Leaderboard

Men de er så søte så da går det så bra så. Apropos valp så ble det født ei lita tollertispe til meg i går. Det blir noen lange 8 uker fremover. En liten trøstevalp etter to heller ræva år.

Samme søren om man skal bruke hunden til avl og utstilling eller ikke, sånne ting opplyser man om!

Ble trøtt gitt, sovnet på sofaen og våkent for ikke så lenge siden Enda god jeg ikke har noe som haster Har invitert familien på julekvelds da, så det gleder jeg meg veldig til! Men slapp av det er ikke før om 2 måneder måtte invitere nå sånn at hvis de ikke gidder likevel, så kan jeg gi de ordentlig dårlig samvittighet siden de nå har tid til å planlegge det inn i kalenderen Jeg har lagt middagsplanleggingen i hendene på min bedre halvdel, så denne uken blir det veldig god mat Også fikk jeg lyst til å vise hvor fin Casper er hjertet mitt

Da var dagen kommet, og vi har en liten 1-åring i hus

Bare fordi den ble så absurd søt Mitt første såpelageforsøk:

Ja, jeg også. Er 5 år siden jeg hadde valp sist, så gleder meg veldig. Skal ha fra samme oppdretter som eldstemann er fra, Heliomar. Oppdretter og jeg har blitt veldig gode venner, og de bor under en halvtime unna så det blir mye valpekos fremover. Nei, det finnes jo en hårfin balanse mellom å være søt-uoppdragen og plagsomt uoppdragen. Takk. Regner med de går fort, særlig siden jeg bor så nærme og kan se de ofte. Takk! Blir nok litt bilder etterhvert. Nå er det jo mest bare bilder hvor de henger i melkebaren. Er litt frekkas og stjeler bilde fra oppdretteren, men seeee de fine bebisene da: De kommer til å bli tjukkeboller.

Valpene er 13 dager gamle, og har begynt å åpne øynene Jeg har fordelt navn. Dette blir mitt Gemstones-kull Her er edelstenene: Fastback's Axinite Flash (hannen) Fastback's Amatrix Glow (tispe1) Fastback's Amethyst Shimmer (tispe2) Fastback's Amber Dazzle (tispe3) Fastback's Agate Shine (tispe4) Fastback's Aquamarine Sparkle (tispe5)

Lite provoserer meg så mye som størsteparten av Norges katteeiere, som gir F i chipping og kasterering. De påstår de er glade i kattene sine, og likevel lar de være å chippe, og lar dem formere seg. Hver eneste ukastererte katt er med på å bidra til overfloden. Obligatorisk ID-merking burde definitivt påbys. Katteproblemet er så stort, at ingenting annet vil hjelpe. Vi KAN ikke redde alle kattene. Villkattene har det ikke bra og de blir stadig flere, slik de formerer seg. Og de er skadelig for norsk natur. Overfloden av katter blir alltid andre sitt problem. Og jeg er lei av at ansvaret blir lempet på godhjertede personer som aldri påtok seg ansvaret med vilje. Feks da en katt fikk kull i garasjen vår. Ingen katteeier kunne finnes, og katten var da såklart plutselig vårt problem. Kunne ikke akkurat ignorere det heller. Det så lenge mørkt ut, men en stor organisering via Facebook førte til at noen kunne frakte mor og unger til dyrebeskyttelsen i Bergen, da det var fullt i Stavanger hvor vi bodde. Og en annen katt i nabolaget fikk og kattunger som ble resten av nabolagets ansvar, for ingen eide visst katten. En annen gang fant vi en katt som så så skadet ut at vi tenkte den måtte til veterinær straks, så vi tok den med. Der fikk vi høre at katten ikke hadde smerter og kunne fint leve videre, selvom den gikk rart og var full i sår og flått. Dyrlegen sa at katten var vårt ansvar nå, og vi måtte da enten være fosterhjem for dem, eller finne noen som kunne, for vi hadde ikke lov til å sette den ut igjen der vi fant den, for vi hadde uvitende påtatt oss hele ansvaret for katten. Eller vi kunne avlive katten på Mattilsynets regning. Da katten ikke var chippet og så ut som den ikke hadde noe hjem, den var ustelt , skadet og full av sår, så ble det avlivning. Vi hadde overhodet ikke mulighet til å ta vare på katten selv, og ikke hadde vi råd til å betale masse behandling for den heller. Det lureste hadde kanskje vært å ikke ta med katten til dyrlegen i utgangspunktet, men det var en korttenkt beslutning og vi følte vi måtte hjelpe denne katten... Da den ikke var chippet og så ut som den ikke hadde sett et hjem på månedsvis, konkluderte vi med at den måtte være hjemløs. Så da ble det avlivning. Senere kom det fram at det var noen i nabolaget sin katt, som hadde skjelt ut søsteren min for ha drept katten dems. Men da kom mamma på banen og fikk satt ord på hvor dårlig stelt det sto til med den katten, at de skulle skamme seg, da den åpenbart ikke hadde hatt et godt hjem som brydde seg. Da ble det stilt... På en måte føler jeg at katteeiere som dette fortjener å miste katten sin da de er så sløve at de ikke gidder chippe pg kasterere. Hadde katteeiere brydd seg så mye som de påstår, hadde de chippet. Det er så SÅRE enkelt, og om noen da finner katten din, så får man den faktisk tilbake! En annen gang hjalp jeg til med å hasteomplassere flere katter da eier hadde to hunnkatter som begge fikk kull med 1 mnds mellomrom, og de måtte omplasseres innen en viss tid for ikke å bli avlivet. For ikke å snakke om den årlige haugen kattekull som dumpes for å dø eller lemoes av på trappa til dyreklinikker og hjelpesentere. Jeg er såpass kynisk at jeg ser for meg at løsningen er å sette en dato, noen år fram i tid, - chip katten din innen denne datoen, da alle som ikke er chippet innen da anses som hjemløse og vil bli avlivet, eventuelt omplassert dersom omplasseringssenterne, fosterhjem og Dyrebeskyttelsen har kapasitet. Jeg er drittlei Norges katteeiere og overfloden av katter. Såklart finnes det en del flinke og ansvarlige, men de er dessverre i mindretall og vi ser det samme år etter år etter år; forlatte katter, katter som dumpes utenfor godhjertede mennesker og dyreklinikker... Lemper ansvaret over på oss som bryr oss.

Snakk om å lage storm i et vannglass da. Det enkleste hadde vel virkelig vært å ta direkte kontakt med oppdretter? Verken NKK eller raseklubbene har vel noe med et privatrettslig forhold mellom deg og oppdretter? Hva mener du de skal gjøre? Jeg er enig i at oppdretter burde ha opplyst deg om denne haleknekken, og kanskje redusert valpeprisen, men det kan det hende vedkommende ville gjort om du snakket med h*n direkte.

Har ingen ting med å være tankeleser eller ikke å gjøre. Synes det burde være en selvfølge av oppdretter å informere valpekjøpere om slikt. For meg som oppdretter ville det vært uvesentlig om kjøper "bare" skulle hatt valpen til tur og kos, knekken ville jeg informert om. Man vet aldri om man med tiden vil prøve å stille hunden, eventuelt ha kull på den dersom den viser seg å være egnet til dette. Selv gir jeg prisavslag skulle det være valp med haleknekk, selv om det ikke er diskvalifiserende feil på rasen eller (normalt ikke) til skade for hunden selv. Jeg setter også avlssperre, da videre avl på hunder med haleknekk ikke er å anbefale.

Jeg tenker at det skal være opp til katten å selv velge om den trives ute eller ikke. Syns aldeles ikke at det er greit at katter tvinges til å være inne av eiers egne egoistiske årsaker.

Ja, det tenkte jeg også. Vi har en liten welsh sak med høy manke, kort rygg og ikke så tjukk egentlig men umulig å finne god sal til. Vi løste det med å bygge den opp med gelpute så den satt bra på han. Vi har to stykker på utegang. De har begge til nå stått barfot hele livet, men her vi bor er det kjempeusikkert med været (ifjor endte vi med 2 cm snø innimellom, og is og sørpe ellers..) så stalleier ønsker sko på hestene vinterstid, og det har jeg gått med på er helt i orden. Våre står på et enormt utegangområdet med 7 andre hester og det er fantastisk å se hvor bra hesteflokken fungerer sammen! Yngste i flokken er et føll på 5 mnd, og eldste i flokken er en eldre dame på 25 år- med alle i mellom fra islending, døl, welsh, fjordinger, tinker og varmblodser. JEG har uten tvil funnet min type hestehold, når jeg ser hvor enormt mye hestene får av hverandre i hverdagen. Språket mellom dem, samspill, lek, rangordning og hvordan de tar vare på hverandre. Helt fantastisk <3 Våre har itillegg godt med plass å legge seg på tørr god halm ved dårlig vær, men selv da velger de som regel å være ute, utenom den eldste og den yngste Per dags dato jobber vi mye bakkearbeid og samspill med den store. Vi miljøtrener mye, og fortsetter nok en god stund til. Bakkearbeid, longering og har begynt å ri smått på ridebanen med han, og skritte på tur. Planen er fremover å fortsette som vi gjør nå og at han skal innkjøres når vi har fått miljøtrent litt mer. Vi har kurs i bakkearbeid om tre uker, og det gleder jeg meg veldig til Den andre saken vi har er en Welsh ponni. Fantastisk liten ponniperle altså! Tålmodig og grei med ungene, forutsigbar, og en skikkelig sjarmørpersonlighet. Ungene rir på den, med meg på tur og på ridetimer på banen. Vi har en liten håp om å få kjøre han også inn etterhvert, rett og slett fordi da har vi flere bruksmuligheter med han Mattis er en 9 år gammel blå døl, som endel her inne kjenner til allerede. - William. En skimmel welsh på 9 år Han er blitt en skikkelig ragg i høst

De som synes det er viktig at ungene får oppleve at kattemor får kattunger, burde også ta barna med til veterinæren når kattungene avlives. Livets sirkel.

Ai ai, så jeg kommer til å savne gjengen! 7,5 uker er de blitt, i løpet av helga reiser de første tre til sine nye hjem i hver kant av Norge. I dag var det tid for helsesjekk osv., alle friske og fine, et knippe sterke og jevne valper 7 ukers-bilder ble bortglemt, visstnok, så her er en haug fra dagens veterinærbesøk Bell Floss Nav

Seee fine beinet, nei du får ikke ta i det, da må jeg gå... vennlig hilsen Zid

Mtp på mengden katter som fødes i året i Norge så synes jeg vi(Norge) burde gå hardt ut til å starte med for å prøve å få litt kontroll. Krav til kastrering og merking (Chip og øretattoo) av ALLE katter. Unntaket til kastrering er avlsdyr, disse må holdes inne og være registrert som inntakte på et vis. (Her burde en av de nasjonale katteklubbene holde) Dette må bli gjort innen si 2år, kjøre på med kampanjer for å få infoen ut til hele landet. Og så ta en skikkelig opprøskning i vilkattbestanden. Kanskje betale jegere for å ta ut de villeste? Ellers fange med felle og ta dem på stedet, enten med skudd eller sprøyte. Må jo da sjekke den med chipleser/se i øret først på et vis. Kanskje ved å bedøve ved behov? Vil jo kreve massiv innsats fra dyrelegen rundom isåfall da. Faren med å betale noen for å ta ut katter er jo om det finnes noen triggerhappy sjeler der ute. Skal man skyte så skal man være så sikker som overhodet mulig på at skuddet sitter og døden intreffer ca momentant. Vil ikke ha en gjeng skadeskutte katter løpende rundt, det er ikke ok dyrevelferd det heller. Og at katter uten merking etter dette rett og slett er "fritt vilt" til enten omplassering via organisasjoner eller avlivning hos veterinær. Intakte katter med chip/øretattoo som blir funnet ute fører til bot f.eks. Tror rett og slett noe sånt må til for å få folk til å skjønne alvoret.

Hvordan sikre at man får en vanskelig dialog med oppdretter liksom..

Skal man bruke det argumentet så trenger jo ingen dyr født innendørs/i bur/fangenskap trenge å gå ut. Kyr, gris og hest trenger ikke gå ute siden de ikke har noen bevissthet om "utendørs"?

Utstilling eller ei, når man kjøper en hund så forventer man at den er "feilfri" ? Dersom jeg skulle hatt ren tur og familiehund og kjøpte meg valpd så hadde jeg forventet en valp uten "skavanker"/"feil" så lenge jeg betaler full pris og ikke får info som jeg godtar på forhånd... Så jeg syns faktisk oppdretter har vært useriøs her? Og at dere burde fått vite dette i GOD tid slik at dere kunne tatt en vurdering, samt blitt enige om et evt avslag i pris. Jeg skjønner godt at dere ble paff... Og jeg syns dere burde kontakta oppdretter og snakka om dette ?

Dette. Dere skulle bare visst hvilke telefoner vi får på jobb... Jeg har fått telefoner med prisforespørsler på avliving av kattekull, og når jeg da har spurt hvor mange det dreier seg om, og hvor gamle de er, har jeg fått som svar at "neida, katten er ikke engang drektig enda, men de tenkte å ha et kattekull eller to, fordi ungene har lyst på kattunger å kose på, og leke med". Eller han som kom inn for å avlive en frisk ung og meget trivelig katt, fordi (og jeg siterer) "ungene leker ikke så mye med den for tiden, så da avliver jeg den for å lære dem en lærepenge. Om de angrer så får vi finne en ny kattunge til dem". Og du verden så mange allergier som brått oppstår i juni/juli... Ja, jeg mister troen på menneskeheten, bit for bit. Det som skremmer meg er hvor ignorante og ufattelig uvitende folk er, gamle myter er sannheter, og katter går det tretten av på dusinet, de er ikke verd mer enn møkka under skosålen for mange. Naboene våre avlivet den forrige katten sin fordi de "ble lei av at den fikk mark og flått hele tiden". Og så fikk de to nye kattunger for et par år siden, fordi ungene maste. Den ene døde da sønnen i huset slapp den ned fra andre etasje og brakk beinet. (han skulle sjekke om katter alltid lander på beina...) Den andre blir rutinemessig forlatt flere uker i strekk sommer og vinter når de reiser på ferie. Kattepasser bruker de ikke, for "katter greier seg selv" (ender alltid med at jeg mater katten i hemmelighet, har gitt opp å dytte i dem lærdom) De som blir fryktelig overrasket over at mor og sønn parer seg. (forbausende mange, faktisk) De som tror at hunnkatter ikke kan få unger før de er ett år. (sukk...) De som ikke vil kastrere hannkatten fordi "de blir så daffe" Jeg kunne skrevet en bok om alt jeg får høre, og jeg blir så trist på kattenes og menneskehetens vegne

Villkatter bør absolutt få slippe, og da uten å bli plaget gjennom fanging, dyrleger og diverse hjem. Slikt er reinspikka dyremishandling!

Hadde jeg vært oppdretter her og opplevd at valpekjøper ikke bare spurte på et forum i stedet for å spørre meg, men endatil kontaktet NKK og raseklubben uten å kontakte meg så hadde jeg rett og slett sagt at du fikk levere hunden tilbake mot full retur av prisen. Kunne godt kjørt de 9 timene til deg for å hente valpen. MEN du sier jo du ikke ønsker dette, men det her er virkelig ikke en alright måte å gjøre ting på. Så det er visst flere enn oppdretter som gjør feil i denne sammenheng. (for ja, jeg er enig i at det er feil å ikke opplyse om en feil man vet om til kjøperne).

Hjemme fra MR på sykehuset... og vanen tro MÅTTE det jo bare begynne å klø i ansiktet mens jeg lå inni trommelen. Det slår aldri feil altså Men jeg overlevde 45 min denne gangen også - selv med kløe. Verre var det at de brått hadde fått ei dame i øreklokkene som sa fra hver gang det startet en ny "runde" med bilder... kunne hun ikke holdt kjeft sånn at jeg ikke bråvåkna hver gang hun skulle si noe da? *himle*.

Jeg synes det er ekstremt dårlig av oppdretter å ikke informere om haleknekken før dere sitter der med valpen i armene og har reist 9 timer for å hente den. Uansett om man har kjøpt hunden som ren "familiehund" så er forventer jeg faktisk å få et "feilfritt produkt" (forstå meg rett her altså), og dersom det er noe galt, enten rent kosmetisk eller annet så synes jeg virkelig at dette skal kommuniseres på forhånd, slik at kjøper kan ta et informert valg, ikke bestemme seg på fem minutter når valpen er i armene og alt annet er klart. Det er bare ufattelig dårlig gjort, og jeg hadde blitt rasende. Selv om jeg ikke skulle hatt utstillingshund så hadde jeg like fullt blitt forbannet over å bli ført bak lyset på den måten. Valpen har en "defekt" (igjen, forstå meg rett her) og det skal man informere om, punktum. Sånn for å ta et eksempel på eget hundehold, jeg har de siste årene kjøpt to valper med det håp om å kunne bruke dem i utstilling og evt avl. Begge disse har det vært fare for at de kunne bli for små i forhold til rasestandard, men oppdretterne har hele veien informer om valpens størrelse og holdt meg oppdatert, og jeg har valgt å kjøpe disse på tross av risikoen for at de kunne bli i minste laget. Hadde jeg derimot ikke fått vite at valpen var potensielt for liten før jeg hadde reist med to fly hver vei for å hente den, så hadde jeg nok eksplodert og dratt hjem uten valp. For jeg liker å ta informerte valg, ikke bli ført bak lyset. Nei, haleknekk er ikke nødvendigvis verdens undergang, men man skal informere om det på forhånd. (Bare så det er klart: Jeg er klar over at det er levende vesener vi snakker om, og å omtale dem som "produkter" og "defekt" er for å understreke et poeng)

Av og til tenker jeg at om jeg nå skulle vinne 14 millioner i Lotto, så fortsetter jeg jaggu i jobben likevel. Det å ha noe fast å gå til, det å treffe masse kule folk uten å planlegge og organisere, det å ha en rytme i hverdagen, det å vite at man gjør nytte for seg, det å glede seg som en gal til sommerferien! Kanskje jeg ville gått ned til en lavere stillingsprosent da, men jeg hadde ikke slutta.

Begge deler for meg blir feil så jeg kan kanskje aldri ha katt. Synes synd på katter som må være inne hele livet, samtidig som det å ha katter løse ute, er problematisk for meg som biolog - de gjør stor skade på norsk natur og er ikke en naturlig art i Norge. Det er anslått mange smågnagere og småfuglbestander blir vesentlig redusert pga tamkatter.

Stjerne fikk valpene sine i natt 6 fine små. Mer her: Forøvrig så trenger jeg "adjektivhjelp". Stjerne heter jo Skimrende Stjernelys, og kullet blir kalt opp etter lyssterke stjerner (sterkeste i ulike stjernebilder). Så hva skal de hete før "stjernenavn" ?

Jeg tror man må være over gjennomsnittlig glad i dyr for å bli sjarmert av dette bildet. Jeg besto testen!

Det at man ikke vil se det betyr jo ikke at man lukker øynene å later som det ikke skjer. Man kan jo være opptatt av dyrevellferd og engasjere seg i det uten at man ønsker å se sånne videoer av den grunn. Rett og slett fordi det gjør et for stort inntrykk. Jeg sletter ikke folk som deler sånt fra vennelisten min, men jeg har skrudd av sånn autoavspilling av videoer og sjekker hva det er før jeg trykker på fordi jeg har fått nok sånne i fleisen og jeg blir så påvirket av det. Det gjør liksom ikke noe fra eller til hverken for saken eller for meg/min innsats om jeg ser den videoen, det bare føkker opp hodet mitt og gir meg søvnløse netter og stress. Derfor vil jeg ikke se det.

Jeg synes at en oppdretter bør informere om dette med en gang de er klar over problemstillingen, uansett hva valpen skal brukes til Jeg hadde blitt skuffet om oppdretter kom med noe sånt rett før vi skulle reise med valpen, og med mindre det er en stor misforståelse her, er jo dette et ganske dårlig utgangspunkt for videre kontakt og samarbeid...

Men i jøss? Er det normalt i ditt område? Sånt prøver vi å unngå for enhver pris. Selvfølgelig, noen ganger skjer det uforutsette ting. Eller man kan se at et annet fosterhjem vil passe bedre, f.eks. om det er et helt kull med vettskremte unger, så kan det funke bedre å skille dem i hvert sitt hjem med andre, trygge katter som forbilder. Men det er jo spesielle tilfeller, ikke normalen. Vil tippe at dyrlegeutgifter er den aller største posten hos alle organisasjoner. Mat og utstyr blir jo mest donert. Ja, sånn er det, folk flest vil ha kattunger. Og det er jo på en måte forståelig, de er jo fordømt søte og morsomme, og jeg kan ikke bebreide noen for å ønske seg den tiden. Synes kattunger er det morsomste som finnes selv. Men det har sine fordeler med en voksen katt, og det er det mange som ikke tenker på. Men en kattunge aner man jo ikke hva slags katt det blir til slutt, de kan forandre seg mye gjennom det første året. Med en voksen, så vet man hva man får. Om man ønsker seg en kosepus, så kan man få det, ønsker man seg en rolig en, så kan man få det, og ønsker man seg en aktiv og eventyrlysten pus, så kan man få det. Dessuten, voksne som har gått ute en stund, viser mye takknemlighet for å få sitt eget hjem, de gir mer av seg selv enn katter som aldri har møtt motgang. Som hovedregel i hvert fall, det finnes selvfølgelig unntak. Jeg tar sjansen på rabling, jeg. Dvs, jeg har bare opplevd to ganger at en redningskatt har blitt avlivet, men jeg har ingen problemer med å fortelle om det. Har heldigvis bare møtt støtte for de to, men om noen skulle rable, vel, dem om det. For en absurd historie Jeg er sjokkert over at en såkalt dyrevernsorganisasjon får seg til å sette velferd så til de grader til side (burde sikkert ikke være det, men naiv som jeg er, så lever jeg fortsatt i håpet). Hadde jeg vært deg, siden dette ikke er den org. dere er aktive i, så hadde jeg avlivet katten likevel. Hva kan org. gjøre i ettertid? De kan ikke vekke pus til live igjen, og etter det du forteller her, så har du loven på din side. Som den med daglig omsorg for pusen, har du faktisk en plikt til å vurdere hennes livskvalitet. §23 i dyrevelferdsloven sier at "Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel." Å flytte denne katten til et nytt fosterhjem vil bryte denne paragrafen, etter mitt skjønn. §24 sier "Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte." Så vidt jeg kan se, så er det ikke bare lovlig for dere å avlive henne, det er både moralsk og juridisk riktig. Jeg håper for pus sin del at dere tar det riktig valget for henne, og heller tar kampen med organisasjonen i ettertid. Husk, det er alltid lettere å be om tilgivelse enn tillatelse Forøvrig må jeg si at den grensa på 1 år per fosterhjem pr katt er merkelig. Den katten du har er jo det perfekte eksemplet på hvorfor det er uforsvarlig. Dessuten, at katter er mer stedsbundet enn eierbundet, som hovedregel, er vel noe de fleste med grunnleggende kunnskaper om katter vet. Og nettopp derfor bør man unngå å flytte katter unødvendig. Tullete og lite kattevennlig regel.

Er ikke lovpålagt at man ikke kan ha hest alene @QUEST, dog strider det mot lovteksten om at dyret skal kunne utøve naturlig atferd, siden det ikke er naturlig atferd for et flokkdyr å være alene. Uten at jeg husker lovteksten i hodet. Så treffer man riktig person i MT så vil man få "problemer" om man har kun en hest. Når det kommer til hovslager og fagbrev så er teori og praksis to forskjellige ting. Det finnes ganske enkelt ikke nok faglærte hovslagere i norge til å dekke opp antallet hester. Så foreksempel vi som bor i gokk med en/ to hester står ikke først på lista til hovslagere med fagbrev må gjerne ta til takke med uten fagbrev. Og da gjelder det å ha nok kunnskap til å kunne vite hva som er bra og ikke av de som driver uten fagbrev. Det er mye rart som er ute og går MED fagbrev og det er enda mer rart som er ute og går UTEN fagbrev. Skal man sette et krav om at det kun er lov å bruke hovslagere med fagbrev for å trimme barfothøver så må man først utdanne flere faglærte hovsalgere. Mine går barfot. Det er lettere å finne dyktige folk som kan hjelpe meg med barfottrim uten fagbrev, enn dyktige folk som kan slå på sko korrekt uten fagbrev. Det er også lettere å lære nok selv til å holde høvene bra uten sko. + at jeg har tilgang til en fantastisk dyktig veterinær som har enorm kompetanse på høver. Og jeg har hester som fungerer uten sko. Og man har en genial oppfinnelse som heter boots. Til mitt bruk fungerer barfot helt supert.

Nei. Hvis du skal ta det så bokstavelig da, ALTFOR mange, for det er tydeligvis veldig mange. Hver eneste gang jeg ser savnet annonser eller funnet-annonse så er det gjennomgående at katten ikke har chippet, så man må gå etter kjennetegn. Ja man høres kanskje ikke om alle de chippede smo blir lykkkelig gjenforent. Men det er uansett irrelevant, for det er helt klart fakta at det virkelig er altfor mange som ikke er chippet, og det er et stort problem enten det i virkeligheten er mesteparten av katteeiere eller ikke. Dokumentasjon på det finner en overalt da savnet og funnet-annonser postes daglig i alle savnet-forum og jeg ser omtrent daglig et oppslag på en eller annen lyktestolpe. Det er i allefall dokumentasjon nok for meg på at det er for mange som ikke er sitt ansvar bevisst. Å kverulere på det er bare flisespikkeri. Det er nok at det er kattetragedier hvert eneste bidige år i hopetall, og at alle fosterhjem og dyrebeskyttelsessentre er fulle.

Og jeg får den samme trangen, når jeg ser hunder med schvære tøfler på potene... Da rykker det fælt i presisjonsnerven min...

Strålende Ja, Braastad har mer enn nok å fare med, han er utrolig dyktig, og jeg har enorm respekt for mannen. Skulle gjerne ha tatt et kurs, eller tretten, hos han, gitt, etologinerd som jeg er. Og ja, tror egentlig de fleste med litt peiling på katt er enig med han, inkludert de fleste frivillige. Tror de færreste av oss egentlig synes noe særlig om at noen bor lenge i kattehus. Innen 2 år? Wow, du er enda mer optimist enn meg, skjønner jeg. Dessverre så tar sånne ting laaaang tid. Det skal behandles i hue og ræva, av f**n og hans oldemor. Så skal det planlegges i det lange, vide og brede, før en overgangsperiode iverksettes. Realistisk målsetting? 10 år? Med litt godvilje. Men for all del, gid og alt det der for at du får vilja di, ingenting hadde vært bedre. Men du vet jo hvor fort ting går i hundeverden bare en lite test skal bli obligatorisk? Tok godt og vel et år å få få skrevet inn en eller annen test (husker ikke i farten) i krav til godkjenning hos chihuahuaer. Etter det jeg har hørt, så er ikke det spesielt uvanlig. Går nok ikke noe kjappere når man skal involvere det offentlige. Staten brukte 10 år og flere regjeringer på å få på plass dyrevelferdsloven, hvor den største nyheten var at dyr fikk egenverdi. Du snakker jo en stor omveltning, med kjempekrav til oppfølging, og bare der vil det treneres i sju lange og sju breie. Men vi kan jo drømme... Men kastrering hjelper, for slåssing mellom hannkatter samt paring er den største smittekilden. Ellers vil det jo hjelpe på sikt, da kattebestanden vil minke over tid. Og overpopulasjon hjelper heller ikke på smitterisikoen. En liten ps, som egentlig ikke er viktig, men jeg må bare: Corona-viruset er ikke farlig i seg selv, kun når det får anledning til å mutere i kroppen og blir til FIP. Det vet du sikkert, men ikke sikkert andre veit det, så derfor flisespikker jeg

Det som ER respektløst, er å la dyr lide bare fordi "alt skal leve", og "alle skal hjelpes". Akkurat som bestander av ville dyr må reguleres, må forvillede katter tas ut, nettop for å forhindre og begrense lidelse og skadeomfang!

Da har jeg kommet tilbake fra Sverigelandet med denne søtnosen. Zid er 5 år gammel og litt usikker på om han bør lese seg opp på Stockholm syndrome og om mengden mat er forhandlingsbar med denne kidnapperne

HUNTERSGUILD FERN *SPINN* Min lille venn spinn flyttet til meg mai 2016 ifrå Sverige. Hu er heilt fantastisk, litt smågal men samtidig den kosebamsen i hus. Spinn trener og konkurrere innenfor Jakt og agility. Hu har rukket å debutere i begge deler i ein alder av 1,5 år. Hu gjekk blandt annet til 2 premiering i åpen klasse på jakt med felling på hennes første prøve og i debyen hennes i agility hopp fekk hu napp Eg gleder meg til å trene videre og håper å bevise for ivrige jaktfolk at en jakt cocker kan kombineres og brukes både i jakt og hundesport sammenheng !

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har vi for mange katter i Norge. Eller sagt på en annen måte, det fødes alt for mange katter i Norge. Diverse kattehjem/rescues er overfyllte og fremdeles finnes det flust av 'villkatter' På tross av ivrig promotering for kastrering, så fødes det fremdeles alt for mange kattunger, både utendørs og i hjem. Folk har så mange 'gode' grunner for å la være å kastrere..' Det er mot naturen' -sant nok men når det kommer til katt er det tvingende nødvendig å kastrere flest mulig, hvis man ikke har katter som kun får være innendørseventuellt rømningsikker innhegning. Det har de færreste og så kan det jo diskuteres om det er god dyrevelferd å ha katt som ikke får lov til å gå ut. 'Det er dyrt å kastrere..' -tja..hvis man skaffer seg dyr, så får man være beredt å betale litt og mange veterinærer har årlige kastreringskampanjer og da gjerne til redusert pris. 'Kattemor har godt av å få unger/hun kommer til å bli roligere etter ett kull eller to' Det er mulig det men hvor mange kattunger skal betale prisen? Jupp..en nervøs/aggressiv katt bør man sette i avl ja.. 'Barna syns det er så koselig med kattunger' -Betviles ikke men igjen, hvor mange kattunger/voksne skal betale for 'kosen'.. 'Åh..jeg visste ikke at katter kunne få unger før de var over ett år..?' 'Kastrere hannkatter, hvorfor det? De får da ikke unger! ' eh..hva skal man si.. Hadde man fått kraftig redusert antallet kattunger som fødes, så hadde forhåpentligvis katter blitt litt mer 'eksklusive' og det hadde vært enklere og få betalt for dem. Man kan gjerne være idealistisk og forlange f.eks 2000,- for sine huskattunger men..når det er masser av andre som nærmest hiver kattunger gratis etter deg..så sier det seg selv at det kan bli vanskelig.. At mange av disse katterescuene gjør en god jobb med å fange inn og omplassere katter, er det ingen tvil om. Dessverre er det i en del tilfeller for mye føleri inne i bildet.. Når 'markedet' flommer over av både kattunger og voksne katter som det er vanskelig å finne gode hjem til, da skjønner jeg ikke poenget med å bruke tid, energi og ikke minst midler på å tvinge liv i mer eller mindre halvdøde katter og små kattunger..? Hadde det ikke vært bedre å konsentrere seg om de friske individene som det finnes masser av allerede og som venter på nye hjem? Og hvor lenge er det forsvarlig ut fra dyrevernsmessige hensyn og ha katter gående innestengt i diverse kattehjem? Bør merking og kastrering av alle katter påbys? Hva gjør man i så fall med de katter som påtreffes umerkede og ukastrerte? Avliver?

Hm. Lurer på om jeg skiller litt her. En ting er prinsipiell basis, hvor jeg tenker at katter som art bør ha muligheten til å få være ute, helst så selvstyrt som mulig hvor de kan gå ut og komme inn slik de selv vil. At katter generelt trenger å være ute som et grunnleggende behov. På andre siden er det katteindividet, hvor jeg tenker at det er mange katter som trives som innekatter og som kanskje til og med hadde mistrivdes med å være ute. Slik Wachita er inne på. Da er det selvsagt greit å ha innekatt, spesielt i de tilfellene hvor det faktisk er selvstyrt det også. Noen raser virker å bli avlet for å være innekatter og som ikke "skal" være ute, devon rex er et eksempel tror jeg. De egner seg ikke til å være ute såvidt jeg har forstått. Så kan man diskutere hvorvidt man bør avle fram katter som trives som innedyr, det er en relevant diskusjon i seg selv, men den fanger ikke individets trivsel på en måte. Så her er jeg litt ambivalent kjenner jeg. Skulle så gjerne ha hatt katt, men har ikke mulighet til å ha den ute slik vi bor nå. I tillegg må den være allergivennlig, så omplasseringskatt kan bli en utfordring å finne (?). Sånn sett frister det å kjøpe en rasekatt som er avlet for å ha et godt liv som innekatt, slik at vi (spesielt ungen) kunne hatt mulighet til å ha kjæledyr. Men det er jo temmelig ego, pluss at jeg er som sagt skeptisk til hele prinsippet bak slik avl. Samtidig er all kjæledyrhold og avl temmelig ego liksom. Så jeg er litt ja, men nei, men jo, men... Så vi har ikke kjæledyr vi Jeg kan for øvrig ingenting om katter.

Nå er ikke jeg noe kattemenneske egentlig, men om jeg skulle hatt katt, så skulle den definitivt fått være ute så mye som mulig. Jeg synes nesten at det er på grensen til dyreplageri å holde en katt innendørs hele livet... Men jeg har i grunn lite peiling på katter, så skal ikke uttale meg for bastant. Men min mening er i hvert fall at katter bør få være ute så mye de vil...

Om knekken er medfødt genetisk eller kommer av traume (press fra andre i magen, skjer under fødsel ol) vet man ikke før man har tatt røntgen av halen.

Nå tenker jeg ikke på behandlingstiden i forkant. DET kommer til å ta tid. Nå tenker jeg fra kravet iverksettes til umerkede dyr blir avlivet.

Ah! Også jeg som trodde du var sarkastisk Dessverre så er det ingen andre løsninger som ser ut til å fungere fort nok. Det er langt flere katter enn det er hjem til dem, og valget er alt for ofte et grusomt et: Fortsatt hjemløshet = sakte død med mye lidelse foran, eller en rask død. Det er begrensa med plass i kattehusene, og det regner ikke fosterhjem. Det er jo ingen av oss som ønsker dette valget, vi som er frivillige gjør jo dette nettopp fordi vi elsker katter, og ønsker dem alt godt. Det syke er at det er jo vi som ofte får skylda fordi folk må avlive katta si. En helt vanlig telefon i "allergisesongen": - Kan dere ta katta vår, vi skal på ferie? - Nei, dessverre, det har vi ikke plass til, vi tar kun inn hjemløse. - Da må vi avlive katta, og da er det din skyld at unga mine blir lei seg fordi katta må dø. Tidligere har det vært et par aksjoner med MT i spissen hvor kattekolonier har blitt avlivet av veterinærer, altså med bedøvelse og overdose. Det funker jo. Hvis noen vil påta seg å skyte, så funker det også for min del, så lenge det er en kyndig person. Det går enda fortere enn sprøytene til veterinærene, og kattene slipper ubehaget med håndtering, sprøytestikk og påfølgende kvalme. Men jeg tipper at den jobben ikke nødvendigvis vil ha plenty med søkere @QUEST Takk for flotte svar til meg. Med fare for å høres nedlatende ut, noe jeg faktisk ikke mener å være, så er jeg glad for å se at det finnes moderasjon og nyanser i deg også. Vært litt bekymra for det de siste par dagene, serru @Ganzie Har vært borti mye av det samme. Som naboen som skaffe seg hunnkatt rett etter at de flyttet inn. Da katta var ute, forøvrig alt for ung, spurte jeg når hun skulle kastreres. Nei, hun skulle da ha minst et kull først, må vite. The punch line? Dama har tidligere vært frivillig på kattehus, og vært fosterhjem Kunne bidratt ganske betraktelig til den boka di. Heldigvis hender det jeg får igjen litt håp. Som den tidligere nevnte magre kattungen. Hun ble funnet av noen andre, og tilbragte to dager på brystkassa til en ung jente Eller den svart-hvite hannkatten vi leite etter eierne til her jeg bor. Han slo seg ned i hagen til en familie som ikke lenge før hadde adoptert en katt fra der jeg er frivillig, men de valgte å beholde Mons likevel. Fikk han kastrert, chippet og vaksinert, og nå lever han glade dager på sofaen Min favoritt er nok denne: For noen år siden hadde vi en leieboerpus. Lang historie, men han skulle bo her et år. Etter 6 mnd ble han borte, og vi antok etter hvert at han var død. Et halvt år senere dukket plutselig et bilde opp på FB, en pus som lignet veeeeldig. Han hadde slått seg til i en dames hage. Hun jobbet i mange dager for å få han inn i huset, og så reiste vi for å sjekke. Det var riktig pus, men han var veldig engstelig, som han alltid hadde vært, så vi fikk ikke tak i han. Fikk gjeta han inn på kjøkkenet, og der la han igjen en dynge med bæsj og mark på kjøkkenbenken til dama. Som sa: Pyttsan, det vasker jeg bort etterpå! Da ble jeg nesten litt forelska Fikk pus i bur til slutt, og happy ending, men dama som hjalp han Jeg prøver å ta vare på disse og lignende historier, jeg, for de motiverer meg enormt. At så mange er fullstendig ufordragelige når det kommer til katter, vel, det er ingen nyhet, men jeg prøver å riste det av meg. Jeg blir bare sint og lei meg, og det er greit en liten stund, men så må jeg bare glemme det.

Det opplevde behovet er basert på mine erfaringer, med min (og hundens) måte å gå tur på på de plasssene vi bruker å ferdes. Det er ikke noen «konstruert problemstilling» overhodet. Jeg er ikke i stand til å hverken se eller å konsekvent kunne høre hunden i en kullsvart mørketid, langt fra alle kunstige lyskilder og jeg kan ikke skjønne at noen andre skulle kunne gjøre det under lignende omstendigheter heller. Når det gjelder trafikken så er det vel og bra å bli sett selv, og selvsagt opptrer man så fornuftig som man kan, men det er en stor fordel at bilistene er klar over at det går en liten krabat på fire ben ved siden av. Spesielt her hvor det er smale veier, høye brøytekanter og ingen gatelys om vinteren. Det er ikke så mange plasser å gjøre av seg hverken for folk, biler eller hunder. Så kan man sikkert si at det ville gått bra uansett, og er man forsiktig nok så gjør det jo det - men om man kan bedre på situasjonen med noen få hundrelapper så kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke skulle gjøre det.

En hva ER problemet med å ta ut et overskudd ingen vil ha?? Døde dyr lider i hvert fall ikke. Om dette ble tattt på alvor, ville det neppe vært en slik overproduksjon av katt - og det er nettopp overproduksjonen som gir dyra den lave statusen...

Jeg tror jeg ville ha bedt om litt avslag i prisen, hunden er jo ikke "komplett". Ang utstilling så kan du stille ut, er ikke alle dommere som bryr seg så mye om haleknekk, noen ser jo ikke mine tispes sin skikkelige haleknekk engang Må ærlig innrømme at jeg syns det virka litt useriøst å ikke ha sagt ifra om dette tidligere... Men hva er egentlig planen med denne hunden, ønsker dere faktisk å ha en avls/utstillingshund? eller tenker dere feks å bare stille ut for hobby liksom?

Lille lommerusket Bursdagsgaven sin det, tenker jeg Gratulerer med dagen!!!

Fjordingen vi har, som aldri har hatt sko på seg, er bedre på glatta enn mange andre med brodder. Er det skikkelig skikkelig glatt på vei inn til fjøset, så slipper vi bare henne og hun har stålkontroll..

Jeg, Maja og Twist har vært på tur og fikk plutselig selskap av en gordon setter. Han og Twist løp rundt i et par minutter før eieren dukket opp. Veldig grei gutt, så de fikk løpe en stund til, men med tanke på hvor langt bak eieren var er jeg glad det ikke smalt. Twist er jo grei, men to hannhunder på 1,5 år kan potensielt bli utrivelig. Heldigvis mente begge at den beste formen for lek er løping, og ikke herjing og bryting. Maja syntes det var gøy å se på dem da, og ropte "Heia Issst!" hver gang de løp forbi