utvikla, men døde. Men i dag kom rugemaskina mi i posten (har kun lånt ei fram til no), og ho eg kjøpte Faverolle egga av, er så fantastisk snill at ho tidlegare i dag, sendte nye egg. Gratis! Så då får eg håpe det går betre med neste runde! Tre trøtte små Lille SB kyllingen som måtte ha hjelp. Fascinerande og sjå korleis dei får plass inni der! Hanefar Lars, stakkarn syns tydelegvis det er slitsomt og passe på både store og små ein heil dag Brahmakyllingane (påskekyllingane) har begynt og bli store, 3 mnd. gamle!

Når det gjelder bjeffing mot folk og fe. Jeg har en på samme alder som tuller slik med å bjeffe på folk i mørten. Skumsle greier må vite *himle* Nå har jeg hatt min fra hun ble født og kjenner til litt av fjaset hennes. Mot hunder er det en annen sak, hun er usikker. Det tar tid å bli kvitt det, men det går. Når du ser en annen hund, så tar hun henne inn i båndet, drar frem de beste godbitene hun vet. Sett henne ned i sitt, og for på. Vær en maskin i starten. Etter hvert så demper jo maskindelen, og går over på å gi litt og litt ved kontakt med deg. Det er greit å gå inn med ett nei når hun bjeffer eller moffer på den andre. Enda lenger utti når du erfarer at hun ikke når hun driver med dette, så gir du kun når hun sitter og gir deg kontakt, pause i godbitene til hunden har gått forbi, sier "kom så går vi" og gir gobit da. Etter hver kan du slutt med godbiten når hunden kommer og hun har kontakt med deg, så sier du kom så går vi. SÅ når du har kommet dit, så bare passerer du med kontakt, og roser rolig når dere har kommet dere forbi. Gi henne gjerne en gobit eller leke da. Slik går nu dagan og hun har blitt nærmere to år, bare for å ta fra deg motet Gi det tid, ikke fort deg, men bruk tid og hjelp. Jeg gidder ikke å komme med noen råd om å holde avstand. Det er ikke så lett alltid det. Så prøv deg frem, men jobb med kontakt hjemme på stua eller ute på gata. Gjør dette det når det kommer folk også... Du skal også være klar over at dette er en av årsakene til at hun ble omplassert, ergo er dette en atferd som sitter hardt i henne. Hun har sikkert fått holde på slik siden hun var 8 uker og dermed også gjennom tiden der de små lærer mest. Så jobben du har foran deg ER vanskelig, men det gir uttelling til slutt, jeg lover! Bruk sonen som ventilasjon og ikke fall for fristelsen om å bruke halsbåndet. Selg det først som sist. Hvor bor du? Kanskje jeg kan hjelpe deg å se på det? Så får jeg vist deg skikkelig hva jeg mener med min hund, siden Nix også er fjollete. Send meg gjerne en pm og du ikke vil oute hvor du bor. Ellers er det som Kangu sier i forhold til renslighetstreningen og bånd. Masse lykke til Dette greier du!