Leaderboard

Lillemannen min er 8 mnd blitt (i går) (bilde borte) Han krabber, reiser seg på to og går små skritt med støtte, skravler uten stans (ingen ord enda) og er høyt og lavt. Thorvald er helten, og han smiler stort sett til alle han ser. Elsker mat, men puppen er fortsatt aller best og vi koser oss med samsoving enda Det er fint å være mamma altså

Må komme med litt nye bilder fra turer han har fått siden han kom hit for 2 uker siden Han blir tøffere og tøffere for hver dag, og storkoser seg virkelig med livet som mini-mutt (som han så fint kalles her ) På topptur for et par dager siden fikk han møte på reinsdyr for første gang også. Det var utrolig stas, og det tok ikke mange sekundene før han lærte at rein, det skal vi bli tulling av (se og lær av malamuteidiotene som klikker i vinkel av rein og sau..). I går kom vi også over gaupespor, noe som var helt vanvittig spennende for lillegutten. Kløv har han også rukket å få, og det tror jeg han syns var stas. Han gikk stolt som en hane ved siden av malamutene på kløvtur, og passerer alt av hindringer på hans vei. Må rett og slett si at jeg utrolig imponert og stolt av den lille tøffen vår Malamutene digger han, og han har glidd rett inn i flokken.

Æsj, så ekkelt, @Klematis Vi har vært på skikkelig fin tur. Inspirert av @Siri fikk jeg realisert en tanke jeg har tenkt en stund nå. Jeg trodde det skulle bli vanskeligere enn det var, men det viser seg at jeg akkurat får sparken inn i bilen - hvis meiene stikker gjennom gitteret over passasjersetet. Døra går igjen, ikke så jeg får låst den, men nok til at jeg kan kjøre de 5 km bort til almenningen, hvor det aldri brøytes og saltes. Juhu! Og i motsetning til her, så var det masse snø der og ikke bare polert is, så vi kunne fint gått tur på føttene. Men det var perfekt sparkføre, et hardpakket snølag som sparken ikke druknet i. Hundene har åpenbart ikke trukket spark før, siden jeg ikke har brukt den siden ungdomsskolen, men de har trukket litt vogn. Glam har trukket vogn to ganger, og Foenix mye mer. Også er de jo vanligvis gode på å trekke i båndet på tur Så, jeg fikk på dem seler, og kneppet på de fine turlenkene med strikk, så det skulle være godt å trekke i dem, festet hver lenkehempe i hvert sitt håndtak på sparken for kjapp "utskytning" om noe skjedde, og så var det vel bare å se hva som skjedde. Til å begynne med trodde de jo bare at vi var på tur, men så fikk jeg strukturert litt regler om at i dag fikk de ikke gå som de ville, og de gikk foran sparken mens jeg holdt lavt tempo så de skulle vende seg til at den kom etter dem. Og på slutten av første etappe dro de faktisk godt på, nok til at lenkene ble holdt stramme og jeg ikke måtte jobbe annet enn muntlig for å muntre dem opp, og bremse litt. Ok, det var svak nedoverbakke der, men det ga dem jo også en fin erfaring i at det bare er å løpe på når jeg sier "gå på". Ved snuplassen ble det en liten pustepause for alle tre, og de obligatoriske "se hva vi har gjort i dag"-bildene. Tilbaketuren gikk både bedre og verre, for de dro ikke på i svak oppoverbakke, så der ble det mest at jeg jobbet og de ruslet. Så flatet det ut, og Foenix trakk for så vidt, men hun klarer jo ikke det alene, og på det tidspunktet ville Glam bare gå ved siden av meg etter at jeg kjørte så vidt på ham (da lærte han kanskje å gå når jeg sier gå på...). Så da hadde vi et langt stykke hvor jeg jobbet, og de travet hurtig på hver side av meg. Jaja, det er kondis-trening i sånt og. Men så fikk vi gulrot - et spann med 10-12 huskier kom bakfra og suste forbi. Jeg hørte først motorlyden, og stoppet til siden for å ta inn hundene. Etter hvert så jeg at det var hunder foran bilen, så da fikk jeg tatt tak i halsbåndene også, og ikke bare løst i lenka - kan være lurt... Og jada, da de passerte forbi oss var det to hunder som tente og gutsa på, så da TRAKK de. Og jeg var ikke så keen på å møte spannet en gang til, så jeg håpte vi skulle rekke tilbake til bilen før de snudde, så jeg jobba på for å få oss videre. Nå begynte jeg å bli så støl i rumpa at jeg trodde jeg skulle dø, men for et vakkert syn da jeg så den røde Berlingoen i sterk kontrast til det vinterhvite landskapet rundt den. Det var ikke akkurat en milevis lang tur, jeg tror løypa vi brukte er cirka 4 km lang. Men det var en start på noe nytt, og når jeg får bedre rumpemuskler kan vi jo kjøre den to ganger. Det var i hvert fall godt å kjenne at ankelbruddet ikke stoppet meg denne gangen, men rumpa Hundene har også løpt en del løs før turen, så da har de fått både fjasebasing og arbeidstur i dag. Nå ligger de rett ut, og jeg skal mekke meg middag og banankake.

Jeg kjenner at det er vanskelig å puste - sorgen er bunnløs og jeg gråter og gråter hele tiden Min elskede Amigo finnes ikke mer og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre uten ham. Han betyr alt for meg Amigo fikk sovne inn på teppet sitt ute i skogen i går mens jeg lå ved siden av ham og hvisket gode ord i øret hans. Det er det tyngste jeg noen gang har gjort. Han ble nesten 12 år gammel - hvil i fred min umistelige venn 23.03.2005 - 27.01.2017

haha [emoji16] min chromecast heter voldemorts Bicep. skulle se på Netflix nå og da kom det opp en til chromecast [emoji23] lurer på hvem det er.

Fnis, det er en europeisk berneroppdretter jeg følger med på, som ikke er så eksepsjonelt gode i engelsk kan du på en måte si. Men jeg skjønner stort sett hva de mener og hva de har oppnådd, jeg bare klør i korrekturlakken min. Og det har underholdt meg at de stadig vekk plasserer seg i the mean ring - hvem vil vel plasseres i den slemme ringen??? Men i dag legger de ut at de har blitt plassert i the main ring, så da har kanskje noen andre gjort det jeg har lurt på, og hvisket i øret hva det heter. Altså, jeg tror ikke jeg egentlig er så åndsnobb (og nå holdt jeg på å skrive åndssnopp), men når det er en gjennomført skrivefeil over flere år som gir en annen betydning, da har jeg lagt merke til den altså. Det, og den østeuropeiske oppdretteren som som regel oppdaterer utstillingsresultat på sitt eget språk, og når jeg får det automatisk oversatt så har hundene hennes av og til vunnet kjønnssykdom. Fritt for ikke å stille der noen gang!

Her et av mine siste prosjekter!

Smeller er kjempegøy! Vi gikk introkurs for (altfor) lenge siden, så det minner meg på at vi må prøve å komme i gang igjen. Bare synd vi ikke har noe særlig med organiserte treninger i området mitt, jeg føler ikke jeg kan nok selv til å skulle pusle med det på egenhånd. Vi har for så vidt treninger, men det er typ 1 gang i måneden og med begrenset plasser - som fylles med en gang - så vi rekker aldri å få blitt med. Vi våknet til snø i dag så nå er Kenz og den minste av de grå ute på gårdsplassen og storkoser seg [emoji5] Det ser jo så utrolig idyllisk ut her nå, fysøren så heldig jeg er som har fått vokse opp i disse omgivelsene Sent from my iPhone using Tapatalk

Omtrent på samme vis som jeg undrer på hvem i huleste som mener det er pent med neseborene( minimale sådanne) plassert mellom øynene på en hund..

Ja, men en må jo uansett opp på natta for å gå på do etter all drikkingen på ettermiddagen, så det løser seg Det var en fin tur, og det er helt absurd at jeg kan ha et sånt eventyrlig vinterland fem km herfra, for hos meg er det egentlig bart overalt, med mindre det ligger klinkis der. Også et melisdrys av snø som kom natt til i går, men det forsvinner jo fort. Mens borti lia er det mye snø. Det er riktignok bare stigning herfra og de 5 km bort, så det forklarer jo - men det er jo ikke 5 km OPP. Altså, jeg er ikke på toppen av Galdhøpiggen En oppdretter fant ut at en potensiell valpekjøper trodde at hennes hunder bare var i hundegård, fordi hun på hjemmesiden ønsker velkommen til kennel sånnogslik. Så de hadde fått det for seg at da bodde hundene på kennel. Jeg har også fått høre de som mener å vite at utstillingshunder ikke får lov til å bade på tur, i fall de blir skitne og ødelegger pelsen. Det har ikke Nora til @Monab88 lidd mye under, i hvert fall Morsomt lell - man tager hvad man haver! Ja, den retro lenestolen har jeg lurt på om må inn i heimen - den minner meg så veldig om to lenestoler oldemor og oldefar hadde, og som jeg hadde ønsket meg da det boet ble gjort opp etter at de gikk bort. Men noen i familien syntes at stolene bare var skrot, og pælmet dem. I stedet fikk jeg en rokk, som jeg ikke en gang visste at oldemor hadde - men jeg var jo så glad i gamle ting, så den kom de trekkende med til meg. Jeg takket pent, og jeg har den stående her, men det er ikke noe som helst affeksjonsminne til den utover at jeg vet den tilhørte oldemor. Jeg ble mer sentimental da jeg så den stolen i garasjen, som jeg kan garantere at oldemor og oldefar på Sunnmøre aldri har sittet i! Det er mye rart i kjelleren her også, jeg må rydde i det, men jeg kaster ikke noe uten å vite at det er ræl. Jeg solgte noe som så ut som et helt ubrukt isborr, for det vet jeg at jeg aldri vil bruke. Jeg går ALDRI på is, ikke etter en drukningsulykke i klassen på ungdomsskolen. Hvis du forklarer situasjonen, så er jeg sikker på at de alle har vært der før Alternativet er jo at du må tale med sandpapir i munnen Ellers finnes det mye portabelt og praktisk på nett. Nei, fortell meg mer, du kaller dem skistaver? Skiene kan forsvinne under beina på meg så jeg brått sitter der på ræva, da hjelper det ikke å ha noe i hendene. På sparken henger alt ihop - rullator. Det blir jo mer oppvask, og jeg gidder/rekker neppe ofte, men i dag følte jeg for det.

Men da blir man jo så tissatrengt. Jeg skal på maratonkommunestyremøte der det faktisk ikke er lov å forlate salen når det ikke er pause! (Eller rettere sagt så blir møtet stoppet hvis noen forlater salen. Det blir litt flaut. "Æ ska bare pess sjø, vent litt da!").

Harjeg hoppet over nesten 20 sider (som skal leses senere ) bare for å fortelle dere at jeg nettopp har kommet hjem fra 3 dagers massasje kurs (på hund ja ) og har lært masse masse masse Og nå gleder jeg meg masse til neste kurs om 3 uker! ikke så veldig happy over at instruktøren syntes Taco var forferdelig stiv til å være så ung... Stakkars lille "sjuklingen" min som ikke blir skikkelig bra igjen

Husk vannflaske i morgen, da. Jeg blir alltid tørstere dagen derpå. Men jeg har jo ikke noe å holde fast i nå en går på ski! Spark er egentlig rullator for oss uten balanse Jeg lurer på hva slags hundehold det gir, jeg. "Gurimalla, no gallopere' Garm over plena, vi må stopp'an og få'an over i trav med eeeeein gang, sjø!" Søndagsmiddag. Jeg har jo så mye servise og boller, jeg kan ikke bare bruke det når jeg inviterer folk tre ganger i året. Men jeg glemmer jo alltid å gjøre noe ut av måltidene når jeg er alene. Det er et slags forsinket nyttårsforsett; skape litt mer kos i hverdagen. Krem skal stå til kjøling i to timer, så du rekker å komme hit på en sen kaffe Jeg hadde ikke fått med meg akkurat det punktet, ellers kunne jeg jo laget kaka før middag... Jaja, jeg legger meg neppe før ett uansett, så det gjør jo ingenting. Det lukter i hvert fall veldig godt - også så sunn! 400 gram sukker, 250 gram kokesjokolade, 2 dl fløte, 75 gram kakao - dette må være helsekost. Kakerøra smakte veldig godt, og jeg kan ikke tro annet enn at kremen må bli god også - bland fløte, kokesjokolade og krem, hvor mye kan jeg få fucka til det? Jeg har for så vidt alltid vært flinkere til å bake enn å lage middag. Kanskje fordi på bakst og desserter så har jeg alltid en oppskrift å følge Jeg lager ikke pannekakerøre uten oppskrift en gang, så de får jeg jo også alltid til. Om jeg ikke svir de. Nå ser jeg for meg sånn liten selvgående støvsuger som surrer på måfå rundt i stua mens Piggdekk forsøker å få den til å gå til høyre og venstre

Jeg spiste pinnekjøtt til middag. Nå burde jeg sikkert ha ringt teknisk etat i kommunen og varslet fra om at jeg er i ferd med å drikke opp hele Jonsvannet, som er kommunens hoveddrikkevannskilde.

Mime har fått sin første "voksen-tann" 4 mnd og 1 uke

Godt hun fant veien hjem, @Klematis! Jeg hadde også fått hetta, tror jeg. Eller nei, jeg hadde fått hetta! Vi hadde derimot en hyggelig tur. Pøbel er som jeg har nevnt tidligere utrolig glad i folk. Men det er ikke alle folk som er utrolig glad for å få en stor svart hund i fanget. Og han snudde på flekken da jeg kalte ham inn selv om han hadde sett det mennesket rett foran ham! Fikk han i kobbelet forbi personen, så fikk han løpe løs etter at vi hadde gått forbi. Han kan være så flink, altså! Han er en fin fyr. Han synes godt i skogen. Det var ganske mørkt der vi gikk, men mobilkameraet klarer å skru opp ISO-en sin (jeg er ganske så glad i telefonen min, altså!). Bare fordi han er en søt flinkis!

Sånn går det når man har med seg en viltsporchampion på tur Håper eieren tåler at vi har traska rundt i sporet deres Bare synd jeg ikke fikk belønt skikkelig, får begynne å gå rundt med leverpostei i lomma til enhver tid heretter

..det som er moro er jo å ha de i line å magebelte når man kjører på ski jo.. Ikke løse (hvor er moroa i det?)

ja, i de "gode gamle dager" skulle en jo helst ikke klappe hundene..Trekkhunder skulle ikke koses med... Ofte var hundene lite sosialiserte - for det var jo greit om de var litt sky. Og om de var kranglete, så var det jo bare sånn det var. Heldigvis har det meste endret seg i de fleste miljøer- men noen lever i fortiden da. Men ser en riktig langt tilbake, og til chuchifolket som hadde hundene som siberian husky stammer fra, var det jo langt fra sånn. De hadde gjerne hunder inne i teltet (varmekilder!), hundene var sosiale og lite kranglete (for de hadde mange hunder, og det er lite praktisk om de bare krangler). I følge deres religion var porten til himmelen voktet av hunder, og deres skjebne etter døden ble avgjort av hvordan de hadde behandlet sine hunder... sånn i motsetning til urfolket på grønland, som ikke er kjent for samme behandling av sine hunder. Det er nok dessverre der de "gamle hundekjørerene" tok lærdommen sin fra, og ikke fra chuchifolket i sibir? vel vel. Ble litt OT dette her.

Dro tidlig fra bursdag i går. Det var kjempehyggelig, men jeg kjente at nå følte jeg meg egentlig ferdig, og det passet med når trikken og bussen gikk så det korresponderte bra. Men det er deilig med en gjeng som jeg ser veldig sjelden, men som jeg alltid føler meg velkommen i! I dag er jeg veldig glad det ikke ble sent. Det var både punch og jelly shots, så det hadde ikke trengt å være en behagelig morgen... Kuro og jeg skal gå tur med en gjeng andre shibaer på Østlandet (takk til @SandyEyeCandy og resten av raseklubben for initiativ!), og det er godt å slippe å gjøre det fyllesyk... Dette blir koselig! Fant ikke termosen min, da, så det blir uten kaffe i pausen, men det får heller gå. Kanskje jeg finner et sted som selger kvikklunsj på veien.

Smeller altså. Genial aktivitet! Dyret her blir jo ikke sliten av noe, men Smeller slår henne helt ut. Dro på trening i går kveld, og fikk sove helt til halv ti i dag! Virkelig luksus, det tror jeg ikke har skjedd siden før jeg fikk hund

Jeg tøyer ca 2-3 ganger i uken. Gjør det alltid når jeg er varm i musklene, endten etter løping, trappemaskin, beinøkt eller dansing. En og annen sjelden gang tar jeg en yoga tøyeøkt uten å være varm i musklene. Jeg føler jeg får mye mindre effekt av å tøye om jeg ikke er varm i musklene. Jeg skal se om jeg kan finne de ulike tøyeøvelsene jeg gjør. Skriver mer senere. Edit: Min tøyerutine: - Lavt utfall - Lavt utfall mens man holder den bakre foten opp og presser en mot ryggen slik at man tøyer forside lår - Halv front splitt - Sitter på rumpen med ene foten i en slags V form, putter den andre foten oppå den foten i en V form andre veien, tøyer rumpe. - Så tøyer jeg denne, aner ikke hva den kalles eller hvordan jeg skal beskrive den - Tilslutt tøyer jeg i spagten Jeg tøyer stort sett i 30 sekunder per posisjon. Andre ganger hører jeg på musikk mens jeg tøyer, og da bytter jeg når sangen bytter takt eller noe slikt. Ellers kjører jeg PNF tøyemetode, hvor man først i 4 sekunder skal tøye bare slik at man kjenner det strekker litt, deretter pause i 2 sek, så tøyer man så hardt man kan i 4 sek, 2 sek pause, deretter 20 sekunder med så hardt man klarer. Det er visst en metode for å bli mykere på kort tid. En del av øvelsene jeg gjør er vist her: http://www.trianytt.no/syv-tøyeøvelser-alle-triatleter-bør-kunne . Bare spør hvis du lurer på noe mer

Jeg har lov til det, trenger ikke elektriker? Det er ikke mat jeg først og fremst tenker på når jeg tenker på Island - ikke at maten var dårlig der da vi var der, altså. Men jeg drar ikke dit for maten Høres ut som en eventyrlig opplevelse, dere må jo få en del gode tips til hva dere bør se, gjøre og unngå sammenlignet med når en drar på egenhånd som turist. Duh, fordi Pippin og Symra også skal ha! @Pixie, det er "regler" for hvor mye en skal gi avhengig av hvor nær en er i slektsledd, hvor stort bryllupet er, bladdibladdibla - og jeg tenker screw it all. Min søster giftet seg i 2015, og mamma, pappa og jeg snakket litt om hvor mye vi burde gi for. Jeg er i min økonomiske situasjon, mamma og pappa er skilt (så det ble en undring på om de da må gi sammen, eller om en har lov til å gi bryllupsgave til sin yngste datter hver for seg - de ga hver for seg), og de har også hver sin økonomiske situasjon i forhold til jobb, inntekt, gjeld, etc. Jeg tenker at en gir det en klarer og føler seg komfortabel med. Hva en gir er det heller ingen fasit på. Min søster og ektemann ønsket seg helt oppriktig penger, fordi de sparer til å bygge garasje. Mine besteforeldre mente det var en uting å ønske seg penger, både fordi en må ha noe som er et minne som gave og fordi det blir så synlig hvor mye en gir når det er penger. Men når brudeparet har bodd sammen i flere år så har de antagelig det meste de trenger av utstyr, og det er begrenset hvor mange vaser en trenger. Så de insisterte på penger, men hadde også en ønskeliste i ulike prisklasser. Jeg endte med å gi dem en sum i Euro, så de hadde feriepenger til bryllupsreisa. Jeg fant på nett to søte champagneglass, hvor stettene når glassene står inntil hverandre danner et hjerte, og fikk gravert navn og bryllupsdato på glassene. Kostet ikke sååå mye, men tok en evighet å få i posten fra USA, så jeg er glad jeg begynte å planlegge i god tid. Også kjøpte jeg en flaske sprudlevann på taxfree da jeg hentet Glam i Finland noen uker før - og skrev i kortet at dette var for å feire ettårsdagen deres. Så viste det seg at han var på sjøen da de hadde ettårsdag, men da har de til neste bryllupsdag. Eller, da ammer hun sikkert. Men treårsdagen, da Jeg fikk også laget i stand en meget billig greie som ble et fint minne for dem. Jeg hadde laget i stand ei pen plate som alle gjestene signerte med glitterpenner. I midten av plata var initialene deres + dato i et hjerte, og alle skrev rundt. I stedet for gjestebok, så de kan henge opp på en vegg om de vil. Det er mye slikt en kan finne på også, som ikke koster mye, men som gir affeksjon. Da må du jo vite om brudeparet eller forloverne har planlagt tilsvarende selv, men det går jo an å snakke om bryllupsforberedelser uten å spørre rett ut om de har planlagt det du vurderer å gjøre. Jo, også sang jeg under vielsen, det var på en måte også litt gave, i og med at jeg investerte i to-tre sangtimer med dirigenten i koret mitt for å være sikker på at jeg fikk til låtene bra nok og at svensken på den ene låta var svensk nok. Det ble selvfølgelig litt penger til sammen, men jeg planla tidlig, sparte så de kunne få en bra gave, betalte for glassene flere måneder før bryllupet, osv. Jeg vet at slektninger lenger ut i rekka ga mye mer, men de har en annen økonomi. Hun er min eneste søster, men jeg kan ikke følge "kotymen" om at søsken skal gi gaver på 5.000 eller hva de sier. På denne måten fikk jeg gitt dem et minne (glassene), jeg fikk gitt penger som de ønsket seg - men det ble nødvendigvis øremerket bryllupsreise og ikke håndtaket til garasjeporten. Og den beste gaven i hele bryllupet, sa de, var sangene jeg var heldig nok å kunne gi dem. Nå var jeg heldig, for i vielsen brukte jeg en vakker, sort korkjole og under festen brukte jeg bunad, så jeg hadde ingen utgifter til klær (jeg måtte ha noe annet under vielsen, for bunaden strammer så mye at jeg ikke får full lungekapasitet til de høyeste tonene). Brud og brudgom er fra samme bygd, og festen var en liten times kjøring fra vielsen. Så jeg måtte kjøre til hjembygda mi, 2.5 timer unna, men dit drar jeg jo uansett av og til for å besøke familien. Det var et veldig fint bryllup, mange gode minner fra det. Jeg husker ikke alt av hva de fikk i gaver og hvem som ga hva, men jeg husker at jeg danset Macarena barbeint i bunaden med min brisne søster og hennes venninner. Jeg var strengt tatt litt Captain Morgan-påvirket selv Det er ikke gavene som er viktigst, tenker jeg da. Saumfar bryllupsblogger og Pinterest, så kan du finne mange ideer som gir minner uten at du trenger et forbrukslån. Du kjenner brudeparet, så du vet jo hva som kan passe og ikke for dem.

Sonen altså! Takket være snille @Martine fikk en fortvilet mamma jeg kjenner som sitter på sykehuset med jenta si langt unna familien sin en overlevelsespakke med yndlingssjokoladen sin i dag. Verden ble litt bedre i dag

Ja, bjørn er godt Men oppskriften jeg fulgte innebar marinering i bla melk, så det ble en mild og koselig smak igjen. Katt, du liksom (harepaté på potetvaffel)

Åh? Så det var elgmelk i kaffen,der i gården?

Det er absolutt ikke gitt at man er på samme plass i livet fordi man er omtrent samme alder. Så jeg føler at hvem man er har mye mer å si enn hvor gammel man er. Men selvsagt vil det komme en dag da store aldersforskjeller vil bli veldig tydelige, feks når man blir skikkelig gammel og det ikke lenger bare handler om hvem man er og hvor man er i livet osv. Samtidig så blir noen syke (dement, ms, kreft m.m.) også i tidlig alder, noen blir kanskje ikke 70 engang, mens andre er spreke og oppegående til de er godt over 90. Det vet man ikke. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er om å gjøre å finne noen som er veldig mye eldre eller yngre enn seg selv, men om det er der man finner kjærligheten så er det mye som er viktigere enn alder tenker jeg. Opp til 10 år forskjell er "liten" forskjell i min verden, over det tenker jeg er stor forskjell, men likevel ikke noe som plager meg enten det er snakk om meg selv eller andre.

Jeg er faktisk litt overrasket at så mange folk har en mening om aldersforskjell Og nei, jeg føler meg ikke støtt siden C er bare 4 år eldre enn meg

De hadde sikkert hatt mye å snakke om rundt middagsbordet ja Nå var vel fatter'n godt oppi 30-åra da jeg ble født da, så det hadde vel vært litt aldersforskjell på far og svigersønn også Men jeg ser for meg at min mor hadde gjort gode miner til slett spill - og vært en forståelsesfull svigermor (mens hun hadde mumlet stygge ord i enerom ).

Med eksen så var det vel 16 år mellom oss, når vi ble sammen Det fungerte egentlig greit det, vi var overraskende like på mange områder.Og det var IKKE aldersforskjellen som gjorde at det ble slutt mellom oss... Han jeg er sammen med nå, er 9 år eldre enn meg. Men vi trives utrolig godt sammen og det er ingen andre jeg heller vil være sammen med Han er et tvers igjennom et godt og snillt menneske... Det finnes ikke noe vondt i han Også er det et pluss at han er glad i dyr da... For meg har ikke alderen så mye å si egentlig. Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Jeg hadde ikke hatt problemer med å bli sammen med en på 50 f.eks(jeg blir 38 i juni), hvis kjemien var der. Og at vi hadde andre ting til felles Jeg foretrekker faktisk menn som er en del eldre. Men nå har jeg verdens beste samboer da og håper at vi vil være sammen i mange, mange år til... Det eneste jeg har en "sperre" på er å bli sammen med en som er mye yngre. Jeg har prøvd å gå den veien, men alt i meg sa bare nei, nei og nei. Selv om fyren i utgangspunket var grei og snill han. Jeg klarer bare ikke falle for yngre menn...

Rein er det som har mest viltsmak. Så kommer rådyr, hjort og så elg

For de som er intr i Kjekjøtt kan søke opp Anita Støland på Facebook go høre med henne. Hun har barn som titt og stadig er sørover til Oslo, og kan ta det med

Eller eddik hvis man vil gjøre det enkelt og billig.

Kan man spise for mange muffins? Jepp, det kan man, tydeligvis *vondt i magen*

Jeg synes hjort er det kanskje mest anvendelige viltkjøttet. Mer smak, og ikke så tørt som elg. Og mindre viltsmak enn rådyr. Ja, bare man ikke får en grabukk, da..

Har kontakt med dyrebeskyttelsen, der har de en person som har veldig god peiling på skilpadder. De foreslår dvale, så vi får vente å se

Jeg misunner dere som blir respektert for avgjørelsen dere har tatt med å ikke komme på julebord og lignende Men jeg opplever det som at det blir oppfattet som at jeg ikke gidder å henge med DEM på fritida. At jeg ikke synes det er noe viktig å bruke energi på å bli kjent med flere på jobben fordi jeg rett og slett ikke bryr meg. Men det er jo ikke derfor i det hele tatt. Det er rett og slett ikke mitt forum. Jeg kan ikke det der med small talk, og det faller meg ikke naturlig å skulle prate med mange om gangen. Dessuten jobber jeg bare med et fåtall av dem, og kunne tenkt meg julebord kun med dem. Egentlig jobber jeg jo alene til og med. Det hender andre sitter på kontoret sammen meg og jobber litt med noe helt annet enn jeg jobber med, men stort sett sitter jeg der alene. Og jeg trives med å sitte for meg selv og jobbe i mitt eget tempo uten avbytelser. Mens alle de andre 160 ansatte jobber med hverande omtrent hver dag året rundt, og kjenner hverandre veldig godt. Da er det stas og gå på julebord gitt. Nå har jeg snakka meg selv helt ned kjenner jeg. Bah. Nå vil jeg iallefall ikke på julebord. Det hjelper å tenke positivt da. At det sikkert blir kjempehyggeilg! Det er jo superfine folk alle sammen. Og selv om jeg ikke kjenner dem, så kjenner alle meg. Høres rart ut, men alltid når jeg går innom restaurantene våre så kommer sevitørene bort til meg og sier -"Er det du som er Sara! Så hyggelig å få et ansikt til navnet!" Jeg skriver meldinger til dem hver dag på intranettet om bookinger og info om ditt og datt, så de kjenner meg på et vis. Vi skal også få god mat servert, laget av veldig dyktige kokker. Så det burde jo egentig bli en veldig hyggelig kveld! Sånn, da har jeg prata meg selv både ned og opp. Blir bra å gå sånn halvforvirra på julebord.

Jeg forstår ikke helt at folk tar med seg en hund de ikke har kontroll på i en løype der det er mye folk? Vi har forholdsvis mye natur i Norge så hvis man vil gå på ski med en hund man ikke har kontroll på, så kjører man til et sted der det er få, tar på seg skia og labber i vei... Er det ikke løyper så får man tråkke egne da. Og før noen sier noe, jeg har gjort det flere ganger selv fordi jeg har hatt hunder som ikke har likt å møte andre i løypa og jeg er en elendig skiløper som har null kontroll på egne bein... Det er så synd at de som ødelegger mest for hundeiere i Norge er hundeeiere...

Bare vent til han begynner å skjønne poenget - og tar overbalanse når han er i gang Så himla koselig og flott I dag tenkte jeg å gå langturen opp til Gjetholmsjøen, men jeg lurer på om jeg skal ta en enklere vri og ta sparken i stedet... Da blir det litt kortere og litt fortere og jeg trenger ikke å bruke "hele dagen" på å gi hundene den trimmen de trenger. Det blir mindre trim på meg da, men det skiter jeg i - det er hundene som er viktigst

kunne vi ikke heller forby idioter?

Vet du hva, av og til synes jeg slett ikke det er noe dårlig forslag...

Mener du om det kan bli noe problem for hundene å få gjennomført parringen pga høydeforskjellen? Tro meg, det fixer de glatt, uten problemer..

Men folk må da for guds skyld ikke blande det med å være stabil med/elske folk og barn, og det å funke med fremmede (eller ikke)hunder. Det er nesten like på trynet som å dra paraleller mellom byttebevissthet og "tenk om det var et barn"

Endelig er Rørlegger'n på vei hjem, vært borte siden torsdag og det har vært så stress å være alene med hundene når jeg i tillegg er handicapet at jeg ikke har rukket å savne han litt en gang.

Stakkar vofsen I enkelte kommuner er det jo båndtvang i større løyper også utenom den ordinære båndtvangen. Håper ikke det blir noe mer utbredt enn det er, av den enkle grunn for at det er neppe de som slipper idiotbikkjer som bli lidende av det. De som ikke bryr seg, de bryr seg ikke. Kommer ikke til å ha noe å si fra eller til om man innfører båndtvang. Og at man liksom ikke skal kunne ferdes i skogen lengre fordi man ikke har ski når de kjører løyper over alt? Nei, her går jeg i løypa med god samvittighet så lenge sporet ikke er veldig mykt. Jeg går stort sett i kanten og ødelegger ikke. Ihvertfall ikke mer enn hundepoter og skistaver gjør..

Jepp! Youtube.com Jeg brukte denne siden mye da jeg lærte meg å strikke http://www.knittinghelp.com/

Du kan ikke sammenligne en hannhund som blir kastrert ved 2 års alder med en inntakt hannhund.

Det høres jo ut som en kjempebra strategi.... hvordan lære hunden at det går fint å gnage på ting, liksom... Alle fornuftige mennesker jeg kjenner og som har hund, rydder faktisk bort det de ikke vil at bikkja skal ødelegge - om det er mulig.

Og jeg greier fortsatt ikke å skjønne gleden ved å spise egg UTEN plomme *rare 2ne* En sånn skikkelig sjarmerende dame med 30 pudler i ulike former og fasonger - og 15 katter - som er "all over the place" og som bare venter på at "mamma" skal dele ut eggeplommer til dem, før hun selv setter seg i gyngestolen og spiser - med et teppe over knærne selvsagt (og x antall katter som balanserer på stolryggen, skuldrene etc)

Bomull eller superundertøy. A kunne ikke bruke ull før han var nesten 5 og fortsatt bruker vi lite av det. Null problem. Ull er ikke sååå viktig som alle tror. Jeg er frysepinn og jeg bruker heller ikke ull innerst stort sett. Superundertøy og bomull holder lenge og vi er ute i flere døgn i strekk noen ganger. I kveld har jeg og A spist ute på restaurant. Å bruke 1000,- kr på å spise en bedre middag med en 6 åring er ikke det jeg så for meg at jeg kom til å gjøre gitt Han fortjener å bli gjort stas på. Han er kjempeflink på skolen, gjør leksene med en gang han kommer hjem uten å mukke ( og gjerne mer enn han må ) og er generelt en veldig fin gutt. Han elsket maten. Han gikk selvfølgelig for indrefileten