Leaderboard

Jeg snakker ikke nødvendigvis om deg, Dachslys, jeg kjenner deg jo ikke, men jeg har ofte fått inntrykk av at veldig mange ikke helt forstår det lille ekstra som mange av de driftigste brukshundene har, og hvilke krav som stilles til håndtering. Som flere har nevnt er det ikke nødvendigvis aktiviseringsbehovet som er det mest krevende i hverdagen, men heller voktingen og skarpheten som ligger i mange av de. Dette kommer med et visst ansvar som går utover treningstimene, hundesporten og skogsturene. Selv tok det meg en stund som fersk hundeeier å forstå hva som faktisk ligger i disse egenskapene. Jeg trodde vokting mest var varsling og skarphet handlet om sosial tilgjengelighet og kanskje litt om terskelen for varsling. Men så fikk jeg den store gleden av å bli godt kjent med en hund som hadde både vokt og skarphet godt forankret i sin mentalitet og det gikk stadig opp nye lys for meg etterhvert som jeg lærte ham å kjenne. Han var en fantastisk hund med en lojalitet jeg aldri hadde sett før. Han hadde gitt sitt liv for å passe på meg, det er jeg sikker på. Enn det? Det var rett og slett noe helt eget, noe grunnleggende autentisk som lå i det å bli innlemmet som en av hans kjære. Men det kom også med et stort ansvar. I praksis kunne ikke hvem som helst komme bort til ham, for han hadde en lav terskel for hva han definerte som en trussel (ikke for seg selv, men for hans folk), og det lå en tyngde og et alvor i det han definerte som sin oppgave. Han måtte settes bort når det kom besøk av folk han ikke hadde godkjent og for å bli godkjent måtte man bruke tid og innsats. Man trengte ikke å låse døra når man dro hjemmefra for å si det sånn, men man gjorde det allikevel fordi konsekvensen kunne være stor for den om forvillet seg inn uansett intensjoner. Det var en hund som tok ansvar i situasjoner og håndterte de deretter. Han krevde at man måtte være i forkant hele tiden, at man var observant, forutseende og hadde svært god lydighet. Jeg snakker ikke om malle eller hollender her, ei heller tror jeg dette er en typisk beskrivelse av en skarp hund, og jeg antar at skarpheten i gjeterhundene sikkert har et annet uttrykk. Men det står likevel som en beskrivelse av utfordringer som man kanskje ikke så for seg og som kan bli svært problematiske om man ikke vet hvordan de skal håndteres. Det er disse tingene jeg tenker det er nødvendig at nye eiere har en god forståelse av før de skaffer seg en driftig hund med alvor. Det handler om å skaffe seg en hund som man ikke bare lykkes med, men også gir et hundehold man oppriktig trives med. Jeg tenker at det er egenskaper man bør ønske seg i en hund. Motivasjonen bør ikke være å skulle kvele de, men heller kanalisere de. Et godt hundehold handler nok mye om aksept tror jeg, aksept for hvem man selv er som hundeier og aksept for individet man har valgt seg. Det kan være slitsomt for mange å hele tiden måtte være "på" som hundeier, for andre er det en naturlig del av pakka og noe man gjør helt uproblematisk. Her må man bare klare å være ærlig med seg selv i hva man faktisk ønsker uavhengig av "vil ha"-faktoren som er så lett for oss alle å se seg blind på. Lykke til i jakten!

FOLKENS! Ny trilogi fra Philip Pullman kjem 19. oktober! The book of dust trilogy! Elskar å gle meg til bøker.

Etter jeg fikk meg trivelig hund (tidligere har vi hatt frådende tispe og fryktagressiv kastrert hannhund), så synes jeg det er så koselig når løse hunder kommer bort Det er så deilig å bare kunne gi Banzai slakt bånd, og så hilser de, leker litt og så ferdig med det. Banzai elsker jo alt som kryper og går, så jeg er kjapt frampå med å si at det ikke er noe problem, at min er trivelig og aldri skaper trøbbel, bare så folka ikke kommer stressende og gaulende bak og skaper en situasjon Det blir aldri et problem om det er bråkehund heller forsåvidt, for da bare snur han ryggen til og går å tisser på et tre Senest i dag kom det ei goldentispe bort til meg og Banzai når vi var i skogen. Og hun var jo bare supersøt, så selv om apa mi ble stupforelska og temmelig høyt og lavt, så var det bare kos. Jeg elsker å ha så trivelig hund Banzai er så godt som aldri løs da, må ha på langline, for ellers er han over alle hauger om han ser/hører folk eller hunder

Hurra vi fikk leiligheten!! Vi sa der og da at vi var intressert. Og siden hun fikk et godt inntrykk av oss så avlyste hun visningen hun skulle ha i morgen nå har vi jo egen hage. Der vi skal flytte har vi egen terasse men felles plen. Ikke helt ideelt og det bli uvant å ikke kunne åpne døra å la hunden løpe rett ut... Men det er absolutt bedre enn ingen hage! Spurte om det var greit med hund på fellesplenen og det var det. Så får bare ta på en langline vi overtar om 2 uker så jeg er LITT stressa. Har så ufattelige mye ting som skal pakkes. Men så føler jeg ikke at jeg kan pakke noe heller fordi jeg trenger jo alt helt frem til vi flytter?!

Enn det å kunne være 3 år igjen, og bli servert nystekte havremuffins med eple i, der man sitter i nattkjolen, ser på askepott og er syk..

Se, @Symra&Pippin har en dobbeltgjenger! Eller kanskje er hun egentlig Sofa-kjendis?... Og har brukt rettetang!

Dette sier jeg med de beste intensjoner. Om jeg ikke hadde trent hund aktivt tidligere, så ville jeg startet med en litt enklere type hund og bevist for meg selv at dette er akkurat det jeg ønsker gjennom å faktisk leve den livsstilen som kreves når man har ambisjoner. Mallen trenger ikke være din første hund, gjør den det? Du kan komme veldig langt med en rase som er driftig nok til å brukes, men ikke helt Formel 1 liksom. Jeg tror faktisk muligheten for at du kommer lengre med en enklere hund absolutt er tilstede. Jeg ser av profilen din at du er ung, du har mer enn nok tid til å prøve både den ene og den andre rasen gjennom den lange hundekarrieren du har foran deg. Utnytt deg av det, du kommer til å lære helt uendelig mye. Jeg tror ikke at en malle automatisk blir farlig eller at du må være ekspert for å temme den fra å bli en tikkende bombe. Men jeg tror at hverdagen med en fort kan bli en annen enn det du ser for deg. Gode intensjoner og interesse er ikke alt. Kanskje ender du opp med å bruke all treningstiden du har å rutte med på å temme eller avtrene, i stedet for å hanke inn resultatene du ønsker deg. Det er ikke mye mestring og motivasjon i det. Hverken for deg eller hunden. Det sagt, en malle kan være perfekt for deg, hva vet vel jeg. Vi har sett ei ung jente tidligere her på hundesonen bevise oss alle feil med sine flotte maller og imponerende resultater. Men hun har også vært ærlig og realistisk i hva det har krevd, og hva det er hun har i enden av båndet. Da er det virkelig herlig å se hvor godt det kan fungere. Om mallen er perfekt for deg nå så er den også perfekt for deg om noen år. Feilene du kan lære av med en brukshund i mellomtiden kan være av helt uunnværlig verdi. For feil gjør vi alle, men konsekvensen av de er det hundeindividet som avgjør. Noen typer hund er mer tilgivende enn andre. ?

Peiskos med fineste trioen

Symra lå og gnog på ett eller annet. Pippin ble veldig nysgjerrig og satte seg så nært han turte. Hun er litt bisk hvis hun tror at han har tenkt å ta noe hun har så han flyttet seg nesten helt umerkelig nærmere, millimeter for millimeter, med nervene i høyspenn. Plutselig kastet hun tingen opp i lufta, bare for gøy. Han skvatt så ørene sto rett opp et øyeblikk. Alle hunder burde ha kamera på seg døgnet rundt, de gjør så himla mye rart!

Jeg tenker at en hund som har kommet seg til 16 år har hatt et langt liv, og når du beskriver ting som muskelsvinn, mer og mer ustø, ikke klarer å holde seg osv. så kan det være en del av en naturlig aldringsprosess som dere mennesker må bestemme hvor langt "ned" dere syns det er ålreit at han går før tar avgjørelsen. Både for hva dere skal huske av ham, og hvordan han lever siste korte del av livet sitt. Det er lett å mene noe om dette når det ikke er ens egen hund, men om du mener og tror at endringene kommer av høy alder og rett og slett bare vil fortsetter nedover, så tenker jeg at det kanskje snart er nok?

Eg har bakt. Berre litt svidd på toppen. Så no skal eg gå og ta meg ein bolle, faktisk.

Planen om at Petter Kanin skulle få bo på rommet til lillemor er lagt på is, vi vil nemlig ha han nede med oss Så da får han bo i hundeburet på kjøkkenet, og gå løs så mye som mulig. Bonden, som liksom skal være den fornuftige av oss, er like forelska som jeg og lillemor, så da så. Her nede vil han jo være mye mer aktivisert og større del av familien.

Jeg fant en lilla velourbukse i skapet som jeg ikke har brukt på flere år. Den passer fint når man er syk og skal slække i sofaen hele dagen, tenkte jeg. Problemet er at jeg gidder ikke å skifte til noe annet når jeg går ut, og lilla velourbukse, parkas og lue er så crazy dogwoman at jeg håper jeg ikke treffer folk når jeg lufter hundene!

Embalasje av sjokolade it is

NKK er superraske jo Sendte mail om at jeg trekker Trym fra Bø pga dommerendring, under en halvtime etter det så får jeg mail om at det er greit og at pengene blir overført mandag/tirsdag neste uke

Funnet nylig ut at jeg er helt forelsket i langrennsturer! I går tok @Th3aog jeg turen til Hurdal med tre hunder! Vi sto 15km på 5timer (vi brukte lang tid fordi det ble en del knall og fall, og vi er ikke de raskeste på ski hehe ). Tror nesten jeg må ut på skitur på til helgen og jeg!

i dag er dagen for Angelmans-syndrom, så siden lillemor går i barnehage med verdens søteste gutt med diagnosen, så får vi spre litt folkeopplysning om syndromet, mammaen hans oppfordrer til å spre kunnskap. Om noen er nysgjerrige, så står det endel her: http://www.frambu.no/angelmans-syndrom og http://www.angelman.no/

Jeg lå hjemme 5(!) dager med skikkelig forkjølelse jeg gitt. Heldigvis bare 2 dager borte fra jobb, fordi jeg hadde ferie forrige uke. Men i dag har jeg vært på jobb og smaksløkene begynner å funke igjen. Og etter 1 uke ferie og to dager borte på grunn av sykdom hadde det hooooopet seg opp med arbeid på jobb også, og jeg blir nok å henge etter enstund. Vikar, hva er det? Hva gjorde jeg da jeg var syk? Jo, jeg bestilte meg vårsko, vårjakke og litt andre klær på Ellos. Hva tror dere om dissa fiskeskjellskoene?

Nå er jeg litt mer irritert enn jeg tør innrømme altså, det ER jo bare en teit filleting, men herregud som det irriterer meg likevel Så ikke les hvis dere ikke tåler unødvendig irritasjon...

Hvis han må bæsje en gang i timen og har blitt fryktelig tynn, så høres det jo ikke ut som han klarer å ta til seg noe særlig næring lenger? Da tenker jeg at kroppen er i ferd med å kortslutte, og at dere må ta dere en prat med dyrlegen for et informert valg om å avslutte det hele eller finne noen måter å la han leve videre en stund i verdighet. For det du beskriver nå høres bare veldig trist og stusselig ut.

Har ingen konkrete dommere å tipset om, men jeg hadde gått inn på dogweb å sjekket hvilke dommere andre retrievere av jaktlinjer som er champion i sin sport har stilt for. Da kan du jo få en viss pekepinn

Smertestillende bruker vel å virke rimelig umiddelbart tror jeg, så om Vigdis virker bedre så er hun nok bedre tipper jeg

Heihei Ble medlem tidligere idag. Er nå på min tredje sheltiehanne, har også 3katter og en liten flokk sau, og holder til på en nydelig gård i nord. Sheltien som kom i hus rett før jul er lille Nano på 4mnd, en smellvakker blue merle gutt som jeg håper vil bli en god turvenn først og fremst, mulig han også vil bli brukt i praktisk gjeting på gården(foreløpig vil han bare leke med sauene og spise sauebæsj så vi får nå se da, om det våkner noen instinkter der etterhvert).

Nei, som sagt så er det en del mentalt rusk på rasene, men om det er det det står og faller på så er det vell lov og levere tilbake og prøve igjen, etter min mening, om det dukker opp et stort problem. (da må man selvsagt være i stand til å gjøre det/orke å prøve igjen, men vil man/orker man det så okei). Og nei, selv en 100% stødig malle/hollender vil aldri være like enkelt som en golden retriever, selv om de ikke er farlige hunder men det føler jeg kanskje at TS er klar over. Jeg skulle gjerne hatt en jaktgolden istedet for hollender jeg, sånn rent praktisk. Dessverre så er nok ikke det hunden for meg, samme hvor enkle og kjekke de er. Jeg vet jo absolutt hvor mye dritt det kan være, både av egen erfaring, kjentfolks erfaringer og av research gjort på mentaltester osv, jeg trodde ikke jeg orket igjen akkurat nå, men endte likevel på at det er hollender jeg vil ha og prøver igjen om et par mnd Noe større sannsynlighet for en bra hund kunne jeg jo ha fått om jeg hadde firt litt på en del andre krav i mitt forrige forsøk, men noen sjanser må man jo ta om man sikter høyt, denne gangen har jeg valgt en del tryggere og føler meg rimelig sikker på å få en bra en (selv om man aldri har 100% garanti) Edit: Jeg tror definitivt ikke at malle/hollender er for alle og jeg tror absolutt ikke at det ikke finnes enklere valg, selv blant brukshundene, men er det dette man vil ha og er forberedt på at det krever litt ekstra og ikke er bare enkelt hele tiden så kjør på tenker jeg. Alle vil ikke nødvendigvis ha enkelt og rosenrødt, noen liker utfordringer.

Det er litt pga sånne briarder at vi skal gjennomføre en "gemyttsundersøkelse" på briard nå... Hahhahahaa, jeg er også litt sånn når jeg går med Yasmine. OM hun ikke vil hilse, så bare bjeffer hun litt og trekker seg unna, og det signalet tar de fleste... men så har du dem hun bare såååå åpenbart vil hilse på og flirte med... da blir hun jo helt tullete og hopper rundt og skremmer jo nesten gutta vøtt . Hun blir skikkelig fjollete

Med piggene ute da, antar jeg Sant nok Det tror i grunnen jeg også Sånn enkelt liv altså Jeg vet - jeg er ganske god på det selv Men du vet - egentlig er alle hunder som kommer bort, enten de er søte og snille eller sure og ekle, noe herk... Det er da man allierer seg med en @Krutsi på "chat" Det krever BILDE !!!!

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb. Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

Jeg tenkte også på de maistallerknene. Jeg håper likevel at framtidas erstatningsmateriale skal benytte avfallsprodukter, ikke mat. Med tanke på framtidas matvaresituasjon altså. Hvis man da ikke skal satse på at først spiser du maten, så spiser du tallerkenen og så tar du all emballasjen som dessert.

Og der fikk jeg jaggu svar fra Gjensidige og, de dekker selvfølgelig ikke skaden til Vigdis. Men det koster jo ikke noe å prøve seg Trenger jeg å si at jeg aldri skal kjøpe valp fra hunder som ikke er frirøntget?

Burde fått rød hun der

For å være fornuftig; hvis du ikke vet at du vil drive med feks IPO eller en annen sport som krever noe helt spesifikt, så velger du nå en litt mildere, men aktiv potet. Du vil fortsatt ha kjempe mye hund å trene, og komme deg oppover, men du må feks droppe ipo. Når det er sagt; ipo er ekstremt krevende sport som du må bruke veldig mye tid på, så jeg anbefaler kanskje at man begynner med litt andre grener først. Med mindre du er bare intr i ipo.. så, sjekk ut feks BC, kelpie og andre gode raser med mye potensialet til arbeid, men uten likevel å ville spise naboen. Første seriøse hunden kommer til å bli en liten prøveklut allikevel, så greit med en litt mildere type tenker jeg

Er så hestesyk at jeg sitter og ser på unghester til salgs i Polen og Tyskland Det er hardt å få snapper fra venner i Norge som er ute i fint vær med hest Utstyr til ett par hester har jeg, er bare hesten (e) som mangler...

Trives også med amming. Vi ammer fortsatt og så slår et slag for langtids amming. Bra for mor og barn om man har muligheten.

Så kjipt! Å vaske opp for hånd er virkelig noe av det verste som finnes. Har en søster som bor i leilighet uten oppvaskmaskin. Skjønner ikke at hun orker greit nok at hun bare er en person, but still. Jeg syter med å sette inni/tømme oppvaskmaskinen liksom...

En litt mer riktig og oppdatert versjon av stammen, mangler noe 2016-meritter som ikke er registrert i Stud Book enda, men akk så. Kan forøvrig legge til at Sheps mormor Nell ble importert (eksportert? ) til Sverige hvor hun er omregistrert til REGV1231/2004 med tittel GK VALLH PR og resultat i öppen klass(tilsvarende dagens svenske IK2/norsk klasse 3) Geirr og kullet fyller i dag 4 år! Han startet første konkurransedag i 2017 med å samle seg 3 av 10 nødvendige poeng for å kvalifisere seg til å delta i årets SM i fårvallning, skal bli spennende å følge dem videre For anledningen har jeg lånt et kullbilde av mamma-Bjork med bursdagsbarna fra oppdretter og et par bilder av Geirr fra hans eier.

Liiiiitt kanskje? Du er like søt som henne iallefall. Jeg tar med glattetanga neste gang jeg stikker ned til deg, så sjekker vi likheten! Joooo! Edit: Kan noen med erfaring med småbarn og valp i hus samtidig gå inn med noen gode tips til fersk valpekjøper i ny tråd her på sonen? Tråden heter "Biting og hyper kvalp".

Takk søte du! Prosjekt arra fortsetter i morgen! Nå er bilen levert på verksted for service, og hjernekapasiteten min føles som grøt med litt iblandet ibux og snørr i. Toppform altså Snart hjemme så da kan jeg krype under teppe med Lykke igjen.

Men hvor mange dønn stødige og fullstendig balanserte maller/hollendere finner man der ute? Jeg har inntrykk av at de fleste har ett eller annet ved seg, som gjør hverdagen litt mer krevende enn om man hadde hatt en golden retriever liksom... Å finne en hund som er i 100% mental balanse er vel ikke gjort i en sving (du har vel erfaring med det?) - og da er jo spørsmålet: kan man leve med en hund som har issues som gjør at man faktisk må tilrettelegge litt i hverdagen, som gjør at ikke "gud og hvermann" kan passe bikkja sånn dann og vann, som gjør at man kanskje må ha øyne i nakken, ta forholdsregler når man går ut med bikkja på tur, må passe på om man får besøk fordi bikkja oppfatter besøket som truende og har handlekraft nok til å agere på det... for å sette det litt på spissen? Jeg synes trådstarter skal lese Mari sine innlegg to ganger til, jeg...

Fant igjen en video fra når Z fortsatt var liten og søt Hvis noen er i tvil om hvem som er Z, så er det den valpen som er mest bøllete! Den som kommer med ett blad i munnen, løper ut på isen og som skal hjelpe muttern med å legge onkel golden i bakken

Puddelvalpene blir 3uker på lørdag og da er det bare rundt 1 uke igjen til jeg kan komme og hilse på de skjønne små! Oppdretter skal få velge riktig valp til meg, så det blir spennende uker i vente! Se så søte da!!! Disse bildene ble tatt på lørdag som var, da de fylte 2 uker gamle.

Håndverkeren her i huset foretrekker i alle fall at kundene ikke henger over skulderen på han og syns det er helt greit om de ikke skravler. Får han arbeidsro bruker han også kortere tid = billigere regning.

De gangene jeg har hatt influensa har i hvert fall ikke jeg vært verdt mange sure sild - og gå tur med hundene har ikke vært et tema engang . Men det slår vel forskjellig ut, dette også kanskje. Jeg hadde nok også feber i flere dager da jeg var forkjøla i høst.. skikkelig lei forkjølelse altså Den elektrikerfyren kom akkurat på slaget kl 10, han, og dro igjen 20 min etterpå. Greit han ikke ble lenger - jeg synes liksom det er litt kleint å ha håndtverkere på besøk når jeg er hjemme... skal jeg by på kaffe liksom? Eller skal jeg så og snakke med dem mens de jobber? Eller skal jeg bare la dem jobbe i fred og sette meg i stua og gjøre MIN jobb? Jeg valgte siste strategi...

Vi prøver en type smertestillende nå som skal være veldig bra, den kan hun gå på livet ut Funker ikke den så kan vi prøve cartophen? Sprøyter. Så alt kommer egentlig ann på om magen hennes tåler det og at det har effekt. Men idag kom hun opp og vekte meg, lenge siden hun har vært oppe (og der er enda et hint til at jeg burde skjønt før at det var hoftene...) Og hun og Tuva har hatt en lekerunde på morran Så det virker som om pillene fungerer, men var ikke det litt raskt? Er det bare hodet mitt som vil det? Hun fikk jo første pille igår liksom.

Bra start på uken så langt, får håpe det holder seg slik resten av uken også. Morgen joggetur på mandag, beinøkt på kvelden. Fjelltur i går i noe jeg følte var rekordfart fordi jeg hadde dårlig tid, merket godt hvor mye psyken har å si, for jeg klarte å presse meg mer enn vanlig bare fordi jeg ville nå toppen. Løp litt på flate strekker nedover igjen. Deretter rett på dansetrening i 1,5 time. Forrige uke følte jeg meg veldig tappet for energi, så langt denne uken føles det mye bedre ut! Har en liten følelse på at treningen hjelper på energinivået

Syntes det er ekstra kjipt når jeg er dårlig for tiden og egentlig ikke orker tanken på å vaskeopp (tar mer energi enn å sette inn i en maskin ). Er man vandt til oppvaskmaskin så er det kjipt uten Syntes du ordlegger deg fint jeg og jeg har sagt det før og sier det igjen, ikke sammenlign mine og alle andres sykdom med deg selv! For dine problemer er vanskelig for deg og klarer ikke du å gjøre det du brenner for, ja da har naboens problemer lite å si. For du kjenner ikke på naboens vondter, det er dine vondter som skal komme først alltid. Det er de du får problemer med. Godt du har en flink fastlege, det har mye og si! Er bare å sende en pm hvis du føler behov for å lufte litt tanker i ny og ned

Jeg vet om folk som har allergivennlige raser uten å selv være allergisk, men det er fordi de har lyst på den rasen, ikke fordi de er redde for å bli allergisk Så ja, jeg vil nok si du er litt overnervøs, hehe. Jeg er selv allergisk mot hund og har ikke allergivennlige hunderaser.

Og det høres rart ut men du kommer til å savne den evigspisende bylten som faktisk lå stille når de (riktignok) korte ammestundene i tillegg består av lugging, klyping og hopping i fanget Blir belønnet med verdens største smil og da Men ja, de blir kjappe etterhvert, veldig kjappe og, så plutselig sitter du og bekymrer deg for om de rekker å spise seg mette istedetfor Mons spiste gjerne en time på hver pupp når han var nyfødt, også slet vi jo såpass mye med amminga i starten at vi hadde mye jobb med å øke produksjon etter noen uker - masse ekstra amming. Men etterhvert ble det oftere og oftere 20-30 minutter bare, når han var 3 måneder omtrent. Også fra han var 5 måneder ble det på ca 10 minutter, og nå på 8 mnd er det 2-6 minutt tipper jeg, gidder sjeldent se på klokka lengre Og vet av mange som er enda kjappere enn Mons, kompisen hans spiste stort sett bare måltider på 2-3 slurker fra han var 6 mnd De blir helt hakke tid, verden er for spennende, liksom

Jeg er allerde møkk lei av amming. Ikke fordi vi sliter med noe i forhold til den, sånn egentlig. For alt går på skinner. Men det er så kjedelig! Jeg får helt mark

Jeg synes det gikk helt greit å ha duracell-hund under studietiden. Det gikk dog noe utover studiene da

Jeg har tydeligvis litt annen oppfatning av hva som er aktive raser som ikke passer til normalt oppegående mennesker... Portugisisk vannhund, wheatenterrier etc er da helt normale raser som de fleste normale mennesker fint greier å ha og oppdra uten at de blir monsterhunder liksom