Leaderboard

Da synes jeg moren din kan spandere reisen til og fra. Hun vet vel hvordan den økokomiske situasjonen din er, så hun må jo skjønne at det kan bli vanskelig/umulig for deg?

Disse to

Se på hvor mange labradorer som er førerhunder, redningshunder, narkotikahunder osv. Å i det hele tatt betvile rasens intelligens blir for meg helt fjernt. Når det er sagt, så finnes det selvsagt labradorer med utfordringer og da blir de utrivelige, men jeg tror mye handler om avl og mye handler om eieren i enden av båndet.

Så fint initiativ. Jeg tenker at det er mange små tiltak vi som enkeltpersoner kan gjøre. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Jeg har lenge vært inspirert av No waste bevegelsen, men det er pr i dag ikke mulig for meg å gå så langt. Så jeg gjør heller litt småting mens jeg prøver å bevisstgjøre forbruket mitt. Jeg kjøper lite klær, bytter heller med søsteren og vennene mine. Jeg prøver å kutte ned på matsvinn og handle kortreist uten for mye emballasje. Også resirkulerer og komposterer jeg. Jeg har begynt å bruke bambus tannbørste, på min nærmeste Rema har de bambustannbørster med medium eller soft bust. Og ikke er de så veldig mye dyrere enn vanlig tannbørste heller. Siden plastikktannbørster ikke kan resirkuleres er det et greit sted å starte synes jeg. Q-tips er jo egentlig ikke et produkt jeg trenger, men jeg liker å bruke de så nå kjøper jeg bare de som er laget med papp-pinne. Q-tips plast er overalt på alle strender så det er en grei sak å enten slutte med Q-tips eller bytte til pappbasert. Pappbaserte q-tips er å finne i alle matvareforetninger som jeg har hvert i hvert fall. Jeg har som regel min kjære Känken sekk på ryggen når jeg handler så enten bruker den eller handlenett - jeg har sekken full. Jeg har også sånn små stoffposer til grønnsaker og frukt, de synes jeg er helt geniale for der merker jeg veldig godt at jeg bruker mye mindre plast. Jeg har også begynt å ta med meg en kaffekopp. så hvis jeg har lyst på en mokka kan jeg kjøpe det uten å bruke mer plast. Jeg har en Joco kopp og når jeg spør om å få kaffen i den er det aldri et problem, baristaene synes bare det flott. Jeg har også en vannflaske i sekken, kjekt til meg og hunden. Jeg plukker søppel på tur med hunden og for å få litt mer motivasjon har jeg hentet meg to sekker og da også to lodd i Kystlotteriet. Jeg må bare komme meg til stranda en dag. Jeg har også en menskopp og selv om det tok litt tilvenning til så er jeg veldig fornøyd. Jeg synes Planet Plast er veldig bra! Glemte at jeg bruker biologisk nedbrytbare bæsjeposer og kjøper kortreist hundemat (V&H). Kjøper også bare svanemerkede vaskemidler og kosmetikk som ikke er testet på dyr og uten mikroplast.

Jeg leser jernmangel hver gang....

Jeg er enig, til en viss grad. Men ser at det der er veldig individavhengig. L har gått på allidrett i 2016/17 og 2017/18. Da var jeg veldig, veldig i tvil om det var riktig, men det ble en måte å komme litt inn i miljøet der vi bor, og møte de hun skal begynne på skole med. Det bringer jo en ny type stress inn i hverdagen kan man si, og det er jo en tilvenning. Men vi har vært veldig opptatt av å tilpasse til humør og lyst, vi tvinger henne ikke til å gå. Spesielt i år har vi hoppet over flere ganger, fordi vi har slitt mye med motivasjonen til å gå i barnehagen og det må vi, så da lar vi det være det eneste vi presser på for å få til. Personlig har jeg en motstand i meg mot det jeg ser rundt meg i barnefamiliene her, at barna har flere aktiviteter allerede før de begynner på skolen, og allerede fra tidlig på barneskolen har fylt opp hele uka. Kolleger av meg forteller om det stresset de har i hverdagen med skolebarn og ungdom, som har hele uka (inkl helg) fylt opp, men jeg føler de har litt sånn "det er sånn samfunnet er og da må man jo følge med"- forhold til det, liksom. I tillegg har mange av aktivitetene et veldig fokus på å bli veldig god, allerede fra tidlig, selv om mange foreldre fokuserer på det motsatte. Og da skjønner jeg at når dette kommer i kombinasjon med skole (hvor de også skal bli kjempegode) så er det mange flinke piker og gutter som får utfordringer. Jeg håper for mine barn at de finner noe de liker å holde på med, men jeg vil at de skal gjøre det fordi de liker det, fordi de gjør det sammen med folk de liker, og fordi de setter seg egne mål innenfor det (eller ingen mål i det hele tatt, hvis det er det de vil), men ikke for å tilfredstille andres behov eller mål. Vil de bli skikkelig gode i noe, så kan de gjerne det, men ikke som 6åringer nødvendigvis. (sorry, dette tok litt av, men det engasjerer meg litt. Jeg er antagelig preget av å være veldig hjemmekjær og med lite behov for action selv, og med ivertfall et barn som ser ut til å bli veldig sånn)

Ja, her burde de jo brukt pomme-delen for alt den er verdt og kalt det pommanaise eller noe sånt

Ikke uenig, men nå er det alt annet enn naturlig seleksjon i hundeavl, og langt fra alle har like gode evner til å håndtere egne driftsannlegg og må ha hjelp til å roe ned litt. Ting som vi kan oppleve som utfordrende eller problematisk er jo ikke heller nødvendigvis unaturlig eller problemadferd for hunden i den forstand og uansett hva man snakker om så må hunder formes, trenes og oppdras, og det gjøres sjeldent med hjelp av bare nok og riktig trim. Her er det jo både individuelle og rasetypiske forskjeller. Da må man på et eller annet vis også ha konsekvenser og begrensninger. (med mindre man har en veldig enkel hund som helt på egen hånd passer inn i ens hverdag og livssituajson og ikke trenger oppdragelse overhodet). Det kommer man ikke unna. Men timeout feks skal jo være et virkemiddel som skaper læring ifht det man vil endre på, ikke stue vekk bikkja i noen timer til man orker å forholde seg til den igjen. Timeouten må jo avsluttes når hunden viser ønsket adferd/reaksjon, også må den få mulighet til å prøve og evt feile på nytt til den lærer og forstår. Gjerne i kombinasjon med positiv påvirkning også selvsagt der det er mulig/hensiktsmessig. Edit: For ikke å snakke om alder osv, fluer i hodet, hormoner og div problematisk/vanskelig adferd knyttet til pubertet feks er jo ikke et ukjent fenomen blant pattedyr flest. Og man håndterer jo de underveis, samme hva som forårsaker dem. Og samme om det gjelder hund, hest, menneske eller hva det er. Det er ikke sånn at man nødvendigvis automatisk lander på bena på andre siden om man ikke får noen retningslinjer og begrensninger mens det står på.

Det er trist at det er sånn, men der det er penger er det alltid noen som vil prøve å få fingra i de, og moral er ikke det som ligger øverst på prioriteringslisten. Likevel er det en tanke som slår meg; og det er at jeg synes nesten det er like ille, om ikke verre, å avle frem rasehunder man vet vil få helseproblemer som går på kraftig bekostning av livskvalitet. Den avlen dreier seg også om penger. I tillegg tenker jeg at det er bedre å selge blandingshunder for noen lapper når de først er et faktum. For det sitter lengre inn å kjøpe en hund til 10 000,- enn til 2000,- om man først er en uansvarlig kjøper. Jeg er sterkt imot planlagt blandingsavl og alle disse liksomrasene som folk finner på for å tjene penger, men når det først er gått så galt så er det bedre at de koster litt. Jeg blir så provosert når jeg hører ikke-hundefolk fortelle meg om vidunderlige allergivennlige raser som innehar de mest utrolige egenskaper og som «snart blir godkjent som egen rase og som en på jobben skal kjøpe seg». Det som er verst med disse annonsene er at hundene lider for folks idioti. Det er hverken gjennomtenkt avl, gjennomtenkte kjøp, gjennomtenkt hold eller gjennomtenkt salg og omplassering. Og de som er taperne er hundene

Det var noe av poenget med den andre setningen i mitt svar. Min mening er ut fra det jeg ser her vi bor og andre steder jeg kjenner til, hvor det ikke nødvendigvis er individuell tilpasning som styrer at barna har aktiviteter hver dag. Mer at «alle har det». Og «mitt barn må jo ikke henge etter». Jeg har nær familie i (barne)skolen som forteller om det samme; unger som hver dag har et kjør fra de leveres på skolen og til de legger seg. I tillegg ser vi stadig oppslag om at barn og ungdom sliter med stress, at de sliter med selvtillit, at de aldri er bra nok osv. Så, jeg syns fortsatt artikkelen har et poeng. Ut fra det jeg kjenner til. Og igjen understreker jeg at jeg ser at det er veldig individuelt. Som jeg gjorde i mitt første svar. Antagelig har jeg to forskjellige barn når det gjelder dette også (H er bare to, så det kan endre seg), men jeg kommer til å gjøre et forsøk på å ha et par «fridager» i uka. Jeg tror de (mine barn, og antagelig flere med dem) har godt av å ha tid hvor det ikke skjer noe... red; og bare for å understreke; jeg sitter sjeldent å mener ting om enkeltfamilier og enkeltmennesker når det gjelder dette, dette handler mer om en slags overordnet kultur som jeg mener er litt usunn. Fra mitt ståsted. Det er jo mye det som former hva folk gjør. Du hadde antagelig hatt de aktivitetene for din datter uansett hva som var vanlig, eller hva noen mente var sunt eller usunt. Individuell tilpasning.

Her er jeg veldig enig! Si at du bare får 6000 i mnd og må bruke det på mat og regninger. Sier hun at det ikke går må du rett og slett be henne holde kjeft... Hva med å finne en hobby som ikke koster penger? Turistforeningen har mye gratis turer. Du finner kart over orienteringsposter gratis, så kan du skrive ut kart på biblioteket eller bruke mobilen. Geocaching. Legg ut annonse på finn/butikken og tilby å gå tur med andres hunder for penger. Eller klippe plenen eller male. Eller hva som helst. En hundrelapp her og en hundrelapp der. noe å gjøre får du også.

Jeg tror labradoren ville hatt godt av å få et noe mer korrekt/nyansert omdømme, hvor det legges mer vekt på at de ofte er utfordrende som unghunder, heller enn at de er så "greie og omgjengelige". For det er de jo, men det krever gjerne en viss innsats å få dem dit. Så populær som rasen er tror jeg allikevel at mange ikke er helt klar over akkurat det, og da kan jeg lett forstå at en del syns hverdagen med labrador blir en utfordring. I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll.

Etter lang tid med sykdom, har jeg nå endelig begynt å sy leker igjen, og en meget slunken nettbutikk har nå begynt å bli fylt opp. Det blir daglig lagt ut flere leker og produkter, så følg med!Det er også fylt opp med mer godbiter, garantert rene og trygge for din firbeinte venn! Stinas Hundemoro Masse godbiter er lagt ut, garantert fri for tilsetningsstoffer og trygge for hundene: I tillegg har jeg lekt meg med lær, og nå som mine egne hunder har fått egne bånd, har jeg lagd litt flere som nå ligger ute i nettbutikken. Håndlagd, solig og høy kvalitet

Hd/ad røntgen på Nano idag, så da var det bare å vente på resultatet da

Jeg ringte med en gang de åpnet ? De sa at så lenge han var i fin form så var det ikke så mye å gjøre. Våt mat og matolje. Ga ham det i går kveld og i dag tidlig. Det var nok rett rundt hjørnet sa de... så jeg håper det stemmer.

Ja... Jeg begynte å lure litt jeg også.. Gleder meg til å få henne i hus i løpet av neste uke, sånn kommer det ikke til å være hos meg. Kjenner jeg lurer litt på hvorfor folk har hund, yorkier er jo ikke akkurat en hund som trenger å ligge i bur.. Ikke det at noen egentlig er det. Hun får i hvertfall sove på kjøkkenet. Der er det koselig og stort så hun får ha det bra samtidig som eier blir fornøyd for at jeg kan lukke døra inn dit på natten. Jeg er hjemmeværende, så på dagen blir det masse kos og da får hun gå fritt Hun er veldig nydelig og rolig, blir stilt ut endel, så skjønner ikke helt de strenge reglene.

En liten yorkietispe som både må ligge i bur på natt og ved eiers fravær og i tillegg ikke får være i møblene..? Beklager at jeg sier det rett frem, men hva i alle dager skal mange med hund? En så liten hund har da vitterlig lite skadepotensiale , særdeles med tanke på at tannstatusen på rasen i likhet med mange andre miniatyrer pleier å være heller skral.. Ut fra beskrivelsen i startinnlegget, så tilbringer jo hunden minimum 2/3 av døgnet i bur.. Håper hunden får det bedre hos deg

Når jeg ser denne tråden og kikker på finn blir jeg forbauset over hvor mange hunder det er til enhver tid, jeg klarer ikke å se at etterspørsel er så stor at det er behov for så mange, i så mange raser. Folkflest får seg bare 1 hund om gangen, og det er de som får seg hund i det hele tatt. I tilleg er det mange som heller får seg hund fra oppdretter eller omplassering enn fra hvemsomhelst på Finn. Er det virkelig så mange som vil ha hund til enhver tid at de kan tjene på alle de ørtenhundre rare blandingskombinasjonene? Hvor blir det av alle disse hundene?

Da har jeg snakket med eier på tlf. Det er en liten yorkshire terrier tispe, så hun skal få være på kjøkkenet på natten der har jeg mulighet til å lukke døren i tillegg til at hun har stor plass. Det er det ingen ting å ødelegge

Bur er noe som man bruker til transport i bil. Det er hverken oppbevaringsplass eller en måte å 'oppdra' hund på.

Først, jeg har ingen som helst erfaringer med jaktvarianten av rasen, så de betraktninger jeg kommer med her, gjelder utstillingsvarianten eller de 'vanlige' labradorene. For de som har/har kjennskap til jaktvarianten, kunne det dog vært interessant å høre om de har de samme 'utfordringer'? Mitt inntrykk av rasen ( og nå snakker vi ikke om eksteriøret i det hele) er kort sammenfattet en bulldoser på full fart fremover, men føreren mangler i førerhuset.. De later til å mangle sosial intelligens , her er det ikke snakk om å bry seg med hvorvidt mottageren ( enten det dreier seg om hund eller menneske) av temmelig pågående og hardhendt hilsing gir tydelige tegn på at de ikke er interessert/ prøver å skape avstand. Når mottageren er en hund og mer alminnelige tegn på at man ikke ønsker nærkontakt blir totalt ignorert, så tenner labben når den andre hunden er tvunget til å si ifra på en mer tydelig måte. Hannhundene er i ikke helt få tilfeller overseksuelle hormontroll som nærmest skal voldta det som kommer i deres vei. Flere eiere nærmest gruer seg til å gå tur med hunden, for ikke nok med at den glupskt oppsøker alt av avføring i området, den spiser nesten 'alt' enten det er biologisk materiale eller ei.. Selvsagt er ikke 'alle' slik, og ikke alle har like mye eller noen av de beskrevne trekk heller. Men når det rapporteres fra både 'her og der' om slike trekk, så må man jo gå ut fra at det langt fra er ukjent innen rasen. For meg fremstår raseindividene i mange tilfeller som noe 'korte', pent sagt. De kan nok både være 'glade' og barnevennlige men likefullt gjenstår inntrykket av 'sterk i arma og tjukk i huet'.. Så for de labradoreiere/ entusiaster som ikke har blitt dødelig fornærma på rasens vegne allerede, så kunne det vært interessant å høre deres erfaringer med rasen?

Men da har dere jo tilrettelagt for hva som passer både S og J Akkurat slik det skal være. Tror forøvrig lillebroren min fint kunne gjort dobbelt i løpet av uken, mens lillesøsteren min har perfekt mengde Og hos oss var samboer overalt hver dag, mens jeg trengte dager med absolutt fri.

Jeg har et barn som går på både turn, håndball, har egen hest og tar ridetimer, svømmer, går på skytterskole, spiller fotball og er med på karusell (ski om vinteren, løping om sommeren.) Hun har adhd og et ekstremt energinivå, i kombinasjon at hun ikke kan gå på sfo så vi tar igjen på ettermiddagen Om andre dømmer oss for det så får det så være, jeg bryr meg ikke Hun kommer hjem til oss kl 13, gjør lekser da om hun orker (og om hun er lei av skole den dagen så slipper hun, da tar vi det på neste morgen.) så når aktivitetene starter så har det ikke vært et ettermiddagsjag heldigvis. Fungerer veldig bra her, og hun trives med hvordan ting nå er. Også har jeg et barn som har all idrett annenhver uke og synes det er nok Tilpasser etter barn og behov rett og slett. Og dømmer ikke andre utifra mitt barn og min situasjon

Det går hjort i gatene her. Jeg mener, bokstavelig talt. Og det gjelder store deler av de sentralene delene Bergen. Skal vi hente noe ulv fra Russland og slippe ut i gatene her kanskje? Så kan de jakte i bybanesporet, ved handlesenterne, sykehuset, på fotballbaner og i barnehager.

Jeg og

Jeg har likt flere av innleggene du har fått etter ditt innlegg. Har selv en labrador hann på snart 6 år, og jeg kjenner ikke igjen det du beskriver i det hele tatt. Jeg har hatt/har cane corso og schæfer tidligere, og labradoren er vel den enkleste hunden jeg har hatt når det gjelder oppdragelse. Jeg har alltid hatt greie hunder, men han er nok den beste! Min har aldri vært en bulldoser i full fart. Han har helt siden han var valp vært oppmerksom på meg, og veldig lite på andre. Men jeg begynte også med trening så snart jeg fikk han i hus. Han ble helt tidlig opplært til kontakt med meg, og trening på å gå forbi andre, samt å gå pent i bånd og løs. Han har nok aldri vært så sosial som man tror at en labrador skal være (og det tror jeg handler om linjer). Han bryr seg lite om andre folk og hunder, og går lett inn i treningsmodus uansett situasjon. Jeg kan trene lydighet med han uten bånd på Karl Johan eller hvor som helst, og han er like oppmerksom. Han er faktisk mer oppmerksom der enn han er i skogen, men jeg har enda ikke opplevd i noen situasjon at han ikke vil trene (og når han får trene blokker han ut alt annet). Vi har vært på hundetreninger med løpetisper, der han ikke har latt seg merke med det i det hele tatt. Jeg fikk ikke vite før etterpå at det var løpetisper der. Og vi har flere tisper i nærområdet, som sikkert har løpetid, men det har ikke vi merket noe til. Min labbe kan gå løs uansett og hvorsomhelst, han stikker ikke av, og han går ved fot når jeg ber han om det, gjerne over lang tid. Så vi kan gå fint gjennom by eller landevei uten bånd. Det er fordi han helst vil ha kontakt med meg, og ikke bryr seg om andre, og det handler om trening fra han var liten. Min labbe har et godt språk, og han er fin og forsiktig sammen med valper og små barn. Jeg hadde han sammen med en 12 uker gammel valp av mindre rase nettopp, og det var som å se min lekne labrador bli som en gammmel gubbe. Han var så forsiktig og så rolig, og tok til seg alle tegn på at den lille valpen var redd han. Han er den som er trygg å presentere valper for, og også små barn, for da demper han seg selv, og tar til seg alt de "sier". Han går godt sammen med alle hunder, og velger "lekemodus" med alle om han blir sluppet fri med en fremmed hund. Jeg har barnebarn på 1 og 5 år, og labben er fin og rolig sammen med dem, selv om han var unghund da de ble født. Ikke noe bulldoser! Han hopper aldri opp på folk, løper aldri mot folk, slikker ikke i fjeset om noen skulle bøye seg ned. Han er egentlig ikke interessert i andre enn meg og mannen min, så han er veldig rolig sammen med barn. De fleste andre er helt utenfor hans interesse, merkelig nok. Så oppsummert så er han en hund man kan bruke til både å venne barn, voksne og andre hunder til å være sammen med, en vennlig hund som oppfører seg fint. Vi går tur ca 4 ganger i uka med en annen labrador hann, og han er også veldig ok. Han er litt mer sosial enn min, og dermed mer hilseglad, men utover det er han veldig grei i sin familie, som består av flere barn og mye besøk. Ikke noe hormontroll han heller, og han reagerer heller ikke på tispene i nærheten med løpetid. Jeg kjenner også mange flere labradorer gjennom mitt nettverk, og det jeg hører er at de er godt fornøyd med sine hunder. Jeg kjenner de også, og ser at deres hunder fungerer veldig fint. Hverken min egen eller de andre jeg kjenner spiser alt de kommer over. Min spiser ingenting fra grøfta, og ihvertfall ikke avføring fra andre. Han er faktisk en hund jeg gleder meg til å ta med på opplevelser, enten det er i by eller fjell. For han kan tas med på alt, og oppfører seg fint overalt! Jeg vet ikke om du gadd å lese helt hit, men her er min erfaring med egen Labrador.

Vi hentet tispa vår da hun var 10 uker, nettopp pga ferie osv. Hun er nå straks fire år, og jeg synes valpeperioden med henne var mye enklere enn med ham vi hentet som 8 uker halvannet år etterpå. Den ble liksom litt "kortere" i forhold til det mest slitsomme. Jeg elsker valper, men digger ikke valpetiden som sådan, så for meg var det helt supert!

Jeg, som har en tispe som "alltid lukter godt" for hannhunder og noen kastrater, så er det et mareritt å møte retrievere, spesielt labradorer. De lukter knapt på rumpen hennes før de kaster seg over henne og pinnholder henne fast mellom beina mens de nijukker. Man får knapt sukk før seg, før tispa mi henger fast mellom beina på dem og de er sykt sterke! Ikke at andre hannhunder ikke kan være pågående, men der får man hvert fall tenkt seg om og gått sin vei før tispa blir plaga. Andre hannhunder får beskjed om å dra til H fra tispa mi. Med labradorer så rekker hun ikke gi beskjed og hun blir faktisk redd når de kaster seg over henne på den måten. Vi omgås litt med en kastrert labradorhann, og selv han er helt dust når det kommer til løpetid eller sånn som mi, som lukter godt. Han har dog en eier som tar ansvar for hunden sin, så når vi er med på disse turene så går labben i bånd om den ikke kan oppføre seg. Bottom line, av de labradorhannene jeg har møtt, er det en helt syk kjønnsdrift!

For min egen motivasjon, leser jeg en del blogger og følger flere trenere på instagram og youtube. Er bevisst på å la meg inspirere for å få flere verktøy og bli mer kreativ i egen trening, ikke bruke det jeg ser som en oppskrift. Bruker også en del tid på å se på andres trening, både gode trenere og mindre gode trenere. Mye å lære, reflektere over og bygge forståelse for. Dette høres kanskje ikke så motiverende ut i seg selv, men min egen trening blir gradvis mer konstruktiv og gir raskere framgang. Hos meg gikk det opp et veldig stort lys den dagen jeg skjønte viktigheten av å bruke mye tid på å bygge verdi for belønninger, meg selv og det vi gjorde sammen. BCen var litt som din, hun var veldig flink på det tekniske og utførte det meste. Problemet var at det var treigt og lite energi i øvelsene. Siden ”åpenbaringen” har jeg ikke hatt så mye trøbbel med motivasjon, selv hos hunder av vesentlig mer tungmotiverte raser. Har man en hund som vet at du og treningsøktene er veien til en skikkelig gøyal stund med masse kult, har man et godt utgangspunkt å jobbe videre med. Man får naturlig en del trøkk, intensitet og attitude i en motivert hund. I starten bruker jeg mye tid på å lek og hygge. Hunden er med på det meste jeg gjør. Leker og spiser godbiter fordi det er gøy. Alt som jeg vil ha mer av i framtiden er full jackpot. Særlig dette med fokus på meg, komme tilbake med gjenstander og søke inn på venstre side belønner jeg alltid for å forsterke det. Målet er å hjernevaske hunden til å tro at jeg er veien til alt det gode her i livet, både i og utenfor trening (og at jeg alltid har belønninger på lur ). Her lærte jeg veldig mye av terrieren. Planlegging drar jeg mye nytte av og jeg tror det gjør at hunden holder bedre fokus over tid. Før jeg starter en økt har jeg allerede en klar idé om: - hva jeg skal trene - hvordan jeg vil at det skal se ut - hvor jeg skal trene - framgangsmetode - antall repetisjoner/lengde på økten Så tilpasser jeg eller avslutter jeg heller om ting ikke går som forutsett. Virring og fomling på trening bidrar ikke til noe positivt. Korte økter. Stopper alltid mens hunden enda er ”på” og vil ha mer. Bygger bra trenings-sug hos mine. Legger opp treningen slik at hunden ikke får feile for mange ganger, det bryter ned motivasjon. I momenter jeg vil ha fart, bruker jeg aktive belønninger. At hunden får kaste seg etter godbiten eller leken. Løper bakover før hunden kommer helt inn slik at hunden får jage. Løper om kapp mot belønninger osv. Herjer og leker en del, men strategisk, for å få hunden til å ta skikkelig i. En VM-utøver i LP mente at har man god fart inn til utgangsstilling, kommer fart naturlig i andre øvelser. Ikke helt relevant for fvf, men en interessant tanke lell.

Selvsagt, men motor er ofte ikke problemet, men hvor lett hunder stresser seg opp og hvor godt/dårlig de håndterer stresset. Uavhengig av driv eller motor. Det er ikke noe mindre vanlig på selskapshunder eller raser med mindre motor enn det er på mer høydriftige hunder og har ingenting med mosjon å gjøre. Det kan definitivt påvirkes i negativ retning av feil type mosjon/stimuli og i rett retning med rett type mosjon/stimuli, men avhengig av graden så er det ofte ikke nok å bare tilpasse slikt. De må ha hjelp til å lære seg av/på. Så kan man jo selvsagt diskutere hvor bra det er, hvor rett det er osv, men det blir jo mer en diskusjon om avl og noe de fleste vanlige hundeeiere ikke får gjort så mye med når alt kommer til alt. Ikke alt slikt er nødvendigvis heller synlig i valpekassa, og ikke alt er mulig å forutse ifht linjevalg, oppdrettervalg osv. Timeout er jo en av de snille metodene og man gjør jo lite skade om man ikke er presis i timing osv. Det vil kanskje ta noe lengre tid for hunden å skjønne tegningen, men selv om man bommer fullstendig på når man slipper ut hunden hver eneste gang så vil den uansett før eller siden koble sammenhengen mellom jeg gjør denne adferden og jeg blir puttet i bur/bånd/holdt etc. Og i mellomtiden så lider jo ikke akkurat på noe sett og vis. Med mindre den blir stuet vekk i lange tider, men da er det ikke og har ingenting å gjøre med timeout, eller trening. Da stuer man vekk bikkja for egen del og det er det. Og det er det jo for all del mange som gjør og, men det er ingen grunn til å være i mot bruk av timeout.

Sånn er Tequila og Inne legger hun seg i senga og demper frem til den er på, da er alt normalt igjen og hun girer seg opp for tur. Ute spurter hun inn i selen og er superhappy, giiiira og sitrer med hele seg mens hun prøver å stå delvis rolig Tuuuur!

Skal se døtrene våre stiller opp i samme show... Da kan vi være sååå stolte sammen

Hvorfor ikke? Timeout er et fint virkemiddel og alternativ til positiv straff, hva er forskjellen på bur, bånd, tvangsholde, sette på et annet rom, i en grind e.l.?

Neida, Joda, Neida

Jeg har lovet å være glad i henne uansett hva hun gjør... Kanskje jeg må moderere den der? Neida.

Ja..altså..jeg har tidligere hevdet at enkelte burde få gratis prevensjon livet ut på statens regning. Jeg har nå endret synspunkt. Tvungen sterilisering er det eneste riktige..

Han fra 7/11 er han nye som kom på intervju på plantasjen. At hun ikke vil til India er åpenbart. Det er samboeren sin drøm. Han skal dra med en kompis og de skal gjøre sære ting som å lage robotvideoer...

Veldig bra! Jeg må sjekke ut dette programmet på NRK og denne netflix dokumentaren! Jeg er ganske nøye på handlenett! Jeg har 2 stk, slik at hvis jeg har brukt et og glemt det inne i leiligheten før jeg drar på butikken, så skal det alltid ligge et i bilen. Hvis jeg glemmer begge i leiligheten, så kjøper jeg plastikkpose i butikken, men det går med til å ha søppel i senere som andre her sier, så da har jeg ikke så dårlig samvittighet. Han ene jeg bor med jobber i barnehage og de har hatt en del "plukke-søppel" dager og sett videoer om dette. Han kom hjem og var superengasjert og fortalte meg om dette. Han har lånt handlenettet mitt en del ganger og har tenkt til å kjøpe sitt eget nå! Han syns også det er mye mer behagelig å bære varer i handlenettet, så det burde jo spres til alle som må bære varer et stykke, som studenter f.eks. Man sparer nok en del kr på det også i lengden! Da jeg flyttet inn i kollektivet mitt innførte jeg plastsortering og de jeg bor med har virkelig hoppet på den! Det er skummelt hvor mye plast som går, det er plastsøppelet som fylles opp fortest Jeg og han som jobber i barnehage har også snakket om å ta oss en tur for å plukke søppel! Kanskje det må bli på denne plukk-søppel dagen?

Lenge siden oppdatering nå, så her kommer et lite sammendrag: Happy har så og si kommet tilbake i form. Hun virker ikke til å ha særlig vondt lenger, men hun får fortsatt ikke lov til å løpe sammen med andre hunder, til hennes store frustrasjon! Hun får lov til å løpe løs og rase fra seg, samt gå vanlige båndturer. Vi fikk egentlig ikke lov til å bruke sele, men jeg vil ikke adde nakke/ryggskader i tillegg til ribbensbrudd Så hun har på seg en sele som er litt løs rundt brystet og som ikke går så langt bak at det er i veien for bruddene. Vi var og tok røntgen på nytt for en månedstid siden, og da hadde det begynt å gro litt rundt det ene ribbenet, men ikke de to andre. Om en måned igjen så skal vi ta nye bilder og se hvordan det ligger an da. Hun har lekeforbud med andre hunder fram til disse bildene er tatt hvert fall. Utrooolig kjedelig liv å ikke få lov til å herje! Ellers er hun den vanlige, tøffe selv. Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor ekstremt sterk psyke hun har. Hun har ingen varige mèn etter ulykken, utenom akkurat den hunden som skremte henne. Den er hun redd. Men likevel, selv om hun er redd, så turte hun å gå bort å lukte på han når han så en annen vei, hun tok godbiter og kunne gå side om side, selv om hun viste med hele seg at hun syntes det var ekkelt. Jeg tenker det er helt naturlig at hun har det sånn og det er ikke en hund hun må forholde seg til egentlig, så vi lar det nok bare være med det. Utenom det, så har hun null problemer med andre hunder, ikke redd for biler eller noe sånt. Virker glad og ubekymret på tur, ikke på vakt eller noe. Så hun har kommet seg godt rent mentalt. Men igjen, det er en tøff hund. Det er ikke sikkert en sartere hund hadde greid det like bra. Det ble mye aleneturer med matmor den første måneden, halvannen, for hun blir så gira når andre er med og da blir det mye rykk og støt. Så vi fikk mye alenetid og fikk trent masse på å gå pent i bånd, så noe var det da godt for Happy har også fått flere behandlinger hos fysioterapeut. Hun har fått skryt for gode muskler og et naturtalent på balanseball Selv om hun synes det er litt ekkelt hos veterinæren, så lar hun seg strekke og styre med, så lenge hun får mat. Hun er litt stiv i bakparten, men bare mellom første og andre behandling syntes vet. hun var mye bedre. Så vi fortsetter hjemme med balansetrening for å styrke muskulaturen bedre bak. Rehab-trening er gøy! Tenk å få så mye mat bare for å stå i ro på to merkelige og ustødige puter? Utenom dette, så har våren kommet hit. Med flere dager med gode temperaturer, har vi fått tid til å sole oss litt, nyte varmen ute på verandaen til...ehm...svigermor(vi bor der til vi kan flytte i det nye huset vårt) og gått fine turer Kameraet mitt har ligget og støvet en hel del dessverre, så fort at det ikke skal bli et kjedelig innlegg med bare tekst, legger jeg ved noen mer eller mindre dårlige mobilbilder Solbading Det gikk en PUS utenfor vinduet! Jeg har aldri sett Happy så interessert før *ler*. Hun kikket med jevne mellomrom ut vinduet etter den katten resten av den dagen Vi prøvde å skremme bort en katt på tur, sånn at Oscar ikke skulle se katten fordi han klikker i vinkel. Pus var verken imponert over hilseglad whippet eller spesielt villig til å flytte seg. Oscar så den heldigvis ikke, så crazy mayham avverget denne gangen. Happy har en ny hobby: Sjekke alle dreneringsrør som går under bakken. Kanskje det bor noen kule typer inni der? Hun sjekker _alle_. Vi har truffet verdens mest "care" esel. Blitz syntes h*n var dritskummel og begynte å bjeffe. Som den fine flokken de er, så kasta de andre to seg på. For å skremme bort eselet som kom luntende bort til gjerde og ble stående der og se på de tre dumme bikkjekrekene som laget slikt leven. Det kan virke som den hadde vært med på den leken før Til slutt så kan jeg nevne at Blitz har utsatt kastreringstimen sin for 2. gang. Hun har greid det kunststykket å få 3 løpetider på 4 måneder, så jeg trenger vel ikke begrunne noe ytterligere hvorfor hun skal kastreres Veterinæren klør seg i hodet og konsulterer med kollegaer, så får vi bare smøre oss med tålmodighet til disse fagfolkene blir enige om hva de skal gjøre. Pr. nå virker Blitz sånn tålig fornøyd med å være enn hannhund uten tiss, hun oppfører seg hvert fall sånn.

Jeg syns memesene du postet over stort sett er morsomme. Jeg tror heller ikke at slik humor er inherently bad. Det er uskyldig humor, som overhodet ikke trenger å være negativt for dyret og som ikke betyr at mennesker faktisk ilegger dyret disse egenskapene. Det er humor - ikke noe annet. Jeg mener det bør være veldig høy terskel for hva som kan spøkes om. Jeg er svært bekymret over den voksende offer-mentaliteten og de økende safe-space tendensene som sees i samfunnet og hele den vestlige verden. Det er en trussel mot ytringsfriheten... Det bør skilles på problematisk menneskeliggjøring av dyr og på uskyldig humor. Reell menneskeliggjøring av dyr er selvsagt problematisk. Hunder som lever sine liv i vesker eller vogner, fordi de er "mors baby", og som aldri får være hund, osv..

Så søt han er

Så bra at den forsvant! Skjønner bekymringen din, men jeg tror jeg ville avventet og heller fulgt nøye med i området.

Lille valpen begynner å bli stor i morra har hun vært her 8 uker alt ♡ Bare 3 uker til første utsilinga ♡

Burde kanskje ikke skrevet det så bastant, han ble jo tross alt ikke obdusert (var ikke mulig å få på henger på slutten, og jeg orket ikke mase med det, det var bedre å bare la han slippe. Helt på slutten var han klin gærn.) Det var flere vetrinærer som så på han, og alle konkluderte vel med det samme. At han antageligvis har en svulst på hjernen. Utifra symptomer og ikke minst at alt annet var sjekket i "hue og ræva" av flere forskjellige behandlere med spesialiteter på forskjellige felt. Så utifra det så konkluderte de lærde om svulst på hjernen, og da en nerve i klem i når han ble stresset eller oppjaget. Det var en slitsom ponni og eie, men jaggu hadde vi ikke mye gøy! Og jeg lærte ekstremt mye. Mona med Asko ja. --- Ponnitrollet begynner å bli en "habil" turhest i alle gangarter, både med andre og alene. De andre hestene vi pleier å ri med har en tendens til å tulle en del, men Rhi bryr seg ikke idet hele tatt. Om de løper ut, så er hun fortsatt veldig kontrollerbar, og hører på meg. Vi kan også snu å gå vekk fra andre hester uten at hun bryr seg om det. Etter at vi begynte på tur, og hun har fått mer muskler, så er hun også mye bedre å ri inne. Hun fatter gallopp helt ok på begge sider, og kan fint holde gallopp på volter og på firkantsporet, men hun syns det er tungt (såklart).

Nitro har blitt veteran han også. snart 9,5 år og like ivrig og energisk som alltid. Desverre plages han med en fot (krampe), så han kan ikke herje på samme måte lengere Han bobler over av energi til tider, men kan ikke få helt fri utfoldelse. Det er eneste forskjell jeg ser på han. og han blir hvitere og hvitere i fjeset da ^_^ Jeg har aldri feiret hundebursdag før, men jeg tenker faktisk på at når han blir 10 år, skal vi ha bursdag! Min første hund med 2 siffer. <3 På bildene ser man forskjell på ansiktet. det ene er for noen år siden, det andre fra i fjor.

Jeg har også fått to nye veteraner! (og to av dem jeg la ut bilde av tidligere i denne tråden lever ikke lenger ). Disse to ble åtte år i mars og april To gode trekkhunder, Zima (øverst) er lederhund mens Mir (brun) er en smule svimete i led og passer bedre lenger bak i spannet. Morsomme personligheter på dem begge. Begge har farger som er ganske ukjente i utstillingsringen, men du finner flere av dem om man ser på rasens historie. En god trekkhund har ingen farge, men jeg synes virkelig aguoti er pent...

det fungerer veldig fint å finne ut hvem som har vakt i det området jeg måtte befinne meg med mine hunder utenfor normal åpningstid hos veterinær. Kjører jeg på elg, ville jeg ringt viltnemd eller politi., Ser jeg vanskjøttede dyr, ja da ringer jeg mattilsynet. SÅ vanskelig er det vel ikke??

Nå synes jeg personlig at det er vanskelig å blande barneoppdragelse og hunder - av den enkle grunn at man kan forklare barn hvorfor man ikke skal gjøre noe, mens det kan man ikke med hunder. Jeg har ikke barn selv, men er lærer og møter ganske mange ungdommer hver dag. Min erfaring er desto mer konsekvent jeg er med reglene mine, desto mer frihet kan jeg gi elvene mine. Hvis de vet hvor grensene er og at de er absolutte, så lærer de seg også ganske fort å ta ansvar for handlingene sine. Min erfaring er at veldig mange ungdommer er vant til å forhandle seg frem til å få de resultatene de vil - de regner med å kunne gi og ta litt på grensene. Desto bedre man klargjør grensen for dem, forklarer hvorfor den er der og hvilke konsekvenser overtramp får, desto mindre sannsynlig er det at de går over grensen. Også må man være villig til å gjennomføre konsekvensen hvis noen går over grensen. For hvert år som lærer blir jeg litt og litt strengere på grensene mine og jeg opplever at det gjør klassene mine tryggere, roligere og jeg kan bruke mer tid på det de skal lære. For å dra parallellen så opplever jeg det samme som hundeeier, desto klarere rammer jeg har, desto mer svart/hvit jeg er i forhold til hunden min, desto enklere er det for hunden min å forstå når den gjør rett og når den gjør galt. Det betyr ikke at jeg på noen måte må være slem med hunden min, bare konsekvent. Jeg liker PF/NF tankegangen, alltid være i forkant, legge opp til at hunden hele tiden skal lykkes også den mer tenkende måten å tilnærme seg treningen på - for meg er det en utfordring. Men samtidig så ser jeg at med den hunden jeg har nå, så klarer jeg ikke å få til å bare jobbe innen den delen av kvadranten, jeg må bruke alle virkemidlene i læringsteorien. Desto flinkere jeg blir i timingen min og desto større verktøyskassa mi blir, desto tryggere og enklere opplever jeg at min hund blir. Siden jeg først bapler på så synes jeg at det er litt synd at frontene blir så harde mellom trenere - det å bruke PS betyr ikke at man er slem med hunden sin. PS kan også være at man kremter lett, eller at man sier et bestemt NEI og fjerner hunden fra situasjonen uten noen form for fysisk avstraffelse. PF/NF kan ofte oppleves uklart for hunden og kan dermed føre til mye frustrasjon og stress hos individene, i shaping spiller man jo på en viss mengde frustrasjon for å få hunden til å gjør litt mer og litt mer for å få hvert klikk. Hunder takler ulik metodikk ulikt. Og jeg skulle på mange måter ønske at hundetrenere hadde større toleranse ovenfor hverandre og sluttet å rope PØLSETANTE og HUNDEMISHANDLER hele tiden...

Premacks prinsipp er veldig undervurdert (ukjent?) for mange. Ved å lære hunden å spørre om lov så kan man få veldig mange atferder under kontroll, selv om de i utgangspunktet er mer interessante for hunden enn både pølse og ball. Det bør også være mulig å stoppe enhver hund som skal være løs, også under jakt, og Premacks kan brukes her også. Hvis én bok skulle vært pensum for alle hundeeiere så er Control Unleashed av Leslie McDevitt den boken. Hun forklarer prinsippet på en god måte og illustrerer eksempler, feks hvordan hun lærte sin vanngale hund å komme som et skudd ut av vannet for å bli sendt ut i vannet på nytt. Ved å lære hunden å bråsnu når den hører "ikke rør" eller navnet sitt, uavhengig av hva hunden er opptatt av, og enten belønne den med å la den få gå tilbake(dersom det går an) eller med noe annet (dersom atferden er noe hunden ikke kan få lov til). Som jeg skrev over så krever det god kunnskap og innsats hos eiere å få til dette, men det er mulig, selv om man har en hund som ikke jobber for pølse og lek. ********************** Jeg synes det er interessant hvor mange som sier "Nei, det går ikke" bare fordi de selv ikke får det til ...