Leaderboard

Det er så godt å få sms fra guttungen som stolt kan fortelle at han så langt ikke har noe fravær på skolen! Ikke verst for en med skolevegring

Var ute på tur med Luna og en av naboene litt borti gata stoppet meg. "Neimen, er det Mikkel Rev!" "Ehh... Du må mene den andre hunden, dette er jo rådyret" Så fortalte hun at i sommer hadde hun og 3-åringen hatt piknikk i hagen. Hun hadde "trua" ungen som bare stakk av om at satt han seg ikke ned og spiste brødskivene med pølse på ville Mikkel Rev komme og ta de. Ungen løp inn og hun løp etter. Da de kom ut igjen, gjett hvem som sto og mesket seg midt i pikniken. Joda! Det var verdens søteste Luna den ene dagen hun klarte å stikke av siden jeg flytta inn. Milde måne. Hun hadde trøkka i seg rubbel og bit. Ungen hadde blitt helt fra seg og aldri gått fra maten sin siden. Mora holdt på å le seg i hjel når hun forklarte.

Har lenge prata om at jeg trenger ny mobil. Damir synes vel at jeg var "all talk and no action" så han fiksa det for meg, snill som han er! Jaja, da er en Huawei på vei!

Det var forstørret prostata med noe cystedannelser, Godartede heldigvis, så han blir frisk og rask igjen.

Jeg er helt uenig med deg, og mener at for at en sånn delt konto skal fungere, så må hovedregelen være at svar gis i storyen, sånn at det noen spør om, gagner alle, og at dagen blir mer dynamisk. Det sparer også tid for den som har kontoen, så de slipper å bruke masse tid på å svare den enkelte. Jeg gjesta en veldig stor snapkonto i forbindelse med valget, og når 3000 mennesker følger deg og mange stiller spørsmål, så går det ikke å svare utbroderende til hver enkelt. Men det gjorde jo ingenting, det blei bare kjempebra interaksjoner og ga folk følelsen av å være med når jeg delte skjermdumper av innspill og svarte og kommenterte til alle. Samtidig var det ikke naturlig å dele de mer personlige tankene som soniser delte med meg sist jeg hadde vår konto og viste hvor lei meg jeg blei når en hund jeg kjente, døde, da nøyde jeg meg med å fortelle dere hvor rørt jeg blir av all kjærligheten. Men når det er fakta-spørsmål og betraktninger om hundeholdet som er relevant for snapstoryen, så bør det komme alle til gode. PS: Jeg fulgte en annen delt snapkonto også, og den har jeg slutta å følge fordi de igjen og igjen går i fella med å forholde seg til enkeltpersoner framfor å jobbe for å lage godt innhold til storyen. Så da blir dagen sånn at en får en hilsen på morran når de står opp, noen kommentarer om viktigheten av kaffe, følger dem i bilen til jobb, venter til de er ferdige med det, så er det hjem, middagslaging og deretter litt tulling på sofaen, før det kommer en kommentar om hvor fine alle følgerne er og hvor hyggelig det har vært å henge med folk i dag. Og jeg, som forventer innhold, blir helt matt og orker bare ikke. En har jo ikke en snapkonto bare for å sitte å sulle for seg sjøl, tross alt.

Gubben ville være med på tur i dag, og han ville gå tur med Lysekloster. Ikke viste vi at det førte opp til Lyshornet, og at opp dit var det bratt Hadde melkesyre fra rumpeballene og ned til knærne, før det fortsatte i leggene. Og på vei ned så var jeg så sliten at lår og legger dirret for hvert steg jeg tok. Men sett bort i fra det så var det veldig fin tur og gubben min var med ja, og Casper da han er en sånn en fin hund å ha med på tur. Aldri noe krøll med han Vi ble belønnet med veldig fin utsikt på toppen! Ingenting er bedre enn det

Jeg gjorde det der når jeg overnattet hos en venninne etter fest. Vi var sikkert 7-8 stykker på kjøkkenet og jeg sto ved benken og smurte brødskive. Skar av en skive ost og lobbet den over skulderen... snur meg og ser at alle står og stirrer på meg med åpen munn... måtte jo bare plukke opp osteskiven etter meg da...

Gleder meg til jeg skal drikke pulverkaffe på utstillingsturer igjen! Jepp, jeg føler meg liksom så normal når jeg kan gå lang skogtur uten å falle fra hverandre. Eller BRASERO som noen av oss kaller den. Trivelig kjøkken handler jo om helt andre ting enn at det trenger å se ut som noe fra et interiørmagasin også. Men jeg er heller ikke der så mye at det trenger å være smashing Ja, det er jo sånn det er! Nå har Symra tatt over Pippin sin plass, jeg trodde en liten stund at jeg skulle få litt mer armslag! Og apropos det, jeg må være et usedvanlig lite sentimentalt og sippete menneske, det er ikke noe vanskelig å snakke om at han er borte. Det kommer noen små bølger av savn av og til, men stort sett går det veldig greit altså. Han hadde levd ferdig livet sitt, og det var ingen som helst tvil om at tiden var inne til at han skulle få slippe. Bamsefaren lever videre i hjertet mitt!

I dag passer jeg på dette lille dyret, hele 10 uker gammel. Hun er energisk som fy og veldig kul. Nå ligger vi og koser på sofaen etter morgentur med masse raptus Hjelper på reisenervene med litt valpekos.

Jeg synes det har vært mye bra innhold i det siste, med folk som tar seg tid til å vise, forklare og engasjere oss! Jeg synes ikke at gjestesnapperen fungerte særlig godt, ikke pga hundene eller fordi dama ikke er hyggelig, men fordi hun ikke delte noe særlig. Dersom folk som har kontoen får spørsmål eller innspill fra følgerne som kan være av interesse for flere, så bør tommelfingerregelen være at de svarer i storyen, synes jeg. Hvis ikke blir det som med gjesten: Masse snapper fra hunder som leker ute, lite eller ikke noe innhold på det med å være besøks/terapihund, treninga, utvelgelsen osv.

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpet om å finne dem, og håpet at noen hadde levert dem til politiet, så synet av nøklene mine er det fineste jeg har sett på lenge! Sent fra min SM-G903F via Tapatalk Var skikkelig spent på om bilen min sto der i dag og, men heldigvis er jo folk flest ganske ordentlige. Gah så mye styr det hadde vært om jeg ikke hadde fått tilbake dem. Flaut å miste jobbnøkkel og svindyrt å få ny bilnøkkel...

Jeg minnes en fordums bamsevinner av min rase... Han hadde neppe gått gjennom noen seleksjon i Frankrike, for å si det sånn, men han viste seg som en blanding av afghaner og schäfer og var jo et blikkfang av rang!

Jeg tenker egentlig motsatt jeg; at det er slik vi FÅR tilfredsstilt alle. Nettopp for at vi er såpass mange med ulike interesser. Og da trenger vi også mye forskjellig Samtidig synes jeg ikke det skal være nødvendig å teste følgerne. Man viser det man ønsker. Og folk stiller spørsmål har de noe de lurer på. Jeg koser meg bare ved å sitte å se f.eks. Og er en "silence follower". Men jeg nyter mangfoldet, selv om jeg verken kommer med så mye spørsmål eller kommentarer på hvor koselig og fint ting er. Men det er mine tanker.

Den er helt fantastisk! Jeg har ringt rundt til familien for å skryte

Felixen har forstørret prostata han, med litt cyster på. Heldigvis godarta, så mest sannsynlig blir han fin ved hjelp av en kur, hvis ikke kan det hende han må kastreres, men herlighet så letta jeg er over at det ikke var noe verre. De brukte en hel evighet på røntgen, gikk ut og inn av døra og pratet seg i mellom, så de 25 min jeg satt der rakk jeg å få katastrofetanker og kjempet for å holde tårene tilbake. Fader som de skremte meg altså! Nå sover whippsen tungt under ullpleddet sitt og den andre pelsen har fått ei treningsøkt ute. Den apporten vår blir mer kasting enn plukking og holding gitt... Han tar den så vidt i kjeften og kaster den avgårde, raringen .

Synes det er fint vi er litt forskjellige og gjør ting på forskjellige måter, så blir ikke dagene så like.

Men en trenger jo ikke bare snakke i 30 min om et tema, en kan jo fint ta bilde av bikkja og fortelle høydepunktene, og lenke opp til ei side som forteller mer inngående, så kan de som vil vite mer gå inn og lese, eller gjøre det samme om en forteller. Det er jo det nyyydelige med Snap, det er så mange måter å kommunisere på! Og vi blir jo flinkere til å lage godt innhold etterhvert som vi får tilbakemeldinger. Jeg tenker at vi må bli bedre til å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger.

Jeg synes ofte det blir litt for mange snapper jeg, mye filming av et ansikt som snakker og snakker og snakker. Så jeg ser sjeldent på snapkollektivet lenger fks og synes noen sonensnapper blir litt mye og. Altså helt greit at folk snakker og forteller inngående om ting, men jeg orker ikke høre på et foredrag med 30 selfie-snakke-snapper på rad må jeg si. Men skjønner jo at andre synes det er interresant da så det er jo ikke verre enn at jeg bare trykker meg fort videre [emoji3] (men synes og det er mange fine snapdager altså!!!).

Jeg tror vi akkurat ble enig om IKEA - der kan en gå i hva som helst Det ble litt kronglete å parkere bobil i sentrum, fant de ut.

Mine foreldre var særboere de siste...ehhh... 20 (?) årene av sitt ekteskap. Da hadde jo alle vi ungene flytta ut og var godt voksne, og pappa måtte oppfylle sin boplikt på småbruket etter sine foreldre, mens mamma blånekta å flytte til huttaheiti sammen med ham. Så da bodde de 13 mil fra hverandre, og det var nok bra for alle parter, det . Mamma fikk bo igjen i barndomshjemmet mitt og fikk fortsette å pleie sine vennskaper med venninner og omgangsvenner der, mens pappa fikk dyrket sine eremittegenskaper i huttaheiti . Så møttes de i alle sosiale happenings, som juleferier, konfirmasjoner til barnebarn etc etc. Jeg så ikke en eneste negativ effekt av det særboerskapet for mine foreldre i hvert fall.

Vel, om 3 barn er vanskelig å ha er vel ikke så enkelt sagt. Det er vel avhengig av hvor mye hver unge sover, hvor mye hjelp man har ifra annen familie, hvordan mannen jobber, hvordan man bor osv har veldig mye å si.. jeg må si at jeg synes to er nok til tider. Særlig når det er sykdom eller natterangling på gang og gubben ikke er hjemme, og man har døgnet når man leverer eldstemann til bhg fordi man ikke har turt å legge seg fordi yngste sovnet en halv time før eldste sto opp.. så det er ikke antall som nødvendigvis teller, det er hvordan barna er.

Jeg forventer ikke at en som har snappen legger ut noe interessant og spennede hver eneste time . For det meste "følger" jeg bare, det er ikke så ofte jeg sender noe til den som har. Det kan være både en bra og dårlig snap uten at jeg sender noe tilbake til den som har kontoen den dagen. Syns ikke det skal være de som følger sitt ansvar at de som har kontoen legger ut innhold..?

Det blir jo gjerne sånn når vi er såpass mange og forskjellige. At det da blir mye forskjellig. Og jeg synes jo det er veldig fint jeg, da. Selv om jeg også synes noe er mer interessant enn andre ting

Afghansk mynde. Jeg synes de er driiiiiiiiiiiiiiiiiit-lekre, men det er ingenting annet ved rasen som tilsier at det er noe for meg. Jeg har siden 2003 eller noe sånt hatt en crush på afghaner, etter å ha sittet på tribunene i Vikingskipet og fått ståpels og gåsehud mens Shake Down At Night løp inn i store ringen med spotlighten på seg. Det var bra mange hunder den dagen som løp inn i store ringen, og som hadde spotlight, men hot damn den hunden stjal noe fra meg. Det er meget få hunder i min egen rase som har fått fram den samme reaksjonen i meg. Jeg synes fremdeles det er noe utrolig estetisk elegant, lekkert og besnærende ved rasen, selv om jeg som ringsekretær har hatt mindre pene representanter for rasen i ringen også.

Jeg synes det høres ut som om han ikke aner hvordan han skal forholde seg når han evt kjeder seg, ikke vet hva han skal gjøre. Du må antakeligvis lære ham at han skal legge seg i ro, han lærer ikke det av at du ignorerer ham eller stenger ham bort. Du må aktivt gå inn for å lære ham det. Hunder liker å ha litt rammer rundt livet sitt. Hver gang han begynner å stresse, så ber du ham om å gå å legge seg et bestemt sted. I starten må du vise ham stedet, og så be ham om å legge seg ned. Hver gang han forsøker å reise seg, så ber du ham om å legge seg. Det er også lov til å si NEI, men da må du igjen gi han en kommando på at han skal legge seg. HVER gang. Du må være konsekvent og ikke gi opp. Det skal ofte veldig lite til for å snu en sånn stressadferd, men man MÅ altså gjennomføre det skikkelig. Ikke bare gi opp. Og nei, hunden skal ikke få noen belønning for å gå og legge seg. Da får den bare en forventning til at den skal få mer belønning, og da lærer den ikke å slappe av.

Her er min løsning. Dobbeltburet kjøpte jeg brukt via Finn.no og det er hjemmelaget. Jeg er kjempefornøyd med det

Du var definitivt ikke småfeit da altså Min erfaring tilsier at det retter seg i løpet av barneårene, og på ungdomsskolen er det sjelden å se fete ungdommer. Ja, noen er litt mjukere, og en sjelden gang ser vi en som er veldig overvektig, men generasjon perfekt er for det meste meget slanke, tildels veldig tynne.

Galskapen lenge leve, denne dagen trodde jeg aldri skulle komme Meldt meg inn i lokal hundeklubb med intensjon om å trene regelmessig. Oida!

Haha mitt kjøkken og bad og... badet er veldig koselig da, med skrått tak og en rar smal dør inn . Men kjøkkenet hater jeg. Det er så gammeldags, med en kran med en dings for varmt og en for kaldt vann. Og skuffer som ikke henger sammen lengre. Men har jo sin sjarm. Iallefall for mamma og hennes generasjon "ååå sånn kjøkken hadde vi da jeg var barn"... Men men... det funker. Godt å høre at andre er like psycho [emoji23] Haha samme her! Som student har jeg bare hatt plass til 90-seng. Men jeg har ikke noe bedre plass nå som jeg har 180 [emoji23] Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Hehe..jeg vet ikke hvordan man bruker en micro engang..

I hine hårde dager holdt man god avstand til briarder... Å stå rundt utstillingsringen på den tiden, var vel å sammenligne med mer "kamphundtypehunder". Jeg hadde en av dem, for å si det sånn. Jeg var jo happy de gangene hunden lot seg ta på av dommeren uten å knurre, eller faktisk løp en runde i ringen uten å bjeffe på¨de andre tispene som var der - og som ikke tok 5 øre for å brøle tilbake Jepp - de var supersjarmerende Ståa i dag er heldigvis langt bedre, og det er færre hunder man trenger å holde avstand til, for å si det sånn (det er vel ikke igjen stort av de gamle linjene som preget store deler av rasen den gangen i fordums tid). Det finnes fortsatt utagerende hunder, men de har stort sett ikke mot til mer enn å lage lyd og utfall. Så man har vel - mer ubevisst tror jeg - greid å fjerne en del av aggresjonen/skarpheten hos rasen, men kanskje også på bekostning av en del arbeidsegenskaper. Men jeg har nok inntrykk av at hundene er langt mer håndterbare i dag - noe som passer bedre inn i dagens samfunn, etter min mening (men jeg skulle gjerne sett at det var flere hunder som hadde beholdt arbeidsegenskapene... på den annen side - det er så få som trener og jobber med sine hunder at det kan vel være feil å si at man MANGLER arbeidsegenskaper også - de får jo ikke sjansen til å vise hva de er gode for fordi de stort sett holdes bare som familiehunder). Som jeg skrev i den andre tråden om det samme, så har jeg jo vært litt utenlands, der det er litt mindre regler for hundehold, og folk går med sine briarder løse uten at det er noe problem med aggresjon hundene i mellom .

Og det er et veldig godt poeng altså... man TRENGER jo ikke alt mulig, egentlig . Jeg har heller ikke tørketrommel, har aldri hatt det og har faktisk aldri følt behov for det heller . Klærne tørker da fint på snor i stua - nå har jeg til og med varmepumpe som bidrar til kjapp tørk av klærne. Brødmaskin har jeg heller ikke - jeg hadde neppe brukt den noe heller, for hvor ofte har jeg behov for å bake noe liksom? Joda, jeg kunne sikkert bakt brød, men OM jeg har behov for det, så har jeg faktisk steikovn som fungerer utmerket til sånt . Jeg hadde kaffemaskin - inntil den sa takk for seg tidligere i år. Jeg har ikke følt behov for å kjøpe ny. Jeg har en billig trakter og trakter et par kopper i gangen - funker helt fint (presskanne har jeg også, men jeg er så jæv... lat at jeg ikke gidder den rengjøringen av kanna etterpå ). Det høres egentlig kjent ut... Jeg ligger egentlig bare på den ene siden av sengen, jeg også... I bobilen har Yasmine og jeg en overenskomst om at HUN får venstre side av senga, mens jeg holder meg på den høyre delen

Åh, badet mitt er så ****** stygt og upraktisk at jeg vet ikke hva. Grønnmarmorerte plater på veggene - lækkert. Brunt gulv - lækkert. Et dusjkabinett som står foran halvparten av skapene, så de kan ikke brukes - praktisk. Et dusjkabinett med ei dør som har løsnet, så den står bare lent inntil døråpningen - praktisk. Ikke eget opplegg for vaskemaskin, så vann tas fra vasken og utløpet er oppi do - praktisk. Som en konsekvens av det, så har dosetet løsnet fra doen, fordi det bendes opp av vannslangen. Men jeg blir ren, klærne blir rene, jeg får gått på do, og jeg kan forsøke å skru på doringen igjen, og jeg kan trolig kjøpe nye gjenger til kabinettdøra. Jeg driter i badet (!), for jeg fikk ei koselig stue - og det er der jeg sitter mest. Jeg fant et trivelig sted å bo til en overkommelig pris for meg. Jeg hadde ikke råd til nyoppusset bad og kjøkken, for slike eiendommer koster mer. Kjøkkenet var stygt, men jeg har gjort egne, billige grep for å fikse litt overflater, nå maler jeg burgunderrøde skapdører grå i stedet, og den stygge kjøkkenbenken limte jeg en voksduk på. Veggene i stua er stygge, det er gjort mye rart med de opp gjennom årene - men med mine gardiner og mine bilder og mine rosetter hengt opp, så synes det ikke så mye. Nå på høsten fyrer jeg fort opp 20 kubbelys og telys på en mørk kveld, og da ser alt koselig ut med en gang. Hvert eneste rom må pusses opp, i noen rom holder det med litt overflate-fiksing, i andre rom snakker vi skifte vinduer og etterisolering. Men det er et sted å bo hvor jeg trives, og det var det jeg hadde råd til nå. Så får tid og stunder vise om jeg flytter til noe annet senere, når økonomien er en annen - men det som i så fall motiverer meg til å flytte da er ikke bad og kjøkken, det er å bo et sted uten beitedyr i skogen halve året. Men @Pixie, har dere noen samboeravtale eller annet skriftlig? Det høres jo helt grusomt ut at du skal flytte ut med to kofferter fylt med klærne dine, omtrent. Er det ikke noe dere har kjøpt sammen, fått sammen i gaver, som dere kan fordele? Leier eller eier dere nå? Hvem betalte bilen? Da eksen og jeg gikk fra hverandre hadde vi flere ting som var gitt i gave til oss som par, så det delte vi selvfølgelig - han fikk DVD-spilleren og jeg fikk musikkanlegget, for han så mest film og jeg var avhengig av radio

Jeg vet egentlig ikke om det er så annerledes med ny seng. Dvs. at jeg sover jo likevel bare på en liten del av den, og så tar Fetter resten. Sover rygg mot rygg.

Jeg tror at hvis noen hadde sett kjøkkenet og badet mitt, så hadde de lurt på hvordan jeg gidder å leve med så slitne og gammeldagse rom. Trivsel handler om helt andre ting, spør du meg.

Jeg drikker ikke kaffe(har visst ikke blitt voksen nok til å like det enda ), men jeg har hørt flere skryte av Friele sin pulverkaffe: http://fastfood.no/friele-lanserer-instant-gull/ Den skal visst være veldig god for pulverkaffe å være. Når det gjelder trang økonomi etter samlivsbrudd så må man jo tilpasse seg, men det er vel håp for at det blir bedre etter hvert? Jeg har de to siste årene sovet i en 70-seng(!). Det gikk helt fint det, men skal innrømme at det var deilig da jeg kjøpte meg 160-seng her i sommer.

Pulverkaffe er godt det. Dessuten smaker det campingtur og kos og moro! Kroppen min er helt grei, selv etter lang skogtur i går!

Beggars can't be choosers heter det, enkelte ganger er man i en situasjon i livet hvor man må innfinne seg med mindre enn det man ønsker. Seng er helt greit, men der får man rimelige rammemadrasser mange steder. Resten av det du lister opp kan kjøpes brukt og vaskes ned. Micro er en luksus man strengt tatt ikke trenger så lenge det er en vanlig komfyr der. En presskanne koster en femtilapp - må man ha kaffetrakter så kan man ønske seg det til jul. Selvfølgelig er det forståelig at man vil ha nytt og fint, men helt ærlig så er du vel ikke akkurat i den situasjonen at du kan gjøre akkurat som du vil nå?

Men nå er jo ikke 70 kg og 176 cm småfeit? Det er jo normalvekt og en BMI på 22,6. Det er godt mulig at du selv ikke var fornøyd med den vekta, men småfeit kan du umulig ha vært. Kommentarene jeg har fått er forøvrig i all hovedsak fra nettopp normalvektige folk, ikke overvektige.

For å dreie litt tilbake på barn.. Da jeg var barn/ungdom så var direkte overvektige barn/unge et sjeldent syn. Selvfølgelig var ikke alle helt slanke , noen var litt mer lubne enn andre men direkte overvektige var et svært sjeldent syn. Det samme sier andre på min alder og eldre. Nå derimot , er direkte kraftig overvektige barn/unge blitt et vanlig syn. At dette er svært uheldig , på flere plan, er helt klart. Barnefedme er et kraftig økende fenomen, det hersker det ingen tvil om.

Du mener fuktskade gjennom sikkel er veien å gå?

Næmmen det var da veldig så lte kreative dere var..har dere ikke leverpostei i heimen? * smøre,smøre*

Jo, men det er jo akkurat som med bikkjer Er hunden normalvektig og slank, i god form - ja da er den tynn, stakkar. Må legge på seg vettu (for alle andre er jo rundere, er det man er vandt til å se.... Jeg har også gått fra å være småfeit (176cm - 70 kg, til ned mot 60 kg) herregud sååå tynn liksom, ehh, nei. Men normalvektig, ja. Kommentarer kommer utelukkende fra overvektige folk . Som også ovenfor andre disser folk for å veie "for lite". Aner man komplekser?

Her må jeg bare arrestere deg, det er ikke normal atferd! Men at det er mye avl på dårlig mentalitet er en annen sak, sånn skjer når en rase eksploderer i popularitet på kort tid dessverre. Forferdelig opplevelse, håper det går bra med Stella.

Komfyren jeg har fikk jeg og eksen i 2007 av daværende svigermor, som skulle bytte ut kjøkkenet. Bank i bordet, den fungerer enda. Vaskemaskina fikk jeg gratis fra et dødsbo for drøye to år siden, via kjentfolk som hadde vært hjemmesykepleier hos den avdøde. Ny oppvaskmaskin fikk jeg for 300 kroner på Finn, og den fungerte fint i et lite år før jeg flyttet fra den, jeg aner ikke hvordan den har det nå. Senga mi er arv fra min eks' farmor, men vi kjøpte nye madrasser. Det må ikke bli dyrt, og om noe ryker om et år så har du tid til å spare i mellomtiden. Det er mye bra til billig penge på Finn, fordi nordmenn har oppussingsdilla. Og kaffe, vel, det er billig first price pulverkaffe, en må gjøre noen offer av og til. Eller bosette seg nærme en Circle K- stasjon Snart er det jul, da kan du ønske deg slik luksus. Og boliger til leie ser sjelden ut som suiter, det blir mer slitasje osv - men forsøk å se for deg dine ting og personlighet der, så det blir et hjem - ikke en fremmed leilighet. Jeg skjønner dette suger, men det finnes løsninger der ute.

Å kjøpe brukt trenger ikke å være negativt det altså! Det meste vi har er kjøpt brukt. Selv om jeg fint hadde hatt råd til å kjøpe nytt

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med at jeg har klart å gå en 2-timers lang tur i strekk, uten pause og uten å bli helt ødelagt. Skikkelig skikkelig deilig at formen har blitt så mye bedre. Jeg var jo et vrak i vår og tildels vært det gjennom sommeren også. Har i snitt gått 10 000 skritt om dagen den siste uka. Veldig fornøyd med det. Hundene er også fornøyde, de har jo vært heller understimulerte (godt hunder er tilpasningsdyktige altså!!) og nå har vi hatt jevn og fin aktivitet i flere uker (bare økt på litt mer siste par ukene siden formen gradvis har blitt bedre). Jeg håper bare ryggen til Decoy holder, men han trekker ikke lengre og vi har jo trappet opp så det ikke brått er veldig mye aktivitet. Og stort sett så trekker han ikke i båndet. Litt kjedelig om jeg må gå to turer og sette han igjen på en av dem. Mentalt vil han jo veldig gjerne være med. Fra en av turene denne uka, der Decoy oppdaget en elg som jogget inn i skogen (fikk ikke elgen med på bildet) og det illustrerer veldig godt hvordan han fortsatt er mellom øra. Beina i bakken er nemlig oppskrytt, og livet er en lek!

Og allikevel støtter folk det store, industrielle landbruket med å velge billig importert mat, mens småskalabønder i Norge nærmest tvinges til å legge ned drifta Det er ingenting annet enn tragisk.

Opprykk til klasse 3 i LP

En bekjent fortalte at husky-blandingen hennes ikke jakter, fordi den vet at den ikke skal skade andre dyr, fordi det ikke er snilt... Jeg håper mange som vurderer slike raser tar en tur innom feks denne tråden, og kanskje får en vekker