Leaderboard

Jeg vet at den ene hunden min nok ville vært kapabel til å drepe syv sau om han fikk muligheten, jeg vet også at jeg ville gravd utrulig dypt i lommeboka for skadene den påførte og jeg ville vært skikkelig lei meg i lange tider, men jeg ville nok ikke avlivet hunden med mindre jeg ble tvunget til det. Fordi jeg VET at den har det i seg og gjør alt jeg kan for å unngå det, så OM det skulle skjedd så ville det ikke vært pga. sløvhet fra min side.

Men det er jo liksom hele poenget med Høyesterett da. At dommene deres har ringvirkninger. Politiet vil i prinsippet ikke trenge å føre "like" saker for retten, for det er nå satt presedens. Dommen ser ikke ut til å være ute på Lovdata ennå, skal finlese når den er ute!

Jeg tenker at hvis man frivillig avliver en hund som har tatt sau, så undres jeg virkelig på hvor mye man bryr seg om hunden.. At hunder i bunn og grunn er rovdyr, bør ikke overraske noen, like lite som at katter er det. Ville man avlivet en hund som tok et rådyr f.eks, eller en hare? For hunden er det nok lite forskjell på rådyr og sau f.eks, begge er byttedyr. At saueeieren bør få erstatning, er en helt annen sak.

Da blir det jobbintervju på tirsdag.

Ja, det kan godt være. Og det er jo lite opplysninger vi sitter på om hund, eier og hundehold. Er det en houdini man vet vil komme seg ut igjen før eller senere ville jeg kanskje (definitivt) tenkt annerledes. Det evinnelige svaret er vel at det kommer an på en mengde omstendigheter.

Jepp. Har ingenting med alder å gjøre, det er serien i seg selv som er problemet. Det er dårlig manus, det går..a l t....f o r....tregt, elendig karakteroppbygging, dårlig skuespill (men ikke enkelt for dem heller med det manuset). Har fortsatt å se det rett og slett fordi det er så dårlig at jeg blir nysgjerrig på hvor det kommer til å ende

Jeg ville mye heller skaffet meg langhåret collie (eller Berner eller noe) i stedet for Eurasier. Mitt inntrykk er i hvert fall at det er mye hummer og kanari, og ikke akkurat en hund som nødvendigvis er så opptatt av eier at den dilter etter. Jeg har møtt noen flotte, men de fleste har vært ganske uinteressert i det meste, egen eier inkludert.

Ville skrive litt om Buddy valpen min så her kommer litt om han Buddy er 10 uker gammel, han har vært hos oss i omtrent en uke til onsdag.Så han er ett nytt familiemedlem Buddy er blanding mellom Dvergpinscher og Jack Russell Terrier Vi fikk Buddy i følge av at noen i klassen min solgte valper, og vi hadde vært på utkikk etter en valp en stund.Vi smelta helt for denne vakringen. Vi fikk vite om at dem hadde valper på tirsdags ettermiddag, så det ble en brå vending av at han kom til oss med en gang på onsdag! Det var jo bare å løpe til butikken å kjøpe alt som trengtes. Den første dagen så var han utrolig rolig, han sov på fanget vårt og i dyna om natten.Han sov i dyna de tre første nettene, før han fikk prøve ut sin egen seng, nedenfor vår seng! Der sover han som regel enda bedre enn når han sov med oss. så det var suksess Nå har han blitt vandt til alt, hvor vannet og maten er, hvor senga står, hvor lekene og godbitene ligger og han har blitt vandt til bånd, da han aldri hadde brukt det før når vi fikk han! Sitt har han også lært, og det har han blitt utrolig flink på Han er en rolig type, utrolig kosete og elsker å sove om dagen i soffan der vi sitter.Han er i vanlig valpealder og elsker å bite på vær eneste ting han finner Så her rydda vi unna alt,haha. Men han har skjønt at "nei" det er nei . Han gråter når vi går til ett annet rom, selvom han er med noen andre.Han elsker å hilse på alle han møter, og gir dem gjerne ett stort vått kyss rett på munnen

I dag har vi gått blodspor i sludd, fine greier Men verdens mest værsyke hund bryr seg merkelig nok ikke om drittvær når hun er "på jobb", så det gikk ganske greit. Hun kutter alle vinkler og er mye ut og "skal bare sjekke", men han kontroll på sporet og kom i mål

De gangene det har skjedd/skjer meg så har jeg droppet å forsøke å få kontakt (er jo way over terskel allerede) og bare dratt han med meg videre og vekk, så fortsetter vi treningen så snart han lander.

Jeg har erstattet ting som min hund har tygd opp når den har blitt passet. Synes det er helt innafor, jeg.

Kjenner til det der da det har skjedd et par ganger med meg også. I de tilfellene har jeg hatt fokus på å gjøre det beste ute av situasjonen, selv om jeg vanligvis aldri lar min hund hilse på andre hunder i bånd, for jeg vil ikke at hun skal ha den forventningen på toppen av alt det andre som foregår ved passering. Når vi trener prøver jeg å skape positive assosiasjoner til andre hunder man møter ute (hun utagerer også/bjeffer/henger i båndet), og jeg har mye fokus på belønning og godbiter ved passering. MEN plutselig er det en løs hund der. Sist det skjedde la jeg fra meg treningen og slapp båndet ut (altså jeg holdt i enden av båndet) så hun ikke hadde en ekstra grunn til å "hase seg opp" fordi jeg holdt henne igjen og påførte stress ved stramt bånd. I det tilfellet lot jeg henne hilse uten å gjøre så mye, for hun roet seg helt ned med en gang båndet ble slakt og den andre hunden kom bort. Skal sies at jeg sto klar til å skille dem, for den løse hunden kom i hundreoghelvete pluss knurring. Men den var så kjapt hos oss at jeg ikke rakk å gjøre annet, og møtet gikk helt fint. Knurringen kom av at den var oppspilt og i leke-modus. Så mitt råd er: Hvis den løse hunden rekker å komme til dere, senk skuldrene og ikke kjemp med å holde din egen hund tilbake. "Skaden" har allerede skjedd. Hvis man gjør en stor greie ut av det kan opplevelsen bli negativ for hunden, så den kanskje reagerer sterkere neste gang. Selvfølgelig, hvis du har en aggressiv hund, vil jeg i stedet for å la dem hilse, prøve å blokkere den løse hunden med kroppen, bruke stemmen for å få den unna, og gå i en annen retning. Ser nå at dette er et ganske likt råd som over her, men det er gode råd. Oppsummering: Med en gang man ser en løs hund, gå en annen vei. Det ultimate målet er jo å få hunden din ut av situasjonen med minst mulig reaksjon. Jeg dveler aldri ved løse hunder, de får hilse i maks tre sekunder før jeg lokker på min hund for å få henne med meg. Vet ikke om det er til hjelp, men ønsker deg lykke til.

Har man barn boende hjemme eller får venner på besøk kan det skje ulykker. Man er ikke roboter. Det å vite at hunden min er kapabel til å drepe sju (!) sau hadde nok gjort at jeg hadde vurdert om den hadde livets rett (evt. burde omplasseres) og om jeg var egnet til å ha hund med jakt på generell basis. Jeg synes det er forskjell på rådyr og sau. Rådyr løper og løper og trigger det meste av instinkter hos hunden. Sauen lunter rolig rundt på et jorde i flokk.

Jeg tenker at trygg/riktig oppdretter og valp er mye viktigere enn årstid, tross alt. Selv om jeg nok ville gått for sommervalp om det var mulig. Hadde alternativene vært like gode/vippet mellom to kull/oppdrett, så ville sommervalpen vært et avgjort valg. Men riktig oppdretter går først.

Jeg gjør ikke så mye ut av dette jeg kjenner jeg. Hun er med over alt og får hilse på snille hunder når det passer. Løper ut hele tiden med henne, det er omtrent det eneste jeg faktisk har et fokus på. Jeg vil at hun skal tisse og bæsje minst mulig inne. Leker gjerne inne jeg, hun herjer og drar og løper, jeg synes bare det er hyggelig. Trener smått kontakt og selvkontroll, når jeg føler for det og med korte økter. Krokodillevalp er kjedelig (og litt vondt) så klart, men da er hun gjerne trøtt og sliten og trenger å minnes på at det er sove hun egentlig vil, så da blir det en økt på fanget med litt hjelp til nettopp det. Jeg tar det meste litt som det kommer og har enda veldig få forbud. Orker ikke bekymre meg for hva som kan komme i framtiden, det får jeg ta hvis det blir aktuelt. Det viktigste akkurat nå er at hun har det gøy og fint, og at hun knytter bånd til oss i familien. Jeg tenker at det meste faller på plass etterhvert, og om hun får noen uvaner på veien så er ikke det verdens største krise.

Enig med over her. Eurasier er ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg leser din beskrivelse av hva du ønsker deg. Kan absolutt være fine hunder, men selvstendige, egenrådige osv. Vær og vind tåler de da Ifht forslag spørs det jo veldig hvilken type du ønsker da. Men jeg tenker collie, kanskje langhår først og fremst pga pels. Beardedcollie, om man orker pelsen, noen av de store, om man liker det, nuffe, st bernard, berner feks, flere kjekke spanieler i div str, puddel(selv om de kanskje må kles på litt, mulig et par andre av forslagene her og), golden retriever, og sikkert mange flere. Dog må jeg spørre, har du tenkt igjennom feks konsekvensen av å potensielt ha en hund med dårlig lek feks? Og som i tillegg ikke nødvendigvis er spesielt selvgående? Det kan kreve langt mer av deg på dårlige dager, for det at en hund er ganske laidback/lav intensitet betyr ikke nødvendigvis at de bare vil ligge på sofaen(sånn bare for å få frem et poeng), og der man da kanskje kunne gått ut i hagen/på et jorde/egnet område etc og slengt litt ball eller noe har man kanskje ikke noe alternativ til en hund med mindre interesse for slikt og som i tillegg er sparsom og liksom ikke akkurat brenner opp kruttet i starten av turen heller ? som kronisk dårlig så er det noe av det slitsomste jeg har levd med iallefall. Nå mener jeg altså ikke at du nødvendigvis skal gå opp i aktivitetsbehov, mwn det kan være greit å tenke igjennom behovet ifht lek osv og evt velge rase(r) som har litt lek og samarbeidsegenskaper kontra veldig rolige, egenrådige og selvstendige med dårlig lek osv.

De har neser, så er bare å prøve seg frem. Noen hunder synes spor er gøy, andre synes det er kjedelig.

Har veldig få planer, bare to konkrete som jeg kommer på: 1) Jeg synes det fungerer veldig fint å være litt i forkant når det kommer til leker og å tygge på ting. Vi prøver å være bevisste på å gi oppmerksomhet når de leker med egne leker og lage minst mulig fuzz ut av stjeling av andre ting. 2) Vi legger maks innsats i dotreningen med en gang. Ut hele tiden, lykkes masse med tissing ute så vi blir ferdig med den delen så fort som mulig. Dette er vel de to tingene jeg synes er stress med valp og som vi prøver å "ta ved rota" med en gang.

Oooh, jeg grugleder meg til å ta opp treningen igjen i sommer Jeg måtte se tilbake på litt videoer fra sist vi trente og da ble jeg giret Planen er å kjøpe en manners minder i sommer, også skal jeg trene 3 ganger i uken Da må vi jo klare å komme et stykke. Så til høsten er det mulig jeg investerer i en planke så jeg kan trene i hagen. Jeg har jo faktisk hage der jeg bor nå Det aller beste hadde vært med en hel stige i hagen, men jeg tror dessverre ikke jeg har råd til det. Skulle ønske jeg kjente noen som kunne snekret en til meg billig!

I går var dagen for fysisk fostring. Tok han med i marka, og luffet rundt i lyng og litt myr (som var tørr og lite tung) i en times tid. Var god og sliten valpis resten av dagen I dag har vi vært på miljøtrening i byen. Gikk et lite stykke langs vei, gjennom tunellundergang og satt i en park som krydde av barn. Han var ivrig først, men etterhvert roet han seg helt ned og slappet av. Da vi skulle gå tilbake til bilen var han veldig sliten, så jeg puttet han i sekken som jeg hadde lagt pledd i bunnen på. Var litt spent på reaksjonen på det, men det tok han, som alt annet, på strak labb. Satt og hvilte hodet på skulderen min og bare slappet av ? Herlighet så fantastisk det er å ha en valp som bare er trygg på alt han opplever av nye ting.

Man kan da ikke si at pass av en annens hund tilsvarer det man gjør med egen? Det følger med et krav om ekstra oppmerksomhet med å passe andres hunder! Sin egen hund kjenner man jo, og den er jo vant til stedet den bor. En hund på besøk kan sikkert finne på ting ens egen hund aldri ville drømt om, så da må man jo ta forholdsregler. Hvis jeg hadde fått hundepass gjennom et firma, og så blitt bedt om å erstatte det hunden hadde ødelagt under oppholdet, hadde jeg blitt ganske forbanna ja - for meg betyr det at hunden ikke har vært passet godt nok på. Nå kommer jeg aldri å bruke en slik tjeneste, jeg setter heller hundene på kennel hvor det er mer nøytralt og trygge omgivelser. Har sett nok innlegg her på sonen fra folk som klager på hunder de passer, og som selv går inn og skal korrigere en stakkars bortskjemt hund siden eieren er så "håpløs". Sånt skal mine hunder aldri utsettes for. edit: Jeg kan la folk jeg kjenner og stoler på passe på mine hunder da.. men de henger ikke på trær.. og de som henger på trær har ikke mulighet til å passe kelpie-apekattene så da blir det slik.

Ehm. De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke. Men igjen, hun har ikke kreft!

Har du alltid valpesikre omgivelser? selv, når hunden er voksen og grei? Det har iallefall ikke jeg, og ikke er jeg sammen med hundene 24/7 heller. Om folk spesifiserer at hunden er ukomplisert og grei så ligger den altså med tilgang til ting når den er alene og den kan bevege seg utenfor synsfeltet uten at jeg løper etter.. Vet ikke hvor stor sak jeg hadde lagd selv, men å bli sur for at din hund(som du har spesifisert er grei og ukomplisert som i dette tilfellet) det er vell litt spesielt eller? Her i huset får hunder bevege seg rundt, jeg fotfølger dem ikke, jeg ser dem ikke over alt, med mindre det er behov for det(feks valper, eller hunder som har tendenser til slikt), da får de litt andre begrensninger som feks binge om jeg ikke får til å følge med. Personlig hadde jeg nok ikke lagd oppstyr for en sko, men jeg hadde erstattet om det var min hund, med mindre det var åpenbart at det var noe man burde forvente, og dermed burde passe på/begrense/følge med.

@Paranomia Kjenner jeg blir skikkelig sint på dine og denne jentas vegne. Stakkars jente! Når man allerede sliter ifb. med en funksjonsnedsettelse er slike hendelser svært vanskelige å forholde seg til både når de skjer og i ettertid. Om andre folk sto rundt dere, hadde dette kvinnemennesket ikke lov til å be dere om å gå bort. Om det er hudfarge, krykke eller rullestol er likegyldig, det regnes som diskriminering, hvilket vi heldigvis har strenge lover mot i Norge. Alle uavhengig av etnisitet og funksjonsevne er i sin fulle rett til å være publikum på et stevne. At en hund er redd noe man potensielt kan møte der, er helt og holdent eiers problem. Jeg ville kontakter arrangør og vært rimelig forbannet. Spurt dem om det er slik de vanligvis behandler publikum og om det virkelig er denne type publisitet de ønsker å bli forbundet med.

I noen tilfeller er det sikkert latskap, men det ser jeg for meg vil komme ganske raskt frem - enten i selve annonsen eller når man tar kontakt. Personlig har jeg lagt ut annonser på Finn når jeg har ønsket å leie bolig, fremfor å reke rundt på hesblesende visninger med >50 mennesker i Oslo-gryta. Da har vi enkelt kunne beskrive hva vi er ute etter, og hva slags folk vi er, og de som har hatt noe de vil leie ut har kunnet lese igjennom annonsen i ro og mak og kunnet kontakte oss hvis de synes vi passa for dem. Uten sammenligning for øvrig, så ser jeg for meg at å legge ut en ØK-annonse for et dyr har noen av de samme fordelene. Det gir de som har et dyr som av ulike årsaker må omplasseres mulighet til å selv finne folk som kan se ut til å klaffe, fremfor å måtte vase igjennom uendelig mange tapte anrop, merkelige e-poster og meldinger (for de er det søren klype meg nok av på Finn!). Det er vel uansett nok av useriøse mennesker som både vil kjøpe, selge og omplassere, så det gjelder å finne den metoden som gir deg størst mulighet for å oppnå målet og gir alle (seriøse) involverte parter minst mulig migrene.

På fredag var vi på ultralyd og der kunne vi jammen se mange små Nå gleder vi oss til nok en fantastisk valpesommer

Stor misnøye og mye syting her i dag, vi bytter terrassebord så bikkjene må være inne Spesielt et lite pinnedyr som mener hun skulle hatt sin daglige dose sol

Nei, barn og hund er ikke det samme. Men nå skriver jo spot at det er opplevelsen av å bli truet som er viktig her, ikke om det faktisk er reellt eller ikke. Så da kan vi jo ta et annet eksempel. Hvis jeg går tur og det kommer en gjeng med innvandrer ungdommer mot meg som hoier og roper, da må det vel være innafor å ringe til politiet, slik at de kan komme å anholde dem? Siden jeg opplever situasjonen som truende? For det er vel opplevelsen av å føle seg truet som er i fokus her, ikke hva eller hvem som er truende? Skal ikke min opplevelse taes på alvor, hvis det ikke er en hund som oppfattes som truende? Nå kan det jo være at hoingen og ropingen kom av at de med stor iver diskuterte fotball men det vet jeg jo ikke,siden jeg ikke forstår et ord av språket. Poenget er altså at hvis det skal være nok å bli dømt på det grunnlag at noen opplever noe som truende, så må det i sannhet være likt for alle og alle som opplever å føle seg truet må taes på alvor, uansett hvem eller hva det er som oppleves som truende.