Leaderboard

Valpene til oppdretter ble født i natt og jeg er sikret valp med mindre det skjer noe med valpene

Hengt med noen sånne idag [emoji4]

Kurs i ku signal, hvor viktig det er med sttressfri håndtering, og legge opptil gode kuliv med kyr som holder seg lengre og lever lenger, og da vil omsetting bli bedre

haha [emoji16] min chromecast heter voldemorts Bicep. skulle se på Netflix nå og da kom det opp en til chromecast [emoji23] lurer på hvem det er.

Formiddagens mål var å gjøre Mona god og sliten så jeg med relativt grei samvittighet kan dra på afternoon tea med venninner. Tror en regnværstur i "fjellterreng" gjorde susen...se gamla løpe

Ble gode 8 km med fine flokken i dag. Tok det som en rolig kosetur med bål og pølsegrilling I dag markerte tydligvis også dagen hvor det ikke lenger er trygt å la Falk gå løs. Han fikk ferten av nye elgspor og fòr av gårde på baksporene - heldigvis - for da kom han også tilbake rimelig raskt. Ikke 4 mnd gammel enda engang, tror det skal bli bra jakthund av han. Heldigvis en stund til det da, valpetida er jo koselig også Nå ligger hele gjengen rett ut på stuegolvet, og jeg spiser bursdagskake-rester med god samvittighet.

Takk for utfyllende svar! [emoji4] Bernerklubben høres ut som en fornuftig og engasjert klubb!

Sonen altså! Takket være snille @Martine fikk en fortvilet mamma jeg kjenner som sitter på sykehuset med jenta si langt unna familien sin en overlevelsespakke med yndlingssjokoladen sin i dag. Verden ble litt bedre i dag

Du kan ikke sammenligne en hannhund som blir kastrert ved 2 års alder med en inntakt hannhund.

Fiiiine sævvene Jeg tror jeg begynner å bli venner med dem - i dag drev den ene og sleika hånda mi... HELE hånda... Og seeeee den fine linselusa i bakgrunnen da

Bomull eller superundertøy. A kunne ikke bruke ull før han var nesten 5 og fortsatt bruker vi lite av det. Null problem. Ull er ikke sååå viktig som alle tror. Jeg er frysepinn og jeg bruker heller ikke ull innerst stort sett. Superundertøy og bomull holder lenge og vi er ute i flere døgn i strekk noen ganger. I kveld har jeg og A spist ute på restaurant. Å bruke 1000,- kr på å spise en bedre middag med en 6 åring er ikke det jeg så for meg at jeg kom til å gjøre gitt Han fortjener å bli gjort stas på. Han er kjempeflink på skolen, gjør leksene med en gang han kommer hjem uten å mukke ( og gjerne mer enn han må ) og er generelt en veldig fin gutt. Han elsket maten. Han gikk selvfølgelig for indrefileten

Våknet i dag av at jeg hadde fått melding av oppdretter om at valpene er født og jeg er sikret en liten krøllistispe. Gleder meg til å besøke om 3-4 uker!

En diskret liten hånd mellom bakbeina, for å sjekke at juvelene er ekte? Det jeg mente er at det er andre ting jeg synes er søte nå, enn da jeg var 17. Berneren er en hobbitrase, tenker jeg vi sier. Det høres ut som veien til kjappe avgjørelser, jada Da må du planlegge det du ikke vil ha, så kanskje du får det du vil ha. Ja, jeg tror jeg sa sånn cirka flere ganger at det handlet om raser det er naturlig å sammenligne med - andre såkalt gigantraser, raser i gruppe 2, raser folk står og velger mellom når de skal kjøpe seg hund. De vipper sjelden mellom berner og cavalier, liksom. Jeg har ikke hevdet noe om rasealderen på berner kontra beauceron eller andre raser som er nevnt i dag, men hvor unødvendig det er å gjøre tingene verre enn de er. Du må gjerne utdype hva du mener med "burde kunne forvente", for igjen - ingen kan gi meg et konkret tall. Jeg vet ikke om du har lest alt jeg har skrevet i dag (det virker ikke slik), men i den siste helseundersøkelsen - foretatt i 2013/20214, så ble det spurt om veldig mye mer enn bare dødsårsak - for eksempel sterilisering/kastrering, overvekt, stress, aktivitetsnivå, og andre faktorer som påvirker hverdagen. Cirka 86 prosent har definert sin berners helse som god eller veldig god. 95 prosent svarer nei på spørsmål om hunden er diagnostisert med allergi. 20 prosent er kastrert, og av disse er 80 prosent (altså 16 prosent av besvarelsene) av helseårsaker - og vi vet at livmorbetennelse er noe som forekommer hyppigere på berner enn andre raser. 10 prosent sier at sin berner har våteksem en gang i året eller oftere, 62 prosent har aldri opplevd våteksem. Her har vi en formening om at økt kunnskap om pelsstell ville hjulpet på, da flere av de som har hatt våteksem forteller at hunden aldri tørkes etter bad på bad på bad i saltvann om sommeren med tykk pels som røyter og tover seg, og danner et deilig lokk over huden. Dette er et av de verste scenarioene, men vi tror tallene kunne vært annerledes om alle bernere fikk optimal pelsstell. Men vi vet at tallet er litt høyere enn for andre raser, og tar det med som en vurdering av immunforsvar. 18 prosent melder tilbake om problem med hud/pels/øre - men det er da inkludert de ti prosentene som er spesifisert under våteksem. Cirka halvparten av de 18 prosent mener det forekommer hyppig. Helt random googlet jeg opp undersøkelsen, og fant den hos et par andre raseklubber. 28 prosent av lagotto-eierne rapporterer om vedvarende problem med hud/pels/øre, mens for dalmatiner er det tallet 33 prosent. Tilsvarende tall for sheltie og collie er henholdsvis 13 og 11 prosent. Jeg ramser opp dette for å vise at vi har samlet inn informasjon (har dere besvart undersøkelsen?), og vi tar det selvfølgelig med i helhetsvurderinger. En stikk-kontroll på fire tilfeldig utvalgte raser på punkt om kløe gir et signal om at vi ikke er overrepresentert, men en skal selvfølgelig ha respekt for at nesten hver femte berner har opplevd et slikt problem. Men fire av fem bernere blir også av sin eier definert som ved god eller meget god helse, så kan en bare spekulere i hvordan hver enkelt definerer dette, og om det betyr at kløen er håndterbar og ikke påvirker hundens livskvalitet så lenge det medisineres - og om det er snakk om behandling for hvert tilfelle eller kontinuerlig medisinering. Siden du selv nevner epilepsi, så har 25 av drøyt 800 hunder hatt epilepsi/epilepsilignende anfall, eller cirka 3 prosent. Det er et lavt tall vi klarer å kontrollere, fordi vi har strenge restriksjoner på det i retningslinjene for avl, sammen med PNP og meningitt. Det var et mye større problem på 1990-tallet, hvor vi - igjen - i samarbeid med NVH var med i et forsøk for å forske mer på arvegang, det ble foretatt et forsøkskull på berner om meningitt, og vi har jobbet med det. Det dukker opp tilfeller nå og da, og da kan vi som regel spore det tilbake til en slubbert fra 1980- og 1990-tallet som ble brukt mye i avl før vi visste hvordan vi skulle håndtere dette, og som plutselig går igjen syv ganger i stamtavla fordi folk tror det holder å tenke tre generasjoner bakover. Så må jeg få gjenta og understreke at denne undersøkelsen er besvart av Hvermansen. Under ti prosent av besvarelsene gjelder hunder som er født og bor hos egen oppdretter, altså er 90 prosent eid av valpekjøpere, som ikke har noe å tape på å være ærlig i en anonym undersøkelse. 65 prosent av hundene det er besvart for har aldri vært på utstilling, så det er en meget stor andel rendyrkede familiehunder det er besvart for her. 72 prosent av tispene i undersøkelsen har ikke hatt valper - tall for hannhunder har vi ikke, da spørsmålet ble stilt i forbindelse med fødselsproblem, som hannhunder jo ikke har. Vi vet derimot ikke om valpekjøperne rapporterer tilbake til sine oppdrettere, eller om de bare har besvart en anonym undersøkelse på nett etter at vi drev en aktiv kampanje for å få inn svar, det var skuffende dårlig oppslutning på denne undersøkelsen sammenlignet med hva vi har fått til på de to foregående rundene. Av ting som utmerker seg som overrepresentert på berner i henhold til professorens kommentarer, er våteksem, navlebrokk og keisersnitt. Tilsvarende er rasen under-representert på å bite andre hunder, og bare 1.3 prosent kan ikke være hjemme alene. Dette er en kjapp oppsummering av en 52 siders rapport, som ligger i sin helhet på nett. For å oppsummere oppsummeringen: Vi vet at det forekommer allergi og kløe på berner, selvfølgelig - men få eiere ser ut til å mene at det påvirker hundens livskvalitet, og vi mistenker at mye av tallene for våteksem ville gått ned om folk gadd å gre og tørke hundene sine. Sammenlignet med fire vilkårlige raser, så er ikke hud/øyne/øre noe som er unikt for berner. Det er grunn til å tro at flertallet av de som har rapportert disse problemene i denne undersøkelsen ikke er brukt i avl, med tanke på utvalget. Vi kan bare håpe at de har informert sine oppdrettere, så de kjenner helheten i sine kull. For øvrig blir av de døde hundene det er besvart for 1.4 prosent avlivet pga hudproblem, og allergisk sykdom 0.4 prosent. Så er slike undersøkelser aldri helt presise, fordi en definerer og prioriterer forskjellig. Jeg besvarte undersøkelsen for Foenix, for eksempel, og svarte affirmativt på at hun har litt stress - fordi jeg er vant til å tenke på positivt stress som en del av det som gir arbeidskapasitet, iver, motor og aktivitet. Så jeg er jo glad for at hun er mer lettantennelig når vi skal jobbe, og at hun like kjapt og enkelt slukner i sofaen. Mens andre ikke ville definert dette som stress, og bare krysset av nei i undersøkelsen, fordi stress for mange er assosiert med noe negativt, og da må det være problematisk for å være verdt å nevne. Eller bjeffing, som også er et tema i denne undersøkelsen. Mine hunder bjeffer kanskje mer enn gjennomsnittet når det kommer noen på gårdsplassen - men mine får lov til det, jeg som bor alene liker å vite at jeg har mobilt alarmsystem. Det spørres jo ikke om, om du liker at hunden bjeffer, og skal en da svare på at hunden bjeffer lite fordi du ikke har et problem med det, eller skal du svare at den bjeffer en del fordi det er fakta? Som sagt, mer på raseklubbens hjemmeside for de som vil studere tall, og det er mange andre raseklubber der ute som har gjort en IDENTISK undersøkelse så en kan sammenligne tall til øyet blir stort og vått.

Tispa ble vist paret i starten på desember, så valper er ventet i uke 10

Stakkar vofsen I enkelte kommuner er det jo båndtvang i større løyper også utenom den ordinære båndtvangen. Håper ikke det blir noe mer utbredt enn det er, av den enkle grunn for at det er neppe de som slipper idiotbikkjer som bli lidende av det. De som ikke bryr seg, de bryr seg ikke. Kommer ikke til å ha noe å si fra eller til om man innfører båndtvang. Og at man liksom ikke skal kunne ferdes i skogen lengre fordi man ikke har ski når de kjører løyper over alt? Nei, her går jeg i løypa med god samvittighet så lenge sporet ikke er veldig mykt. Jeg går stort sett i kanten og ødelegger ikke. Ihvertfall ikke mer enn hundepoter og skistaver gjør..

Afternoon tea var en ny og kjempekoselig opplevelse. Masse kaker, så nå er jeg helt sukkerskjelven Tror Mona syntes jeg var for lenge borte, for hun småpeip litt når hun hilste på meg Men hun var rolig, yndlingsplassen i sofaen var varm, og han som bor i andre delen av huset har ikke hørt henne lage lyd. Så da satser jeg på at hun har hatt det greit selv om hun ikke er glad i å være alene.

Jeg tok på meg jakke og sko, og slapp ut hundene så de kunne få tisse mens vi bar vogna de kjøpte til bilen, så ble det mer naturlig å skravle litt ute. De skulle uansett videre til en annen avtale, så da slapp jeg å unnskylde at huset er i kaostilstand enda Hjertet har så mye å si, en kan ikke bare være fornuftig og logisk. Jeg har en sjelden gang tenkt på å bytte rase selv, både når rasemiljøet gir meg høyt blodtrykk eller når sorgen over å miste en hund er overveldende. Men jeg kan ikke se for meg en annen rase - som hovedrase - i mitt liv, de har jo alt annet jeg vil ha. Nå har jeg fått fylt tre esker med julepynt, og likevel er det ikke tomt - og det forstår jeg ikke, for jeg pakket UT av tre esker til jul, trodde jeg. Og jeg har ikke så mye ny julepynt å pakke bort. Men, stuebordet er fullt av nisser og snømenn og pyntetrær og mus, så da må jeg vel bare finne en kasse til. Treet er snart bart også - både for pynt og nåler Jeg har skiftet til vintergardiner på et vindu i stua, men må drøye det andre fordi treet står foran det. Det blir litt sånn rykk og napp-rydding, men kroppen kjennes tung og sliten i dag, så da tar jeg det tempoet jeg orker. Vaske på kjøkkenet har jeg også fått gjort, i hvert fall en og en overflate etter hvert som de tømmes for jul. En klesvask med juleduker er i gang. Det er et vilt liv denne helga, skjønner dere altså. Lyst på sjokolade har jeg fremdeles, og det har ikke mirakuløst dukket opp noe i skapet siden i går.

Nei, da må man vel gå på gata i USA i tilfellet.

Startet med bullet journal i tillegg jeg.. Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Det er to kull - ene kullet er i uke 6 og det andre fødes i uke 9.. så mulig det er noen blandinger der

Det høres jo ut som en kjempebra strategi.... hvordan lære hunden at det går fint å gnage på ting, liksom... Alle fornuftige mennesker jeg kjenner og som har hund, rydder faktisk bort det de ikke vil at bikkja skal ødelegge - om det er mulig.

... også er det lov til å brøle NEI!!!! til en småjævel som gnager møbler og er amøbe...

Hei og god kveld fra LadyLilly i Hordaland! Jeg er innmeldt her for vel 5 minutter siden, og håper å finne gode samtaler, mye informasjon, glede over hundehold og - ja, du vet. Jeg er i 50-årene, har hatt hund stort sett kontinuerlig siden jeg var 8 år, og det er sikkert ikke siste hunden jeg har nå. Siste tilskudd er en Border Collie-mix på 4 år, tispe, glad, erten, hengiven og vil helst henge rundt halsen og bare være til. Utenom uteliv, da. Her er tilstrekkelig energi for et helt fotballag og energien må ut. Hver dag. Helst flere ganger for dagen. Vi har funnet våre metoder, bl.a. starter vi dagen før fuglene, drar avgårde i otta for å kunne innta et område uten bånd og med ball og armforlenger. Det går unna! Avslutningsvis er det bading i tjern om vær og føre tillater det, alternativttemperert dusj når vi kommer hjem, og så starter dagen: skive med leverpostei til damen, annen frokost til meg, og så skal vi på lading begge to. Den eneste utfordringen jeg har er at hun har seperasjonsangst. Vi har prøvd mye og vi har ikke fått det til. Forhåpentligvis kan jeg finne noen tips og erfaringer her inne, for det er ikke alltid at det passer å ha henne med overalt. Det eneste stedet hun aksepterer å være alene, er i bilen, så på et vis går det. Det er en glede og et privilegium å ha en hund. Eller fler'. Det å oppleve samspillet, mental og fysisk samkjøring, er helt fantastisk. Og som sikkert flere mener: hund burde komme på blå resept. Så. Jeg gleder meg til å bli kjent.

Vi har alltid vært flinke til å samle informasjon og kartlegge rasen, og har vært heldig at vi siden før klubben ble stiftet i 1988 har vi hatt kontakter som har gitt verdifulle samarbeid, for eksempel med veterinærhøyskolen. Vi har hatt engasjerte tillitsvalgte og valpekjøpere, og har fått være med på spennende prosjekt. Så får det heller være at det er et lite ******* når vi skal bli enig om prioriteringer, strategier, satsninger og den gyldne veien for å komme dit vi vil. For det er ingen som kan presentere en fasit eller enkel løsning, og da blir det litt prøve og feile-metoden, og 1001 meninger om hva som kan fungere eller ei. Det er alltid bråk når vi skal diskutere avl og retningslinjer for avl, men det skaper i hvert fall diskusjon, og alle som har en mening må lære seg å stå for den og argumentere godt for den om den skal ha livets rett. Der er jeg litt enig med John Stuart Mill, altså. Og apropos livsalder, så ble jeg påminnet om noe som ble sagt i rasens hjemland Sveits: "Three years a young dog, three years a good dog and three years an old dog. All else is a gift from God." Og dette ble ikke sagt i forbindelse med økt fokus på levealder det siste tiåret. Det ble sagt av en av de mennene som var med på å etablere rasen på begynnelsen av 1900-tallet. Så kanskje ni år er en alder som er bra nok for vår rase, kanskje vi ikke skal gape over høyere ambisjoner om det ikke var forventet at de ble 12 år for hundre år siden heller. Selv om noen mener at rasen har endret seg drastisk på den tiden (og det kan diskuteres til en blir blå om de endringene som en ser eksteriørt er negative eller positive, vi kan ikke en gang enes om at det må være begge deler), og selv om noen mener at alt var så mye bedre før. SFX over og ut, nå skal jeg mekke middag etter at jeg kom meg på Kiwi. Det blir ovnsstekte poteter med ymse krydder, noe som kanskje er biff som jeg fant i fryseren, grønnsaker og saus. Og non stop til dessert, for jeg tror ikke jeg orker å bake banankake i dag, men da MÅ jeg bake det i morgen.

er det mulig?? Jeg hadde kjippa filmteam og idioten sjøl rett ut av døra på øyeblikket, og anmeldt det tvert! Driter i om det "bare" var en halvmeter, hva **** er vitsen i å græbbe tak i ei katt og slenge den av gårde?! Det hadde ikke vært OK om det var 10 cm ned en gang. Sånt gjør man bare ikke, punktum! Men synes det sier alt om holdningene til programleder, produsent og kanalen som tydeligvis synes det er helt ok

Jeg har lov til det, trenger ikke elektriker? Det er ikke mat jeg først og fremst tenker på når jeg tenker på Island - ikke at maten var dårlig der da vi var der, altså. Men jeg drar ikke dit for maten Høres ut som en eventyrlig opplevelse, dere må jo få en del gode tips til hva dere bør se, gjøre og unngå sammenlignet med når en drar på egenhånd som turist. Duh, fordi Pippin og Symra også skal ha! @Pixie, det er "regler" for hvor mye en skal gi avhengig av hvor nær en er i slektsledd, hvor stort bryllupet er, bladdibladdibla - og jeg tenker screw it all. Min søster giftet seg i 2015, og mamma, pappa og jeg snakket litt om hvor mye vi burde gi for. Jeg er i min økonomiske situasjon, mamma og pappa er skilt (så det ble en undring på om de da må gi sammen, eller om en har lov til å gi bryllupsgave til sin yngste datter hver for seg - de ga hver for seg), og de har også hver sin økonomiske situasjon i forhold til jobb, inntekt, gjeld, etc. Jeg tenker at en gir det en klarer og føler seg komfortabel med. Hva en gir er det heller ingen fasit på. Min søster og ektemann ønsket seg helt oppriktig penger, fordi de sparer til å bygge garasje. Mine besteforeldre mente det var en uting å ønske seg penger, både fordi en må ha noe som er et minne som gave og fordi det blir så synlig hvor mye en gir når det er penger. Men når brudeparet har bodd sammen i flere år så har de antagelig det meste de trenger av utstyr, og det er begrenset hvor mange vaser en trenger. Så de insisterte på penger, men hadde også en ønskeliste i ulike prisklasser. Jeg endte med å gi dem en sum i Euro, så de hadde feriepenger til bryllupsreisa. Jeg fant på nett to søte champagneglass, hvor stettene når glassene står inntil hverandre danner et hjerte, og fikk gravert navn og bryllupsdato på glassene. Kostet ikke sååå mye, men tok en evighet å få i posten fra USA, så jeg er glad jeg begynte å planlegge i god tid. Også kjøpte jeg en flaske sprudlevann på taxfree da jeg hentet Glam i Finland noen uker før - og skrev i kortet at dette var for å feire ettårsdagen deres. Så viste det seg at han var på sjøen da de hadde ettårsdag, men da har de til neste bryllupsdag. Eller, da ammer hun sikkert. Men treårsdagen, da Jeg fikk også laget i stand en meget billig greie som ble et fint minne for dem. Jeg hadde laget i stand ei pen plate som alle gjestene signerte med glitterpenner. I midten av plata var initialene deres + dato i et hjerte, og alle skrev rundt. I stedet for gjestebok, så de kan henge opp på en vegg om de vil. Det er mye slikt en kan finne på også, som ikke koster mye, men som gir affeksjon. Da må du jo vite om brudeparet eller forloverne har planlagt tilsvarende selv, men det går jo an å snakke om bryllupsforberedelser uten å spørre rett ut om de har planlagt det du vurderer å gjøre. Jo, også sang jeg under vielsen, det var på en måte også litt gave, i og med at jeg investerte i to-tre sangtimer med dirigenten i koret mitt for å være sikker på at jeg fikk til låtene bra nok og at svensken på den ene låta var svensk nok. Det ble selvfølgelig litt penger til sammen, men jeg planla tidlig, sparte så de kunne få en bra gave, betalte for glassene flere måneder før bryllupet, osv. Jeg vet at slektninger lenger ut i rekka ga mye mer, men de har en annen økonomi. Hun er min eneste søster, men jeg kan ikke følge "kotymen" om at søsken skal gi gaver på 5.000 eller hva de sier. På denne måten fikk jeg gitt dem et minne (glassene), jeg fikk gitt penger som de ønsket seg - men det ble nødvendigvis øremerket bryllupsreise og ikke håndtaket til garasjeporten. Og den beste gaven i hele bryllupet, sa de, var sangene jeg var heldig nok å kunne gi dem. Nå var jeg heldig, for i vielsen brukte jeg en vakker, sort korkjole og under festen brukte jeg bunad, så jeg hadde ingen utgifter til klær (jeg måtte ha noe annet under vielsen, for bunaden strammer så mye at jeg ikke får full lungekapasitet til de høyeste tonene). Brud og brudgom er fra samme bygd, og festen var en liten times kjøring fra vielsen. Så jeg måtte kjøre til hjembygda mi, 2.5 timer unna, men dit drar jeg jo uansett av og til for å besøke familien. Det var et veldig fint bryllup, mange gode minner fra det. Jeg husker ikke alt av hva de fikk i gaver og hvem som ga hva, men jeg husker at jeg danset Macarena barbeint i bunaden med min brisne søster og hennes venninner. Jeg var strengt tatt litt Captain Morgan-påvirket selv Det er ikke gavene som er viktigst, tenker jeg da. Saumfar bryllupsblogger og Pinterest, så kan du finne mange ideer som gir minner uten at du trenger et forbrukslån. Du kjenner brudeparet, så du vet jo hva som kan passe og ikke for dem.

Nei det er vel ikke lov å kjøre scooter noe sted her i området såvidt jeg vet. Men nå har vi heldigvis løyper som er tilrettelagt for alle, så da benytter vi oss av det

Hvorfor lager jeg egentlig åtte vafler når det er helt nok med en, i høyden to?

Da er det greit hvis det er eget felt Men har dere ikke veier og hodelykt?

Ja, i lysløypa her er det et eget felt for de som går til fots. Det er forøvrig langt flere som går/jogger/sykler der enn de som går på ski. Her er det ikke så mange andre steder å gå tur om vinteren, utenfor oppkjørte løyper er det tre meter snø og mørkt.

Og der kom jeg på at på nattbordet har jeg bordlampe i den serien som er på stua, så da har jeg omplassert deler av mørkeproblemet til soverommet Og Skeidar fører fremdeles Kristin, så da kan jeg kjøpe ny til pianoet hvis den som hundene tok med på tur ikke er mulig å gjenopplive. Det jeg lurer på nå, derimot, er om jeg skal kjøre på butikken eller ei. Jeg har seks knekkebrød, holder det fram til mandag kveld, som er neste gang jeg må ut og kjøre bil? Det høres ikke slik ut.

Ja, det burde det være! Drittlei av bikkjer som kommer løpende mot oss eller bak oss og forstyrrer Oppstår mange skumle episoder med lause bikkjer i skiløypa...

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/bambus-klaer-barn-1541082.ece

Nå har Iraia vært her i tre uker. Hun var ganske skeptisk til mennesker når hun kom men har jobbet masse og hun har blitt mye bedre. Går bedre med Damir også, nå er han enten irritert eller så leker de veldig intenst. Så de er for det meste skilt men får henge sammen noen ganger om dagen. Hun har vokst fælt og veier nå nesten 21kg.

Det spørs. Pøbel løper mye i søvne. Av og til så knurrer'n. Andre ganger bjeffer'n. Jeg tror ikke Pøbel har så mye mareritt, egentlig. Han pleier å være lykkelig sovende og våken.

Nei, men rottis og mat er jo en helt egen saga.. har dere ikke lært at rottisen har en egen hjernedel ang mat, og den spiser fort opp andre hjernedeler i visse tilfeller....?

Tåke + minusgrader = helt hvite trær og busker. Til og med brenneneslene bak uthuset mitt er glitrende og vakre, og de har vanligvis ikke utseendet med seg.

Lady får nå etter at hun haltet etter løpeturer og fjellturer i høst, og nå er hun like spretten som før. Jeg tør ikke stoppe nå i hvert fall!! Håndballgutta i finalen!!!!! Herregud så spennende de gjør det!!!!!

Jeg har fått spørsmål om hvorfor man kan sprenge sau ved å løpe etter dem? Du skjønner han hadde prøvd alt han kunne han, og ikke en eneste sau hadde eksplodert! *på det tidspunktet ga jeg opp alle håp om å være en god lærer og lå sammenkrøpet på gulvet og lo (heldigvis tok gutten det pent og lo med meg når jeg forklarte ham hva det å sprenge sau betød)*

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/hundepasser-doemt-til-fengsel-var-noedt-til-aa-gi-bikkja-juling/a/23909404/ Den profesjonelle hundepasseren fremprovoserte et angrep fra Zarek (9). Deretter knuste han skallen på hunden. ... – Ved at tiltalte selv har fremprovosert angrepet fra hunden, fritas han ikke for straffansvar ved sin etterfølgende voldsbruk mot hunden, står det i dommen. Hundepasseren ble dømt til fengsel i seks måneder. I tillegg til brudd på dyrevelferdsloven, ble mannen i 60-årene dømt for plagsom opptreden, trusler og brudd på besøksforbud. De øvrige forholdene i dommen har ikke noe med det som skjedde med den irske setteren å gjøre.

Det vet jeg faktisk ikke, for den kjemiske kastreringen var info som kom fram flere måneder etter at tispa gikk tom, og jeg har ikke hørt oppfølging på saken etter den eksplosjonen Men jeg vil håpe de gjorde det rette. Neida, for oss som ikke er 17 lenger, så er sånt søtt! Jeg lurer på hvor lenge hun hadde kommet til å sitte der, stakkar. Frokosten er jo dagens viktigste måltid, i hvert fall fram til neste måltid Vi gjorde en undersøkelse rundt 1990, tror jeg det var, og da hadde NVH et prosjekt for å sammenligne raser, så da ble boxer og bichon frisé også med. Jeg husker ikke lenger tallene, og har ikke papirene med meg på jobb (underlig nok), men BF hadde ikke akkurat 14 år i snittalder den gangen, og boxer mener jeg bare levde et par måneder lenger enn berner. Jeg vet ikke om de raseklubbene har gjort nye undersøkelser etter det, men jeg har ikke sett eller hørt noe i forhold til å samarbeid med oss, i hvert fall - verken for å slå hodene sammen for å tenke strategier eller for å sammenligne utvikling. De RAS-dokumentene jeg har sett i andre raseklubber viser ikke til noe annet enn en estimert forventning, en generell oppfatning, og den type. Ikke objektive fakta. Jeg har veldig vanskelig for å tro at snittet er tosifret år på mange raser. En venninne driver med miniatyrhunder, og har hatt mange som blir tosifret år gamle - men hun har jo også de som dør unge. Bolognese går for å være en sunn og frisk rase uten noen problemer (!), men har snitt levealder i Finland åtte år (det er en større rase der enn i Norge). Hun hadde sønnen til en coton de tulear som ble over 17 - men snittet i Finland er ti år og to måneder. Løwchen, som de også mener ikke har sykdommer, blir også ti år og tre måneder. Det er mulig de ikke har sykdommer, men de dør i hvert fall. Du er nå ganske søt allerede, da! Vi har organisert tre ulike levealderundersøkelser siden klubben ble stiftet i 1988, og i hvert fall to av dem var i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole. For de to første ble det sendt ut brev i posten til de som var registrert eier av berner i en gitt tidsperiode (for eksempel de siste 15 årene, jeg husker ikke detaljer, jeg gikk på barneskolen da den første ble sendt ut). Det var spørreskjema med diverse spørsmål om helse, sykdom, levealder. Det ble sendt ut purring etter en tid, og nå husker jeg ikke tallene, men det ble sendt ut flere tusen brev, og det var en svarprosent på borti 60 (mener jeg) - som NVH var veldig fornøyd med, da det ga større statistisk gyldighet. Vi gjorde flere erfaringer av den undersøkelsen, blant annet at vi ønsket å vite mer om dødsårsak, selv om mange på eget initiativ hadde oppgitt dette i skjemaet, så det ble sendt ut oppfølgingsbrev etter første runde for å få dødsårsak på de vi ikke visste det om. Så ble det regnet ut et snitt, og singlet ut fokusområder. Det ble gjort en ny levealderundersøkelse rundt ti år senere for å se utviklingen og få enda bedre tallmateriale. Det ble også enighet om å lage snitt-tall uansett dødsårsak (som vi gjorde første gangen) og snitt-tall hvor en tok bort de som ikke var medisinsk/genetisk - for eksempel påkjørsel, en håndfull som ble avlivet pga samlivsbrudd, andre ulykker. Det utgjorde vel et års forskjell. Så hadde vi en ny, digital undersøkelse i 2014, tror jeg det var, som var i samarbeid med NVH, hvor de også spurte om for eksempel stress, allergi, redsler, bjeffing, generell kløe, våteksem - altså konkrete spørsmål om hundens generelle tilstand, og ikke bare veterinærbesøk og avlivningsårsak. Denne undersøkelsen er generell, og alle raseklubber er invitert til å bli med på dette. Det koster selvfølgelig, men det er jo en investering. Vi har altså hatt tre formelle, omfattende undersøkelser, hvor besvarelsene er gjort av eier selv - og ikke av oppdrettere med agendaer og ønsker om å framstå som bedre. Vi har generelt hatt en veldig god oppslutning, folk forstår at dette er viktig og vil gjerne gjøre sitt for å få fram bra tallmateriale. I forbindelse med den siste undersøkelsen fikk vi også i klubben tall fra Agria i Sverige (som har holdt på lenger enn i Norge) for de siste ti årene, hva de hadde fått innrapportert av sine kunder, og vi så et tydelig samsvar mellom det forsikringsselskapet hadde i sin database og de opplysningene vi fikk av våre medlemmer. Bernereiere ser ut til å forstå at helse er viktig - vi har jo også rundt 80 prosent røntgenoppslutning på hofter og albuer, hvilket ikke mange raser kan vise til. Men det er klart, når en hele tiden får høre at en har en syk rase som dør tidlig, så vil en jo bidra til å forbedre dette. Det er et tett internasjonalt samarbeid, og det er for eksempel i et par omganger oppfordret til å sende inn blodprøve til Sveits (eller var det Frankrike?) av bernere som er over ti år gamle, for å lete etter "alderdomsgenet" eller i hvert fall se om noe går igjen genetisk. For ikke å sortmale oss inn i et hjørne mens vi maler fanden på veggen, så har vi også hatt motsatt prosjekt - synliggjøring av de som lever og de over en viss alder. Vi har en Still Going Strong-liste, som består av bernere over åtte år og som er i live i dag. Dette innrapporteres av eier og oppdretter, og lista er selvfølgelig aldri komplett og presis - det mangler hunder, og det er hunder på lista som antagelig har falt fra. Men det er i hvert fall ei fin liste å ha, som fyller fem-seks sider i medlemsbladet og er lang som et deilig, godt år på hjemmesiden. Vi bruker den både for å vise at det er mange som blir over åtte, og vi bruker den for å kartlegge hvilke linjer og avlsdyr som går igjen på lista. Vi har også en liste som heter 10+, hvor vi samler oversikt over alle bernere som opp gjennom tiden har blitt over ti år, også det for å synliggjøre linjer. I tillegg har vi en passordbeskyttet database som oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte kan få tilgang til, hvor det jevnlig oppdateres etter hvert som eiere og oppdrettere rapporterer inn relevant info - meningitt, bittfeil, DNA-tester, korsbånd, blå øyne, you name it. Vi er kanskje litt for fokusert på det negative, vi kunne tjent på å ha en litt mer balansert framstilling. Men i det minste har vi mange valpekjøpere som sier fra når det er noe, fordi de vil bidra - og vi har folk som med stolthet rapporterer hund til Still Going Strong-lista, fordi det er noe å være stolt av. Det er også i fjor opprettet en oppdretterpris, hvor oppdretter får et innrammet diplom med en fin logo hvis de har oppdrettet et kull hvor minst halvparten ble ni år. Prisen hadde ikke tilbakevirkende kraft, så da den ble delt ut for første gang i fjor var det vel fem eller seks kull som var kvalifisert - men da var prisen helt ny og ukjent, vi forventer at flere får den nå. Det blir en statussak. Vi må gjerne få fram magedreininger, nyresvikter, bruskløsninger og kreftgåter. Men vi må synliggjøre de linjene som beviser sin levekraft også. Så vi jobber hardt, og takken er at enkelte kjøper en annen, udokumentert rase. Takkskaldufaenmegha.

Nei, det er liksom noe med gradene av galskap også... men jeg må jo innrømme at jeg synes det ser veldig kunstig ut når islandshester tølter også... det er jo veldig unaturlig og ikke minst lite energibesparende å gå med høye "kneløft"... Jeg husker forresten at vi lurte veldig på noen som hadde en briardhannhund en gang. Den vant mye, men løp med veldig høye og paraderende frambein. Vi tenkte jo at de trente ham med vekter for å få det til - men innså vel etter hvert at det bare var dårlig konstruksjon av fronten som ga slike frambeinsbevegelser

Det ser rett og slett groteskt ut det der, jeg kan ikke fatte og begripe at det er greit å tvinge dyr til så unaturlige og grufulle gangarter fordi det er "pent". Mennesker er fæle. Tenk om det hadde blitt lagd en film om oss fra dyrs ståsted. Det hadde blitt en skrekkfilm uten like..

jeg er litt ferdig med Evak jeg. Hvis det er lov å si. Synes det var en fantastisk sesong, og selv om det sikkert er masse mer å fortelle om dem så føler jeg at det er fint at det bare var en sesong, så får vi heller se dem som biroller i neste.

Han visste nok hva han gjorde, den godeste Obama ja. På FB er det flere som mener Trump er dyremishandler og ene med det andre. Svjv har ikke Trump gjort annet enn å sette forslaget på "pause" inntil videre, men dette velger mange glatt å overse. Trump er visst forferdelig og bryr seg ikke om dyr i det hele tatt heller, for han spiser kjøtt og kjøttindustrien i USA er forferdelig. Altså, han har vært president i 1 uke, så selvsagt viser han jo da at han ikke liker dyr på andre måter enn mat siden han ikke har gjort noe med kjøttindustrien enda.

Takk Jepp Takk :-) Hun er en liten ramp, men så fantastisk herlig :-) Sover hele natten å er så trygg og tøff :-) om 3 uker skal vi på handling kurs med Patrick Oware :-D

"Tenk om det hadde vært et barn"

http://www.aftenposten.no/osloby/Muskelhunden-Staffordshire-bull-terrier-er-blitt-Oslos-mest-populare-rase-Det-kan-by-pa-utfordringer-613486b.html "Det er ikke nødvendigvis en parkhund, siden det er en fryktløs rase. Den starter ikke bråk, men avslutter bråk, sier Bente Moe fra rasegruppen til Staffordshire bull terrier." Nå vet jeg ikke om hun Bente Moe sitter i styret til raseklubben eller om hun bare er medlem, men jeg synes man skal være litt forsiktig med å uttale at "de starter ikke bråk". Veldig mange staffer gjør faktisk det..