Leaderboard

Idag er fineste Jaran 4 år Han er blitt en liten skravlebøtte! Interessene er traktor, gravemaskin, elg og gården. (Mulig litt påvirket av stefaren [emoji14] ) Han er en hardtarbeidende gutt, og ingen ting gjør han mer glad enn å stå opp selv på morgen og finne nysnø ute så han kan dra ut tråtraktoren sin og kjøre med skuffe å måke, så dra frem strøvognen og strø gårdsplassen Han har alltid mye prosjekter på gang og er en omtenksom gutt og veldig glad i hundene sine Pippi, Lea og Carisma. Idag blir det middag ute med svigers og kakebaking, imorgen barnebursdag og søndag voksen bursdag

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase, må man ta de negative egenskapene med i beregningen. Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. Ofte henger jo også de negative og de positive egenskapene direkte sammen. F.eks kan pulien gå løs overalt. Hun hadde aldri drømt om å stikke fra flokken. Flokken er alt for henne, hun er hengivenheten selv. Fordi hun vokter flokken. Det er det hun er avlet til, det er det hun er skapt for. Hun er med sambo på jobb på hovedkontoret til et stort selskap stort sett hver dag, hun har reist Norge rundt og sovet på hotellrom etc. Hun elsker mennesker og møter nye hele tiden. Men ikke pokker om hun slipper noen inn på tomta eller i nærheten av oss hvis vi har oppholdt oss et sted i mer enn 5 min. sånn helt uten videre. Spesielt ikke hvis guttungen er her. Det er ikke noe man kan trene vekk. Man kan dempe det til en viss grad , men man kan ikke trene det vekk. Like lite som jeg kan trene huskyen min til å gå løs overalt eller man kan trene en hund med iboende hundeaggresjon til å bli supersosial med alt av andre hunder. Det er rett og slett urettferdig ovenfor hunden å forvente andre egenskaper enn det man faktisk har kjøpt.

Takk alle [emoji813] Han er en så morsom og fin liten fyr. Det fikk meg til å fundere litt, hvordan han i år skal for første gang feire "familie"bursdag. Han har jo feiret med meg, faren og søsteren men aldri hatt skikkelig bursdag før... Vi har aldri noe særlig til familie å invitere. Ikke mindre enn 26 stykker er ventet på søndag for å feire han og han gleder seg sånn! Og alle dette er folk "nær" oss nå, alle i samboers nærmeste familie. Ungene (og jeg! ) er så utrolig heldige som er inkludert i en så fin familie som går over stokk og stein for barna De har plutselig en hel skokk med tanter og onkler, besteforeldre, oldeforeldre, gamletanter osv. Og alle så opptatt av at ungene skal vite og kjenne på at de betyr like mye som de biologiske. Skylder på hormonene men blir helt rørt når jeg skriver dette [emoji14]

Nå ble jeg sittende og tenke på at jeg har en hund på tolv og et halvt og en på ti. Begge er friske og raske, selv om Pippin ikke er helt like kvikk lenger. Symra viser ingen tegn på aldring. De har hatt hver sin omgang med skikkelig magesjau så de måtte ha væsketilførsel men ellers har det jaggu ikke vært mye av hverken sykdom eller plager. Jeg er ganske heldig i hundeholdet mitt!

Uff, stakkars Lita. Masse god bedring! Edit: --- Åh! Hvordan kunne jeg nesten glemme?? Verdens fineste pinnedyr er blitt 3 år idag!!! Tiden flyr når en har det gøy osv..

Tusen takk for hyggelige kommentarer Nå begynner ting å stabilisere seg her. Mocca er jo, som sagt tidligere, en riktig bestemt dame, så hun gaflet i seg alle syv mor kakene før vi rakk å fjerne dem (hadde tenkt en sånn 3-4 stk jeg), og slikt blir det diaré av. Så det har vært litt mye *må ut NÅ* hver tredje time det siste døgnet, men nuh...ser det ut som magen er på stell igjen Og da blir det kose-tid med barna sine og det ser slik ut:

Som den meget bestemte damen Mocca er valgte hun føde før termin og da syntes hun kvinnedagen passet godt til henne. Fire timer og syv valper, 6 + 1, gikk som perler på en snor det her. Farger har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men vi er ganske sikre på at det er iaf en sjokolade-hanne. De andre ser mer ut som nyanser av rødt, men muligens noe rød sjokolade og/eller sobel, hva vet jeg. Venter på å få tatt bedre bilder i bedre lys og få litt tilbakemeldinger fra mer erfarne salukifarge-folk Iaf, her er far, SE UCH See, populært kalt Herman, og N UCH Noor Inca Bar Mocca, Mocca, og deres 7 avkom 1 dag gamle

Et orange laken.

Halla' balla!

Jeg liker dette

Veldig enig. Det er her jeg tror det går galt mange ganger.. Man forelsker seg i en rase ( gjerne i stor grad basert på utseendet/ en DEL av egenskapene) og så tror man at det er bare 'sosialisering' og trening som skal til, så blir Fido så grei atte.. Hvis jeg hadde drevet med en eller flere raser som er krevende over gjennomsnittet( hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon o.s.v) så hadde jeg silt eventuelle hvalpekjøpere svært nøye! Å selge valp til en som tror at det er bare trening som skal til, ville være en garantert oppskrift på dårlig PR for rasen..

Solgte noen seler og halsbånd til ei som brukte laang tid på bestemme seg, jeg brukte mye tid på å ta bilder og forklare og det kom etterhvert frem at mannen hennes styrte hva hun fikk lov å kjøpe. Fordi jeg var usikker på om det hun hadde valgt var for stort la jeg med en brukt valpesele jeg uansett bare ville fått en 50-lapp for, og siden jeg først hadde laga pakke putta jeg nedi en pakke kjeks, noe godt til de voksne og en liten godbit og en billig-ball til valpen. Fikk melding nå, hun hadde henta den i dag og var sååå glad :-) "Beste selger ever" og to tomler opp, jaggu ikke ofte man får høre sånt når man selger noe på finn

Er så enig at jeg siterer den så folk kan lese det en gang til Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility.

Lønn inn på kontoen, fredag og ferdig med muntlig prøveeksamen i norsk. Life is not the worst thing we have.

Jeg har denne

En trist historie, men: "Til slutt flytter Janis selv inn i et bur, slik at sjimpansene ikke lenger kan nå henne og tingene hennes. Når hun er utenfor buret lever hun som en sjimpanse – hun sover i trær og spiser maur – i håp om å bli etterapet. Etter om lag et år gir dette resultater og sjimpansene tilpasser seg etter hvert et liv i det fri. Alle utenom én – Lucy. Lucy nekter å sanke mat selv og vil ikke gå ut i skogen alene. I flere år forblir Janis på øya, i buret – fortsetter å leve som en sjimpanse, i håp om at Lucy til slutt vil ta etter." Janis høres ut som en særdeles grepa dame!

Jeg tror faktisk ikke folk tenker lengre enn nesa rekker. De tenker ikke over at et individ er en sammensetting av flere egenskaper. Bikkjene mine ER kule. De er faktisk dritkule og sjarmerende på hver sin måte. Og da tenker de vel at blandingen blir dobbelt så kul... Folk skjønner det når jeg forklarer da. De ser kanskje ikke hundenes negative egenskaper like klart som meg heller, siden de - selvfølgelig - ikke har all verdens kunnskap om hund.

Vært oppe siden 03:45 idag - og lider allikevel av lakenskrekk! Gubben og biskene har kost seg hjemme idag mens jeg var på jobb i Køpenhavn. Idag lærte jeg at de bruker nok ikke alle kreftene i et fly til vanlig, mye å gå på der altså. Landet nesten, da de plutselig ga bånn gass og flyet fløy rett opp med brølende motorer og en hinsides akselerasjon - det var så man skvatt skikkelig - hadde man kunnet der man satt klistret i flysetet av akselerasjonen. Så var man plutselig langt over skyene igjen, og jeg, med flyskrekk-rester fulgte mistenksomt med på om de drev og dumpet drivstoff-tankene eller ei. Det gjorde de ikke, derimot etter et kvarters tid fortalte kapteinen at de hadde tull med landingshjul indikatorene, den ene sa at hjulene var nede den andre sa de var verken oppe eller nede så da avbrøt de landingen (og av en eller annen grunn oppdager man slikt først når man nesten har landet..). Nå hadde de sjekket papirene sine (les: bruksanvisningen til flyet) og ting var nok i orden så nå skulle de prøve å lande en gang til. Og så gjorde de det, og hjulene var både nede og fungerte! Jaja, godt at en lang dag er over (men ikke så lang som den @2ne har hatt tror jeg), nå skal man bare klare å legge seg!

Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære.. Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg.

"Æ dæ nuggun som har æi lækegrind å sælja ? Må værra så en kæin hå båtten i flære forskjællige høgdå" Det tok meg sikkert flere minutter å skjønne hva det stod. Stadig vekk dukker det opp slikt på fb hvor jeg bare må scrolle videre (med litt høyere puls) fordi jeg må bruke energi på å skjønne hvilket språk det skrives på før jeg kan begynne å faktisk lese teksten. *strør om seg med forbannelser* Nisselue bare for å være ekstra vrang. Edit: Tre innlegg lenger ned i feeden min: "ønske å skjøpe rå råne bil alt av intririese må værra no gromt eller såm skjiler seg ut fra a4 fålka"

Definitivt! Hottie er så skrullete at hun blir 20 - minst. Kasko er så rar at han blir også 20. Lupin er litt mer normal, så mulig han bare blir 18 Neida, de trenger ikke bli 18-20, men blir veldig glad om de holder seg friske og raske noen år til, de er 6,7 og 8 år nå. Kasko er frisk som en fisk, Hottie har sine greier, men ingenting akutt livstruende hvertfall (epilepsi og bilyd/voksende hjerte). Lupin har noe i blæra, håper det bare er steiner, må nok operere dem ut, men det går somregel helt fint. Skal inn på mandag for å bekrefte sikkert at det er steiner og ikke kreft. Har troa på at de passerer 10 alle tre

Innom å sniker litt

Dagens underholdning dette Har jeg sittet med hjemmekontor og fulgt et kurs via Skype. Det fungerte jo utmerket Jeg kunne kose meg med sjokolade og kaffe og hunder rundt beina, mens jeg fikk faglig påfyll om biodiversitet i naturbaserte rensebasseng

Vi har denne og et vanlig "her vokter vi" med bilde av saluki og basenji

Hadde en variant av det her før

Heldigvis har vi fått en del etiske retningslinjer på plass innen forskning. Mye rar forskning ble utført på 50-60 tallet, mye ekstremt uetisk forskning. Vi har lært masse av den forskningen, men den har sine offer. Som lille Albert eller en stor del mennsker som ble utfrivillig smittet med tuberkolose osv osv...

Skjønner at dette er mest av interesse bare for meg, egentlig, men jeg skriver nå her likevel for å ha en slags logg. Har fått svar på utvida blodprøve, og hun er som forventa frisk som en fisk. Venter fortsatt på resultatet av progesteronprøven for å sjekke hvor hun er i syklus, og kommer til å booke tid for ultralyd for å sjekke urinveier og livmor. Hun er som nevnt i knallform, så jeg nærer ingen stor forventning om at noe skal dukke opp der heller.

Det er mye av det samme. Største forskjellen er nok fargene og det at am.akita gjerne er 15-20kg tyngre. Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. Langt de fleste er ok bikkjer - om man ikke har som krav i sitt hundehold at hundene skal digge andre hunder.. eller at hunden MÅ kunne få løpe løs. Bildet under er fra D4A, det kokte inn i mellom av andre akitaer og andre bikkjer, men ingen ble spist Handler mye om at når man vet hva man har i andre enden av båndet, så vet man hva man skal gjøre for å hindre slike situasjoner.

Siden det nærmer seg paring med stormskritt kan jeg jo som smått publisere kullplanene for 2017 her og, siden planene har vært offisielle i et halvt års tid allerede Moltres skal etter planen pares ved førstkommende løpetid og forhåpentligvis vil dette bli vår første kull. Som dere muligens husker gikk Nagini tom for to år siden, så der ble det jo ingen valper noe som for øvrig var hell i uhell, men nå er det på tide å prøve igjen også får vi håpe at rødtoppen klarer å fikse biffen Moltres skal pares med en kjekk fransk herremann boende i Finland som virkelig utfyller henne. De som kjenner Moltres vet at hun er importert fra Russland og at jeg har jobbet ganske mye for å få henne til den hunden hun er i dag. Hun har ganske enkelt vært en oppvokst som kennelhund og har vært veldig preget av dette, og det viste MH-en veldig godt. Selve MH-en startet veldig fint, men da vi kom til kjeledressen ble hun såpass skremt at hun løp og holdt seg et godt stykke unna, og kom ikke tilbake før tiden var ute. Det hang fortsatt igjen da vi gikk over til skrammelet og vi valgte å bryte der da det var liten vits å fortsette. Hun er med andre ord en veik hund, men vi merker ikke så mye til dette i hverdagen. Rene derimot har gjort en fantastisk mentaltest hvor han reagerer stort, men er rask med avreageringene - og det er dette Moltres trenger. Rene har for øvrig en kullbror som har vært brukt på en tispe med samme "problemer" og disse valpene har alle blitt sosiale og frampå hunder som er uredde. Derfor gir vi det en sjanse. Rene og Moltres vil kun gi røde tricolor-valper, men alle halelengder er mulige. For meg har det vært avgjørende å finne en hanne som matchet henne helsemessig og mentalt sett, så eksteriøret har aldri vært noe jeg faktisk egentlig har enset. At de begge er såpass typelike som de er, er så klart et kjempestort pluss, selv om jeg nok tror at valpene vil utvikle seg til å bli noe tyngre, grovere og kraftigere enn Moltres. Til tross for at det ikke var noe jeg tok hensyn til, så kan Rene smykke seg med titlene Finsk og Norsk Champion, og Estisk Junior Vinner-14. Moltres jobber med brukskravet for å kunne utløse sitt norske championat. I tillegg trener mot start i bruks og lydighet, og har et napp i RLP1. I tillegg trener vi en sjelden gang i blant litt agility for moro skyld, så med tiden håper jeg på å kunne starte et stevne eller to for gøy i det og uten videre ambisjoner. Både Rene og Moltres er HD og AD-frie, med kjent DNA-status på begge. Moltres er allerede øyenlyst fri, så nå gjenstår det bare at Rene blir øyenlyst, så kan løpetiden bare komme - for den er rett rundt hjørnet og er forventet i april/mai. Både jeg og hannhundeier har stor tro på kullet, og skal etter planen begge beholde fra kullet. FIN N CH EST JW14 Imperial Whist's Hert Honors Des Terres De Laumeneel Fraytal' Tint Of Soul

Noen av dere kjenner nok til oss allerede, og andre ikke. Jeg har vært medlem av sonen fra jeg var ganske liten og fortsatt gikk på småtrinnet på barneskolen og har alltid hatt en stor interesse for hund. For all del, jeg har hatt flere hunder i livet mitt enn jeg er stolt av å ha hatt, men som for mange andre så har det hatt sine årsaker til det. Jeg vokste opp med min Bichon Frisé, og fikk senere også en alaska husky. Rocky og Hero har begge tidligere vært presentert på sonen, men begge disse guttene har hver sin plass blant stjernene nå. De har begge to vært med på å lære meg mye om hund og hundehold, og formet meg som den hundeeieren jeg er i dag. De var der for meg i en trøblete oppvekst, og jeg for de i en trøblete hverdag med seperasjonsangst. Å leve et liv med en hund med seperasjonsangst er vanskelig. Å leve et liv med TO hunder med seperasjonsangst er ikke akkurat veldig mye enklere, men vi klarte det på sett og vis. Da jeg ble 18 kjøpte jeg meg min første aussie, og siden da har jeg hatt rasen veldig nært til hjertet. Det er noe ved rasen som jeg ikke klarer å finne i noen annen rase - og tro meg, jeg har prøvd. Jeg vet ikke om det bare er jeg som alltid har kjempeuflaks eller hva greia er, men jeg stusser litt over hvordan alle kan insistere på at aussien er så frisk når jeg til stadighet får et eller annet rusk på mine hunder - rusk som jeg ikke har kunne påført de selv. Jeg ser andre som sliter med epilepsi, mange som sliter med HD, AD, øyensykdommer, kreft... you name it. Vi har individer med dårlig mentalitet, tannmangel og tidlig tannstein, og att på til har vi et ganske dårlig rasemiljø. Så når folk fortsatt kan insistere på at rasen er en av de friskere rasene, så blir jeg jo litt redd. Er det virkelig enda flere sykdommer jevnt over på alle andre raser? Og dette har vært årsaken til at jeg har sett på andre raser. Fordi jeg ganske enkelt er lei av å "aldri" få et friskt individ på alle punktene jeg ønsker. Likevel, ender jeg alltid opp med en aussie. Alltid. De er fjollete, de lærer raskt, de er ikke for store, ikke for små og de har et utseende som appellerer til meg. De har humor og fjaser, de er robuste hunder som aldri sier nei til nye utfordringer og de bare generelt er noe av det beste jeg vet i hundeverdenen. Du får de i alle fargevarianter, med og uten haler, store og tunge, små og nette, masse pels, moderat med pels, lette ører, tunge ører, masse arbeidslyst, ingen arbeidslyst, glade og sosiale hunder, reserverte hunder... Ja, mulighetene er uendelige virker det som, og det finnes liksom ingen begrensninger... ja, for uten om i det du helsetester de, hvert fall om du heter Charlotte og er meg. Da kommer det på løpende bånd det ene problemet etter det andre. Men, nok om det. La oss få en litt mer positiv sving over innlegget! For tiden bor jeg i Drammen med hundedyrene og samboer, vi trener og går turer, og gjør egentlig det som passer oss når det passer oss. Vi trener konkurranserettet mot lydighet og bruks, og litt rally og agility på siden. I tillegg til dette stiller vi en del ut og det er sjeldent vi har helgefri sånn generelt. Jeg er overmiddels glad i fotografering, så det blir ganske ofte med på tur og treninger, og med det blir det også veldig mange bilder. Så mange bilder at sambo til tider kan irritere seg over at jeg alltid skal ut for å ta bilder. Hjemme bor to aussiefrøkner - henholdsvis Moltres fra Russland på 2,5 år og Tirith fra Italia på 1,5 år. I tillegg har jeg Celebi fra Frankrike på 2,5 år boende ute på fôr (hun er så klart også en aussie). Både Moltres og Tirith har egne tråder som oppdateres type tre ganger i året her inne, men i og med at jeg er så glad i å snakke om de kan de alle få en kjapp presentasjon. Moltres kom til meg fra kennel Fraytal i Russland da hun var 4,5 mnd gammel. Hun kan være en håndfull for alle andre, men i mine øyne er hun en veldig enkel frøken å ha med å gjøre. Hun vet hva hun vil, liker orden og system og er en ganske bestemt tispe, men hun har humor og kan finne på de merkeligste ting. Noe av det jeg husker best fra valpetiden hennes var hvor glad hun var i apportering da allerede... Hun hadde en usedvanlig spenst til tross for høyden sin, og kom en dag apporterende med et melkeglass. Hvordan hun fikk tak i det og enda klarte å bære på det, og i det hele tatt hvordan det fikk plass i munnen hennes forstår jeg ikke. Jeg var derimot ikke like imponert når hun hadde fått tak i brødkniven og kom glad og lykkelig apporterende med den og... Moltres er en kreativ sjel med en fantastisk luktesans. Hun kan lokalisere en godbitsmule hvor som helst uavhengig av hvor mange bokser, esker, skap, låser og dører hun må gjennom - og hun får tak i de. Det kan til tider helt ærlig være ganske frustrerende, men samtidig kan man ikke gjøre noe annet enn å riste på hodet og le over hvor smart (og desperat) hun egentlig er. Tirith kom fra kennel JustAussie i Italia og er niesen til Moltres. Hun eies med sambo, og skulle være hans hund. Nå har det seg slik at vi har litt forskjellig syn på hvordan man gjør en aussie til en glad og fornøyd aussie, Så det er jeg som står for treningen, matingen og alt arbeidet, mens han står for kosingen... Hun er en arbeidsmaskin uten like, og virkelig elsker nye oppgaver (for øvrig elsker hun gamle oppgaver også, så lenge hun får være med)... Hun er en gledesbombe uten like, og ingenting kan få denne frøkna til å slutte å logre. Og ei klarer noen å la være å smile eller smelte for hennes personlighet uansett hvor sure de enn måtte være. Celebi flyttet til Norge fra Frankrike høsten 2016 2,5 år gammel, og bodde hjemme hos meg en periode for sosialisering og miljøtrening før hun flyttet til fôrvert ikke veldig lenge etter. Hun har vokst opp hjemme hos oppdretter med åtte andre hunder boende i hus, men har vært relativt lite utenfor oppdretters eiendom så hun fikk litt kultursjokk da hun satte sine bein på norsk jord. Hun er en glad aussie som virkelig har begynt å blomstre opp mer og mer etter hvert som selvtilliten hennes har bedret seg. Hun er hjemom engang i blant så hun er absolutt en del av #teamSunlily's. #TeamSunlily's

Akkurat nå minner jeg meg selv på at å dra på stevne i morgen for å bare være heiagjeng er ytterst frivillig. Holde den motivasjonen i morgentimene er dog litt vanskeligere...

"big nostrils" ifg kommentator. Tragisk.

Veldig heldig! Jeg er helt i sjokk over at alle hundene mine er over 5 år jeg Har ikke så høye forventninger jeg

9 måneder er en herlig alder på en hannhund altså Nå har Rafiki så smått begynt å løfte bakbenet, og siden han er amatør ennå, tisser han alltid på sitt eget framben Også er han generelt veldig tenåring om dagen Men hindrer det meg i å kjøpe en hannhund til? Nope!

whippet/papillon men blir nok aldri populær nok... mangler doodle i navnet!

Hva er det du har satt i gang @Debbie?

Fnis av penis? Villnis rundt penis? Baken og staken?

...burde jeg gått å lagt meg men Lykke ligger å sover på fanget mitt...

Klekking! De er definitivt søtere når de har tørket.

Akkurat nå tenker jeg på at jeg er fornøyd med den lille hunden min. Har vært og trent søk etter gjenstander i urbane strøk (så urbant Steinkjer får blitt ) og hun var superflink. Selv med minimal trening så gjorde hun en fin jobb, og fant alle bortsett fra en (som jeg hadde hengt litt urettferdig høyt mtp erfaring og hvor langt vi har kommet i treningen). Var mest hansker og sokker jeg hadde gjemt (og en sko hehe) men også et par større ting. "Der er den, der er den!"

Alt som har mynde i seg heter enkelt å greit bare lurcher, men hvorfor ikke bli med på navnemoroa? Fant whipoo også

til alle som trenger det... Akkurat nå har vi fått klarsignal fra huseier, at vi kan pusse opp gangen nede. Det blir så bra Virker som de forrige som bodde her, har begynnt å sette på panel, men så har de bare gitt opp... Men huseier betaler for alt vi trenger, så vi skal ikke legge ut for noenting Gleder meg til vi bli ferdig Det ser virkelig ikke ut sånn som det er nå... Skal få hjelp av svigerfar og vi tenkte å begynne rundt påsketider

Gutten er sovnet og jeg sitter på venteværelset og er nervøs. Han var urolig hele veien inn, jeg ble urolig etterpå. Det er vel slik det er å være mor, man holder på roen så lenge barna trenger det.

Så absolutt Fredag, ikke spsielt fint vær og snart jobbehelg. Hva skal man finne på da? Arboretet kanskje, også litt brødbaking?

Jeg hadde "Break in make my day" med schäfer dyra på

Litt OT, men jeg har fått veldig godt inntrykk av din de få gangene vi har møtt ham. Mona-hunden har jo vært dødsforelsket i den store grå

Med unntak av ... pudde!? Ellers ville vi jo aldri behøvd andre raser enn Puddeldoodle! :-) Susanne

Hva med Faraohund x dobermann = Faraomann *knis* Så har man "Rottle", kryssninger mellom rottweiler og puddel. Hvorfor noen vil blande dem to er vel et godt spørsmål.

Sjukt: Satte inn DAP i veggen onsdag, og har hatt en rolig og tilnærma vanlig hund siden. Ikke noe tiss, ingen vandring om nettene, blid og glad. Spiser bedre igjen også. (Og ja, disse neglene blei klipt litt brennkvikt! )