Leaderboard

Akkurat gått en liten tur.

Fint med høst! Fineste lille store Fettergutt. Tiden går altfor fort. Han var jo akkurat valp jo!

Her vart det ett lite impulskjøp for 1,5 veke siden... Skulle ha ny hund, forhåpentligvis fra egen tispe. Men ho gjekk tom, og tilfeldigvis dukket det opp en avbestilling på ei tispe i eit tervuerenkull fra brukslinjer. Kven kan la noko slikt gå fra seg? Så da vart det ny kvalp, og er råfornøgd!

Sånn da har Oppe øyne igjen

Han Storm (eller Kim Daniel som han heter ) er ihvertfall veldig glad i storebroren til Tuva Jaggu har vi lagt inn bud på et hus gitt, måtte gjøre det ikveld på jobben til C siden han kun hadde et lite stopp der idag før han dro videre

Nei, første steget er å bygge tillit og god relasjon mellom valp og ny eier, når den nettopp har flyttet fra alt den kjente av mennesker, mor, søsken, andre hunder og omgivelser. En hund kjenner tilknytning til andre vesener, ikke et rom. Jeg har flyttet flere ganger ned hund, og det har aldri vært et problem fordi de har hatt meg - ikke fordi jeg lærte dem at dette rommet må dere nå slappe av i, klikk og godbit. De stoler på meg, mens denne lille valpen i originalinnlegget har ikke kommet helt dit enda. En krever ikke at en valp skal mestre mer enn den er klar for, og det er ingen fasit - en må se på valpen. Å overta en valp på fire måneder kan være annerledes enn å overta en på åtte uker, og en må ikke vurdere valpen som om den er fem måneder gammel fasit, en må gi den en sjanse til å slå seg til ro. Hvis det å ta hensyn til individet er å være trangsynt, så bærer jeg den fanen med stolthet.

Falcon kommer ut av soverommet, legger øra bakover og kommer flaksende mot meg i full fart. Snur seg en meter i fra med ræva til meg, fiser, og går så tilbake på soverommet. Noen ganger tror jeg den der er smartere, og vesentlig mer umoden, enn jeg tar han for. Kan også være hensiktsmessig å bytte fôr, for den der kunne skremt fanden på flatmark.

Nei, ikke nødvendigvis. Yngste hunden vår var så redd for å bli forlatt når han var liten at bare han mistet oss av syne, så satt han i et hylekor uten like. Jeg snakker i løpet av brøkdelen av et sekund. Vi hadde ingen mulige ruter inn til å få han til å forstå at det er greit å være alene, fordi vi rakk ikke snu ryggen til omtrent før han flippa. Så vi la det på hylla, lot han ha folk rundt seg 24/7. Første månedene var han klistret til oss hele tiden. Du sier de ikke lærer noe av det? Nå bikker han snart året og vi har kommet dit at han uten problemer tåler at vi går i dusj/er i et annet rom, feks når vi lager middag eller sånt. Så han har jo helt tydelig lært at man overlever alene, selv om han alltid har fått fulgt etter. Fordi vi ga han tid til å vise oss at det føltes trygt nok. Han er nok fremdeles ikke helt der at vi kan gå fra han over lengre tid, men vi skal så smått starte prosessen med å være litt alene, bare for å se hvordan ståa er. Men jeg er ganske sikker på at vi dodget sep.angst-kula med å gjøre det på denne måten. Med faren har jeg samme erfaring som Siri. Han var 9 mnd første gang han var alene (hadde ikke vært behov for å ha han alene før det) og da gikk vi direkte fra 0-20 minutter. Neste gang han var alene så kunne vi være borte i 2 timer. Så 4. Det siste året har han vært alene en gang, og det på fremmed sted. Gikk helt fint det. <- dette er bonusen av å la hunden avgjøre når den er klar for å være alene. Da er det plutselig ikke et problem overhodet. Er det luksus at vi kan la hunden få så mye tid? Definitivt. Og jeg har tidligere måttet skynde på prosessen før hunden var klar nok, noe som igjen førte til alvorlig sep.angst og hypertilknytning til meg. Da brukte vi metodene som er beskrevet av blant annet deg. Følgene var at jeg i fire år hadde en hund klistret til meg døgnet rundt. Og med klistret mener jeg at hun var limt til siden min til enhver tid, ute som inne. En hund som stort sett ignorerte alle andre, levde og åndet for meg. Uten meg hadde hun det ikke godt rett og slett. Ergo satte jeg livet på pause, dro ikke på ferie og ellers hadde jeg henne med meg hvor enn jeg dro. Og kunne hun ikke være med, så ble jeg hjemme. Det er verst tenkelige utfall av å gå for fort fram, men fremdeles et mulig utfall. Hun hadde ingen tegn på sep.angst før den perioden da hun måtte være alene for lenge. Før det kunne hun være alene 4 timer uten problemer.

Hvilken kunnskap har forfatteren mht hunder og problemer med å være hjemme alene? Er det en adferdsekspert som har skrevet artikkenel? Eller er det bare oppgulp av gamle og vedtatte sannheter? Kanskje det er på tide å revidere alle slike råd om alene-hjemmetrening? Slik man har endret generelle treningsmetoder for hund opp gjennom årene? Jeg skjønner jo at mine hunder burde hatt store problemer med å være hjemme alene siden jeg aldri har følt behov for å stenge dem inn på et eget rom for å trene dem på å være alene hjemme, alltid latt dem være med meg når jeg er hjemme, aldri har trent noe på at de skal være hjemme alene - det har de taklet helt greit og uten problemer når jeg har latt dem bli værende hjemme når jeg drar.

Vi kom oss ut i skogen, men modellen var ikke så velvillig til å stille opp, og sola var lav og vrien. og gratulerer med fine resultater til avkommet @Perfect Image

Jeg hører stadig folk si det; at man må være såååå streng med at hunden ikke får følge etter, IKKE får være med, IKKe får ditt og ikke får datt. Og det hjelper svært sjelden på problemet. Så jeg mener at man skal gi hunden lov til å få den nærheten den åpenbart trenger når den er valp. Jeg tror man gjør problemet verre med å nekte dem samvær og nærhet. Jeg mener også jeg har lest at en av de mer anerkjente adferdsekspertene nevnte det en gang.

Litt luksus i dag, andebryst med appelsinsalat Og siden det er to andebryst i en pakke så blir det det samme til middag i morgen

Han bor ikke så langt unna meg, så innimellom står jeg bak ham i kø i kassa på butikken - hver gang tenker jeg - jøss, har ikke jeg sett deg før... også bare... aha...:P

Samboer ble med på tur i dag også, han på sykkel og jeg jogga en del av turen. Det ble nesten 12 km til sammen så nå er gutta godslitne. Samboer stakk en tur til Sverige så nå skal jeg slappe av med litt Grey's

Ingenting er som en rolig søndag på sofaen med strikketøyet. Fetter stiller som strikkemønsterstativ:

I dag var altså dagen Lyn fant ut at hun vil ligge i senga sammen med meg i stede for i kassa med valpene. Det har hun ikke gjort på 1,5 måned I morgen skal dem da få tilbringe natta i 'lekegrinda' (avstengt halve stua) i stede for valpekassa, så får vi se hvordan dette utspiller seg videre. Nå sover de stort sett hele natta fra 23-08, det er godt! Dog, når de våkner så er det bare å hoppe opp av senga, for bedre meg hvor mye lyd én eller to oppmerksomhetssyke valper kan lage Nå har angsten for å bli kastet ut av hus pga. den lille lyden hos valpene iallefall begynt å roe seg ned noe, så nå har jeg virkelig begynt å trives med dem (det har jeg selvsagt alltid gjort, men å gå rundt pissredd hele dagen ekke så trivelig.

Glam og jeg har hatt en fin klikkerøkt på kjøkkengulvet. Det var så moro å se ham gjøre store framskritt, han som jeg trodde var for kørka til å bli lydighetsberner. Men han er en guttefjomp som trenger litt mer tid, og jeg tror kanskje ikke hjernen utvikles når ballene utvikles. Han er mer enn et vakkert fjes, han hadde noe mellom ørene i dag. Vi gikk fra touch-markering mot min håndflate til en slags nosetouch på matte på gulvet. Flinke gutten - også så fornøyd og glad han er.

Uno savna oss i går, lå ved døra og venta på oss og var trist. Men det har gått bedre i dag, han har stjålet en fjernkontroll og spist, han har møtt en rottweilervalp på tur og hilst pent og lekt litt. Han har fortsatt ikke gått opp eller ned trappene, det er litt kjipt fordi det betyr at han ligger igjen alene i første etasje når de går og legger seg. Jeg vil tro det er litt ensomt for ham som bruker å ville ligge i senga vår eller på gulvet ved siden av Håper det løser seg, han syns nok trappa er glatt. Så så langt går det veldig bra, bortsett fra en ting: han bjeffer mye på guttene som kommer og går på besøk. Han er jo ikke vant til at det kommer og går folk så ofte, det er mange nye folk å forholde seg til og han blir usikker. Håper det går seg til når han har møtt dem et par ganger, at de blir en del av flokken de også.

Valpene er nå 11,5 uke gamle og i morgen er Akai ferdig med å være på ferie her og reiser hjem igjen Så så klart måtte vi jo få til et par bilder før han resier hjem igjen

Har fått et noen injeksjoner med hund siste dagene. Et par flat brødre som har vært turkompisene mine hver sin dag. Holdt også en liten stsffevalp sporadisk opptatt en liten halvtime igår og idag var jeg skjul for en litt nervøs blanding. Skal ikke se bort ifra at jeg får låne han ene flaten senere i uka også på tur! Helt utrolig herlig å gå tur med en hund som kan slippes løs! Noe så enkelt som å kunne slippe den ut døra å tisse uten bånd på, eller stå på ei mark og hive pinne/flaske til den.

Litt av grunnen til at det ikke skattes i mange tilfeller er vell også nettopp fordi det er så mange utgifter som kan skrives opp, så det faktiske innteksgrunnlaget er for de fleste rimelig tynt. Forøvrig er det ofte (ikke alltid, men ofte) en del forskjell på oppdretter vs vanlig hundeeier uansett om begge ville hatt hund okke som. En oppdretter, eller ihvertfall en seriøs sådan, og av de som sånn sett kan forsvare høye valpepriser, med høye krav til avelsdyr, vil jo antagelig ha flere hunder eller måtte kassere flere hunder, bomkjøp osv enn en som bare har hund. Ergo har man også potensielt/ofte større utgifter(litt avhengig av skala og evt flaks/uflaks). Både i innkjøp og i merittering og i helsetesting. Fordi der en sportshund antagelig lever fint og uten hindring med en c på hoftene feks, så vil jo samme hund i mange raser ikke kunne brukes i avl. Og mange oppdrettere ville kanskje ikke brukt hunden i avl uansett om de kan eller ikke. Mange oppdrettere tester litt mer enn den gjennomsnitlige hundeeier, ergo større utgifter. Mage oppdrettere (ihvertfall i bruksraser) er mer opptatt av merittering, prøver osv enn en del av sine valpekjøpere. Ikke alle slike raser er like populære brukshunder i praksis, så det kan være utfordrende å finne aktive valpekjøpere som meriterer hudnene, men en del av disse har fortsatt visse krav for å få gå i avl. og mange brukshundoppdrettere har jo garantier, så er man usikker på hva man får og ikke ønsker å betale mye for usikkerhet så kan man jo heller kjøpe hund av en sånn så får man evt penger tilbake og kan kjøpe seg en ny hund på deres regning. Null økonomisk tap for valpekjøper. Og at man faktisk tar den jobben med å følge opp valper, få gode valpekjøpere som forvalter valpene og rasen godt(feks mtp testing og meritering), all den tiden som brukes på å finkjemme stamtavler, linjer og enkeltindivider, reiser ifbm avl og for å sjekke ut hunder osv, ja rett og slett den jobben de gjør for rasen og for andre som "bare" vil ha hund, det er nå greit om de skal slippe å sitte igjen med regningen også, sånn litt satt på spissen. Og da må man også ta høyde for at man med litt uflaks kan sitte igjen med et ganske stort tap, og at selv en som har drevet i mange år og hatt mange kull også kan ha hatt mange ting som bidrar med negativ balanse i regnskapet. Det er forsåvidt helt greit at folk ikke vil betale veldig mye for en valp, men jeg tror ikke det er noen stor fare for rasehundene enda ihvertfall. Folk flest betaler nok mer i forsikring pr mnd enn de gjør for hunden. De med mellomstore/store hunder ihvertfall betaler nok enda mer pr mnd i for enn de gjør for hunden og forsikringen til sammen. Og for ikke å snakke om utstyr, det liker vell den gjengse hundeeier å handle relativt ukritisk hvor hundrelappene fint kan fly av gårde. Og om man ser på de rasene som virkelig koster så er det vell blant de at det bare er vanlige hundeeiere som kjøper. Eller man kan jo se på markedet for doodler til horrible priser, de går jo som varmt hvetebrød de. Helt vanlige mennesker har råd til hest liksom, det koster gjerne MYE mer enn hund, om enn ikke i innkjøp så i hold. Folk prioriterer det de ønsker og mtp at den blandingen som har tatt mest av de siste årene også er den dyreste, dyrere enn mange rasehunder, så tviler jeg på at det er det som evt får folk til å kjøpe blanding. Jeg synes det er sjeldent å se billige blandinger nå(sikkert pga disse kostbare designerblandingene som har dratt opp prisen og gjort det "greit" for blandinger å koste mye), det er vell ofte like billig å kjøpe seg en bc eller noe. sånn om man vil ha en rasehund.

Jeg har hatt seperasjonsangst på en hund. Hun var superstressa for å være helt alene (uten en annen hund). Feilen jeg nok gjorde med henne var å stresse skikkelig med det, og gå ut av rommet noen sekunder, så minutter osv. Med andre ord, helt etter "boka". Hun ble bare verre av alt det styret. For å få brutt det mønsteret av panikk alene, begynte jeg å ha henne i bilen hver gang jeg skulle bort. Det holdt jeg på med lenge, helt til jeg bestemte meg for å prøve å dra på butikken uten henne en dag (da var hun godt over ett år). Det gikk veldig fint, og etter det var det ikke noe problem å øke tiden vi var borte.

Cleo 21 mnd.

I posten under snakket du om hund som blir stresset om den ikke blir liggende, at den ikke slapper av om den hele tiden spretter opp. Så nei, jeg synes ikke det er så tydelig hva du mener, jeg blir ikke noe klokere når du kommer med utdypninger og presiseringer som ikke er logiske til det du opprinnelig sa, for ikke å snakke om at dette er en kontekst med en valp som ikke vil bli forlatt og en eier som trenger helt grunnleggende råd. Jeg skjønner. Fordi jeg jobber med korrekturlesing til daglig, så kan jeg ikke samtidig kunne noe om hundeoppdragelse :-D Har det slått deg at upresist språkbruk og innlegg som skal forklare forklaringen til et tidligere innlegg, og deretter en dementi, gjør det vanskelig å skjønne hva du egentlig mener? Jeg er i hvert fall forvirret av deg. Jeg forsøkte å forstå, men...

Ayla har noen merkelige fjes noen ganger Så var det den gangen jeg prøvde å lage veskehund at loppedyret. Bildet forteller vel hvor vellykket DET var

Jeg synes ikke det er en dårlig sammenligning, hvis du hadde klart å se poenget mitt. Mørkeredsel var et eksempel, og ikke tenkt direkte overførbart. Det er overraskende mange som har stor forståelse for at barn er forskjellige og at det må tilpasses, alt fra amming til matteundervisning. Mens valper, nei de skal brått følge boka, alle sammen. Det som fungerte på din valp vil ikke nødvendigvis fungere på min valp, TS sin valp, eller din neste valp. Det var poenget. Denne valpen reagerer sterkt på å bli forlatt, den har i sin verden blitt "sviktet" av sin eier, og jeg mener derfor det er viktigere å bygge opp tilliten og samholdet. Det er ikke den statiske plassen som skaper mistrivsel, men eiers aktive handling ved å gå fra. Når valpen er fortrolig med sin nye eier vil den stole på at valgene eier gjør for den er riktig, og det blir lettere å få valpen til å være hjemme alene, gå over hengebruer, eller andre ting den opplever som skummelt senere. Akkurat nå har TS en valp som reagerer negativt og har dårlige forventninger, og da er det lettere å la valpen få frihet til å sjekke ut hvor eier drar (på badet, til kjøkkenet, ut etter posten), så den selv bygger trygghet og dermed blir mer avslappet. Du snakket selv om mestring - det gir ikke mestringsfølelse å måtte gjøre noe ubehagelig for denne valpen, mestringen vil ligge i å få kontroll på situasjonen og velge selv hvordan den vil håndtere det - vil den vente utenfor badet, eller vil den gå tilbake til der den lå da matmor gikk. Den mister alle kontrollmuligheter ved å være i bur eller måtte forbli på en bestemt plass. Jeg ville bygget positive assosiasjoner til det å bli dratt fra - men ikke knyttet det til et bestemt sted. Mine valper lærer at det at jeg drar er noe positivt, fordi de får en skalk eller dentastix eller whatever når jeg drar. Det er det at jeg drar som skal være helt ok, ikke at de henvises til å ligge i et bestemt rom. Og hvis valpen ikke synes det er ok å bli dratt fra, så må en bruke tålmodighet og tilpasning.

Hva er forskjellen? Min hund har ikke noe "plassen sin", hun ligger akkurat der det måtte passe henne

Men hvorfor i all verden skal hunden absolutt ligge på ett sted når den er hjemme? Jeg har aldri lært mine hunder å legge seg på ett bestemt sted, jeg ser overhodet ikke noe poeng i det. De legger seg der de vil, og vil de følge etter meg, så gjør det det, vil de ikke det, så blir de liggende der de ligger. So what's the deal liksom?

En hund som kommanderes til å legge seg på én fast plass ligger på lydighet. Tispa mi elsker lydighetstrening og kan ligge lenge i fellesdekk - men hun gjør det av lydighet og forventning om belønning. En hund som gjør det eier vil, framfor sitt eget ønske, gjør det på lydighet. Noen kan slappe av, andre ikke. Men jeg ser ingen god grunn til å ha en fast plass hunden må ligge på i heimen, framfor at hunden kan få velge mellom ulike alternativ ut fra humør, vær og dagsform. Mine hunder har ulike preferanser - hvorfor skal jeg bestemme hvor de må ligge over tid? De kan kommandoen "gå bort" hvis de har lagt seg i veien, og ellers løser de selv om de vil ligge kaldt, varmt, hardt, mykt, alene eller i selskap. Trådstarter har en fem måneder gammel valp som hun har eid i kun en måned, og den viser tydelige tegn på ubehag og uro når den må sitte i bur eller forlates. Løsningen er ikke å tvinge den til å bli liggende på en plass, men å gi den trygghet og tillit så den utvikler selvtillit og rom for å bli igjen alene på eget initiativ. En kan oppmuntre dette ved å gi valpen noe å tygge på mens en går i dusjen og bygge positive assosiasjoner - men holde åpen muligheten for at valpen kan sjekke hca som skjer. Valpen har relativt nylig forlatt alt den kjenner og flyttet inn til fremmede - gi ham en sjanse til å vokse inn i sin nye rolle som alenehund og å bli kjent der han nå bor. Da min fem år gamle niese hadde en periode hvor hun syntes at mine hunder var litt store og skumle, så stengte jeg ikke henne inn i et rom med dem og sa get over it. Vi tok det gradvis på hennes premisser, og sist jeg var på besøk ville hun gå tur med dem alene (ikke aktuelt, men det viser hennes endring i syn på hundene).

Hahahaha På klubben til ei jeg kjenner i sverige gir de bort en disktrasa (en vaskeklut) til alle som har disket på stevner Også spleiset de på en oppvaskmaskin til ei som hadde disket fleste ganger av alle - var en hel vannvittig mengde disk hun hadde fått til på et år

Arrangøren av agility vm hadde nok ikke tatt høyde for SÅ høy diskprosent. Tipper store deler av agility verden er passe lei av "Always looks at the bright side of life" nå. Vurderer snart å kalle min neste hund for "Life of Brian"

Det høres ut som om dere har gått alt for fort fram, og startet med hjemme-alene-treningen mye tidligere enn det han er moden for. Jeg ville bare avbrutt hele treninga, tatt hunden med i bilen på jobb, også ventet til han har blitt eldre med å forsøke og la ham være hjemme alene. Som jeg sier til det kjedsommelige når slike problemstillinger dukker opp, så tror jeg alt maset med å trene dem på å være hjemme alene virker mot sin hensikt fordi folk stresser alt for mye med denne treningen og hundene antakeligvis ikke er modne for å bli forlatt hjemme når man begynner å trene. Noen hunder er trygge og sikre fra start av, og de trenger man sjelden å trene noe særlig med heller, mens andre trenger å bli mer modne før de blir forlatt alene. Den dagen valpen deres er moden nok for å være alene hjemme, så trenger han antakeligvis heller ikke å være i bur. Slik det er nå, vil han sannsynligvis bare forbinde bur med noe ubehagelig.

Jeg har sagt mitt i denne saken, og skjønner ikke problemet, verken med å selge valper og tjene penger på det, eller å selge armbånd og ikke tjene på det.

Jeg betalte 12.000 for Aiko i 2009, Imouto fikk jeg gratis i 2010. Nå koster shibaer 16.000, trur jeg. Jeg synes rasehunder burde koste 12.000 kr. Det er en stor nok sum til at folk må tenke på det, og nøkternt nok til at sjøl unge folk har muligheten til å spare opp til hund. Da jeg parra Imouto brukte jeg rett i underkant av 8000 kr i prosessen, og det uten at det kom noen valper. Da teller jeg selvsagt ikke med øyelysing, hd- og ad-røntgen, knesjekk eller utstilling, for dette ville jeg gjort uansett. På shiba holder det å røntge hofter, og bikkja bør være fri, men må ikke. Jeg håpa hun ville få fire-fem valper, som på shiba er mye. Da kunne jeg beholdt ei tispe og solgt de andre, og fått nok penger til å betale for lappen i en fei. Hadde hun fått enda flere valper hadde jeg kunnet gjøre noe gøy, som feks å kjøpe en hund til eller dra på skikkelig ålreit ferie. Så digg det hadde vært! Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig eller kanskje tilogmed skambelagt for oppdrettere å snakke om pengene en kanskje sitter igjen med. I stedet leites det med lykt og lupe etter utgifter som er mer eller mindre relevante, og det virker nærmest som vi forventer sympati fra andre når vi har uflaks, tviholder på håpet om at tispa tar seg den fjerde gangen vi prøver, bruker 50.000 kroner på en hund fra utlandet eller bruker ferien på et lugubert motell i Nederland på parringstur. Fordi vi liksom er så noble og edle at vi bruker tid og penger på den viktige gjerningen det er å avle bikkjer. Ærlig talt. Det er fint at noen gjør en innsats for rasen sin, men raseavl er pr definisjon en idiotisk idé, og ikke minst: Det er helt valgfritt å holde på med.

Nå har det gått et par uker siden de første valpene begynte å flytte, og nå har alle reist til sine nye hjem. Ellaria også. Samme dag som Ellaria (som nå heter Mischa) reiste til sitt nye hjem i Ålesund for å bli en aktiv treningskompis, kom Akai (tidligere Hodor) tilbake på ferie i to uker. Så for tiden er han her og holder søsteren opptatt De vokser og trives alle sammen i sine nye hjem og jeg får stadig nye bilder fra de alle sammen, og det virker på valpekjøperne som at de er fornøyde med sine små, selv om de er en ganske aktiv og krevende gjeng som gir de litt utfordringer, men det var forventet fra alle parter Peek-A-Boo og Mischa før Mischa reiste til sitt nye hjem Akai (Hodor) Mischa er oppvaskhjelp Reidar (Viserion) har vært på sin første fjelltur Lexi (Talisa) med sin venninne Theo (Tyrion) i farta Yjossi (Rhaegal) skal tidlig krøkes som god agilityhund skal bli Polly-Ester (Shae) Peek-A-Boo Akai

I know, og mamma til 12!! Hund i huset tar vel samme pris for andis og oster-skjær, og uansett har de samme system slik at man kan bruke andis-skjær på oster og motsatt.

Har vært på bodyworlds utstilling (veldig interessant!) og på veggen i lokalene der fant vi dette, fakta fra en sonis:

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet. Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest, enten de har hunder eller barn eller begge deler, gjør som regel så godt de kan for å unngå at de er til irritasjon for omgivelsene. Folk er redde for så absurd mye rart, at om samfunnet skal ta hensyn til alle disse redslene, så vil det ikke gå rundt. Ingen dør om en hund kommer løpende bort, ingen dør av en unge som skriker, men jeg skjønner at begge deler kan være irriterende. At man skal kunne avlive en hund på så snevert grunnlag er rimelig sprøtt; det er tatt flere tester av hunden og den viser ingen tegn til å være en farlig hund på noe vis. Dvs en type hund som de aller fleste av oss har, en ufarlig, men potensielt skremmende hund. Og er da hunden uoppdragen eller man mister kontrollen (hunden rømmer ol), så kan man plutselig risikere at hunden blir avlivet, uten at den faktisk har gjort noe. Jeg er den første til å innrømme at min hund har løpt bort til folk i skogen og bjeffet på dem, og da er det bare å legge seg langflat og beklage så mye, mens man duknakket går hjem og øver på innkalling. Jeg skjønner at det er dritskummelt å bli bjeffet på av en stor, hårete, mørk schäfer, men FARLIG er det ikke (med mindre hunden er mannevond, men det er de færreste hunder). De fleste har slike uhell med hundene sine en eller flere ganger i løpet av et hundeliv, og er man uheldig, så kan det medføre at hunden blir avlivet. Ikke fordi den gjorde noen noe, men fordi at folk ble SKREMT.

Det er overhodet ikke snakk om å 'vinne' noe her men hva slags implikasjoner en slik rettspraksis kan føre med seg. Skremmende spør du meg, hvis alt som skal til er at noen opplever å føle seg truet, om det er reellt eller ikke. Jeg vet f,eks om folk som er så livredde for katter, at de går store omveier skulle de se en katt og jeg kjenner også folk som er livredde for måker og duer. Siden begge disse gruppene opplever å føle seg truet, bør vi straks innføre båndtvang på katter og skyte ned alt av måker og duer i nærheten av bebyggelse? Det er også dessverre slik at en del med overlegg utnytter slike lovverk.. Man har jo f.eks anti-røykerne som hyler opp om allergi hvis de ser noen som røyker i nærheten av en butikk men som uten problemer kan sitte sammen med røykere på fest.. Du har de som er så 'allergiske' at de ikke tolerer hund i det offentlige rom omtrent men som helt fint kan oppholde seg i hjem med hund/katt, bare de slipper å ha dyrene innpå seg, eller utrolig nok så poster de bilder fra gårdsbesøk på fb( alt mulig av dyr der..også hund..) Du har de som hyler opp om bil på tomgang( under 5 minutter) fordi de ikke tåler forurensing..og som er så parfymerte at det kan svimeslå en hest.. Så et slikt lovverk der det er nok å oppleve å føle seg truet, vil være rene gavepakken med stor G for alle de som ikke liker ditt eller datt.

Nei, barn og hund er ikke det samme. Men nå skriver jo spot at det er opplevelsen av å bli truet som er viktig her, ikke om det faktisk er reellt eller ikke. Så da kan vi jo ta et annet eksempel. Hvis jeg går tur og det kommer en gjeng med innvandrer ungdommer mot meg som hoier og roper, da må det vel være innafor å ringe til politiet, slik at de kan komme å anholde dem? Siden jeg opplever situasjonen som truende? For det er vel opplevelsen av å føle seg truet som er i fokus her, ikke hva eller hvem som er truende? Skal ikke min opplevelse taes på alvor, hvis det ikke er en hund som oppfattes som truende? Nå kan det jo være at hoingen og ropingen kom av at de med stor iver diskuterte fotball men det vet jeg jo ikke,siden jeg ikke forstår et ord av språket. Poenget er altså at hvis det skal være nok å bli dømt på det grunnlag at noen opplever noe som truende, så må det i sannhet være likt for alle og alle som opplever å føle seg truet må taes på alvor, uansett hvem eller hva det er som oppleves som truende.

Nei vi er jo to forskjellige arter, Men hele mentaliteten at vi er mye viktigere og priviligerte enn andre er noe vi har bestemt, Det er ingenting i det biologiske mangfold som tilsvarer at det er slik det skal være. Da kan man også bruke denne mentaliteten på andre mennesker utifra hudfarge eller tro. Mennesker har bestemt at vi skal være viktigere enn andre arter, Vi har bygget ett system og ideologi der vi er i fokus og våre liv har mer verdi enn alle andre arter. Det gjør det ikke riktig eller til en sannhet som alle må forholde seg til. For meg så er ikke ett menneskeliv mer verdt enn ett hundeliv.

Så om små drittunger plager meg og har "eiere" som ikke klarer å ta ansvar for dem, så bør jeg "reagere"? Skrikerunger på fly, f. eks? Ekstremt plagsomt! Unger som sparker i seteryggen på kino?!? Barn som kauker etter godis i butikken? Unger som skriker på venterommet hos legen fordi de har vondt et eller annet sted?!? Unger som løper midt ut i en trafikkert vei for å hente ballen sin?!? Nei, her må foreldrene ta ansvar! Det finnes ikke noe mer irriterende enn drittunger på avveie! Jeg må kunne gå og kjøre helt fritt uten å bli plaget av fremmedes drittunger. Jeg vil faktisk ikke høre en eneste lyd fra en eneste unge, jeg vil ikke vite at de eksisterer en gang! Folk som ikke klarer å sørge for at drittungene er under kontroll til enhver tid, de får vi overlate til rettsvesenet! /sarkasme slutt

Ikke så ofte disse rasevelgertrådene får oppfølgingsposter, så tenkte å oppdatere! Jeg har nå hatt den nye rasen jeg valgte i 4 mnd og den passer meg skremmende perfekt. Tror jeg har fått meg en ny favorittrase i aussie gitt Det er MYE hund, MYE energi, krever gjennomført trening/dagligliv igjennom alt vi gjør, men det er bare helt fantastisk å ha en så lettrent og enegisk hund som alltid er med på ting og vil være masse i aktivitet med meg! Her er Lala:

Jeg ser liksom ikke helt for meg at en eier med menneskeglad labrador (f.eks.) slipper hunden sin bort hver gang det er et menneske i nærheten, fordi hunden er så glad i folk.. Klart folk skal få gå i fred, men verken vi eller hundene er maskiner. Så det kan skje at feks labradoren uheldigvis kommer seg bort til et menneske uten at det var eiers intensjon. Skal hunden avlives da? Å folks oppfatning av hunder og situasjoner er så forskjellige. Noen er skittredde hund og kan oppfatte bare det å gå forbi en hund som truende og farlig. Mens igjen en "doglover" kanskje sliter med å gå forbi uten å gå innom hunden og kose litt. Dog to ender av skalaen. Men hva om det bare var de som har skittredd hund som gikk forbi Bamse når dette skjedde da..? Bør ikke en mentaltest/uttalelser fra fagkyndige være vektleggende da?

Så hvis jeg mener at naboens barn er noen drittunger som ikke er særlig stas, så kan jeg kreve dem fjernet? For jeg går ut fra at det ikke bare er de som ikke liker hund som skal taes hensyn til? Som andre har nevnt, hunder er ikke roboter og ting kan skje, selv den beste og mest ansvarsfulle eier kan ha en glipp. Skal da hunden bøte med livet for at noen 'opplever'den som truende?? Pardon my french men det er jo helt inni staur og vegger idiotisk..

Ah..så hvis jeg føler meg truet av noen, enten dette er særlig reellt eller ikke, så kan jeg med god samvittighet uskadeligjøre dem? Siden jeg opplever at jeg blir truet? For jeg regner med at det ikke er bare hunder som skal få svi for at noen 'føler' seg truet? Hvis enhver som ikke liker hunder skal kunne kreve hunder avlivet fordi de 'føler' seg truet, så blir det ikke trivelig å være hverken hund eller eier i fremtiden.. Og du har hund selv??

Men ingenting av dette skal, etter hundeloven, kunne føre til avlivning. Så jeg skjønner ikke helt hvor du vil, gitt den saken vi diskuterer her.

De skal selvsagt høres, men hvor mye vekt vitnemålene blir tillagt må jo i en hver rettsstat avhenge av kompetanse. Her er de tillagt avgjørende vekt uten at kompetansen deres er diskutert overhodet. Ironisk nok ble vitnemålene fra de fagpersonene som har undersøkt hunden tillagt lite vekt da de blant annet tilhørte «interesseorganisasjoner».

Det er jo det som er HELE poenget. Om jeg går tur med hunden min og han får et "tulltak" og løper et par runder rundt meg selv i bånd før jeg får samlet han, så ser han jo passe vill og gærn ut. Om noen står ti meter bortenfor og opplever dette som skremmende fordi de er redde for store hunder, skal de da bare kunne komme å kreve hunden min avlivet?

Problemet er at dette er mye tolkninger fra folk man ikke aner om er hundevante mennesker. Hvilken kompetanse har de til å vurdere om hunden truet? Hva var det ved hunden som framsto som at den var aggressiv? Flekket den tenner? Bjeffet den? Reiste den bust? Ingen slike ting er beskrevet noen steder. Beskrivelsen i tingrettens dom, som jeg har lest, bærer preg av enda flere slike tolkninger. For eksempel ble det lagt til grunn at når hunden hoppet opp i en barnevogn så var det for å angripe barnet. Og den skaden den unge damen ble påført - det er overhodet ikke skader som er forenelig med en 50kg hund som ønsker å skade. Enda verre blir det når man ikke vet om det egentlig er snakk om er bitt eller en klo, mens man samtidig bruker det at hunden har bitt som et tungtveiende argument for avlivning. Fordi en hund som en gang har bitt har større sjanse for å bite igjen. Legg til veterinæruttalelser og ingen tidligere rapporterte problemer så blir det mildt sagt et forvirrende bilde. På motsatt side så skal visstnok hundefører (ikke eier) ha uttalt at hunden blir aggressiv når den står bundet fast. For så å gå fra hunden bundet fast midt blant folk. Noe som er et brudd på hundeloven. Men neppe grunn til å drepe hunden. Poenget mitt er at med både det som er skrevet i media og det som står i dommen fra tingretten (riktignok forrige runde) så er det veldig vanskelig å få tak på hvorfor man kommer fram til dødsdom her. Hvis du vet noe ut over det som står skrevet i disse kildene, så får du komme med dem. Da kanskje saken blir klarere.